Venninne - Lett psykisk utviklingshemming

[AnonymBruker]

Min venninne har denne diagnosen, lurer på om noen har erfaring med dette og kan gi meg litt tips, hensyn og hva jeg kan forvente og hvordan jeg setter grenser osv… altså fortelle litt om den du kjenner og deres relasjon? Jeg har veldig lite greie på dette, men har erfaring med min venninne.

Hun oppfattes første inntrykk som helt frisk, man ser det ikke. Man må oppholde seg en stund med henne for å merke noe. 

Dette er en venninne som gir meg humor og får meg til å tenke på noe annet og gir meg trygghet. Jeg har en del traumer, så dette er en venninne som ikke trigger meg noe, hun er enkel og jeg kan være helt meg selv. Derfor er dette en venninne som betyr masse for meg. Hun har omsorg, er følsom og snill. 
 

følelsene hennes er som å lese ett barn, man merker veldig godt hva hun føler, for hun kan ikke skjule det.

Hun har verge og familie som hjelper henne, jeg håper også at de forsetter med det, at de ikke gir noe ansvar til meg. For jeg er kun en venninne, og det betyr veldig mye for henne å ha en venninne og kunne ha det kjekt og føle seg som en normal kvinne.
 

Jeg vil ha rollen som venninne, ikke en støttekontakt. Så jeg må passe på at det ikke går den veien, for da mister jeg vennskap følelsen og får mer rollen som en støttekontakt. Det er ikke bra for verken meg eller henne.

Hun har vært mye ensom da venner ikke forstår henne, misforstår og kutter henne ut.  Jeg ser gleden i hennes enkle væremåte og humor. Hun kan noen ganger være litt mye, trenger mye hjelp og spør mye om ting, forstår ikke helt den sosiale koden osv.

Noen ting er hun faktisk veldig klok på, hun kan faktisk gi meg gode råd og være til hjelp.

Jeg ønsker egentlig bare å høre om andre som har en relasjon til en person med denne diagnosen. Lære litt mer.
 

 

Anonymkode: c208d...6b7

[AnonymBruker]

Jeg er vernepleier og jobber med utviklingshemmede, og det du gjør er så utrolig fantastisk! Jeg skulle ønske flere så verdien av å ha vennskap som er litt annerledes. For det er dessverre veldig vanlig at mennesker med utviklingshemning ikke har noen venner, og på spørsmål om hvem deres beste venn er, så svarer de gjerne et personale, støttekontakt, eller noe slikt. Kjempetrist:\

Nå har jeg selvsagt ikke møtt din venninne, og funksjonsnivået til noen med utviklingshemning kan variere voldsomt. Alt fra å ha behov for døgnkontinuerlig pleie, til å kunne bo helt selvstendig i eid leilighet og bare ha folk som meg som ringer hver kveld for å høre hvordan det går(også kalt mas i blant). Men det virker jo ikke som hun har problemer med språk eller utfordrende atferd basert på det du skriver her, og det gjør henne jo til høyerefungerende.

Selv om hun mentalt sett kanskje ikke modnes utover f.eks. en 12-årsalder, vil hun jo likevel få like mye livserfaring som andre på hennes faktiske alder, men kanskje se litt annerledes på ting som du sier.

Det som bekymrer meg mest med de som er høyerefungerende, er at de forstår selv at de ikke er som alle andre, mens de med lavere funksjon er litt mer lykkelig uvitende. Derfor er det ikke uvanlig at de kan få problemer med angst og depresjon, noen ganger sinne for at de er som de er. Der tror jeg nok at et normalt venninneforhold vil kunne være med å forebygge, så jeg er helt enig med deg om at du ikke må bli støttekontakt. Hjelp med det som er normalt at venninner hjelper med, overlat resten til verge og familie.

Anonymkode: 0c5b6...504

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er vernepleier og jobber med utviklingshemmede, og det du gjør er så utrolig fantastisk! Jeg skulle ønske flere så verdien av å ha vennskap som er litt annerledes. For det er dessverre veldig vanlig at mennesker med utviklingshemning ikke har noen venner, og på spørsmål om hvem deres beste venn er, så svarer de gjerne et personale, støttekontakt, eller noe slikt. Kjempetrist:\

Nå har jeg selvsagt ikke møtt din venninne, og funksjonsnivået til noen med utviklingshemning kan variere voldsomt. Alt fra å ha behov for døgnkontinuerlig pleie, til å kunne bo helt selvstendig i eid leilighet og bare ha folk som meg som ringer hver kveld for å høre hvordan det går(også kalt mas i blant). Men det virker jo ikke som hun har problemer med språk eller utfordrende atferd basert på det du skriver her, og det gjør henne jo til høyerefungerende.

Selv om hun mentalt sett kanskje ikke modnes utover f.eks. en 12-årsalder, vil hun jo likevel få like mye livserfaring som andre på hennes faktiske alder, men kanskje se litt annerledes på ting som du sier.

Det som bekymrer meg mest med de som er høyerefungerende, er at de forstår selv at de ikke er som alle andre, mens de med lavere funksjon er litt mer lykkelig uvitende. Derfor er det ikke uvanlig at de kan få problemer med angst og depresjon, noen ganger sinne for at de er som de er. Der tror jeg nok at et normalt venninneforhold vil kunne være med å forebygge, så jeg er helt enig med deg om at du ikke må bli støttekontakt. Hjelp med det som er normalt at venninner hjelper med, overlat resten til verge og familie.

Anonymkode: 0c5b6...504

Tusen takk, dette svaret var veldig fint å få.

Det er sant som du sier, hun er klar over diagnosen og sier skuffende «Jeg fikk den diagnosen for mange år siden, jeg vil ta ny test for jeg tror ikke det er riktig nå» også sier hun ofte at hun klarer ting selv og at hun ønsker mer frihet til å kunne ta egne valg. Gutter som hun dater er 10 år yngre enn henne, og de «gutter» som jeg dater er 10 år eldre enn meg, så det er litt forskjell.  Det jeg syns er vanskelig er at jeg noen ganger trenger pause fra henne, og da føler jeg hun blir redd for å miste meg, for hun forstår ikke helt at jeg trenger alenetid. Hun skulle helst ønske jeg var med henne hele tiden, hun liker ikke å være alene, så det er vi forkjellig. Men håper hun kan forstå. Hun har opplevd å muste mange så hun er redd for å miste meg også, hvis hun feks har satt grense for meg eller noe, så virker hun angrende dagen etter. Sender film av oss og sier bestevenn❤️jeg svarer hjerte tilbake og sier hun er fantastisk god venn. Jeg sier også at hun klarer mye selv og hva hun får til, hun blir glad å høre det.

Anonymkode: c208d...6b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Tusen takk, dette svaret var veldig fint å få.

Det er sant som du sier, hun er klar over diagnosen og sier skuffende «Jeg fikk den diagnosen for mange år siden, jeg vil ta ny test for jeg tror ikke det er riktig nå» også sier hun ofte at hun klarer ting selv og at hun ønsker mer frihet til å kunne ta egne valg. Gutter som hun dater er 10 år yngre enn henne, og de «gutter» som jeg dater er 10 år eldre enn meg, så det er litt forskjell.  Det jeg syns er vanskelig er at jeg noen ganger trenger pause fra henne, og da føler jeg hun blir redd for å miste meg, for hun forstår ikke helt at jeg trenger alenetid. Hun skulle helst ønske jeg var med henne hele tiden, hun liker ikke å være alene, så det er vi forkjellig. Men håper hun kan forstå. Hun har opplevd å muste mange så hun er redd for å miste meg også, hvis hun feks har satt grense for meg eller noe, så virker hun angrende dagen etter. Sender film av oss og sier bestevenn❤️jeg svarer hjerte tilbake og sier hun er fantastisk god venn. Jeg sier også at hun klarer mye selv og hva hun får til, hun blir glad å høre det.

Anonymkode: c208d...6b7

Huff, må være fælt, å vite at man ikke er som alle andre og så inderlig ville det. Men det betyr ikke at hun ikke kan ha et fullverdig og selvstendig liv, med arbeid, inntekt og bolig. Mange som har det! En diagnose er primært der for å utløse diverse rettigheter. Hun er jo ikke diagnosen sin. Men fortsatt innad en venninnes rammer så kan du nok påvirke henne positiv med hvordan du snakker om dine valg, frihet under ansvar osv.

Det er viktig å sette grenser, for dere begge to, og dere kan jo bare ha det som en hemmelighet, at det er greit å sette grenser og ikke ha lyst; det ikke betyr at man ikke er venner mer. Er godt mulig at hun opplever det som en avvisning når du setter grenser for kontakt, selv om det ikke er det. Så vær gjerne tydelig, at du kan ikke møtes i dag, hva med onsdag, det gleder du deg til, osv. Mulig hun også liker forutsigbarhet, så om dere møtes, hva med å avtale neste møte før dere skilles? Kunne det vært noe? 

Hva angår kjærlighet og dating så kommer jeg til kort med erfaring. Men det du beskriver er ikke uvanlig. Om du får henne involvert i gutter på deres egen alder eller høyere, vær oppmerksom på at hun er fryktelig lett å unytte og kan havne i situasjoner hun ikke forstår eller mestrer. Hun foretrekker nok at de er yngre fordi hun fungerer mer likt eller litt over dem.

Anonymkode: 0c5b6...504

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Huff, må være fælt, å vite at man ikke er som alle andre og så inderlig ville det. Men det betyr ikke at hun ikke kan ha et fullverdig og selvstendig liv, med arbeid, inntekt og bolig. Mange som har det! En diagnose er primært der for å utløse diverse rettigheter. Hun er jo ikke diagnosen sin. Men fortsatt innad en venninnes rammer så kan du nok påvirke henne positiv med hvordan du snakker om dine valg, frihet under ansvar osv.

Det er viktig å sette grenser, for dere begge to, og dere kan jo bare ha det som en hemmelighet, at det er greit å sette grenser og ikke ha lyst; det ikke betyr at man ikke er venner mer. Er godt mulig at hun opplever det som en avvisning når du setter grenser for kontakt, selv om det ikke er det. Så vær gjerne tydelig, at du kan ikke møtes i dag, hva med onsdag, det gleder du deg til, osv. Mulig hun også liker forutsigbarhet, så om dere møtes, hva med å avtale neste møte før dere skilles? Kunne det vært noe? 

Hva angår kjærlighet og dating så kommer jeg til kort med erfaring. Men det du beskriver er ikke uvanlig. Om du får henne involvert i gutter på deres egen alder eller høyere, vær oppmerksom på at hun er fryktelig lett å unytte og kan havne i situasjoner hun ikke forstår eller mestrer. Hun foretrekker nok at de er yngre fordi hun fungerer mer likt eller litt over dem.

Anonymkode: 0c5b6...504

Jeg forstår hun trenger å avtale neste møte osv, jeg merker at hun ønsker det.

Men jeg har mine ting også, jeg har traumer som gjør at jeg ikke kan avtale noe neste gang, og jeg kan plutselig få behovet for å trekke meg helt bort og gjøre mine egne ting før jeg er klar igjen. Men vet det er kjipt for henne, men sånn må jeg ha det.

 Jeg syns det er veldig vanskelig å dra fra henne også sier jeg «vi snappes, eller vi snakkes» Men jeg kan ikke avtale noe, jeg kan ikke låse meg, må ta det etterhvert. Hun kan av og til være litt mye syns jeg, kan bli sliten av henne, men vil ikke si det til henne.

hun har dessverre blitt utnyttet av gutter, hun forstår ikke det så godt hva hun skal gjøre. Hun snakker med en gutt nå som er 10 år yngre og han har også verge og sliter med sine ting.

Hun snakker veldig mye, er det vanlig? Av og til snakker hun når jeg vil slappe av, så blir det litt mye mas av og til.  Hvordan stoppe henne der?

Hun bor for seg selv og jobber noen timer hver dag i butikk, men hun får hjelp med økonomi og får fast beløp i uken.

Hun er flink å sminke og pynte seg, finne riktig klær å gå med og har gitt tips til meg med sånt 🙂

hun liker å føle seg litt større enn guttene, hun liker å være litt mamma for dem på en måte, st de trenger henne og hun kan gi til dem.

 

Anonymkode: c208d...6b7

[AnonymBruker]

Besteveninna mi var lett utviklingshemmet , super snill å enkel og ha med å gjøre. Lå ikke skjul på noen ting , det beste vennskapet jeg noen gang har hatt faktisk 😅 trengte ikke gjøre noe annerledes men tilit og være snill var viktig får hun 😊vet ikke om det bare var personligheten hennes men hun spurte ofte ikke om ting så vist jeg spiste fant jeg mat til henne også siden hun spurte ikke hun sa bare: det så godt ut eller at det luktet mat eller noe 😊 folk syntes hun var litt rar da så beskyttet henne litt men ikke så hun merket det 

Anonymkode: 7178f...9a2

[AnonymBruker]

Jeg har han lillesøster som har FAS. Det er også en lett hjerneskade.

Men hun lever normalt, med mann og tre barn. Jobber to ganger i uken. Mannen tar nok en del ansvar som hun ikke ville klart. 
 

Min lillesøster fikk diagnosen som voksen.

Bare for å belyse hvordan en person med lett hjerneskade også kan fungere. De færreste vet om hennes.

Men nå spolte jeg litt ut, beklager.

Dere er heldig som har hverandre, min søster har heller ingen andre venner som har en lett hjerneskade.

Anonymkode: 9862b...2e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Besteveninna mi var lett utviklingshemmet , super snill å enkel og ha med å gjøre. Lå ikke skjul på noen ting , det beste vennskapet jeg noen gang har hatt faktisk 😅 trengte ikke gjøre noe annerledes men tilit og være snill var viktig får hun 😊vet ikke om det bare var personligheten hennes men hun spurte ofte ikke om ting så vist jeg spiste fant jeg mat til henne også siden hun spurte ikke hun sa bare: det så godt ut eller at det luktet mat eller noe 😊 folk syntes hun var litt rar da så beskyttet henne litt men ikke så hun merket det 

Anonymkode: 7178f...9a2

Å🥰 Hvorfor ikke bestevenn mer? 
 

Hun er akkurat slik, legger ikke skjul på noe, sier alt som det er  Derfor bra i forhold til mine traumer som kan trigges av skjulte følelser og usikkerhet fra andre. 

Det med maten, er det en egen greie med dem? Venninnen min gjør akkurat det samme, hun sier «Det lukter godt», «det ser godt ut» 😄

Jeg vil lære så mye som mulig, så veldig gøy å lese svar her. Er det vanlig at de alltid vil ha selskap? eller kan de trives alene? Ts 

Anonymkode: c208d...6b7

[AnonymBruker]

Kan noen si hva som er negativt med å ha en slik venninne og hva man kan gjøre med det?  Vil lære masse om det. TS

Anonymkode: c208d...6b7