Pappaen lar seg trigge av 2,5-åringens trass

[AnonymBruker]

Nylig fikk jeg og min mann et barn til, noe som har ført til at min mann har fått større ansvar for barnet vårt på 2,5 år. Særlig når det gjelder legging på kvelden og levering i barnehagen/stell på morgenen. Dette er jo - som sikkert for alle - tidvis krevende situasjoner der det kan forekomme trass fra barnet vårt. Vil ikke legge seg, vil ikke at pappa skal legge, vil ikke kle på pysj, vil ikke gå osv. Mannen min prøver så godt han kan (og er ganske flink til) å prøve å snakke med barnet for å forberede barnet på hva som skal skje, pluss å lage avtaler for å inngå kompromisser med barnet dersom det begynner å skjære seg. So far so good. Problemet er at jeg syns han blir veldig sint mot barnet i det avtalen skjærer seg, eller forberedelsene likevel ikke fungerer for barnet. Altså at det uansett ender med trass, selv hvor "flink" han har vært. Selv tenker jeg det ideelle er å forholde seg rolig og bare stå i hyl og vræl, men mannen min kan heve stemmen mot barnet og komme med trusler som "hvis du ikke hører nå, så går pappa" "nå tar du på sko eller så blir pappa sint" "nå hører du på meg, gjør sånn". Jeg skjønner ikke at han lar seg så lett trigge, og tenker at man må jo bare forvente motstand av et barn på 2,5. De gangene jeg har tatt det opp blir han sint på meg, og mener det må være lov å vise følelser ovenfor barnet. Og at han er sliten og irritert, og derfor skjer det. Det kan jeg jo skjønne, men jeg synes samtidig det blir så ofte slik, og får selv lyst å bryte inn og overta legging og sånn. Han faller liksom på nivå med barnet av og til, og jeg syns det er skikkelig fælt å høre på. 

Hva kan jeg gjøre her? Noen ressurser jeg kan be han lese? Andre tips? 

Anonymkode: 86a74...d8c

[Missmischief]

Syns du virker litt hårsår? Vil ikke si han snakker særlig hardt til barnet, virker som han har en mer bestemt tone ovenfor barnet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nylig fikk jeg og min mann et barn til, noe som har ført til at min mann har fått større ansvar for barnet vårt på 2,5 år. Særlig når det gjelder legging på kvelden og levering i barnehagen/stell på morgenen. Dette er jo - som sikkert for alle - tidvis krevende situasjoner der det kan forekomme trass fra barnet vårt. Vil ikke legge seg, vil ikke at pappa skal legge, vil ikke kle på pysj, vil ikke gå osv. Mannen min prøver så godt han kan (og er ganske flink til) å prøve å snakke med barnet for å forberede barnet på hva som skal skje, pluss å lage avtaler for å inngå kompromisser med barnet dersom det begynner å skjære seg. So far so good. Problemet er at jeg syns han blir veldig sint mot barnet i det avtalen skjærer seg, eller forberedelsene likevel ikke fungerer for barnet. Altså at det uansett ender med trass, selv hvor "flink" han har vært. Selv tenker jeg det ideelle er å forholde seg rolig og bare stå i hyl og vræl, men mannen min kan heve stemmen mot barnet og komme med trusler som "hvis du ikke hører nå, så går pappa" "nå tar du på sko eller så blir pappa sint" "nå hører du på meg, gjør sånn". Jeg skjønner ikke at han lar seg så lett trigge, og tenker at man må jo bare forvente motstand av et barn på 2,5. De gangene jeg har tatt det opp blir han sint på meg, og mener det må være lov å vise følelser ovenfor barnet. Og at han er sliten og irritert, og derfor skjer det. Det kan jeg jo skjønne, men jeg synes samtidig det blir så ofte slik, og får selv lyst å bryte inn og overta legging og sånn. Han faller liksom på nivå med barnet av og til, og jeg syns det er skikkelig fælt å høre på. 

Hva kan jeg gjøre her? Noen ressurser jeg kan be han lese? Andre tips? 

Anonymkode: 86a74...d8c

Barnet er 2,5 år. Avtaler funker ikke med en 4-åring engang. Men å true med følelsene sine eller  true med å bryte tilknytningen er helt feil. Mannen din må LEKE seg til å få det som han vil. Nå kommer krokodille-skoen og setter seg på foten din, osv. 

Å true med sinne viser barnet at det må tilpasse seg andres følelser, andre har ansvar for sine egne følelser. 
 

Anonymkode: 927e0...6b4

[AnonymBruker]

Synes også du er for kravstor overfor mannen. 

Hvor lett man blir trigget eller ei, avhenger av mye. Både ting her og nå, som søvnmangel, lite/feil mat, stress, osv, men også ting fra egen oppvekst. Om man selv fikk mye kjeft for noe som barn, blir man ekstremt trigget av samme tingene som voksen - og sirkelen gjentar seg. 

Det er helt normalt å bli trigget av trass. Selvsavt skal man som voksen strebe etter å forholde seg så rolig som mulig. Men, det er heller ikke feil i det hele tatt å vise følelser. 

Barn skal ikke lære at forventningen er at man skal fungere som roboter. De trenger også å lære at det er normalt og ikke farlig å bli sint og sur og irritert. Målet er ikke at vi voksne aldri skal kjefte og bli irriterte. Vi skal heller lære dem hvordan man oppfører seg i etterkant, ved å reparere. 

Anonymkode: 02d83...bd3

[AnonymBruker]

Cos-p er perfekt denne type utfordringer. Anbefaler at dere begge deltar, så får dere et felkes språk og forståelse. Det er ikke bare sinne som er skadelig for barn, og vi alle kan ha ting som er nyttig å bli bevisst på i foreldrerollen.

Anonymkode: 70be8...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnet er 2,5 år. Avtaler funker ikke med en 4-åring engang. Men å true med følelsene sine eller  true med å bryte tilknytningen er helt feil. Mannen din må LEKE seg til å få det som han vil. Nå kommer krokodille-skoen og setter seg på foten din, osv. 

Å true med sinne viser barnet at det må tilpasse seg andres følelser, andre har ansvar for sine egne følelser. 
 

Anonymkode: 927e0...6b4

Hva om det ikke fungerer med "leking"? Ungen min blir bare ti ganger så vrang om jeg prøver meg på noe sånt.

Anonymkode: feeae...42b

[Gjest Beelzebub]

Skjønner godt at han blir irritert på deg. Stress nok å forholde seg til en unge som trasser, om en ikke i tillegg skal måtte forholde seg til en dame som står på sidelinjen og kommer med kritikk. Syns ikke de eksemplene du nevner er ille nok til at det rettferdiggjør dine bidrag til ennå dårligere stemning.

Endret 27. februar 2023 av Beelzebub

[Kaisada]

Skjønner ikke helt dem som sier de ikke forstår din reaksjon i dette. Far kommer med utsagn som faglig sett er skadelig for barnet å høre, og det er med stor grunn du reagerer på dette.

Prøv noe dere kan lytte til/lese sammen, Hedvig Montogemry-podcast, artikler, bøker el. Lett forståelig, også for menn. 

Det trengs en felles forståelse og samarbeid dere imellom.

[AnonymBruker]

Jeg synes også dette er over streken. Dere burde kanskje ta et COS kurs, der jobber man veldig med akkurat dette. Ellers vil jeg anbefale boken (lydbok) "how to talk so little kids will listen". Den gir noen gode praktiske tips til hvordan snakke med barnet for å få de til å gjøre det du vil i slike situasjoner.

Anonymkode: 1ffcf...6f0

[AnonymBruker]

Viktig jobb som forelder er å beholde roen 

Anonymkode: df482...1e4

[Gjest WhisperingWind]

Ser ikke poenget med å si at "om du ikke gjør sånn og sånn blir jeg sint?" En 2 åring har ikke konsept på tid og avtaler. 

Med små barn må en bare være konsekvent og kjøre på forutsigbarhet og rutiner. Og noen ganger går det til helvete. Det er helt naturlig og sunt at barn tester grenser. I de øyeblikkene må en bare holde hodet kaldt og gjennomføre det som må gjennomføres. Og kun kjemp de kampene en må kjempe. Som tannpuss🙈