Null kjemi/ikke komme overens med svigerinner og svogere

[AnonymBruker]

Og når man pga man er i familie likevel MÅ komme overens og ses ofte pga barn, foreldre osv. 

Hvordan løser dere andre det? 

 

Jeg synes det er utrolig vanskelig. Er ikke en konfliktskaper og tenker oftest det er best å bare smile, være hyggelig, bite tennene sammen og glede seg til man kan dra hjem. 

Hva med dere andre?

Anonymkode: 2872b...be4

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det ikke spiller noen rolle om jeg har kjemi med svigerfamilien. Det er mange mennesker jeg må forholde meg til uten å ha kjemi med dem. Når jeg leser innlegget ditt er jeg glad for at jeg ikke på død og liv må ha kjemi med alle jeg møter. Det høres slitsomt ut.

Anonymkode: 047d5...495

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det slik i mange år. Smile være høffelig prøve å være tålmodig aldri skape noe negativt. 
 

etter å ga gjort dette i mange år begynner det å bli litt mer vanskelig å holde masken. Når min bedre halvdel i tillegg øker frekvensen vår med dem nå, og lager besøkene med flere overnattinger begynner det å kjennes skikkelig tungt og slitsomt ut. 
 

nesten som jeg hadde valgt å gå om det ikke var for barna. 
 

 

tipset mitt til deg er å prøve kjapt å finne måter du vil føle dette kan fungere på. Evt om du alltid må være med i besøkene eller om du heller kan besøke dine folk samtidig som han besøker sine. Bytte på å ha barna med. 
 

det blir ikke lettere over tid hvis ikke du får orden på dette nå i starten. 

Anonymkode: 7cdf1...335

[AnonymBruker]

Jeg er vanlig høflig og hyggelig, men orker ikke å treffes mer enn nødvendig. Mannen min går oftere på besøk til sin bror uten meg, jeg tenker det er helt ok. 

Anonymkode: e0379...839

[AnonymBruker]

Det er slitsomt! Når det er sagt er det svigerfar og min ene svigerinne jeg ikke har kjemi med. Det er slitsomt og lite trivelig med det ene tvangsbesøket årlig. De bor på andre siden av landet. 

Anonymkode: 435d7...aa9

[AnonymBruker]

Hvorfor går folk og lager familie med folk de ikke liker, og klager i årevis etterpå hvor fælt de har det osv. Når man velger partner, velger man også familien til partner - ihvertfall når man velger å få barn sammen osv. Synes synd i mange barn som vokser opp med "svigerskonflikter". Og ikke minst er det synd i partner som kommer i skvis mellom konemor (skriver konemor fordi det er flest kvinner som ikke takler svigers...) og familien sin 😕 Herregud! Hører så mye tragisk, og det meste er flisespikkeri!

Man kan ikke ha kjemi med alle, men at folk gruer seg, nekter å besøke osv... - jeg gremmes! Jobb med deg selv, TS!

Anonymkode: 86365...3d7

[AnonymBruker]

Har null kjemi med svigerinne, så liten at hun har blokkert meg på sosiale medier 😅 Jeg driter i det, for da trenger jeg ikke forholde meg til dama, og skjønner jeg er uønska i hennes sammenkomster, så da slipper jeg å gå 😁 er mannens søster

Anonymkode: 5b52f...240

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er slitsomt! Når det er sagt er det svigerfar og min ene svigerinne jeg ikke har kjemi med. Det er slitsomt og lite trivelig med det ene tvangsbesøket årlig. De bor på andre siden av landet. 

Anonymkode: 435d7...aa9

Hvorfor valgte du mannen din da, når du vet at du ikke takler å være med familien hans? Forventet du at mannen din skulle skvise dem ut av livet sitt? 

Anonymkode: 86365...3d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har null kjemi med svigerinne, så liten at hun har blokkert meg på sosiale medier 😅 Jeg driter i det, for da trenger jeg ikke forholde meg til dama, og skjønner jeg er uønska i hennes sammenkomster, så da slipper jeg å gå 😁 er mannens søster

Anonymkode: 5b52f...240

Er egentlig bare trist og tragisk at barn vokser opp med slike konflikter! 

Anonymkode: 86365...3d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at det ikke spiller noen rolle om jeg har kjemi med svigerfamilien. Det er mange mennesker jeg må forholde meg til uten å ha kjemi med dem. Når jeg leser innlegget ditt er jeg glad for at jeg ikke på død og liv må ha kjemi med alle jeg møter. Det høres slitsomt ut.

Anonymkode: 047d5...495

Endelig noen som sier det som det er! Jeg er så lei av kvinner (ja, det er alltid kvinner) som klager over at de ikke går overens med svigerfamilien sin. Hvis mennene hadde prøvd seg med å klage på hennes familie hadde pipa fått en helt annen låt. Dette er en del av livet. Det er mange situasjoner hvor man må forholde seg til mennesker man ikke har kjemi med, sånn er det bare.  Ta deg sammen. 

Anonymkode: ecab7...62d

[AnonymBruker]

Trenger ikke ha kjemi med svigers/familien til mannen sin.

Vi møtes kun på obligatoriske ting, ikke ta ting personlig. Alle mennesker passer ikke sammen.

Anonymkode: 94474...99a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

 

Jeg synes det er utrolig vanskelig. Er ikke en konfliktskaper og tenker oftest det er best å bare smile, være hyggelig, bite tennene sammen og glede seg til man kan dra hjem. 

Hva med dere andre?

Anonymkode: 2872b...be4

jeg gjør dette. Har dårlig kjemi med svigerfar ( og konen hans), men han er jo stort sett interessert i barnebarna sine, så han har de hos seg ofte. De er sjeldent på besøk her, kun for å hente/levere barna. Min mann er oftere der på middag, men han inviterer de aldri hit fordi han ikke tenker så langt (jeg orker heller ikke minne han på at det går an). Før ble jeg alltid med på middag hos svigerfar når vi ble bedt, men nå tenker jeg at jeg trenger ikke alltid tvinge meg med dit en søndag ettermiddag. Så nå er jeg oftere hjemme og har andre "planer". De kan spørre av og til om vi vil bli med på hytten deres, men da pleier jeg å si at den hytten deres er deres greie, og ikke min interesse. Det er langt å gå fra parkering og det er en liten hytte uten alle fasiliteter. Det orker jeg rett og slett ikke fordi jeg har ingen behov for å tvinge på meg deres mening om hva det beste med livet er. Har et helt annerledes forhold til svigermor (de er skilt). Men hun er en fantastisk dame, og ikke så arrogant og bedrevitende som min svigerfar. Man kan ikke gå overens med alle. 

Anonymkode: fbf96...a6f

[Gjest takinova]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er ikke en konfliktskaper og tenker oftest det er best å bare smile, være hyggelig, bite tennene sammen og glede seg til man kan dra hjem. 

 

Det er vel en grei løsning det.

[Gjest takinova]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 Jeg er så lei av kvinner (ja, det er alltid kvinner) som klager over at de ikke går overens med svigerfamilien sin. Hvis mennene hadde prøvd seg med å klage på hennes familie hadde pipa fått en helt annen låt.

Dette stemmer også ganske ofte, syns jeg.

[Eva-Lena]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvorfor går folk og lager familie med folk de ikke liker, og klager i årevis etterpå hvor fælt de har det osv. Når man velger partner, velger man også familien til partner - ihvertfall når man velger å få barn sammen osv. Synes synd i mange barn som vokser opp med "svigerskonflikter". Og ikke minst er det synd i partner som kommer i skvis mellom konemor (skriver konemor fordi det er flest kvinner som ikke takler svigers...) og familien sin 😕 Herregud! Hører så mye tragisk, og det meste er flisespikkeri!

Man kan ikke ha kjemi med alle, men at folk gruer seg, nekter å besøke osv... - jeg gremmes! Jobb med deg selv, TS!

Anonymkode: 86365...3d7

Jeg fikk ett dårlig forhold til min svigermor. Hun var verdens snilleste og greieste person på jord. Helt til jeg skjønte at hun omtrent bare kom med usannheter. Jeg og min eks konfronterte dette med henne utallige ganger.

Dette skjedde noen år etter vi ble sammen og da var barna allerede på plass. Etterhvert opplevde vi at hun bare besøkte ett av barna sine, hun hadde flere barn. Forskjellsbehandling av egne barn og barnebarn var så tydelig at selv folk utenom reagerte på dette. Alle visste at hun ikke var til å stole på.

Etterhvert besøkte jeg ikke henne mer og min eks kunne dra med barna en gang annenhver mnd bare pga pliktfølelse.

Så det å starte familie og ikke ha kjemi med andre i svigerfamilien kan skje underveis. De fleste vil jo ha ett godt forhold til svigerfamilien sin, men dessverre er det noen tilfeller hvor det ikke fungerer å late som lenger.

[AnonymBruker]

Så lenge de ikke er slemme er det helt ok å ikke ha kjemi. Man trenger jo ikke omgås mer enn nødvendig. Vi var på familiebursdager osv i flere år med verdens merkeligste svoger/svigerinne, som satt på sin høye hest og man følte ingenting var bra nok for dem. Helt umulig å ha vanlig smalltalk med dem. Men jeg brøy meg ikke så særlig om det før de begynte å skape konflikter, sette søsken opp mot hverandre, opp mot svigers osv. Da prøvde vi å si fra - noe de ikke tålte, og alt ble verre 🙈 Da brøyt vi kontakten. Har ikke savnet dem en dag. 

Anonymkode: 0dbde...c0f

[AnonymBruker]

I de voksnes verden må man klare gå overens med folk man ikke liker, folk man virkelig ikke liker og folk andre folk liker. Det handler ikke om å være falsk selv, men om å klare være høflig og distansert ved behov. De som sier normal folkeskikk plager dem burde kanskej forsyne seg mer av det.. 

Anonymkode: 4ba46...01d

[svartkatt]

Da slapper man bare av og tar det med ro.

[AnonymBruker]

Her er det jeg som har en slektning som forsurer alt av familiebesøk. Jeg har kjempedårlig samvittighet for at mannen min blir utsatt for det, men alternativet er at vi aldri kan feire jul, 17 mai, bursdager, o.l. med min familie.. 

Anonymkode: 44b47...aa9

[AnonymBruker]

Jeg og min svigerinne er ikke uvenner, men vi er ikke venner heller. Hun har aldri likt broren sine livvsvalg. Feks få barn tidlig. (19år er ungt, men det var ikke planlagt). Han har i tillegg tatt en annen utdanning som hun ikke syns noe om. (Lærer, istede for noe mam tjener bedre på). Det sier litt om hun. Er høflig med henne og vi kan snakke overfladisk sammen. Noe mer enn det blir det ikke.. 

Anonymkode: 69758...8a7