Å grue seg til å gå ut på tur i dårlig vær med ung og ivrig Labrador

[AnonymBruker]

Ja, det gjør jeg, gruer meg til jeg må ut i snøføyka med han. En labrador på snart 3 år trenger sin tur og trening, og han blir urolig inne når han ikke får være ute.

Men det er SÅ DÅRLIG VÆR, med vind og snøfokk, så jeg gruer meg. Jeg holder han rolig så lenge som mulig, og så MÅ jeg. Og da blir det bare en bitteliten tur, for det stormer her i nord. Og hverken han eller jeg trives ute da. Han søker seg mest til meg ute på en tur langs veien her i nabolaget, og det er ikke mange steder han kan løpe løs. 

Når vi kan dra til fjells er det fint, da kan han løpe løs og få utløp for sin energi, men det er ikke alltid det er mulig når det er vinter. Det er ikke mulig å parkere bil. 

Man kan si at det er bare å gå på ski, det er mange løyper, men det nytter ikke her. Jeg er litt under middels flink på ski, og jeg klarer ikke å ha en hund i bånd samtidig. Det blir bare kaos. Særlig om vi møter andre. Så jeg vil helst gå med han til fots.

Og han er operert for albuer på begge sider, så jeg kan ikke ta han i dyp snø som belaster. Så egne løyper uten skispor utgår om det er mye snø. 

Jeg kan jo gjøre diverse innendørs med han også, men det er så tydelig at han trenger å røre på seg. Få ut energi. Men han er flink og ligger i ro så lenge han kan. Han er jo veldig rolig inne, men alt har sin grense. 

Dette er bare et frustrasjonsinnlegg for at jeg vil så gjerne at han skal ha det bra, men føler begrensninger. Og akkurat i dag er det storm ute.

 

 

Anonymkode: 8a20f...d97

[pia mater]

På slike dager med dårlig vær og når det er mye snø kjører jeg bakketrening med hunden. Har noen faste bakker der vi står i hver vår ende av bakken og sender henne mellom oss. Hun får god trening og vi slipper å utfordre vær og føre.

Om det vil funke for din med dårlige albuer vet jeg ikke. Men du er ikke alene om å føle på det der!