Gå til innhold

Din verste venninne-opplevelse?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Noen som vil dele deres verste venninne-opplevelse? Jeg kan begynne; min venninne, som muligens er udiagnosert et eller annet, skjelte meg nettopp ut fordi jeg ikke ville passe hunden hennes mens hun er på bootcamp-ferie i utlandet....... Hun har før skjelt meg ut fordi hun ikke kunne feire jul med meg (skulle ikke feire hos meg selv men hos en kamerat som ikke kjenner henne og ikke ville at hun skulle komme dit). Hun har det med å miste venner og jeg er like ved å kutte henne jeg også. Men syns så synd på henne; hun har liksom ingen andre i livet sitt...

Hva er din verste venninne-opplevelse?

Anonymkode: 5c40f...6a9

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det vondeste var da en venninne forsvant sporløst. Jeg vet fremdeles ikke hvor hun er eller hvordan hun har det, selv mange år etter. Håper det går bra med henne.

  • Liker 2
  • Hjerte 5
Skrevet

Oj, jeg har mange... Men det er folk jeg ikke har noe kontakt med nå. Generelt dårlige venner som baksnakker, og har skuffet meg på ulike måter. Folk jeg innså jeg absolutt ikke kunne stole på, blitt skjelt ut av tulle-ting, drama-skapende mennesker, sjalu-venninner, overfladiske venninner.. Jeg går ikke ut med detaljene mer konkret, men kort sagt folk som gjør meg utslitt og trist.

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
59 minutter siden, Tvillingsjel said:

Det vondeste var da en venninne forsvant sporløst. Jeg vet fremdeles ikke hvor hun er eller hvordan hun har det, selv mange år etter. Håper det går bra med henne.

Jøss, er hun ikke på Facebook engang?

Anonymkode: 5c40f...6a9

Skrevet

Eks-kjæresten til broren min. En sosiopatisk lystløgner uten like. Spenn deg fast for dette er litt av en historie, skal prøve å gjøre den kort.

Til tross for at mange advarte oss mot henne ga jeg henne en sjanse og ble god venn med hun. Så endte hun opp med å stjele masse rart fra meg og mamma. Bh, sminke, hudpleie produkter, neglelakk, klær osv. (Vi hadde bevis på at hun tok det altså). Broren min støttet henne, og slo ikke opp. Hun nektet på alt sammen, ble kastet ut, for så å komme tilbake etter ca 2 mnd og innrømme det likevel. Etter dette var jeg helt ferdig med henne.

Men etter noen mnd igjen så begynte hun på nytt, men denne gangen beskyldte hun broren min for å stjele fra sin egen familie for å gi ting til hun og hadde med en falsk graviditetstest for å baby-trappe broren min. Safe to say at hun ikke ble trodd, og kastet ut på nytt. Begynte etter hvert å snike seg inn hos oss, krangla masse med broren min hver eneste dag, sloss osv. Dråpen for foreldrene mine var når hun angrep mamma og bet henne oppover armen som en rabiat bikkjevalp. Da fikk hun ingen flere sjanser.

Selv om jeg skulle ønske de hadde boota henne etter første gang, og aldri gitt henne flere sjanser, så er jeg glad jeg aldri mer trenger å se hun igjen.
Nå noen år senere ser jeg hun har vært rundt med flere menn, og brakt et stakkars barn inn i verden...

Anonymkode: ccb2f...dbc

  • Liker 4
  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Eks-kjæresten til broren min. En sosiopatisk lystløgner uten like. Spenn deg fast for dette er litt av en historie, skal prøve å gjøre den kort.

Til tross for at mange advarte oss mot henne ga jeg henne en sjanse og ble god venn med hun. Så endte hun opp med å stjele masse rart fra meg og mamma. Bh, sminke, hudpleie produkter, neglelakk, klær osv. (Vi hadde bevis på at hun tok det altså). Broren min støttet henne, og slo ikke opp. Hun nektet på alt sammen, ble kastet ut, for så å komme tilbake etter ca 2 mnd og innrømme det likevel. Etter dette var jeg helt ferdig med henne.

Men etter noen mnd igjen så begynte hun på nytt, men denne gangen beskyldte hun broren min for å stjele fra sin egen familie for å gi ting til hun og hadde med en falsk graviditetstest for å baby-trappe broren min. Safe to say at hun ikke ble trodd, og kastet ut på nytt. Begynte etter hvert å snike seg inn hos oss, krangla masse med broren min hver eneste dag, sloss osv. Dråpen for foreldrene mine var når hun angrep mamma og bet henne oppover armen som en rabiat bikkjevalp. Da fikk hun ingen flere sjanser.

Selv om jeg skulle ønske de hadde boota henne etter første gang, og aldri gitt henne flere sjanser, så er jeg glad jeg aldri mer trenger å se hun igjen.
Nå noen år senere ser jeg hun har vært rundt med flere menn, og brakt et stakkars barn inn i verden...

Anonymkode: ccb2f...dbc

Glemte å legge til at hun holdt på å sette fyr på huset til foreldrene mine også.

Anonymkode: ccb2f...dbc

  • Liker 2
Skrevet

Da jeg jobbet mye, så hun og en annen venninne som jeg introduserte hverandre for, begynte å ha vinkvelder uten meg og holdt meg utenfor «for du jobber jo så mye»… og den ene drev og snakka stygt om meg til en annen og de begynte å mobbe på facebookwallen min. Modne mennesker… 
 

Eller hun jeg anså som bestevenninne mens hu fotflørta med samboeren min foran meg, og lå over (bak min rygg) og sov MED han i leiligheten VÅR mens jeg var en uke i utlandet på ferie med familie. (Vi var veldig unge, 17,18 år) Kom tilbake og tok de på fersken i MIN(vår) seng… «venninne»… forbannet henne, ønsket hun aldri skulle få en datter (som var hennes høyeste ønske) og hun fikk tre sønner, og hun ser ikke ut i månelyst så det var hevn nok for meg. Hun sier fortsatt hei om vi tilfeldig går forbi hverandre da hun jobber på skolen til min datter… Jeg svarer av ren plikt men tenker mitt…. 

Med sånne venninner trenger man ikke fiender osv…
 


 

 

Anonymkode: eb590...f6d

  • Liker 2
Skrevet
Tvillingsjel skrev (7 minutter siden):

Det vondeste var da en venninne forsvant sporløst. Jeg vet fremdeles ikke hvor hun er eller hvordan hun har det, selv mange år etter. Håper det går bra med henne.

Håper ikke det er meg du snakker om 😅. Forsvant fra hjembyen min for tre år siden, har dessverre ikke kontaktet noen enda. Måtte ta avstand for å kunne ta vare på meg selv. Flere av mine gamle venninner jeg tenker på daglig, men kjenner meg ikke klar for kontakt enda. Er redd.

  • Hjerte 6
Skrevet

Min verste opplevelse må være med min gamle bestevenninne. Vi hadde vært bestevenninner fra før vi ble 18-år, gikk på samme ungdomsskole og alt. Når vi ble oppi tyveårene viste det seg at hun hadde Bipolar type 2, og en depressiv psykose ble utløst pga rusmidler. Jeg hjalp hun og var der for hun på sekunder, hver eneste gang det var noe. Det hele endte med at hun klikket på meg for en bagatell, jeg sa unnskyld og la meg langflat for jeg ville ikke miste henne. Lite visste jeg om at hun godtok unnskyldningen, men gikk bak ryggen min og hun og ei annen gikk til sjefen min og sa jeg stjal fra jobben og mye annet. Skikkelig hevngjerrig og en utakknemlig bitch. Syntes det er kjempe synd at hun tillater seg å oppføre seg slik, i en sp voksen alder. Hun har dessverre mistet utrolig mange venner, og mistenker diagnosen hennes spiller en stor rolle. Ingen selvinnsikt og svært lite empati. 

Anonymkode: 16eeb...455

Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker said:

Glemte å legge til at hun holdt på å sette fyr på huset til foreldrene mine også.

Anonymkode: ccb2f...dbc

Åh dæven. Håper det går bedre med dere nå.  

Anonymkode: 8f68f...13c

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Eks-kjæresten til broren min. En sosiopatisk lystløgner uten like. Spenn deg fast for dette er litt av en historie, skal prøve å gjøre den kort.

Til tross for at mange advarte oss mot henne ga jeg henne en sjanse og ble god venn med hun. Så endte hun opp med å stjele masse rart fra meg og mamma. Bh, sminke, hudpleie produkter, neglelakk, klær osv. (Vi hadde bevis på at hun tok det altså). Broren min støttet henne, og slo ikke opp. Hun nektet på alt sammen, ble kastet ut, for så å komme tilbake etter ca 2 mnd og innrømme det likevel. Etter dette var jeg helt ferdig med henne.

Men etter noen mnd igjen så begynte hun på nytt, men denne gangen beskyldte hun broren min for å stjele fra sin egen familie for å gi ting til hun og hadde med en falsk graviditetstest for å baby-trappe broren min. Safe to say at hun ikke ble trodd, og kastet ut på nytt. Begynte etter hvert å snike seg inn hos oss, krangla masse med broren min hver eneste dag, sloss osv. Dråpen for foreldrene mine var når hun angrep mamma og bet henne oppover armen som en rabiat bikkjevalp. Da fikk hun ingen flere sjanser.

Selv om jeg skulle ønske de hadde boota henne etter første gang, og aldri gitt henne flere sjanser, så er jeg glad jeg aldri mer trenger å se hun igjen.
Nå noen år senere ser jeg hun har vært rundt med flere menn, og brakt et stakkars barn inn i verden...

Anonymkode: ccb2f...dbc

Møtte en sånn jeg også. Hun har brakt tre barn til verden med ulike fedre. Synes så synd på barna! Hun er helt koko.. heldigvis er barnevernet på banen og hun har mistet samvær med eldste barnet. 

Anonymkode: 42ec4...10c

  • Liker 2
Skrevet

Vi var fire 14-15- årige venninner som reiste halve landet for å begynne i sommerjobb, og skulle bo sammen. 
I løpet av oppholdet bestemte de andre seg for å fryse meg totalt ut. Jeg måtte flytte ut, og finne meg andre venner for sommeren, og de fant på all mulig slags løgn og dritt for å mobbe meg. Jeg skal pisse på grava deres når de dør.

  • Liker 2
  • Hjerte 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Eks-kjæresten til broren min. En sosiopatisk lystløgner uten like. Spenn deg fast for dette er litt av en historie, skal prøve å gjøre den kort.

Til tross for at mange advarte oss mot henne ga jeg henne en sjanse og ble god venn med hun. Så endte hun opp med å stjele masse rart fra meg og mamma. Bh, sminke, hudpleie produkter, neglelakk, klær osv. (Vi hadde bevis på at hun tok det altså). Broren min støttet henne, og slo ikke opp. Hun nektet på alt sammen, ble kastet ut, for så å komme tilbake etter ca 2 mnd og innrømme det likevel. Etter dette var jeg helt ferdig med henne.

Men etter noen mnd igjen så begynte hun på nytt, men denne gangen beskyldte hun broren min for å stjele fra sin egen familie for å gi ting til hun og hadde med en falsk graviditetstest for å baby-trappe broren min. Safe to say at hun ikke ble trodd, og kastet ut på nytt. Begynte etter hvert å snike seg inn hos oss, krangla masse med broren min hver eneste dag, sloss osv. Dråpen for foreldrene mine var når hun angrep mamma og bet henne oppover armen som en rabiat bikkjevalp. Da fikk hun ingen flere sjanser.

Selv om jeg skulle ønske de hadde boota henne etter første gang, og aldri gitt henne flere sjanser, så er jeg glad jeg aldri mer trenger å se hun igjen.
Nå noen år senere ser jeg hun har vært rundt med flere menn, og brakt et stakkars barn inn i verden...

Anonymkode: ccb2f...dbc

Det er noe av det sykeste jeg har lest. Dere må jo være utslitte etter det der?

Anonymkode: 57bce...7f6

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Åh dæven. Håper det går bedre med dere nå.  

Anonymkode: 8f68f...13c

Takk ❤️ Jeg ble veldig paranoid etter den perioden på ca 5 år, måtte ha kjetting for å låse soveroms-døra og alarm. Kom meg til slutt ut av huset og inn i egen leilighet men sliter veldig den dag i dag med å stole på folk. Var rett og slett traumatisk.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Møtte en sånn jeg også. Hun har brakt tre barn til verden med ulike fedre. Synes så synd på barna! Hun er helt koko.. heldigvis er barnevernet på banen og hun har mistet samvær med eldste barnet. 

Anonymkode: 42ec4...10c

Uff, så forferdelig. Men veldig bra barnevernet tar seg av det!  

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er noe av det sykeste jeg har lest. Dere må jo være utslitte etter det der?

Anonymkode: 57bce...7f6

Ja, sliter masse den i dag i dag, har barndoms traumer så dette var vel bare prikken over i'en for min del. 

Anonymkode: ccb2f...dbc

Skrevet
Andro skrev (5 minutter siden):

Vi var fire 14-15- årige venninner som reiste halve landet for å begynne i sommerjobb, og skulle bo sammen. 
I løpet av oppholdet bestemte de andre seg for å fryse meg totalt ut. Jeg måtte flytte ut, og finne meg andre venner for sommeren, og de fant på all mulig slags løgn og dritt for å mobbe meg. Jeg skal pisse på grava deres når de dør.

Jeg undres hvorfor barn gjør slikt? Altså, hva er grunnen? Har hørt om andre som har vert gode venner, ingen krangler, men plutselig blir en stakkar utfryst og gjort til narr uten grunn. Hvorfor gjør noen plutselig dette? 🤷🏼‍♀️ sånn psykologisk liksom? 
 

Anonymkode: 42ec4...10c

  • Nyttig 1
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Da jeg jobbet mye, så hun og en annen venninne som jeg introduserte hverandre for, begynte å ha vinkvelder uten meg og holdt meg utenfor «for du jobber jo så mye»… og den ene drev og snakka stygt om meg til en annen og de begynte å mobbe på facebookwallen min. Modne mennesker… 
 

Eller hun jeg anså som bestevenninne mens hu fotflørta med samboeren min foran meg, og lå over (bak min rygg) og sov MED han i leiligheten VÅR mens jeg var en uke i utlandet på ferie med familie. (Vi var veldig unge, 17,18 år) Kom tilbake og tok de på fersken i MIN(vår) seng… «venninne»… forbannet henne, ønsket hun aldri skulle få en datter (som var hennes høyeste ønske) og hun fikk tre sønner, og hun ser ikke ut i månelyst så det var hevn nok for meg. Hun sier fortsatt hei om vi tilfeldig går forbi hverandre da hun jobber på skolen til min datter… Jeg svarer av ren plikt men tenker mitt…. 

Med sånne venninner trenger man ikke fiender osv…
 


 

 

Anonymkode: eb590...f6d

For et svik! Har du tillit til venninner og kjærester sammen nå, da?

Anonymkode: 5c40f...6a9

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jøss, er hun ikke på Facebook engang?

Anonymkode: 5c40f...6a9

 

kraftwerk skrev (20 minutter siden):

Håper ikke det er meg du snakker om 😅. Forsvant fra hjembyen min for tre år siden, har dessverre ikke kontaktet noen enda. Måtte ta avstand for å kunne ta vare på meg selv. Flere av mine gamle venninner jeg tenker på daglig, men kjenner meg ikke klar for kontakt enda. Er redd.

Hun er ikke å spore noe sted verken på internett eller i registre. Som sagt, sporløst forsvunnet fra alt.

Skrevet
Just now, AnonymBruker said:

Jeg undres hvorfor barn gjør slikt? Altså, hva er grunnen? Har hørt om andre som har vert gode venner, ingen krangler, men plutselig blir en stakkar utfryst og gjort til narr uten grunn. Hvorfor gjør noen plutselig dette? 🤷🏼‍♀️ sånn psykologisk liksom? 
 

Anonymkode: 42ec4...10c

Noen barn er trege med å utvikle empati og liker maktfølelsen det gir. 

Jeg synes det var gøy å plage dyr ved 5-års alderen. Hadde fortsatt empati for mennesker da, men synes ikke dyr var søte før jeg fikk bamser og sånn som leker ved 9 års alderen. Vi hadde ikke råd til det før. 🤷‍♀️

Anonymkode: 8f68f...13c

Skrevet
Tvillingsjel skrev (1 minutt siden):

 

Hun er ikke å spore noe sted verken på internett eller i registre. Som sagt, sporløst forsvunnet fra alt.

Jeg har heller ikke Facebook eller er registrert andre steder. Den gamle IG-profilen min står still, har ikke vært der inne på flere år - vurderer å slette den hvis jeg fortsatt har tilgang.

Hun tar helt sikkert kontakt en dag når hun føler seg klar for det. Man forsvinner ikke på den måten uten en veldig god grunn.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Noen som vil dele deres verste venninne-opplevelse? Jeg kan begynne; min venninne, som muligens er udiagnosert et eller annet, skjelte meg nettopp ut fordi jeg ikke ville passe hunden hennes mens hun er på bootcamp-ferie i utlandet....... Hun har før skjelt meg ut fordi hun ikke kunne feire jul med meg (skulle ikke feire hos meg selv men hos en kamerat som ikke kjenner henne og ikke ville at hun skulle komme dit). Hun har det med å miste venner og jeg er like ved å kutte henne jeg også. Men syns så synd på henne; hun har liksom ingen andre i livet sitt...

Hva er din verste venninne-opplevelse?

Anonymkode: 5c40f...6a9

Barndomsvenninne med selverklært dårlig psyke som brukte meg som søppelbøtte over telefon nesten daglig.  Alt skulle det klages på, inkludert den stakkars samboeren som hun var utro mot. Hun kunne sende helt svarte snapper med tekst om at sånn hadde hun det nå, altså at alt var mørkt for henne.

Plutselig en dag fikk jeg brev om at noen hadde sendt bekymringsmelding til barnevernet, og innkalling til møte. Meldingen var anonym såklart. Det sto så mange syke løgner at det var helt fryktelig! Heldigvis fant barnevernet ut det samme etter undersøkelse, og saken ble henlagt. Dette er første og siste gang jeg har blitt meldt til BV. Fant ut at det var min "kjære" barndomsvenninne som bor 50 mil unna som sto bak meldingen. Når jeg konfronterte henne begynte hun å gråte og gjøre seg selv til et offer.

Dette er en god del år siden, og jeg har ikke snakket med drittkjerringa siden.

 

Anonymkode: 44b28...2aa

  • Hjerte 5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...