Gå til innhold

Hvordan takle skuffelsen når mannen ikke frir


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Beklager lang innlegg!

Vi har vært sammen nå i snart 9 år og jeg har enda ikke blitt fridd til. 

Fortalte tidlig i forholdet at det å gifte seg var viktig for meg, ikke så viktig for han men noe han absolutt så for seg i fremtiden. Det var viktigere for han å få barn før det å gifte seg, for meg var det motsatt men likevel har vi fått 3 barn og vi er enda ikke gift. 

Har tatt opp mitt ønske og drøm flere ganger i løpet av årene, har sagt at jeg ikke trenger noe stort frieri, en dyr ring, eller et stort bryllup osv... Har også nevnt at det går fint for meg at vi bare sier at vi er forlovet (uten noe frieri), men det ville han ikke fordi han ville fri selv en dag. Da jeg kommer fra en skilt familie så har egentlig drømmen min vært å bli fridd til ved en spesiell anledning, ha et bryllup med flott lokale med venner og familie med en klassisk brudekjole.... Men føler jeg bare pakker bort mer og mer av drømmen min for å forsøke å møte han på halvveien fordi han generelt ikke bryr seg så veldig. 

Nå sitter jeg her og kjenner at jeg er så skuffet og lei meg og vet ikke hvordan jeg skal takle hverdagen fremover. Begeret rant over når jeg fikk vite at en kamerat av han hadde fridd til sin kjæreste etter bare 2 år sammen og min kjære sa "veldig hyggelig, betyr at de har det bra sammen". 

Jeg hadde forstått det om han sa at han ikke ville gifte seg overhodet og at jeg derfor ikke blir fridd til etter så mange år, men når han egentlig ikke bryr seg men vet at jeg bryr meg veldig så er det fryktelig sårt. Hvertfall når han sier at han faktisk vil fri en gang snart (det var 5 år siden han sa det). Hadde det vært omvendt så hadde jeg gjort en innsats for å glede min kjære fordi han betyr så mye for meg ved å gjøre ting som var viktig for han men kanskje ikke fullt så viktig for meg. Vil vel si at jeg føler i bunn og grunn at han gir litt f*** i min store drøm og bare vil la ting gå sin gang... 

Noen her inne som har vært borti noe lignende som vil dele noen tips eller hva som har hendt i deres forhold?

 

Anonymkode: 9bf0a...ffd

  • Hjerte 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvorfor vil du egentlig gifte deg? 

Anonymkode: bf447...b75

Fordi jeg syns det er en fin ting man gjør for å vise partner at man ønsker å være sammen for alltid, noe man kan oppleve sammen, vise barna at mamma og pappa har satset på hverandre, og en bekreftelse på at partner ønsker å satse på forholdet vårt. 

Anonymkode: 9bf0a...ffd

  • Liker 5
  • Hjerte 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må du bare stålsette deg, TS. For her kommer du til å få en flodbølge av surmaga svar á la: Hvorfor frir du ikke selv? Hvorfor skal han kjøpe kua (fri) når melka (få barn) er gratis? Kan dere ikke bare dra på rådhuset? And the list goes on…

Jeg vet dette fordi jeg selv la ut et liknende innlegg for noen år siden. Responsen var helt sykt kjip.

Men jeg forstår deg så godt. Ikke sikkert jeg treffer på alt her, men slik jeg leser situasjonen: Han har sagt han vil fri selv, og han har sagt han vil gifte seg. Du har vært tydelig på dine ønsker, og nå ønsker du at han viser at han faktisk vil gjennom initiativ. Men initiativet kommer ikke. Det er ikke samsvar mellom ord og handling. Dermed føler du at han egentlig ikke vil, men ikke tør å si det. Og da blir det i hvert fall feil om du skal fri, og dermed potensielt presse han til noe han kanskje egentlig ikke vil. 

Vil bare si hvordan det gikk med meg: Det tok 12 år før frieriet endelig kom. Men når det først kom, så var han all in. Han ville ha stort bryllup, stor fest, hele pakka. Rådhuset eller en liten feiring var ikke noe alternativ for han. Så sånn ble det. Men det krevde mange år med tålmodighet, og ikke minst noen runder med alvorsprat initiert av meg, før han fridde. Jeg vet ikke hva som gjorde at det satt så langt inne for han, så der har jeg ingen råd til deg. Jeg vil bare vise at det kan gå veien, selv om det ikke alltid føles sånn. ❤️

Anonymkode: 61914...a70

  • Liker 8
  • Hjerte 7
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

etter ni år sammen, og tre barn - sitter du NÅ og kjenner deg skuffet? Herremin! Hva skjedde med å stå for DINE behov underveis? 
:P  regner med det er deg selv du er skuffet over som gikk på akkord med deg selv hele denne tiden og ikke mannen som tydeligvis har hatt det som plommen i egget fordi du lot det skje.. 

Anonymkode: ea7db...a93

  • Liker 16
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier med ord at det er viktig for deg å gifte deg. Men du viser med handlinger at det ikke er viktig for deg. 
Hvis det virkelig var viktig for deg, hadde du krevd at han fridde eller at dere avtalte når dere skulle gifte dere, før du ble gravid første gang. 

Nå har du bevist at du aksepterer enhver "unnskyldning" han har for å vente, og dermed har du "ubevisst" sagt at dette EGENTLIG ikke er så viktig for deg. Og at du har mer respekt for hans ønsker rundt dette, enn det han trenger å ha for dine. 

Anonymkode: 5abfa...301

  • Liker 12
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå må du bare stålsette deg, TS. For her kommer du til å få en flodbølge av surmaga svar á la: Hvorfor frir du ikke selv? Hvorfor skal han kjøpe kua (fri) når melka (få barn) er gratis? Kan dere ikke bare dra på rådhuset? And the list goes on…

Jeg vet dette fordi jeg selv la ut et liknende innlegg for noen år siden. Responsen var helt sykt kjip.

 

Anonymkode: 61914...a70

Så fordi noen påpeker at den enestse som har ansvar for din lykke er deg selv så er de kjipe, surmaga og lite støttende? 

Anonymkode: ea7db...a93

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som får noen til å tro at andre skal gi dem det de vil ha hvis de ikke selv gjør en innsats? 

Anonymkode: ea7db...a93

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har mer enn bevist at han satser på deg ved at dere har vært sammen lenge, har barn sammen og hverdagen fungerer. Jeg tenker en må slutte å ha slike høye forventninger om ting, og heller være glad for familien. Hva om han ikke vil ha den oppmerksomheten rundt dette? Hva om han føler at dette blir noe som tres over hodet på han? Hva om han nå vil tenke at om ikke den minste lille ting fungerer så vil han skilles? En tanke han ikke går rundt og tenker i dag....

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å gå rundt og vente på et frieri! Bare si at du ønsker å gifte deg til sommeren, skal dere sette en dato sammen?

Anonymkode: 3ee1a...9a9

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo valgt å sette dette behovet til side hele veien selv. 

Anonymkode: 94f87...67a

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del har aksepten kommet med å gå meg selv mer i sømmene enn partneren min.

Vi tok praten om ønsker, tanker og drømmer tidlig i forholdet, snakka litt om giftemål dann og vann og tok til sist en skikkelig prat om saken for noen år siden. Jeg forklarte min side, han sin og vi ble enige om å legge ballen død. Han blir med å gifte seg om det vil gjøre meg glad, hans ord. Det er ikke nok for meg, jeg vil gifte meg kun om han vil det like mye.

Jeg kom frem til at det er mye viktigere for meg å vite at samtykket er fullstendig entusiastisk fra hans siden enn å få oppfyllt min drøm på akkurat dette området.

Vi har ingen barn men vi eier bolig sammen og har vert sammen i 10+ år.

OM han en dag skulle kjenne på lysta så står han fritt til å fri og kan føle seg rimelig trygg på et ja, men jeg går ikke å venter, håper eller hinter. Det er veldig godt og har vert sunt for vårt forhold.

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tanker og delinger❤️ 

For å svare noen spm som går igjen: jeg har sagt at vi kan gifte oss på rådhuset, at jeg kan fri selv, at jeg kan bruke bestemor sin ring så han slipper å kjøpe.. Som respons har jeg fått: jeg vil fri selv, og han har smilt og blitt glad når jeg har vist han hva slags type ringer jeg syns er fine (han ville inn i butikken selv). Derfor har jeg respektert dette og heller ventet. 
Jeg har fortalt han hvorfor det er viktig for meg, han har lyttet og vist forståelse og sagt til meg «det skjer snart», det er nå 5 år siden som sagt. 
 

Når han har sagt at han ønsker å fri, at han ville gjøre det snart osv, så har jo selvfølgelig jeg trodd på dette og latt ting gå sin gang. Vi ble enige om å få barn, og da snakket vi også om giftermål før jeg ble gravid, han forstod at situasjonen ikke var ideell for meg. Men glad for at jeg kunne gi han det han ønsket. Selvfølgelig angrer jeg på dette nå, men jeg har valgt å tro på fyren når vi har snakket om ting. Vi har snakket om temaet så mange ganger at jeg nekter å tro at mine handlinger har vist at det ikke er viktig for meg, jeg syns heller tvert om. 

 

Anonymkode: 9bf0a...ffd

  • Hjerte 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Takk for alle tanker og delinger❤️ 

For å svare noen spm som går igjen: jeg har sagt at vi kan gifte oss på rådhuset, at jeg kan fri selv, at jeg kan bruke bestemor sin ring så han slipper å kjøpe.. Som respons har jeg fått: jeg vil fri selv, og han har smilt og blitt glad når jeg har vist han hva slags type ringer jeg syns er fine (han ville inn i butikken selv). Derfor har jeg respektert dette og heller ventet. 
Jeg har fortalt han hvorfor det er viktig for meg, han har lyttet og vist forståelse og sagt til meg «det skjer snart», det er nå 5 år siden som sagt. 
 

Når han har sagt at han ønsker å fri, at han ville gjøre det snart osv, så har jo selvfølgelig jeg trodd på dette og latt ting gå sin gang. Vi ble enige om å få barn, og da snakket vi også om giftermål før jeg ble gravid, han forstod at situasjonen ikke var ideell for meg. Men glad for at jeg kunne gi han det han ønsket. Selvfølgelig angrer jeg på dette nå, men jeg har valgt å tro på fyren når vi har snakket om ting. Vi har snakket om temaet så mange ganger at jeg nekter å tro at mine handlinger har vist at det ikke er viktig for meg, jeg syns heller tvert om. 

 

Anonymkode: 9bf0a...ffd

Dere er fortsatt sammen etter 9 år. Og dere har fått 3 barn. 

På hvilket tidspunkt underveis har du satt ned foten og sagt: "Enten gifter vi oss nå, eller så går vi ikke videre med dette forholdet, får vi ikke flere barn." "Ekteskap er så viktig for meg, at det nå MÅ prioriteres, ellers opplever jeg at jeg og mine følelser ikke er viktige i dette forholdet."

Så vidt jeg kan forstå, aldri. 

Dere har fått 3 barn, uten forlovelse  og uten giftemål. Altså var det viktigere for deg å få barn med han enn det var å gifte deg. 
Dere har vært sammen i 9 år. Altså er det viktigere for deg å fortsette forholdet (som ugift) enn å gifte deg. 
Han har sagt "det skjer snart" i 5 år, og du har fortsatt ikke "called his bullshit". 

 

Anonymkode: 5abfa...301

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Beklager lang innlegg!

Vi har vært sammen nå i snart 9 år og jeg har enda ikke blitt fridd til. 

Fortalte tidlig i forholdet at det å gifte seg var viktig for meg, ikke så viktig for han men noe han absolutt så for seg i fremtiden. Det var viktigere for han å få barn før det å gifte seg, for meg var det motsatt men likevel har vi fått 3 barn og vi er enda ikke gift. 

Har tatt opp mitt ønske og drøm flere ganger i løpet av årene, har sagt at jeg ikke trenger noe stort frieri, en dyr ring, eller et stort bryllup osv... Har også nevnt at det går fint for meg at vi bare sier at vi er forlovet (uten noe frieri), men det ville han ikke fordi han ville fri selv en dag. Da jeg kommer fra en skilt familie så har egentlig drømmen min vært å bli fridd til ved en spesiell anledning, ha et bryllup med flott lokale med venner og familie med en klassisk brudekjole.... Men føler jeg bare pakker bort mer og mer av drømmen min for å forsøke å møte han på halvveien fordi han generelt ikke bryr seg så veldig. 

Nå sitter jeg her og kjenner at jeg er så skuffet og lei meg og vet ikke hvordan jeg skal takle hverdagen fremover. Begeret rant over når jeg fikk vite at en kamerat av han hadde fridd til sin kjæreste etter bare 2 år sammen og min kjære sa "veldig hyggelig, betyr at de har det bra sammen". 

Jeg hadde forstått det om han sa at han ikke ville gifte seg overhodet og at jeg derfor ikke blir fridd til etter så mange år, men når han egentlig ikke bryr seg men vet at jeg bryr meg veldig så er det fryktelig sårt. Hvertfall når han sier at han faktisk vil fri en gang snart (det var 5 år siden han sa det). Hadde det vært omvendt så hadde jeg gjort en innsats for å glede min kjære fordi han betyr så mye for meg ved å gjøre ting som var viktig for han men kanskje ikke fullt så viktig for meg. Vil vel si at jeg føler i bunn og grunn at han gir litt f*** i min store drøm og bare vil la ting gå sin gang... 

Noen her inne som har vært borti noe lignende som vil dele noen tips eller hva som har hendt i deres forhold?

 

Anonymkode: 9bf0a...ffd

Du har altså gitt vekk melken i mange år men så ønsker du at han skal kjøpe kua?

Beklager men du får nesten fri du da, for så viktig er det jo ikke for deg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå må du bare stålsette deg, TS. For her kommer du til å få en flodbølge av surmaga svar á la: Hvorfor frir du ikke selv? Hvorfor skal han kjøpe kua (fri) når melka (få barn) er gratis? Kan dere ikke bare dra på rådhuset? And the list goes on…

Jeg vet dette fordi jeg selv la ut et liknende innlegg for noen år siden. Responsen var helt sykt kjip.

Men jeg forstår deg så godt. Ikke sikkert jeg treffer på alt her, men slik jeg leser situasjonen: Han har sagt han vil fri selv, og han har sagt han vil gifte seg. Du har vært tydelig på dine ønsker, og nå ønsker du at han viser at han faktisk vil gjennom initiativ. Men initiativet kommer ikke. Det er ikke samsvar mellom ord og handling. Dermed føler du at han egentlig ikke vil, men ikke tør å si det. Og da blir det i hvert fall feil om du skal fri, og dermed potensielt presse han til noe han kanskje egentlig ikke vil. 

Vil bare si hvordan det gikk med meg: Det tok 12 år før frieriet endelig kom. Men når det først kom, så var han all in. Han ville ha stort bryllup, stor fest, hele pakka. Rådhuset eller en liten feiring var ikke noe alternativ for han. Så sånn ble det. Men det krevde mange år med tålmodighet, og ikke minst noen runder med alvorsprat initiert av meg, før han fridde. Jeg vet ikke hva som gjorde at det satt så langt inne for han, så der har jeg ingen råd til deg. Jeg vil bare vise at det kan gå veien, selv om det ikke alltid føles sånn. ❤️

Anonymkode: 61914...a70

Melka er ikke barna men sex… Så da lærte du noe nytt i dag 

Anonymkode: 0449e...684

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kanskje du skal tenke litt over hvordan ekteskapet er til for å holde kvinner som slaver. Dessuten er det heteronormativt og opprettholder kapitalismens hånd som forårsaker materialisme, forbruk og dessuten knuser ekte kjærlighet og hengivenhet - som nemlig er uten grenser og kan eksistere fritt uten undertrykkende systemer. Forventningen om ekteskap er det samme som forventningen om å leve i par, kjøpe stasjonsvogn, ha stor tv, et unødvendig stort hus, en unødvendig stor arbeidsmengde. Det er bare en illusjon for å holde deg som en lydig liten arbeidermaur.

Anonymkode: 7040f...eb9

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje du skal tenke litt over hvordan ekteskapet er til for å holde kvinner som slaver. Dessuten er det heteronormativt og opprettholder kapitalismens hånd som forårsaker materialisme, forbruk og dessuten knuser ekte kjærlighet og hengivenhet - som nemlig er uten grenser og kan eksistere fritt uten undertrykkende systemer. Forventningen om ekteskap er det samme som forventningen om å leve i par, kjøpe stasjonsvogn, ha stor tv, et unødvendig stort hus, en unødvendig stor arbeidsmengde. Det er bare en illusjon for å holde deg som en lydig liten arbeidermaur.

Anonymkode: 7040f...eb9

😂

Anonymkode: 93c75...942

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner igjen litt av følelsen. Min ex ville ikke gifte seg. Men han hadde i det minste en hèlt fair forklaring. Der var det en ganske stor sårhet som hadde ulmet i noen år. Noe familiært og noe sorg rundt forloveroppgaven. Så kommunisér godt, er mitt tips. ❤️💔❤️ Lykke til 🤞

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En faktor som går igjen for mange er at de ønsker å gjøre frieriet spesielt. Din samboer har anerkjent at bryllup er viktig for deg, og ettersom han vil fri selv tyder det på at det betyr noe for han også. Det kan jo være at han føler han må gjøre frieriet veldig romantisk etc når han først gjør det ettersom det har gått så lang tid? 

Min samboer hadde gått og tenkt på hvordan han skulle fri i et halvt år før han gjorde det, og har hørt om flere andre som bruker tid fordi de venter på det rette øyeblikket. 

Anonymkode: d407b...da6

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...