Innafor å ta barnet i armen for kontakt?

[AnonymBruker]

Har et barn på 5 år som innimellom kan slå seg ganske vrang. Han tester da grenser så til de grader og tror han bestemmer. Hender seg jeg da tar han litt i armen for å få «kontakt». Intensjonen er da si «hei, nå er det nok, nå må du høre etter». 

Men er dette å gå over grensa? Jeg gjør det jo i frustrasjon og kanskje litt desperasjon, og får litt dårlig samvittighet etterpå. Samtidig skader jeg ikke barnet og gjør så han får vondt. 

Han har også begynt å få litt «attitude» i det siste. Snakke strengt og bestemt, heve stemmen og virkelig tro han bestemmer. Har dette noe med alder å gjøre?

Anonymkode: 851c1...901

[AnonymBruker]

Fungerer det da? Om han roer seg ned og du får kontakt med ham så… men noe sier meg at situasjonen for eskalerer heller kanskje. Så er det også forskjell på å ta tak for å få kontakt, og det å få tak for å rykke til eller klype tak. Hva er det som gjør at han blir så vrang? Vanskelig i barnehagen/skolen? Frem og tilbake mellom skilte foreldre? Lite oppmerksomhet? Høres ut som han trenger hjelp til å regulere seg uansett og du kan hjelpe ham med det på andre måter enn å ta tak. Prøv å trekk pusten og finn hva han egentlig trenger. Litt tid ? Grenser? Nærhet? 

Anonymkode: 00e4a...d5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fungerer det da? Om han roer seg ned og du får kontakt med ham så… men noe sier meg at situasjonen for eskalerer heller kanskje. Så er det også forskjell på å ta tak for å få kontakt, og det å få tak for å rykke til eller klype tak. Hva er det som gjør at han blir så vrang? Vanskelig i barnehagen/skolen? Frem og tilbake mellom skilte foreldre? Lite oppmerksomhet? Høres ut som han trenger hjelp til å regulere seg uansett og du kan hjelpe ham med det på andre måter enn å ta tak. Prøv å trekk pusten og finn hva han egentlig trenger. Litt tid ? Grenser? Nærhet? 

Anonymkode: 00e4a...d5b

Ja, det fungerer faktisk. Det virker som han da skjønner at grensa mi er nådd.

Som regel er det bare at han er trøtt eller sliten, i kombinasjon med at han ikke får viljen sin. 

Ts

Anonymkode: 851c1...901

[AnonymBruker]

Ta i armen, legge en hånd på hodet, holde en hånd på ryggen, ta på fanget, alt det er langt innafor. 

Og ja, i 5/6 års alder skjer det noe mer at kroppen vokser så mye også henger ikke huset med.  Også blir ungene usikre. Et skikkelig utviklingstrinn med andre ord, og så dytter vi barnehageslutt og skolestart midt i den suppa der. 

Anonymkode: 92209...939

[AnonymBruker]

Ta i armen, legge en hånd på hodet, holde en hånd på ryggen, ta på fanget, alt det er langt innafor. 

Og ja, i 5/6 års alder skjer det noe mer at kroppen vokser så mye også henger ikke huset med.  Også blir ungene usikre. Et skikkelig utviklingstrinn med andre ord, og så dytter vi barnehageslutt og skolestart midt i den suppa der. 

Anonymkode: 92209...939

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ta i armen, legge en hånd på hodet, holde en hånd på ryggen, ta på fanget, alt det er langt innafor. 

Og ja, i 5/6 års alder skjer det noe mer at kroppen vokser så mye også henger ikke huset med.  Også blir ungene usikre. Et skikkelig utviklingstrinn med andre ord, og så dytter vi barnehageslutt og skolestart midt i den suppa der. 

Anonymkode: 92209...939

Selv om man er litt brå (uten at man skader barnet)?

Barnet mitt har nettopp fylt 5, så ikke skolestart helt ennå, men virker som det skjer litt ting. Har liksom plutselig blitt veldig sjefete. 

Ts

Anonymkode: 851c1...901

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Selv om man er litt brå (uten at man skader barnet)?

Barnet mitt har nettopp fylt 5, så ikke skolestart helt ennå, men virker som det skjer litt ting. Har liksom plutselig blitt veldig sjefete. 

Ts

Anonymkode: 851c1...901

Du ser det nok på ungen din om det er greit. Man ser forskjell på en unge som "våkner" og en unge som blitt redd . Hva sier magefølelsen din?

Anonymkode: 92209...939

[Gjest WhisperingWind]

Fysisk kontakt er ikke farlig så lenge det ikke er vold i bildet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du ser det nok på ungen din om det er greit. Man ser forskjell på en unge som "våkner" og en unge som blitt redd . Hva sier magefølelsen din?

Anonymkode: 92209...939

Han virker ikke redd, men virker som han skvetter/våkner litt til. 

Ts

Anonymkode: 851c1...901

[AnonymBruker]

Det er innafor, du må jo få kontakt. Det går bra

Anonymkode: 38d9c...473

[AnonymBruker]

Det er lov å ta i/på barnet. Men det er ikke lov å gjøre barnet noe vondt. Jeg har tatt barn i den alderen under armen og gått. Savner av og til den tid, da det var mulig. Hilsen mammaen til en på 190 cm. 

Anonymkode: b616d...4d0

[visp]

Om det er å gå over grensen?? Hva da; skal man gå og være livredd for å ta på barnet sitt? Selvfølgelig er dette en naturlig del av barneoppdragelsen. Det høres veldig unaturlig ut å stå to meter unna ungen og snakke med rolig stemme kontinuerlig. 

[AnonymBruker]

visp skrev (1 time siden):

Om det er å gå over grensen?? Hva da; skal man gå og være livredd for å ta på barnet sitt? Selvfølgelig er dette en naturlig del av barneoppdragelsen. Det høres veldig unaturlig ut å stå to meter unna ungen og snakke med rolig stemme kontinuerlig. 

Hehe, barnet er også kommet i en alder hvor «ikke ta på meg» er en frase som går igjen 😅

Men du har vel rett. Bare jeg som noen ganger blir redd for å tråkke feil. Jeg greier jo ikke (som du sier) å alltid stå to meter unna og snakke rolig hele tiden. Noen ganger nekter barnet at jeg pusset tenner. Da holder jeg fast hendene hans og pusser. Det føles brutalt noen ganger, men det er jo bedre enn alternativet.

Ts

Anonymkode: 851c1...901

[AnonymBruker]

Her har det også måttet til, også det med tannpussen. I 5-6 års alderen er kroppen og hodet litt sånn overalt, og man trenger kanskje noe litt mer konsekvent.

Ungen vår er 7 år, og mye enklere å få kontakt og faktisk nå inn nå. Hjelper å bare si navnet og en «hørte du hva jeg sa/du fikk beskjed om?». 

Anonymkode: cf179...051

[AnonymBruker]

Å være fysisk hjelper ingen. Snakke sammen og forklare så slipper du kanskje å ta armen? Hadde kun tatt armen om barnet var på vei ut i veien når det kom bil, ergo i en nødsituasjon for å redde!

 

Anonymkode: 7a541...717

[AnonymBruker]

Siden når er det blitt galt å berøre eget barn for å hente de ut av episoder med sterke følelser? Når alt stormer for barnet, er det kanskje en tydelig berøring som skal til for å hente de ut av sitt eget kaos og oppnå kontakt. Ikke bruk vold, og ikke bruk det som trussel eller for å skremme, men det kan helt klart være nødvendig. Barnet vil sannsynligvis ikke klare å ta inn hva du sier eller gjør dersom du holder avstand, når barnet er i fullt indre kaos.

Anonymkode: 8831a...74f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Å være fysisk hjelper ingen. Snakke sammen og forklare så slipper du kanskje å ta armen? Hadde kun tatt armen om barnet var på vei ut i veien når det kom bil, ergo i en nødsituasjon for å redde!

 

Anonymkode: 7a541...717

Men jeg gjør jo dette også. Snakker og forklarer hvorfor vi må gjøre sånn og sånn.

Ts

Anonymkode: 851c1...901

[AnonymBruker]

Helt innafor så lenge han ikke får vondt,  blir skremt e.l som mange sier. Tenker også at det er positivt at du er bevisst på om det er ok eller ikke, værre med de foreldrene som bare gjør sånt uten å tenke seg om. Da kan det fort bli litt for brått, litt for hardt. 

Anonymkode: f9868...dd4

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Å være fysisk hjelper ingen. Snakke sammen og forklare så slipper du kanskje å ta armen? Hadde kun tatt armen om barnet var på vei ut i veien når det kom bil, ergo i en nødsituasjon for å redde!

 

Anonymkode: 7a541...717

Samme her. Jeg har en på 6, og allerede merker jeg at han begynner å bli et eget individ. Han er ikke bare ungen min, han har egne grenser som bør respekteres. Jeg tenker litt at det jeg ikke ville gjort fysisk mot pappaen i en konflikt, det vil jeg heller ikke gjøre mot sønnen min. Jeg synes ikke det er innafor å ta i armen. Moren min gjorde det med meg, og det er oppførsel jeg i etterkant tenker på som behagelig. Foreldrene til mannen min var aldri fysisk mot ham, og det har absolutt blitt folk av ham.

[AnonymBruker]

Rosa Dartle skrev (57 minutter siden):

Samme her. Jeg har en på 6, og allerede merker jeg at han begynner å bli et eget individ. Han er ikke bare ungen min, han har egne grenser som bør respekteres. Jeg tenker litt at det jeg ikke ville gjort fysisk mot pappaen i en konflikt, det vil jeg heller ikke gjøre mot sønnen min. Jeg synes ikke det er innafor å ta i armen. Moren min gjorde det med meg, og det er oppførsel jeg i etterkant tenker på som behagelig. Foreldrene til mannen min var aldri fysisk mot ham, og det har absolutt blitt folk av ham.

Dette her er helt skrullete og bekymringsverdig. Hva skjer den dagen hvis en lærer eller en annen voksenperson med ansvar tar i armen til deres barn? Å ta i noen er ikke vold og det er ikke farlig.
Det er også forskjell på barn og på voksne. Både på hvordan vi tilpasser måten vi snakker til dem og hvordan vi tilpasser aktiviteter som legges opp. Man kan ikke behandle barn og voksne likt. 

Anonymkode: 62d29...ba3