Gruer meg til å fortelle om graviditet

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er i uke 12+1, og skal på tidlig ultralyd neste uke. Planen er å fortelle familie og venner om graviditeten. Vi har vært prøvere et år før vi ble gravide, og før vi begynte å prøve visste vi at det kunne bli veldig vanskelig å bli gravid. Men den satt, og vi gleder oss veldig ❤️

Men, en følelse har dukket opp. Helt uventet, og selvfølgelig veldig sårt. Det jeg trodde skulle bli en stor glede å fortelle, er heller blitt til at jeg gruer meg til å fortelle det til familie og venner. 

Jeg er usikker på hvorfor.. men jeg tror det er en frykt for å miste, og ved å fortelle det gjør jeg meg selv mer sårbar om det skjer. I tillegg kjenner jeg en del skam over å være overvektig. BMI på 35, men trener og har et variert og sunt kosthold. Har PCOS som har vært ubehandlet i flere år, og som jeg tenker er en stor del av årsaken til overvekten. Jeg rakk å gå ned 10 kg før jeg ble gravid, og er glad for det.

Hva vil de tenke? Er redd for at venner, familie, kjente og ukjente skal tenkte og snakke negativt rundt om det å være overvektig og gravid. Det er tanker og snakk som jeg selvfølgelig ikke kan kontrollere, og jeg er nok min verste fiende akkurat nå. 

Er slike tanker vanlige? Er det flere som har gruet seg til å fortelle om graviditeten? Eller har alle den rene lykke følelsen? 🥺

Anonymkode: 0c0e3...6d8

[AnonymBruker]

Du er ikke alene! Jeg gruet meg også, fordi jeg har en kronisk sykdom (ikke arvelig) og var utenfor jobb når jeg ble gravid. Jeg er ikke så syk at jeg ikke kan ta vare på barnet mitt, men det krever en del hjelp fra far - vi ville begge veldig gjerne ha barn men det er jo slik at om man ses på som "mindre" enn mange andre så er det en del som har sterke meninger.

Har du fått pes fra helsevesenet angående vekten din? Du må i hvert fall IKKE prøve å spise lite/slanke deg mens du er gravid, det er ikke bra for baby som trenger masse næring ❤️

Jeg rev av plasteret tidlig og fortalte familie det i første trimester. Det gikk veldig fint! Men nå er jeg ufør med et barnehagebarn og vil veldig gjerne ha et barn til, og jeg føler det ennå mer slik som du gjør. Det er litt siste sjanse, jeg er 37, og vi klarer oss veldig bra fordi far stiller opp og han ønsker seg veldig en til også. Sykdommen min gjorde at jeg ironisk nok var i mye bedre form under graviditet og hadde en fin fødsel + barseltid, men jeg kommer aldri i jobb igjen og da ligger lista kjempehøyt for at enkelte synes det er greit. Jeg jobbet heltid i 13 år med smerter/plager så det burde ikke bry noen men det er jo som at man må forsvare sin posisjon likevel.

Du har PCOS, det er ikke slik at du har en spiseforstyrrelse du vil overføre til barnet ditt, eller en dårlig livsstil, og det er helt innafor å nevne dette til jordmor osv. slik at de ikke begynner å presse deg mtp vekt! Jeg har også en hormonell lidelse og ga beskjed tidlig ved oppfølging om at spørsmål rundt vekt og nedgang måtte vi spare til etter fødsel. Det gikk også fint! Jeg var vel på BMI 28 ved start av graviditet og opplevde forståelse rundt dette. Håper du gjør det også:)

Anonymkode: ee61a...ea3

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen! Dette er min 8. graviditet, men barn nr 2. Så har mistet noen ganger. Så denne graviditeten tør jeg knapt å innrømme at finnes! 

Har fortsett venner jeg ikke har fortalt det til (av de jeg ikke møter, men holder kontakt med), og nå er jeg i uke 30… Familie fikk vite det etter OUL, vi bor så langt unna de fleste at det gikk greit å holde det for seg selv. 

Bare svigermor som har reagert på at hun ikke fikk vite det tidlig nok, men hun er ikke helt god, så hvem bryr seg.. 

Skam for overvekt har jeg og, ironisk nok er det bare under graviditet at kroppen min funker «normalt» metabolsk. Og jeg har spiseforstyrrelse jeg er redd for å videreføre! Men det jobbes med, og ikke minst har jeg jobbet mye med hva jeg aksepterer fra andre å ha en mening om når det gjelder meg og min kropp! 

Anonymkode: e2a7d...2d4

[AnonymBruker]

Jeg gruet meg også til å fortelle. Jeg er ikke overvektig. Men jeg begynte å tenke på at tenk om de tenker at herregud hun kommer til å bli en forferdelig mor, skal HUN ha unger som ikke liker unger engang, hvordan i alle dager skal en som er så nevrotisk takle å ha barn, osv. 

Anonymkode: 03918...02e

[AnonymBruker]

Veide 75 kg,og hadde bmi på 23 før graviditeten. Nå veier jeg over 110 og er i uke 35. Skammer meg skikkelig, og har ett problematisk forhold til mat som var ekstremt mye bedre mens jeg gikk på ozempic. Men kan ikke gå på ozempic mens man er gravid/ammer. I tilegg har jeg lavt stoffskifte. 

Skammer meg for å gå ut. Ingen klær passer, baby er unormalt stor allerede (øvre 90% for det som er normalt) og alt er tungt. Har sagt dette til jordmor, men hun hører ikke helt og spørre om vekt/kosthold hver gang jeg er der

Da jeg sa at jeg vurderte å ikke amme pga jeg ville begynne på ozempic igjen ble hun sjokkert og da at jeg MÅTTE prøve å amme i hvertfall 6 mnd. Ble skikkelig lei meg. Føler allerede at jeg har mislykkes

Anonymkode: 9521c...7cb

[AnonymBruker]

Helt ærlig, ja slike tanker er vanlig. Ser selv ned på en venninne som valgte å bli gravid selv om hun er overvektig. Sier selvfølgelig ikke slike tanker høyt, men det tenkes.

Anonymkode: f171c...3cd

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Veide 75 kg,og hadde bmi på 23 før graviditeten. Nå veier jeg over 110 og er i uke 35. Skammer meg skikkelig, og har ett problematisk forhold til mat som var ekstremt mye bedre mens jeg gikk på ozempic. Men kan ikke gå på ozempic mens man er gravid/ammer. I tilegg har jeg lavt stoffskifte. 

Skammer meg for å gå ut. Ingen klær passer, baby er unormalt stor allerede (øvre 90% for det som er normalt) og alt er tungt. Har sagt dette til jordmor, men hun hører ikke helt og spørre om vekt/kosthold hver gang jeg er der

Da jeg sa at jeg vurderte å ikke amme pga jeg ville begynne på ozempic igjen ble hun sjokkert og da at jeg MÅTTE prøve å amme i hvertfall 6 mnd. Ble skikkelig lei meg. Føler allerede at jeg har mislykkes

Anonymkode: 9521c...7cb

Hopper bare inn for å si at du absolutt ikke må amme. Du skal ha det bra som mor også ❤️

Anonymkode: 15a1d...788

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Helt ærlig, ja slike tanker er vanlig. Ser selv ned på en venninne som valgte å bli gravid selv om hun er overvektig. Sier selvfølgelig ikke slike tanker høyt, men det tenkes.

Anonymkode: f171c...3cd

Det er mulig enkelte tenker slik, men jeg tror helt oppriktig du er et unntak her. Det ville aldri falt meg inn å tenke slik, og hadde noen sagt det ville jeg blitt sjokkert over småligheten. 

Anonymkode: 37a98...081

[AnonymBruker]

Takk for alle svar ❤️ Hjelper veldig å vite at man ikke er alene om å mangle «gledes»-følelsen med å fortelle, og ikke minst skam over vekt. 

Og nei, jeg har heldigvis ikke opplevd noe negativt angående vekten i helsevesenet. Jeg har hatt time hos både fastlege og gynekologen min (som forsker på PCOS), og de var begge tydelig på at et svangerskap går som regel bra, selv med overvekt. Det viktigste var at jeg fortsetter å trene og spise sunt, og selvfølgelig gjorde det jeg kunne gjøre for å unngå en stor vektoppgang. Men jeg har hørt mange negative historier om vektfokus, både fra overvektige og normalvektige. Så jeg kommer nok garantert borti noen med en mer negativ holdning til vekten min. Jeg er fullstendig klar over overvekten, og trenger ikke det fokuset 🥺 Skammen er så stor at jeg gruer meg til kontroller og fortelle det til folk, og ikke minst glede meg over svangerskapet. 

Anonymkode: 0c0e3...6d8

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Takk for alle svar ❤️ Hjelper veldig å vite at man ikke er alene om å mangle «gledes»-følelsen med å fortelle, og ikke minst skam over vekt. 

Og nei, jeg har heldigvis ikke opplevd noe negativt angående vekten i helsevesenet. Jeg har hatt time hos både fastlege og gynekologen min (som forsker på PCOS), og de var begge tydelig på at et svangerskap går som regel bra, selv med overvekt. Det viktigste var at jeg fortsetter å trene og spise sunt, og selvfølgelig gjorde det jeg kunne gjøre for å unngå en stor vektoppgang. Men jeg har hørt mange negative historier om vektfokus, både fra overvektige og normalvektige. Så jeg kommer nok garantert borti noen med en mer negativ holdning til vekten min. Jeg er fullstendig klar over overvekten, og trenger ikke det fokuset 🥺 Skammen er så stor at jeg gruer meg til kontroller og fortelle det til folk, og ikke minst glede meg over svangerskapet. 

Anonymkode: 0c0e3...6d8

Jeg har også høy bmi uten at jeg ser overvektig ut. Min bmi er på 31. Alle mine verdier og blodtrykk var helt normale, om det er det hos deg også så ville jeg i allefall ikke vært bekymret. 

Jeg er også bekymret for å legge på meg enda mer nå i graviditeten og kan føle litt på skam rundt å skulle veies.

Anonymkode: 5b986...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for alle svar ❤️ Hjelper veldig å vite at man ikke er alene om å mangle «gledes»-følelsen med å fortelle, og ikke minst skam over vekt. 

Og nei, jeg har heldigvis ikke opplevd noe negativt angående vekten i helsevesenet. Jeg har hatt time hos både fastlege og gynekologen min (som forsker på PCOS), og de var begge tydelig på at et svangerskap går som regel bra, selv med overvekt. Det viktigste var at jeg fortsetter å trene og spise sunt, og selvfølgelig gjorde det jeg kunne gjøre for å unngå en stor vektoppgang. Men jeg har hørt mange negative historier om vektfokus, både fra overvektige og normalvektige. Så jeg kommer nok garantert borti noen med en mer negativ holdning til vekten min. Jeg er fullstendig klar over overvekten, og trenger ikke det fokuset 🥺 Skammen er så stor at jeg gruer meg til kontroller og fortelle det til folk, og ikke minst glede meg over svangerskapet. 

Anonymkode: 0c0e3...6d8

Ikke skam deg, vær så snill, tenk så heldig du er som får gå gravid å få et barn❤️ Vær glad du har en kropp som klarer det. 

Hva andre synes og tenker om din kropp skal du ikke tenke så mye på. 

Jeg hadde vel en bmi på 33 da jeg ble gravid, og jeg ble ikke lettere for å si det slik😅 Husker enda jordmora jeg gikk til sa at jeg var ei flott og frodig dame😆 Da veide jeg nok rundt 120 kilo. Jeg var frisk og rask hele svangerskapet også. 
 

Så gled deg over å være gravid, det med kroppen og vekta kan du gjøre noe med en annen gang, om du ønsker❤️

Anonymkode: 3022a...b47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Veide 75 kg,og hadde bmi på 23 før graviditeten. Nå veier jeg over 110 og er i uke 35. Skammer meg skikkelig, og har ett problematisk forhold til mat som var ekstremt mye bedre mens jeg gikk på ozempic. Men kan ikke gå på ozempic mens man er gravid/ammer. I tilegg har jeg lavt stoffskifte. 

Skammer meg for å gå ut. Ingen klær passer, baby er unormalt stor allerede (øvre 90% for det som er normalt) og alt er tungt. Har sagt dette til jordmor, men hun hører ikke helt og spørre om vekt/kosthold hver gang jeg er der

Da jeg sa at jeg vurderte å ikke amme pga jeg ville begynne på ozempic igjen ble hun sjokkert og da at jeg MÅTTE prøve å amme i hvertfall 6 mnd. Ble skikkelig lei meg. Føler allerede at jeg har mislykkes

Anonymkode: 9521c...7cb

Den jordmora ville jeg kuttet ut. 

Anonymkode: 4b021...725