Hvordan starter voldelige forhold?

[AnonymBruker]

Er noe som plutselig skjer, altså en dag er alt fint, neste dag klapper han til deg? Eller starter de sakte med psykisk mishandling, før de gradvis gjør mer fysiske ting? 

Hva slags røde flagg bør en se etter? 

Anonymkode: 91f23...1b1

[AnonymBruker]

Er nok ikke en fasit.  I noen tilfeller er den som utøver volden en sadistisk person, som liker å se andre lide. De liker kontrollen og makten, og offeret trenger ikke gjøre noe spesielt før den voldelige responderer med vold. I andre tilfeller "ber" offeret om det selv ved å terge partner til den grad at den som utøver volden mister fullstendig besinnelsen. Hvor offeret har et underbevisst masochistisk ønske om å motta vold. En slags indirekte selvskading, hvor man samtidig kan være offeret det er synd på. 

Anonymkode: c8ac5...110

[AnonymBruker]

Med venninna mi starta det med at mannen var tidvis kranglete og depressiv, og småslo etter henne i fylla. Hun syntes mest synd på ham som sleit med psyken og alkoholen, og prøvde å skaffe ham hjelp. Plutselig en dag gikk han fra disse små slagene og dyttene til grov vold som ga henne hjernerystelse og årevis i terapi. 

Anonymkode: d513a...c21

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Er noe som plutselig skjer, altså en dag er alt fint, neste dag klapper han til deg? Eller starter de sakte med psykisk mishandling, før de gradvis gjør mer fysiske ting? 

Hva slags røde flagg bør en se etter? 

Anonymkode: 91f23...1b1

Det kan også starte med at hun driver psykisk mishandling.

Anonymkode: aad4d...651

[AnonymBruker]

Med lovebombing og gull og grønne skoger til han har deg hodestups. Så bryter han deg sakte, men sikkert og umerkelig ned. 

Anonymkode: 143d9...86b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Med venninna mi starta det med at mannen var tidvis kranglete og depressiv, og småslo etter henne i fylla. Hun syntes mest synd på ham som sleit med psyken og alkoholen, og prøvde å skaffe ham hjelp. Plutselig en dag gikk han fra disse små slagene og dyttene til grov vold som ga henne hjernerystelse og årevis i terapi. 

Anonymkode: d513a...c21

Sånn skjedde det meg også. 

Anonymkode: 22df4...e61

[AnonymBruker]

Denne er veldig bra. Som tidligere voldsoffer kjenner jeg dette veldig igjen og det er også slik vi lærer på krisesenter er voldssirkelen https://www.instagram.com/tv/CXQ5adTgZAS/?igshid=YmMyMTA2M2Y=

 

Anonymkode: 6d9c4...9a1

[AnonymBruker]

Som deltager i støttegruppe for voldsutsatte, og senere som mentor for voldsutsatte, er det gjenganger at den som utøver vold har skapt forståelse for seg,selv, og sympati for seg selv, ved å påstå å ha hatt det og ha det så vanskelig. Så når uakseptabel oppførsel skjer er det egentlig ham (eller henne) det er mest synd på, for det var en situasjon vedkommende ikke taklet på grunn av tidligere erfaringer og traumer. Mente det ikke, men "stakkars han/hun hadde det så forferdelig vondt, ble så usikker og mistet hodet". 

Man blir lurt til sympati for voldsutøveren. 

Alle, og jeg mener absolutt alle, skylder på psykiske vansker eller traumer. At det egentlig er synd på seg, som sliter så. Det må den som blir utsatt for vold forstå. 

Det virker dessverre. Å skylde på psykiske problemer og traumer er eneste unnskyldning som duger for slikt, og derfor er det hva alle som utøver vold skylder på. De har det så vondt, takler ikke og det er egentlig dem det er synd på. Derfor! 

Utsettes du for vold og vedkommende skylder på at han/hun selv har der så forferdelig; Du blir lurt! Alle som utøver vold bruker den unnskyldningen. Han/hun er ikke unik, med bedre og mer forståelig bakgrunn for å ikke kunne oppføre seg bra. Hun/han bruker bare den unnskyldningen som alle som utøver vold tyr til. Du blir lurt! 

Anonymkode: 1af4d...0cc

[AnonymBruker]

Jeg tipper det kan starte på forskjellige måter men i de tilfellene jeg kjenner til har det startet med lovebombing, unormalt dyre gaver etc. Så prøver vedkommende veldig forsiktig å teste grensene dine for å se om du tillater oppførselen deres. Kommer man ikke ut av forholdet på dette tidspunktet er man veldig ofte fanget og det blir vanskeligere for hver dag som går å bryte fri pga manipulering og gaslighting, altså å få deg til å tvile på din egen virkelighetsoppfatning.

Anonymkode: 32b74...ba8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er noe som plutselig skjer, altså en dag er alt fint, neste dag klapper han til deg? Eller starter de sakte med psykisk mishandling, før de gradvis gjør mer fysiske ting? 

Hva slags røde flagg bør en se etter? 

Anonymkode: 91f23...1b1

For de aller fleste starter det nok snikende. Og det kommer sikkert litt an på utøveren og hva som er hans eller hennes usikkerheter, men disse kan være dårlige tegn (ikke bare på vold, men i alle fall en person du ikke ønsker å være sammen med og ikke bør stole på)

Personen stoler ikke på noen. Alle "lyver" for ham/henne. Du merker at du forteller dem noe, og at de stiller oppfølgingsspørsmål til ting du forteller, på dn måte som får det til å høres litt ut som et avhør.

Personen får et mørkt drag over ansiktet om du snakker positivt om andre, spesielt et kjønn personen oppfatter som en konkurrent.

Personen ser ut til å tolke ting i verste mening og virker litt lettfornærma. Dere kan begge se en person passere bilen dere sitter i. Du ser en person med vanlig ansiktsuttrykk. Hen sier "Ser du hvor stygt hun/han så på meg?". Dere har vært i selskap. Hen er mutt og sur etterpå. "Jeg ble avbrutt da jeg skulle si noe. Da regner jeg med at jeg ikke har noe interessant  å si, så da er det ikke vits i å si noe"

Personen sier sjeldent noe positivt om andre.

Eksene er "gale" eller "forferdelige" mennesker. 

Personen virker unormalt utålmodig og kan slå knyttneven i bordet og lignende. 

Personen ser ut til å bli unormalt stresset om du ikke svarer raskt nok på melding eller andre forsøk på kontakt. Da kan hen gjøre mye for å få tak i deg. Unnskyldningen er at hen er "bekymret" for deg.

Personen vil være med deg hele tida, for hen "liker deg såååå godt". Hen virker misfornøyd om du tilbringer tid med andre.

Hen misliker vennene dine. De er ikke "bra for deg".

Hen virker ikke glad eller opprømt om du får en ny hobby eller nytt ansvar på jobb, spesielt om det innebærer noe mindre kontakt med deg.

Hen er alltid offeret, ser det ut som. Det er alltid nien som har skuffet personen, men det er ofte litt uklart hva de faktisk har gjort galt.

Hen drikker mye, eller ruser seg/omgås personer som ruser seg (betyr nesten alltid at han ruser seg også og har et avslappet forhold til lov og orden)

Hen tåler ikke at du kan mer om et emne enn hen, og blir sur og mutt i evigheter for småting. Ofte sitter du igjen med en følelse av det var din feil, og du er rn dårlig kjæreste.

Det hender også at historien om hva som skjedde blir vridd ig vrengt på. "Det har jeg aldri sagt".

Hens dårlige oppførsel er aldri hens ansvar. Det er alltid deg eller noen andre sin skyld, og behrunnelsene er totalt urimelige. "Jeg kom sent hjem fordi det virket som om du ikke stoler på meg uansett" Om hen ikke lykkes med å beskylde deg, vil gen gi deg dårlig samvittighet ved å gråte og utbryte ting som "Jeg er så fæl  du liker meg ikke, jeg er så håpløs!!!" 

Følelser hen har, projiseres over på deg eller andre. Hen har kanskje dårlig selvtillit, og tror at alle baksnakker hen. Hen virker sur en dag, men beskylder deg for å være sur.

Du merker at hen lyver om småting. Sannsynligvis lyver hen om store ting også.

Hen har et avslappet forhold til regler og arbeidsmoral f.eks. kan finne på å holde seg hjemme fra jobb uten å være syk, og blir overrasket om du reagerer negativt på det.

Hvis personen har noen av disse, vil det selvfølgelig ikke automatisk bety at hen er en dårlig kjæreste eller voldelig, men gode tegn er det ikke.

 

 

Anonymkode: 56349...802

[AnonymBruker]

Jeg merket ingen ting de første 3 årene, bortsett fra at han stadig var i krangel på arbeidsplasser, og brøt kontakt med noen venner,fordi det var noe galt med dem. Jeg trodde faktisk lenge på ham, at alt varde andre sin feil. Så kom noen runder med knusing av gjenstander hjemme når han ble rasende på folk. Etter 3 - 4 år begynte temperamentet å gå ut over meg. Da var vi gift, og hadde fått et barn. Skjønte etter hvert at alt absolutt ikke var andres feil. Han ble mer og mer psykopat, og farlig. Kom meg unna, og levde med drapstrussler, terror og vold noen år, før han heldigvis ga seg.

Anonymkode: 024dc...3d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg merket ingen ting de første 3 årene, bortsett fra at han stadig var i krangel på arbeidsplasser, og brøt kontakt med noen venner,fordi det var noe galt med dem. Jeg trodde faktisk lenge på ham, at alt varde andre sin feil. Så kom noen runder med knusing av gjenstander hjemme når han ble rasende på folk. Etter 3 - 4 år begynte temperamentet å gå ut over meg. Da var vi gift, og hadde fått et barn. Skjønte etter hvert at alt absolutt ikke var andres feil. Han ble mer og mer psykopat, og farlig. Kom meg unna, og levde med drapstrussler, terror og vold noen år, før han heldigvis ga seg.

Anonymkode: 024dc...3d6

Huff, så fælt at du måtte gå gjennom det. Bra du kom deg ut? Måtte barnet ha samvær med denne mannen? 

Anonymkode: 56349...802

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Huff, så fælt at du måtte gå gjennom det. Bra du kom deg ut? Måtte barnet ha samvær med denne mannen? 

Anonymkode: 56349...802

Ja, det ble vurdert av fagfolk at han ikke var farlig for barnet, men livsfarlig for meg. Det var en gang de vurderte å hente barnet ut fra far, men de vurderte det som for farlig. Jeg fikk veldig god hjelp fra politi. Og barnevern hjalp til med å arrangere møter, men han gikk amok der også. Så jeg ble alltid trodd, siden de så hvordan han oppførte seg. Barnet har som voksen skjønt hvordan faren er. Jeg fortalte aldri det, og skjulte alt. Barnet var tre år da jeg dro.

Anonymkode: 024dc...3d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det ble vurdert av fagfolk at han ikke var farlig for barnet, men livsfarlig for meg. Det var en gang de vurderte å hente barnet ut fra far, men de vurderte det som for farlig. Jeg fikk veldig god hjelp fra politi. Og barnevern hjalp til med å arrangere møter, men han gikk amok der også. Så jeg ble alltid trodd, siden de så hvordan han oppførte seg. Barnet har som voksen skjønt hvordan faren er. Jeg fortalte aldri det, og skjulte alt. Barnet var tre år da jeg dro.

Anonymkode: 024dc...3d6

Du er ei god mor. ❤️

Anonymkode: 56349...802

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Er noe som plutselig skjer, altså en dag er alt fint, neste dag klapper han til deg? Eller starter de sakte med psykisk mishandling, før de gradvis gjør mer fysiske ting? 

Hva slags røde flagg bør en se etter? 

Anonymkode: 91f23...1b1

Det er nok kjempeforskjellig. Hvis du nå før fysisk vold føler deg utrygg, så synes jeg du skal lytte til magefølelsen din.

Kan du fortelle litt om det du merker i forholdet ditt som gjorde at du strekte ut en hånd til oss i dag?

❤️

Anonymkode: 3312d...de6

[AnonymBruker]

Hvis de beste vennene dine ikke er bra nok og blir elementert bort bør du følge med.

Anonymkode: 1874e...63e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du er ei god mor. ❤️

Anonymkode: 56349...802

Oi, tusen takk! Har heldigvis gått helt fint med barnet mitt, som nå er voksen 🙂. Jeg må innrømme at jeg har vært på vakt i redsel for at han skal ha arvet psyken til faren. Men det har aldri vært noe tegn på det, heldigvis.

Anonymkode: 024dc...3d6