Hvordan takle skuffelsen når mannen ikke frir

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Melka er ikke barna men sex… Så da lærte du noe nytt i dag 

Anonymkode: 0449e...684

Ja, hvis man er av den tro at sex kun skal skje innenfor ekteskapet. Hvilket gjelder veldig få her i Norge. Så i dette tilfellet er melka barna. Sex regner jeg med de hadde allerede tidlig i forholdet, slik de fleste norske par har.

Anonymkode: 61914...a70

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg sykt godt ts. Jeg var i din situasjon, og dette tæret til slutt så fælt på både psyken min og selvtilliten min. Vag hinting ble til slutt til mas, som i mine øyne egentlig ødela frieriet litt når det først skjedde. Vi hadde vært sammen nesten 6 år da han fridde. Jeg har egentlig ikke noen tips rundt å takle det, for jeg taklet det jo åpenbart ikke så godt selv. Eneste erfaringen jeg ønsker å dele er: Kan det være noe samboeren din skjuler for deg som gjør at han ikke ønsker å gifte seg/fri tross lovnader om dette?

I vårt tilfelle viste det seg faktisk at grunnen for at mannen utsatte og utsatte var fordi han sleit med gamblingproblemer, og hele tiden ønsket å "kvitte seg" med løgner og spillgjeld før han fridde. Han ønsket å fri med god samvittighet uten alle disse underliggende problemene og løgnene. Jeg visste ikke at han hadde et spillproblem før dette. Etter dette kom frem og spillegjelden var betalt tok det ikke lang tid før han fridde💖

(Så kom corona og bryllupet ble utsatt noen år. Alle har ikke like flaks si🙈)

Anonymkode: 242c5...4e9

[AnonymBruker]

Hvis han virkelig ønsket fri selv, så har han hatt mange sjanser. Jeg hadde ikke respektert dette "ønsket" lenger, og rett og slett tatt initiativ selv. 

Anonymkode: bf328...9e0

[AnonymBruker]

Hvordan er økonomien deres da? Har han 250.000,- å bruke på et sånt eventyr? Kjole, selskapslokale, catering, klær til seg og tre unger, transport gjester og ikke minst alkohol til hele gjengen. Jeg hadde aldri invitert mine venner på bryllup hvor man sier ta med mat og drikke selv, vi tar det i hagen her for de som vil komme. Så her hvor han i stedet kan velge en ny bil til familien i stedet for bryllup han selv kanskje vil mistrives i pga. sjenanse så skjønner jeg mannen godt. Han har det bra som han har det med dama. 

Men håper for din del at han snart gjør det siden det er viktig for deg. 

Anonymkode: 0c2a0...a01

[AnonymBruker]

Men kjære vene… «han ønsker å fri selv».. Når ble det sånn at mannens ønsker er det eneste som betyr noe? Han har hatt muligheten til å fri i ni år. Hvorfor lar du ham få denne makten over deg?

Bare si: Skal vi ta og gifte oss nå til sommeren? Jeg har sett på lokale osv osv. Drit i å gå rundt og vente på et frieri eller å fri selv. Dere er enige om å gifte dere, se å få det gjort.

Anonymkode: 3ee1a...9a9

[AnonymBruker]

Tenker at du nesten bare må forsone deg med at dere har ulike behov, og at han egentlig ikke ønsker å gifte seg. Det trenger ikke bety at han ikke elsker deg høyt nok, eller at han ikke ser for seg et langt liv med deg. 

Anonymkode: a0d2b...439

[AnonymBruker]

Kan det ligge noe saklig bak? Typ at han ønsker at det skal gå ganske kort tid mellom frieri og bryllup (med stor fest), og at de siste årene har dere enten hatt baby eller det har vært strenge koronarestriksjoner? 

Anonymkode: aa56b...a72

[K.B.]

AnonymBruker skrev (På 27.2.2023 den 14.25):

Beklager lang innlegg!

Vi har vært sammen nå i snart 9 år og jeg har enda ikke blitt fridd til. 

Fortalte tidlig i forholdet at det å gifte seg var viktig for meg, ikke så viktig for han men noe han absolutt så for seg i fremtiden. Det var viktigere for han å få barn før det å gifte seg, for meg var det motsatt men likevel har vi fått 3 barn og vi er enda ikke gift. 

Har tatt opp mitt ønske og drøm flere ganger i løpet av årene, har sagt at jeg ikke trenger noe stort frieri, en dyr ring, eller et stort bryllup osv... Har også nevnt at det går fint for meg at vi bare sier at vi er forlovet (uten noe frieri), men det ville han ikke fordi han ville fri selv en dag. Da jeg kommer fra en skilt familie så har egentlig drømmen min vært å bli fridd til ved en spesiell anledning, ha et bryllup med flott lokale med venner og familie med en klassisk brudekjole.... Men føler jeg bare pakker bort mer og mer av drømmen min for å forsøke å møte han på halvveien fordi han generelt ikke bryr seg så veldig. 

Nå sitter jeg her og kjenner at jeg er så skuffet og lei meg og vet ikke hvordan jeg skal takle hverdagen fremover. Begeret rant over når jeg fikk vite at en kamerat av han hadde fridd til sin kjæreste etter bare 2 år sammen og min kjære sa "veldig hyggelig, betyr at de har det bra sammen". 

Jeg hadde forstått det om han sa at han ikke ville gifte seg overhodet og at jeg derfor ikke blir fridd til etter så mange år, men når han egentlig ikke bryr seg men vet at jeg bryr meg veldig så er det fryktelig sårt. Hvertfall når han sier at han faktisk vil fri en gang snart (det var 5 år siden han sa det). Hadde det vært omvendt så hadde jeg gjort en innsats for å glede min kjære fordi han betyr så mye for meg ved å gjøre ting som var viktig for han men kanskje ikke fullt så viktig for meg. Vil vel si at jeg føler i bunn og grunn at han gir litt f*** i min store drøm og bare vil la ting gå sin gang... 

Noen her inne som har vært borti noe lignende som vil dele noen tips eller hva som har hendt i deres forhold?

 

Anonymkode: 9bf0a...ffd

Kjenner jeg har lyst til å rope til skjermen når jeg leser sånne innlegg. Hvorfor går du rundt med sånne barnslige forventninger? livet er ikke en klissete Hollywood film! Hvis du vil gifte deg, hvorfor spør ikke du han? 

[AnonymBruker]

Har spurt han om det er noen grunn til at han ikke har gjort det enda, men får ikke noen spesiell grunn annet enn at det ikke har vært i hans top of mind. 

Har også sagt at vi bare kan bli enige om å være forlovet uten noe frieri, men det syns han var teit og ville gjøre det ordentlig. Han sa også at han syns det var kleint når jenter fridde til menn, kanskje han er litt gammeldags der. 

Vet mange kan syns at dette er barnlig/gammeldags tanke eller drøm, men så er det jo sånn at folk er forskjellige i denne verden (takk og lov for det, hadde blitt kjedelig om alle var like). Jeg har hatt denne drømmen siden jeg var barn fordi mine foreldre skilte seg når jeg var liten. Jeg har drømt siden da at jeg skulle oppleve det annerledes. 

Hvis man ser bort ifra at det er forlovelse og giftermål som er drømmen, så syns jeg uansett at det er sårt at min partner har lovet meg noe og ikke fulgt det opp... En ting han vet er viktig for meg. Som skrevet tidligere, hadde han sagt til meg at hans store drøm var å flytte ut av byen til et sort hus og jeg ikke egentlig brydde meg hvor vi bodde, så hadde jeg gitt han den drømmen...

Uansett drøm, store eller små, så er det en persons drøm og det er en grunn for det. Derfor er det tøft å takle dette når den blir knust. Spesielt når man har forsøkt å møte en på halvveien.

Anonymkode: 9bf0a...ffd

[AnonymBruker]

«Har også sagt at vi bare kan bli enige om å være forlovet utennoe frieri, men det syns han var teit og ville gjøre det ordentlig.» Greit nok det, men når han ikke har benyttet anledningen til å «gjøre det ordentlig» på alle disse årene, så kan han ikke lenger forvente at du skal vente på han.

Det er mange grunner til at folk velger å gifte seg: religion, tradisjon, juridiske og økonomiske rettigheter. Har dere pratet om hvorfor du/dere ønsker å gifte dere? Er det mulig han er positiv til å være gift med deg, men ikke ønsker det stort bryllup med alt det det medfører? Ville det vært greit for deg med en enkel seremoni på rådhuset uten noe ståhei? Selv ønsker jeg å gifte meg av juridiske og økonomiske grunner. Etterlatteforsikringen jeg har via jobb dekker f.eks. bare ektefelle, ikke samboer. Arveregler, fritak fra avgift ved overføring av eiendom og at man har rett på innsyn i hverandres økonomi er andre fordeler med å være gift. Jeg hadde rett og slett ikke turt å få barn med noen uten å være gift (ev. sikret gjennom andre avtaler). Er dette noe dere har snakket om?

Anonymkode: 09217...aef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har spurt han om det er noen grunn til at han ikke har gjort det enda, men får ikke noen spesiell grunn annet enn at det ikke har vært i hans top of mind. 

Har også sagt at vi bare kan bli enige om å være forlovet uten noe frieri, men det syns han var teit og ville gjøre det ordentlig. Han sa også at han syns det var kleint når jenter fridde til menn, kanskje han er litt gammeldags der. 

Vet mange kan syns at dette er barnlig/gammeldags tanke eller drøm, men så er det jo sånn at folk er forskjellige i denne verden (takk og lov for det, hadde blitt kjedelig om alle var like). Jeg har hatt denne drømmen siden jeg var barn fordi mine foreldre skilte seg når jeg var liten. Jeg har drømt siden da at jeg skulle oppleve det annerledes. 

Hvis man ser bort ifra at det er forlovelse og giftermål som er drømmen, så syns jeg uansett at det er sårt at min partner har lovet meg noe og ikke fulgt det opp... En ting han vet er viktig for meg. Som skrevet tidligere, hadde han sagt til meg at hans store drøm var å flytte ut av byen til et sort hus og jeg ikke egentlig brydde meg hvor vi bodde, så hadde jeg gitt han den drømmen...

Uansett drøm, store eller små, så er det en persons drøm og det er en grunn for det. Derfor er det tøft å takle dette når den blir knust. Spesielt når man har forsøkt å møte en på halvveien.

Anonymkode: 9bf0a...ffd

Men han HAR jo ikke gjort det offentlig. Det er jo mye teitere og kleinere at han bruker et tiår på å fri, enn om dere bare blir enige om en dato eller du tar ansvaret. Hvorfor "lar" du han sette kravet om at han skal fri, når det åpenbart ikke er viktig for ham, og da mest sannsynlig aldri vil skje? 

Anonymkode: bf328...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men han HAR jo ikke gjort det offentlig. Det er jo mye teitere og kleinere at han bruker et tiår på å fri, enn om dere bare blir enige om en dato eller du tar ansvaret. Hvorfor "lar" du han sette kravet om at han skal fri, når det åpenbart ikke er viktig for ham, og da mest sannsynlig aldri vil skje? 

Anonymkode: bf328...9e0

Ordentlig *, ikke offentlig. 

Anonymkode: bf328...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.2.2023 den 15.09):

Fordi jeg syns det er en fin ting man gjør for å vise partner at man ønsker å være sammen for alltid, noe man kan oppleve sammen, vise barna at mamma og pappa har satset på hverandre, og en bekreftelse på at partner ønsker å satse på forholdet vårt. 

Anonymkode: 9bf0a...ffd

Håpløst gammeldags. Tror du man er mindre glad i hverandre og "satser" mindre på hverandre fordi man ikke er gift? Tror du at en ring på fingeren gjør at du blir mer glad i mannen din? 

Tvert i mot tenker jeg at det er stødig når man vet at det man har er sterkere enn som så, at man ikke trenger å bevise noe for hverandre eller omverdenen. 

Anonymkode: 7b99a...de0

[AnonymBruker]

Jeg tenker faktisk det er på tide med en alvorsprat med mannen din, TS! For deg er det viktig med giftemål, og han vet dette. Han har heller aldri gitt uttrykk for at han ikke vil gifte seg, for da hadde det vært litt annerledes.

Du har kommet med mange forslag til hvordan dette skal gjennomføres - men han insisterer på at det er han som skal fri og han skal gjøre det på sin måte. Likevel gjør han det ikke. Etter ti år mener jeg faktisk det må være lov å kreve et svar på hvorfor det ikke skjer. Er han usikker på forholdet? Holder han igjen på grunn av økonomi? Har hele frieriet blitt så stort i hodet hans i løpet av det siste tiåret at han ikke finner en god nok anledning til å gjøre det?

Å love at man skal gjøre noe, også aldri gjøre det er jo ikke greit. 

Anonymkode: a4778...f70

[Turtellure12]

Slik jeg ser det så må du ta saken i egne hender. Fri til han selv. Sier han nei og at han vil gjøre det selv, så sier du bare "Sorry! Det har du sagt før, og du har hatt sjansen i 9 år. Vil du gifte deg med meg, ja eller nei?". Skulle han mot all formodning si nei, så må du jo vurdere om du skal bli hos han eller ikke.

Alternativt sier du rett ut at nå er lokalet og kirka bestilt. Datoen er XX neste sommer. Blir bra.

[Million]

Så samboeren din har spesifikt sagt at han "selv vil fri" en dag? På en måte som utelukker at du kan fri, mener du det ble sagt fra hans side?

Fryktelig umoderne og uten likestilling, i så fall. Jeg synes du skal gjøre det 😍, hvis det er så at det betyr mest for deg å bli gift. Han sier jo ikke nei.

Jeg bare sa til samboeren min en dag at jeg var litt oppgitt av alle papirer, forsikringer, arverett og styr når man "bare" var samboere, "så jeg synes rett og slett vi skal ta og gifte oss", sa jeg. "Ok, greit" sier han der han sitter på gulvet og leker med sønnen vår på to år. "Da blir det kun borgerlig vielse, ikke noe oppstyr og vi tar det på en ambassade i utlandet" sa jeg, "er det greit for deg også?" Det var det. Jeg sa jeg kunne påta meg alle bestillinger av billetter og bestille tid på ambassaden, og da det var gjort, fortalte jeg ham hvilken dato som ville bli bryllupsdagen vår 😄 og det var også greit for han (den første datoen de hadde ledig tok jeg, og det var fem mnd senere).

Helt perfekt måte å gifte seg på etter mitt syn. Kun han og jeg som dro, barnet var hos bestemor og bestefar, vi var borte i fem dager (en liten bryllupsreise innbakt), og vitnene ved vielsen var et par ansatte ved ambassaden samt den personen som forrettet vielsen. 

Vi leide et lokale i nabolaget vårt og holdt en enkel bryllupsfest første helgen etter at vi kom hjem igjen. Noen venner, nærmeste familie. Faren min spanderte cateringen som bryllupsgave. 

Hvis det viktigste for deg er å bli gift og ikke den store, dyre bryllupsfesten etterpå og kjole til flere titusener av kroner, så er borgerlig vielse ved ambassade i utlandet å anbefale. Gift blir du. Det er gratis å vies på ambassader. Det er varierende hvor lang ventetid det er på ambassadene, for jeg tror ikke de har vielser hver dag, og noen ambassader/land er mer populære enn andre. Man kan også gifte seg f.eks ved Den Norske Sjømannskirken i New York. 

Gifter man seg på norske ambassader og sjømannskirker i utlandet, blir vielsen rapportert og registrert automatisk i norsk folkeregister som om du gjorde det hjemme i Norge. Du får også med deg vielsesattest på papir fra stedet.

 

[Btw]

1 hour ago, Million said:

Så samboeren din har spesifikt sagt at han "selv vil fri" en dag? På en måte som utelukker at du kan fri, mener du det ble sagt fra hans side?

Fryktelig umoderne og uten likestilling, i så fall. Jeg synes du skal gjøre det 😍, hvis det er så at det betyr mest for deg å bli gift. Han sier jo ikke nei.

Jeg bare sa til samboeren min en dag at jeg var litt oppgitt av alle papirer, forsikringer, arverett og styr når man "bare" var samboere, "så jeg synes rett og slett vi skal ta og gifte oss", sa jeg. "Ok, greit" sier han der han sitter på gulvet og leker med sønnen vår på to år. "Da blir det kun borgerlig vielse, ikke noe oppstyr og vi tar det på en ambassade i utlandet" sa jeg, "er det greit for deg også?" Det var det. Jeg sa jeg kunne påta meg alle bestillinger av billetter og bestille tid på ambassaden, og da det var gjort, fortalte jeg ham hvilken dato som ville bli bryllupsdagen vår 😄 og det var også greit for han (den første datoen de hadde ledig tok jeg, og det var fem mnd senere).

Helt perfekt måte å gifte seg på etter mitt syn. Kun han og jeg som dro, barnet var hos bestemor og bestefar, vi var borte i fem dager (en liten bryllupsreise innbakt), og vitnene ved vielsen var et par ansatte ved ambassaden samt den personen som forrettet vielsen. 

Vi leide et lokale i nabolaget vårt og holdt en enkel bryllupsfest første helgen etter at vi kom hjem igjen. Noen venner, nærmeste familie. Faren min spanderte cateringen som bryllupsgave. 

Hvis det viktigste for deg er å bli gift og ikke den store, dyre bryllupsfesten etterpå og kjole til flere titusener av kroner, så er borgerlig vielse ved ambassade i utlandet å anbefale. Gift blir du. Det er gratis å vies på ambassader. Det er varierende hvor lang ventetid det er på ambassadene, for jeg tror ikke de har vielser hver dag, og noen ambassader/land er mer populære enn andre. Man kan også gifte seg f.eks ved Den Norske Sjømannskirken i New York. 

Gifter man seg på norske ambassader og sjømannskirker i utlandet, blir vielsen rapportert og registrert automatisk i norsk folkeregister som om du gjorde det hjemme i Norge. Du får også med deg vielsesattest på papir fra stedet.

 

Høres flott ut. 

TS har prøvd å foreslå å fri og tar regien selv, men hennes samboer motsetter seg og avviser henne når hun vil vite grunnen  

TS, det virker som om dette er viktig for deg så må du nesten som noen har nevnt at du må nesten risikere å avslutte forholdet hvis han sier nei. 

Hvis du velger å bli etter at han nekter så vil denne uoverenstemmelsen tære på forholdet og du vil nok bli bitter på ham. Mulig jeg tar feil, det er det jeg tror fordi det virker som du allerede er på det stadiet. 

Du har alt rett å være sur - han har fått tre barn med deg og og dere har tilbrakt nesten 10år sammen og likevel vil han ikke forplikte seg å leve med deg livet ut. Han kunne ha vært ærlig hans synspunkter for 10år siden før barna kom og ikke la deg få forhåpninger slik at du kunne ha fått møtt noen som ville gjerne ha giftet seg med deg. Disse tankene syns jeg du bør dele med ham. Hvis han vet hvor sårt dette er for deg så vil han kanskje oppriktig dele grunnen han ikke ønsker å gifte seg slik at dere inngå en kompromiss. 

Uansett så syns dette er veldig lite gentlemann av ham å være så lite raus. Å være sammen med noen i 10 år,  få barn med henne, men vil ikke gifte seg til tross å at damen ønsker det signaliserer at hun ikke er god nok til forpliktet seg livet ut. Fin ting å gjøre mot moren til sine barn som man påstår man elsker. 

PS. Jeg hører ofte de som ikke ønsker å gifte seg argumenterer "50% skiller jo seg, hva er vitsen?Hvorfor ikke bare bo sammen?"

Mitt motsvar: "Hvorfor ikke bruke de 50% som holder sammen som eksempel?" "Hvorfor bruker andres ulykke for å hindre ditt for egen lykke?" "Sier du at du tilhører de 50% som skiller seg, for da kan vi jo avslutte her for sånn er ikke jeg" .

Dessuten par som forplikter seg gjennom giftemål er mer trygge i forholdet da de har løftet deres status til det høyeste nivå. Å gifte seg ble før ansett som å seal the deal, ikke la den man elsker unnslippe. I dag tror folk at de får alt gjennom samboerskap, men det gjør man jo ikke. Det skaper bare utryghet og signaliserer "du er ikke mitt livskjærlighet" men foreløpig god nok til sex, barn, hushjelp og dele regninger med så jeg ikke blir alene. Når man gir mye og får så lav status, så er det ikke rart at folk går fra hverandre etter hvert og blir fryktelig såret og bærer forholdstraumer etterpå. 

Beklager for mye ranting. 

Lykke til. 

 

Endret 1. mars 2023 av Btw

[Mooza]

Vel, du får være tro mot deg selv. Du er bitter- vis at du er det. Du er lei deg- vis at du er det. Du vil ikke at han skal fri i morgen fordi du har presset han til det, fordi han innser at du er forbannet og føler at han har løyet til deg osv...du ville at han skulle gjøre det fordi det var DEG, fordi at han brukte en kalori på å gjøre deg lykkelig. Nå er det for sent, og du skal ikke sitte der og late som alt er ok, når det slett ikke er det. 

Kjeft han opp og føl på alt det du føler! Det er faktisk veldig viktig at du lever et liv der dine følelser er verd noe, og at du står for det du føler. Det virker som du ikke skal nedverdige deg til å vise han hvor skuffet du er, men han tar ikke fem øre for å lyve til deg, drite i sine løfter og ignorere dine drømmer. Mannen du har fått tre barn med, og der du har hatt et ønske. 

La det ende som det ender, men aldri ignorer din egen skuffelse. Du kan trygt vise den nå, for han kommer ikke til å fri, hvis han ikke enda har gjort det. 

Si at han må faan ikke nevne at kompisen skal gifte seg og hvor koselig det er....og egentlig skal han bare drite i å snakke med deg på svært lenge. Du er forbannet!! Og du har all rett til å være det. Det er slik du føler det, og det hans problem. Du skylder han ikke noe. Han skylder deg noe. 

 

[AnonymBruker]

Kan du ikke fri selv da, ts? Vi lever i 2023, ikke i 1923. 

Anonymkode: c3280...887

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan du ikke fri selv da, ts? Vi lever i 2023, ikke i 1923. 

Anonymkode: c3280...887

Kan ikke du lese hele tråden før du kommenterer? Hun har lyst å fri selv MEN får ikke lov! 

Anonymkode: 9ab96...2e4