Hjelp! Datter på 15 som utagerer

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg har en datter på 15 som utagerende på forskjellige måter. Hun henger med folk som ikke bryr seg om skolen, og hun bryr seg også lite selv. 

Jeg er bekymret og egentlig veldig lei av alt drama rundt datteren min. Både jeg, lærere og andre har hatt ukentlige samtaler med henne, og jeg har forsøkt å støtte henne i alle vanskeligheter. 

Jeg opplever at hun tar dårlige valg, som å skulke skolen, og hun drar gjerne til sin far etter slike hendelser for å slippe å forholde seg til meg, selv om hun har fast bosted hos meg. Far følger ikke opp. 

Hun blir snart 16. Jeg kjenner at jeg føler meg totalt maktesløs og er helt utslitt. Har også flere barn, men opplever at datteren min tar ekstremt mye tid som går utover deres tid, og forholdet til mannen begynner å skrante, mye på bakgrunn av alt dette som tar all min energi.

Føler for å "gi opp". Be henne flytte til far eller ta ansvar for sitt eget liv nå som videregående nærmer seg. Slutte å engasjere meg i annmerkninger, og alt drama hun skaper og deltar i.

Jeg er lei av å passe på alt til en hver tid. Vil være der for henne, men samtidig er jeg helt utslitt. 

Finnes det noen i lignende situasjon eller noen som har noen tips?

Hilsen frustrert mor

Anonymkode: 50906...d26

[AnonymBruker]

PS. Hun har også mange gode kvaliteter, og jeg vil bare det beste for henne. Vet at dette er klassisk ungdomsproblematikk. 

Men trenger råd for hvordan jeg kan prøve å få henne til å ta rette valg for seg selv. 

Anonymkode: 50906...d26

[smurfebuss]

Det første du må gjøre er å vise at du tåler henne. Du har valgt å bli mor. Tenårene er på mange måter den verste og mest krevende tida, men du gjør ekstremt mye skade om du nå gir henne opp. Hun er bare litt uregjerlig, og hvis du ikke tåler det - hva tåler du da? Vis at du er der. Sett krav. Igjen og igjen. Selv om hun driter i dem. Ha forventninger: til oppmøte på skolen, plikter hjemme, følge regler. Vis at du liker å være sammen med henne. At du liker henne. Bruk tid bare dere to. Kanskje akkurat når du føler at hun fortjener det minst - da tar du henne med på favorittcafeen også snakker dere sammen om alt mulig annet enn det som er vondt og vanskelig for tida. 
 

Det er helt naturlig at ungdommen stritter imot og løsriver seg. De skal det. Også er det noen som er mer ekstreme i uttrykket sitt enn andre. Men egentlig er de bare små og redde, og de trenger en trygg base å falle tilbake på. I tillegg er det vanskelig å være særkullsbarn (noe jeg antar siden du har ny mann og flere barn). En gang var denne jenta det viktigste i din verden. Finn tilbake til det og blås litt liv i de varme følelsene for ditt eget barn. 

[AnonymBruker]

Takk for godt svar! 

Du har rett i det du sier. Jeg trengte nok bare en utblåsning. Hun har forresten helsøsken som også bor her, så ikke særkullsbarn. Skal fortsette å stille krav, og ikke gi opp. Det føles bare litt tungt for tiden.

Når blir det bedre..? Når de flytter ut? Hehe

Anonymkode: 50906...d26

[AnonymBruker]

Er dette "utagering"?

Anonymkode: 34637...5db

[AnonymBruker]

Har ikke skrevet alt da det vil ødelegge anonymiseringen. 

Anonymkode: 50906...d26

[AnonymBruker]

En mager trøst nå kanskje når du er sliten og lei, men det går over! Kan være det tar litt tid, men dere kommer helt sikkert i mål med et bra forhold igjen begge to.

Om det renner over for deg, kan du jo lufte med henne om å være hos faren en stund for at begge kan få litt avstand.

Men bare om det er rolige og stabile forhold rundt dette med grei dialog derenforeldre imellom! For meg og min datter var dette en god løsning. Mens en bekjents tenåring følte seg forvist og avvist da det samme ble foreslått. 

Egentlig er beste rådet mitt å være så normal som mulig, synes det funket aller best da jeg var i dine sko. Selvsagt ikke finne deg i helt teite ting, men behold de grensene og kravene dere i utgangspunktet har. Snakk til henne både med respekt og mye omsorg også de gangene det brenner litt. Pass på så det ikke er deg som skaper drama og unødvendige diskusjoner. De trenger ofte ikke bare å bli fortalt at de ikke er verdens navle, men også å erfare det. 

Samtidig er det lurt å faktisk gi henne space og akseptere at ungdom ikke helt virker som normalt i noen år

Anonymkode: 7bc14...cc7

[AnonymBruker]

Tusen takk for fint svar! 

Jeg kan lett la meg fyre opp og gjerne være bli for kritisk og diskutere, så ser jeg gjerne kan roe meg ned. Det er bare så innmari vanskelig å holde roen når man føler at man ikke får gjensidig respekt eller noe som helst annet tilbake, at man bare gir og gir. Men jeg vet at slik er ungdommer. 

Anonymkode: 50906...d26

[smurfebuss]

Hedvig Montgomery sa at tenåringer har en midlertidig hjerneskade i noen år. Jeg tviholder på den tanken når det butter imot igjen og igjen. 😂