Gå til innhold

Hvordan takle ny graviditet etter spontanabort?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Har hatt tre spontanaborter siste året og er nå i dpo-land etter første ivf forsøk. Kjenner jeg gruer meg til å teste, og frykten føles like stor både for negativ og for positiv test. 
Hvordan skal man takle ny graviditet etter flere spontanaborter? Kommer til å være redd hele tiden og ha det helt grusomt.. noen som har noen gode tips eller erfaringer? Hva gjorde du for å få det bedre?

Anonymkode: 2a496...cb8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ingen tips, er selv gravid og har mistet før. Er litt over 11 uker men like redd enda. Blir neppe bedre med det første. :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mistet to ganger i løpet av det siste året og vet hvordan det er å være gravid etter man har mistet. Jeg holdt på å gå helt bananas. Hver eneste dobesøk var skummelt (hva hvis det er blod?!), hver eneste bitteliten krampe (begynner jeg å spontanabortere?!), hver eneste gang jeg plutselig følte at jeg hadde mistet symtomene.... Det ER grusomt, og det verste er at ingen andre skjønner hvor tungt det er. "Ta det rolig", "Det kommer til å gå fint" osv - det gjorde meg bare mer frustrert, fordi jeg visste jo at pga. alderen min og underliggende sykdom hadde jeg høyre risiko for å miste. 

Var også sykt redd for å ødelegge alt ved å føle glede. 

Så hvis det hjelper litt, vet at du er ikke den eneste som føler en slik berg- og dalbane. 🧡 Og IKKE la noen fortelle deg hva du skal, eller ikke skal føle, eller om følelsene dine er overreagering eller ikke. 

Anonymkode: 20eaf...ee3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er gravid igjen nå etter en missed abortion i november og jeg føler null glede, bare frykt. Angrer på at jeg ble gravid så fort nesten. Men jeg tror innerst inne at det er en psykisk forsvarsmekanisme. Hvis jeg kkke blir for knyttet, så gjør det ikke så vondt å miste en gang til, liksom (selv om jeg vet det ikke er sant). 31 uker igjen…

Anonymkode: c59e9...969

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 27.2.2023 den 13.53):

Har hatt tre spontanaborter siste året og er nå i dpo-land etter første ivf forsøk. Kjenner jeg gruer meg til å teste, og frykten føles like stor både for negativ og for positiv test. 
Hvordan skal man takle ny graviditet etter flere spontanaborter? Kommer til å være redd hele tiden og ha det helt grusomt.. noen som har noen gode tips eller erfaringer? Hva gjorde du for å få det bedre?

Anonymkode: 2a496...cb8

Har hatt 5 sponantaborter før den nå. Er i uke 12. mistet en av gangene i uke 13. jeg går rundt og later for meg selv som jeg ikke er gravid og har hatt 3 ultralyder allerede før TUL. 

Anonymkode: 4f3bf...395

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i en lignende situasjon. Jeg hadde opplevd tre aborter på ett år (uke 6, uke 14 og uke 6). Så da jeg sto med positiv test for fjerde gang på det året så følte jeg meg helt tom. Ingenting jeg ønsket mer enn å bli gravid, men da jeg ble det så var det ikke glede jeg kjente på. Kun frykt og angst. Skjønte ikke helt hvordan jeg skulle få timene til å gå... ville bare grave meg ned og våkne opp 9 måneder senere.

Hvordan jeg kom meg igjennom svangerskapet? Vet ærlig talt ikke. Men først og fremst ble jeg sykemeldt fra jobb i starten. Noen ville kanskje følt at det var godt å jobbe og tenke på andre ting, men det var ikke mulig for meg. Jeg klarte ikke la være å tenke på graviditeten/situasjonen, og ble selvsagt svært ukonsentrert av det. Var 100% sykemeldt et par måneder, så 50% og etter hvert kun 20% (ut svangerskapet). Jeg brukte mye av tiden på å trene og sove. Gikk på gruppetimer med koreografi som tvang meg til å tenke på andre ting, og det ble jeg sliten av slik at jeg klarte å sovne tidlig. På den måten gikk dagene. Fant meg også en hobby jeg brukte en del tid på. Og så hadde jeg flere tidlige ultralyder. Å se frem til en termindato føltes ulidelig, men datoer til div. TUL var nærmere og lettere å forholde seg til. En etter en om gangen...

Men det var tøft. Det var trist å ikke føle glede når jeg tenkte på den lille babyen i magen. Men jeg klarte liksom ikke tro på at det skulle komme en baby. Så det er nok en sort for forsvarsmekanisme. Etter ordinær ultralyd begynte jeg å tro mer, føle mer. Men var først etter uke 30 når jeg kjente daglige bevegelser og fikk tydelig gravidmage at jeg faktisk slapp skuldrene ned, og begynte å glede meg og forberede ting. Tillot meg ikke å tenke på navn eller kjøpe inn noe før etter dette. Litt trist å tenke på i ettertid, men jeg husker samtidig hvordan det var de ukene først i svangerskapet. Det var ikke noe annen løsning. Det var sånn dette svangerskapet måtte bli. Jeg måtte igjennom det for å få babyen min.

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

42 minutter siden, Amatariel said:

Det var sånn dette svangerskapet måtte bli. Jeg måtte igjennom det for å få babyen min.

Takk for at du deler historien din 🧡 

Jeg håper å være gravid snart igjen selv, mistet to ganger ila kort tid i fjor (MA som ble begge gangene oppdaget på TUL). Har tenkt veldig på hvordan det kommer til å bli, fordi mentalt var det veldig tøft den siste gangen.

Hvordan tok legen din det når du fortalte hvordan du hadde det? Jeg har i tillegg vært på randen av burnout pga jobb en stund nå, så er veldig redd for at jeg kommer til å møte veggen neste gang jeg er gravid, selv om det er det jeg ønsker meg aller mest i hele verden. 💕 Jeg er ikke så veldig kravstor, så vet ikke hvordan jeg kan ta dette opp med legen... 

Anonymkode: 20eaf...ee3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan tok legen din det når du fortalte hvordan du hadde det? Jeg har i tillegg vært på randen av burnout pga jobb en stund nå, så er veldig redd for at jeg kommer til å møte veggen neste gang jeg er gravid, selv om det er det jeg ønsker meg aller mest i hele verden. 💕 Jeg er ikke så veldig kravstor, så vet ikke hvordan jeg kan ta dette opp med legen... 

I mitt tilfelle ble jeg sykemeldt da jeg opplevde abort nr. 3. Sa til legen at jeg rett og slett ikke klarte å være på jobb uten å stadig bryte ut i gråt. Hun var ikke i tvil om at jeg burde ha en sykemelding, og hadde stor forståelse for at mine opplevelser siste året tæret på og måtte bearbeides. Så da jeg testet positivt igjen etter en liten måned, så var jeg allerede sykemeldt. Skulle kanskje begynt å komme tilbake rundt da, men med ferske positive tester så klarte jeg ikke det. Også denne angstfrykten jeg utviklet hadde legen forståelse for. 

Når du tester positivt igjen så kan du si til legen til at du har stor frykt, trenger å bearbeide tidligere historikk og rett og slett ikke klarer å fokusere på jobb. Hvis du kjenner at jobben blir vanskelig. For noen så er det fint å være i jobb for å tenke på andre ting, men for andre så trenger det ikke være sånn. 

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer også på dette da jeg også nettopp har hatt en SA. Hvor lenge ventet dere med å prøve igjen ? Her er mannen giret på å begynne ganske snarlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 2/27/2023 at 1:53 PM, AnonymBruker said:

Har hatt tre spontanaborter siste året og er nå i dpo-land etter første ivf forsøk. Kjenner jeg gruer meg til å teste, og frykten føles like stor både for negativ og for positiv test. 
Hvordan skal man takle ny graviditet etter flere spontanaborter? Kommer til å være redd hele tiden og ha det helt grusomt.. noen som har noen gode tips eller erfaringer? Hva gjorde du for å få det bedre?

Anonymkode: 2a496...cb8

Hei, jeg hadde 11 på rad før de fant årsaken som "bare" var en muskelknute i egglederen. Ved graviditet nr. 12 og etter fjerning av muskelknute gikk jeg mer eller mindre og holdt pusten. De andre gangene hadde jeg mistet ganske tidlig, så når jeg hadde kommet lengre enn de andre graviditetene ble det en liten seier. Jeg feiret små milepæler som dette og når jeg kom til uke 8 påminnet jeg meg selv om at det er redusert sjanse for spontanabort og at den minsker uke for uke. Prøv å gled deg over hver uke som går. 

Nå er jeg i uke 12 og jeg tillater meg selv å planlegge og glede meg! 

Anonymkode: 4c82d...062

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Sillymilly said:

Lurer også på dette da jeg også nettopp har hatt en SA. Hvor lenge ventet dere med å prøve igjen ? Her er mannen giret på å begynne ganske snarlig. 

Vi prøvde med en gang etter blødningen hadde gitt seg. Så lenge du føler deg klar for det!

Anonymkode: 4c82d...062

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hei, jeg hadde 11 på rad før de fant årsaken som "bare" var en muskelknute i egglederen. Ved graviditet nr. 12 og etter fjerning av muskelknute gikk jeg mer eller mindre og holdt pusten. De andre gangene hadde jeg mistet ganske tidlig, så når jeg hadde kommet lengre enn de andre graviditetene ble det en liten seier. Jeg feiret små milepæler som dette og når jeg kom til uke 8 påminnet jeg meg selv om at det er redusert sjanse for spontanabort og at den minsker uke for uke. Prøv å gled deg over hver uke som går. 

Nå er jeg i uke 12 og jeg tillater meg selv å planlegge og glede meg! 

Anonymkode: 4c82d...062

Kan legge til at jeg hadde det veldig tøft (selvfølgelig) med 11 spontanaborter på rad og at jeg tilslutt ble sykemeldt og jeg er fortsatt sykemeldt nå som jeg er gravid og jeg er veldig takknemlig for det. Jeg trengte en timeout og nå føles det veldig fint å kunne få lytte til kroppen og å ta det med ro og å prøve å nyte det å endelig komme til uke 12. 

Anonymkode: 4c82d...062

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk til dere som har svart! Testet positivt i dag så er spent på hvordan ting blir framover. 💕

Anonymkode: 2a496...cb8

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sillymilly skrev (4 timer siden):

Lurer også på dette da jeg også nettopp har hatt en SA. Hvor lenge ventet dere med å prøve igjen ? Her er mannen giret på å begynne ganske snarlig. 

Prøvde med èn gang igjen. Jeg snakket med en spesialistgynekolog, og hun innrømte at sånn "utad" så er det mange som anbefaler å vente èn syklus før man starter igjen. Men det er egentlig ingen god grunn for det. Årsaken er rett og slett at det blir enklere for helsevesenet og fastsette termin om man har en første-dag-i-siste-mens-dato. I tillegg tenker de at psyken til kvinnen trenger å komme seg litt. Men for meg (og mange andre) så er det eneste som hjelper på psyken og få prøve på nytt igjen så raskt som mulig! Og det med neste termindato er jo også lite vesentlig. Mange kartlegger EL og vet da når det skjedde, og man kan gå på tidlig UL for å få se svangerskapslengden.

Jeg var meget ivrig på å kartlegge EL igjen etter mine aborter, og på to av dem så klarte vi å bli gravide på nytt på første eggløsning :hjerte: Altså ingen mens i mellom.
 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tusen takk til dere som har svart! Testet positivt i dag så er spent på hvordan ting blir framover. 💕

Anonymkode: 2a496...cb8

Gratulerer så mye!! Masse lykke til og ta vare på deg selv :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amatariel skrev (1 time siden):

Prøvde med èn gang igjen. Jeg snakket med en spesialistgynekolog, og hun innrømte at sånn "utad" så er det mange som anbefaler å vente èn syklus før man starter igjen. Men det er egentlig ingen god grunn for det. Årsaken er rett og slett at det blir enklere for helsevesenet og fastsette termin om man har en første-dag-i-siste-mens-dato. I tillegg tenker de at psyken til kvinnen trenger å komme seg litt. Men for meg (og mange andre) så er det eneste som hjelper på psyken og få prøve på nytt igjen så raskt som mulig! Og det med neste termindato er jo også lite vesentlig. Mange kartlegger EL og vet da når det skjedde, og man kan gå på tidlig UL for å få se svangerskapslengden.

Jeg var meget ivrig på å kartlegge EL igjen etter mine aborter, og på to av dem så klarte vi å bli gravide på nytt på første eggløsning :hjerte: Altså ingen mens i mellom.
 

Gratulerer så mye!! Masse lykke til og ta vare på deg selv :klem:

Her ville nemlig fastlegen at jeg skal vente til mens er tilbake, mens jeg kjenner det at jeg bare vil sette igang. Men han ville også at jeg skulle vente til at blodprøver viste at all hcg var borte. Har du tatt blodprøver for å se at «alle spor» er borte først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Sillymilly said:

Her ville nemlig fastlegen at jeg skal vente til mens er tilbake, mens jeg kjenner det at jeg bare vil sette igang. Men han ville også at jeg skulle vente til at blodprøver viste at all hcg var borte. Har du tatt blodprøver for å se at «alle spor» er borte først?

Jeg ble også gravid uten mensen i mellom og er nå i uke 12. Jeg tok ingen blodprøver først. Var på første ultralyd i uke 8. Etter flere spontanaborter hadde jeg ikke lyst til å vente og jeg er glad for det. 

Anonymkode: 4c82d...062

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg hadde to missed abortions i uke 12 og 9. Det som hjalp meg var å betale for ultralyder i uke 6,8,10,12, deretter ordinær ul. Jeg klarte å være rolig i en ukes tid etter ul. Hjalp litt når jeg var kommet over uke 12-kneika. 

Anonymkode: ac4c2...f3e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sillymilly skrev (1 time siden):

Her ville nemlig fastlegen at jeg skal vente til mens er tilbake, mens jeg kjenner det at jeg bare vil sette igang. Men han ville også at jeg skulle vente til at blodprøver viste at all hcg var borte. Har du tatt blodprøver for å se at «alle spor» er borte først?

Nei, har testet med g-strimler etter abortene og fulgt med på at streken der forsvant. Når den ble helt negativ igjen var det rett på EL-tester. 

For meg kom EL ca en uke senere enn vanlig pga abortene. Så fikk den kartlagt og kjørte på. Det sies at man er ekstra fruktbar etter SA (kroppen klar for graviditet) så det var helt uaktuelt å vente. Jammen glad for det, ellers hadde jeg ikke hatt de barna jeg har ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forholdt meg ikke til graviditeten jeg. 

Levde selvfølgelig etter matkrav osv, men utover det klarte jeg ikke forholde meg til barnet i magen. Og dette på tross av at jeg kastet opp ørten ganger daglig helt frem til fødsel. 

Var faktisk et lite sjokk da barnet var levende og helt friskt ved fødsel, jeg var liksom innstilt på at det ville bli dødfødt. 

Jeg var ikke redd i graviditeten, bare helt følelseskald. Fortalte ingen om barnet før i sjette måned osv. 

 

(Dette var mitt tredje barn, men jeg mistet tre ganger på under et år mellom barn to og barn tre.)

Anonymkode: edb29...f8c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nettopp opplevd en SA (to uker siden). Jeg var 5+3 uker når jeg mistet. Har testet etter eggløsning siste uken, ser at LHnivået mitt er der og at det går litt opp og ned. Jeg lurer på når dere fikk eggløsning etter SA? Har tenkt til å prøve med en gang, alt vi vil er å bli gravide ❤️ Men denne ventetiden på neste eggløsning føles lang :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...