Er dette psykisk vold?

[AnonymBruker]

Jeg leser at definisjonen på psykisk vold er «når noen bruker stemme, kroppsspråk og ord på en måte som krenker, skader, truer og kontrollerer andre». 

Mener dere det er psykisk vold å si dette til partner eller barn (vedkomne som har sagt dette sier h*n ikke mener noe med det). Det er forøvrig ikke sagt i sinne, men i dagligdagse samtaler ofte akkompagnert av sukking og himling med øynene:

- «Du er så dum»

- «Du kan ingen ting»

- «Du skjønner ingen ting»

- «Din idiot»

Anonymkode: d2aeb...1b2

[Phoenix Heart]

Ja, det er definisjonen på psykisk vold. 

[Goodtimes]

Ja, det er det. 

Når man begynner å bruke ord som får den andre til å føle seg elendig, da er man på vei inn i sporet av psykisk vold. Man vet det oftest ikke selv når man står i det. 

De eksemplene du nevner ovenfor kan ofte være ment som en måte å kontrollere partneren sin på, at den som mottar disse stygge glosene føler seg ubrukelig og h*n trenger partneren sin for å komme seg igjennom hverdagen. 

 

[Isaccis]

Himling med øyne er tegn på forakt og når det i tillegg kommer den type gloser du nevner her så er du i et veldig dårlig forhold. Ikke finn deg i det, kom deg ut. 

[Oslodamen]

Ja, det er det. Det er overhodet ikke vanlig å snakke sånn til hverandre. Det vitner om en fullstendig mangel på respekt og et ønske om å såre, dvs skade psykisk. Når man går inn for å skade den andre og dette er et mønster, så er det voldelig oppførsel. "Du skjønner ingenting " behøver ikke nødvendigvis være så stygt, det avhenger av situasjonen og måten det sies på, men de andre utsagnene er klart stygge.

Det spiller ingen rolle om det ikke er "ment slik". Saken er jo at sånne kommentarer over tid påvirker selvbildet og man utvikler selvforakt og føler seg verdiløs. Det han egentlig sier er jo faktisk: "du er udugelig og fullstendig ubrukelig som menneske", og "jeg er mer verdt enn deg".

Jeg tenker at det kan være innafor å snakke sånn dersom den andre har gjort noe helt forferdelig, som utroskap, og man er fullstendig ute av seg i fortvilelse og raseri. Ellers er det totalt uakseptabelt.

[Hjelpsom]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg leser at definisjonen på psykisk vold er «når noen bruker stemme, kroppsspråk og ord på en måte som krenker, skader, truer og kontrollerer andre». 

Mener dere det er psykisk vold å si dette til partner eller barn (vedkomne som har sagt dette sier h*n ikke mener noe med det). Det er forøvrig ikke sagt i sinne, men i dagligdagse samtaler ofte akkompagnert av sukking og himling med øynene:

- «Du er så dum»

- «Du kan ingen ting»

- «Du skjønner ingen ting»

- «Din idiot»

Anonymkode: d2aeb...1b2

Har vært på forberedende samtale til sinnemestringskurs og det var klare på at det var psykisk vold. Om det blir sakt en gang er noe annet. Men hvis det skjer ofte og i kombinasjon med f,eks sinne er det definitivt psykisk vold selv om man ikke mener å hverken skade eller såre, men sakt i afekt. Hvordan den som blir utsatt for det reagerer på det er også en faktor,

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg leser at definisjonen på psykisk vold er «når noen bruker stemme, kroppsspråk og ord på en måte som krenker, skader, truer og kontrollerer andre». 

Mener dere det er psykisk vold å si dette til partner eller barn (vedkomne som har sagt dette sier h*n ikke mener noe med det). Det er forøvrig ikke sagt i sinne, men i dagligdagse samtaler ofte akkompagnert av sukking og himling med øynene:

- «Du er så dum»

- «Du kan ingen ting»

- «Du skjønner ingen ting»

- «Din idiot»

Anonymkode: d2aeb...1b2

Hva gjør det med deg å bli snakket til på den måten?

Og der har du svaret.

Ja det er psykisk aggresjon og vold.

[Kaisada]

Useless skrev (5 minutter siden):

Har vært på forberedende samtale til sinnemestringskurs og det var klare på at det var psykisk vold. Om det blir sakt en gang er noe annet. Men hvis det skjer ofte og i kombinasjon med f,eks sinne er det definitivt psykisk vold selv om man ikke mener å hverken skade eller såre, men sakt i afekt. Hvordan den som blir utsatt for det reagerer på det er også en faktor,

Hvorfor i herrens navn har du et slikt nedsettende brukernavn? Du er bedre enn det!❤️🙏

[Hjelpsom]

4 minutter siden, Kaisada said:

Hvorfor i herrens navn har du et slikt nedsettende brukernavn? Du er bedre enn det!❤️🙏

Lagde det 5 dager etter bruddet. Ble sakt så mye negativt om meg som person og ikke noe postivt (var bare forakt igjen for meg). Følte meg helt ubrukelig og som verdens verste menneske, føler det vel egentlig fortsatt sånn. Har fortsatt ikke hørt noe positivt annet enn at jeg var trofast. 

Vel jeg føler det vel annerledes etterhvert, når jeg har landet skikkelig.

Men du skal ha en stor takk og klem for at du mener jeg er bedre en jeg selv tror. 💓

[Kaisada]

Useless skrev (1 minutt siden):

Lagde det 5 dager etter bruddet. Ble sakt så mye negativt om meg som person og ikke noe postivt (var bare forakt igjen for meg). Følte meg helt ubrukelig og som verdens verste menneske, føler det vel egentlig fortsatt sånn. Har fortsatt ikke hørt noe positivt annet enn at jeg var trofast. 

Vel jeg føler det vel annerledes etterhvert, når jeg har landet skikkelig.

Men du skal ha en stor takk og klem for at du mener jeg er bedre en jeg selv tror. 💓

Kjære deg, du er usefull! Hør på andre rundt deg, ikke eksen. 

Klem til deg❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg leser at definisjonen på psykisk vold er «når noen bruker stemme, kroppsspråk og ord på en måte som krenker, skader, truer og kontrollerer andre». 

Mener dere det er psykisk vold å si dette til partner eller barn (vedkomne som har sagt dette sier h*n ikke mener noe med det). Det er forøvrig ikke sagt i sinne, men i dagligdagse samtaler ofte akkompagnert av sukking og himling med øynene:

- «Du er så dum»

- «Du kan ingen ting»

- «Du skjønner ingen ting»

- «Din idiot»

Anonymkode: d2aeb...1b2

Jeg ville ikke brydd meg så mye om sånne kommentarer som ikke er sagt i sinne og som ikke er alvorlig ment

Hvis jeg sier noe dumt eller ikke forstår kommer det kjapt en kommentar om at jeg er "dum" eller "ikke forstår noen ting". Hun mener det nok der og da.  Jeg føler meg ikke som et voldsoffer. Jeg tåler at noen kan bli sint og heve stemmen også.

Jeg sier ikke sånne ting selv 

Jeg er ganske tykkhudet, heldigvis. Jeg ble oppdratt til å være en mann. 

Anonymkode: 478e4...5ba

[Hjelpsom]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg ville ikke brydd meg så mye om sånne kommentarer som ikke er sagt i sinne og som ikke er alvorlig ment

Hvis jeg sier noe dumt eller ikke forstår kommer det kjapt en kommentar om at jeg er "dum" eller "ikke forstår noen ting". Hun mener det nok der og da.  Jeg føler meg ikke som et voldsoffer. Jeg tåler at noen kan bli sint og heve stemmen også.

Problemet ligger i hvordan den som mottar sånt reagerer. Hvis de føler det ille for dem så hjelper det ikke om kommentarene er alvorlig ment eller sakt i afekt. 

Det går under psykisk vold hvis det føles forferdelig for mottager og det trykker dem ned eller tar fra dem selvtillit. Og skjer det ofte nok så blir det et stort problem.

Jeg er tykkhudet selv for sånne kommentarer men har forstått at vi alle er forskjellige og reagerer forskjellig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg leser at definisjonen på psykisk vold er «når noen bruker stemme, kroppsspråk og ord på en måte som krenker, skader, truer og kontrollerer andre». 

Mener dere det er psykisk vold å si dette til partner eller barn (vedkomne som har sagt dette sier h*n ikke mener noe med det). Det er forøvrig ikke sagt i sinne, men i dagligdagse samtaler ofte akkompagnert av sukking og himling med øynene:

- «Du er så dum»

- «Du kan ingen ting»

- «Du skjønner ingen ting»

- «Din idiot»

Anonymkode: d2aeb...1b2

Et barn som ofte hører sånt gjennom oppveksten vil nok sannsynligvis som voksen høre de ordene og den stemmen inni seg i lignende situasjoner. Muligens på lik linje med ord fra mobbere på skolen. Jeg nærmer meg 40, men selv i dag hører jeg pappas oppgitte stemme i hodet når jeg har gjort noe feil/misforstått noe; "(...)unge som aldri kan lære å (xyz)...!". Han brukte riktig nok banneord i tillegg, men det er "aldri kan lære" som har blitt en del av meg på flere måter. Som voksen og forelder selv ser jeg nå at han "bare" var oppgitt over situasjonen, og at han valgte en uheldig måte å gi uttrykk for det på, men jeg har ikke klart å ta bort den interne stemmen enda. På samme måte har jeg fortsatt litt komplekser for leppene mine, som jeg ble mobbet for på ungdomsskolen. (Dere vil ikke tro hvor surrealistisk det er for meg, over 20 år senere, å se TikTok-videoer om lipgloss som gir større lepper/fyldig munn!)

Anonymkode: efdce...12c

[AnonymBruker]

Useless skrev (7 minutter siden):

Problemet ligger i hvordan den som mottar sånt reagerer. Hvis de føler det ille for dem så hjelper det ikke om kommentarene er alvorlig ment eller sakt i afekt. 

Det går under psykisk vold hvis det føles forferdelig for mottager og det trykker dem ned eller tar fra dem selvtillit. Og skjer det ofte nok så blir det et stort problem.

Jeg er tykkhudet selv for sånne kommentarer men har forstått at vi alle er forskjellige og reagerer forskjellig. 

Ja, og jeg skal ikke late som om ingen ting går inn på meg. Så tøff er jeg ikke.

Jeg synes det blir for enkelt å si at utagnet "du er dum" per definisjon er psykisk vold sånn som folk skriver her. Jeg får litt fnatt av det. Alle kan kalle seg voldsoffer.  Derfor litt flåsete innlegg som jeg angrer litt på.

Jeg synes det skal være ganske alvorlig og systematisk for at der begrepet gir mening.

Anonymkode: 478e4...5ba

[Hjelpsom]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

men selv i dag hører jeg pappas oppgitte stemme i hodet når jeg har gjort noe feil/misforstått noe; "(...)unge som aldri kan lære å (xyz)...!". Han brukte riktig nok banneord i tillegg, men det er "aldri kan lære" som har blitt en del av meg på flere måter. Som voksen og forelder selv ser jeg nå at han "bare" var oppgitt over situasjonen, og at han valgte en uheldig måte å gi uttrykk for det på, men jeg har ikke klart å ta bort den interne stemmen enda

Jeg har vært en sånn pappa siste 2-3 årene og det er det slutt på. Har ikke sakt noe negativt om sønnen min nå siden nyttårsaften og har pratet med han litt om det. Jeg mente heller ikke det jeg sa i de situasjonene, men har innset at det vil påvirke han psykisk etterhvert, spesielt siden han er lik moren sin på det området. Gjør han samme tingene nå som tidligere så prater jeg rolig med han i stede for bruker ord som idiot eller lignende. Han er ikke på noen måte idiot, han har utrolige evner og er langt over jevnaldrende i det meste. Jeg hadde rett og slett for høye forventninger og ble "skuffet" når han gjorde "dumme" ting, som alle barn gjør. Men det er ikke en unskyldning!

Endret 27. februar 2023 av Useless

[AnonymBruker]

TS her. Takk til alle som har svart. Ser at det er sprikende meninger om dette. Det forekommer i et relativt nytt forhold og jeg er overhodet ikke vant til å bli snakket til på denne måten fra tidligere, verken tidligere forhold eller fra mine foreldre som barn. Jeg kjenner meg derfor litt igjen i den videre beskrivelsen som stod etter definisjonen på psykisk vold: «Den som utsettes for psykisk vold føler ofte på skam, skyld, frykt, utrygghet, tristhet og mindreverd». Særlig utrygghet og tristhet er nok følelser jeg kjenner meg igjen i.

Vi ønsker oss begge barn i fremtiden og har snakket om dette, men jeg føler på en veldig usikkerhet rundt at mitt barn skal vokse opp med en forelder som snakker til den andre forelderen på denne måten eller snakker til barnet på denne måten. Uavhengig av om det ikke er ment så alvorlig og ikke blir sagt i sinne så føles det veldig grenseoverskridende for meg at man kan snakke sånn til noen man er glad i. 
 

Det hører med til historien at vi ellers har det veldig fint sammen med mange like verdier og felles interesser og h*n er både oppmerksom, reflektert og lett å prate med. Men med akkurat denne oppførselen merker jeg at stadig går litt på kompromiss med meg selv og hva jeg synes er greit. 

Anonymkode: d2aeb...1b2

[Oslodamen]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg ville ikke brydd meg så mye om sånne kommentarer som ikke er sagt i sinne og som ikke er alvorlig ment

Hvis jeg sier noe dumt eller ikke forstår kommer det kjapt en kommentar om at jeg er "dum" eller "ikke forstår noen ting". Hun mener det nok der og da.  Jeg føler meg ikke som et voldsoffer. Jeg tåler at noen kan bli sint og heve stemmen også.

Jeg sier ikke sånne ting selv 

Jeg er ganske tykkhudet, heldigvis. Jeg ble oppdratt til å være en mann. 

Anonymkode: 478e4...5ba

Å få høre "din idiot" er ikke noe man skal lære seg til å tåle. Ikke at du mener det da, men det kan være veldig uheldig å fokusere på det å være tykkhudet osv, fordi voldsutøvere nettopp bruker sånne argumenter: "du er altfor sensitiv", "du tåler ingenting" osv for å legitimere sin egen trakassering av den andre.

Man skal ikke godta eller tåle å bli snakket stygt til på jevnlig basis.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

TS her. Takk til alle som har svart. Ser at det er sprikende meninger om dette. Det forekommer i et relativt nytt forhold og jeg er overhodet ikke vant til å bli snakket til på denne måten fra tidligere, verken tidligere forhold eller fra mine foreldre som barn. Jeg kjenner meg derfor litt igjen i den videre beskrivelsen som stod etter definisjonen på psykisk vold: «Den som utsettes for psykisk vold føler ofte på skam, skyld, frykt, utrygghet, tristhet og mindreverd». Særlig utrygghet og tristhet er nok følelser jeg kjenner meg igjen i.

Vi ønsker oss begge barn i fremtiden og har snakket om dette, men jeg føler på en veldig usikkerhet rundt at mitt barn skal vokse opp med en forelder som snakker til den andre forelderen på denne måten eller snakker til barnet på denne måten. Uavhengig av om det ikke er ment så alvorlig og ikke blir sagt i sinne så føles det veldig grenseoverskridende for meg at man kan snakke sånn til noen man er glad i. 
 

Det hører med til historien at vi ellers har det veldig fint sammen med mange like verdier og felles interesser og h*n er både oppmerksom, reflektert og lett å prate med. Men med akkurat denne oppførselen merker jeg at stadig går litt på kompromiss med meg selv og hva jeg synes er greit. 

Anonymkode: d2aeb...1b2

Du skriver at dere er på et tidlig stadium i forholdet. Jeg tenker at dette bare vil bli verre og verre jo lengre dere er sammen. Hva sier han om du spør han hvorfor han sier sånn da? Er det han selv som er offeret da? Jeg  spør fordi det er veldig typisk. Anbefaler at du ikke får barn med denne mannen, barna vil merke det selv om du ikke tror det og tror du kan skjerme dem. Jeg har ei venninne som er i et psykisk voldelig forhold sånn som du, og de har barn sammen. Det er ikke bra for barn!

Hva om du tar anonym tlf til krisesenteret i din kommune og legger fram saken slik du har gjort her?

Anonymkode: 8cbb8...903

[AnonymBruker]

Tja. Mannen min skrek til meg en gang vi var ute at jeg var en jævla hore. Fra et sted som det var mye lyd og mennesker ble det tyst som i graven. 
 

Det var fælt. 

Anonymkode: 24d45...eb3

[exictence]

Jeg tror heller ikke jeg hadde brydd meg veldig mye om det hvis det vikke var ofte. Men jeg hadde ikke likt det, og bedt ham om å ikke snakke sånn, og ikke himlet med øynene. Det er sårende.

Jeg opplevde det over lang tid, og det var mange andre grusomme ting han kalte meg ofte. Det ble slutt. Jeg orket til slutt ikke mer.