Har alle det veldig vanskelig de første 6 månedene?

[AnonymBruker]

Vi har hatt en røff start med vår første baby og først nå når han er  7 måneder har vi fått hodet såvidt over vann. Det startet med kolikk og har vært mange utfodringer hele veien. Når vi snakker med venner og bekjente får jeg ofte følelsen av at de tenker at det vi har opplevd er helt vanlig, som gjør meg ganske lei meg fordi jeg har blitt sykemeldt grunnet den tunge starten og hvis det vi har opplevd er helt normalt er det jo meg det er noe galt med. Hører ofte at "ja, jeg husker godt at det var slitsomt i den perioden", "ja, det var mye gråt hos oss den første tiden", "vi måtte også bysse masse" +++. Skjønner at de ikke mener det vondt og egentlig bare prøver å vise at de føler med oss, men jeg opplever det som en bagatellisering av vår situasjon. De fleste har jo opplevd mye av de tunge stundene i babyperioden, men det er forskjell på når det er standarden og når man opplever det innimellom. De fleste har opplevd utrøstelig barnegråt i noen timer, men ikke hver dag eller hver uke, de fleste har hatt perioder med dårlig søvn, men ikke hver dag i 6 måneder dag og natt, de fleste har hatt litt utfordringer med vogn, men ikke hele tiden +++ De fleste har ikke opplevd alle disse utfordringene samtidig over mange måneder.

En oppsummering av det første halve året: mye gråt de første 3-4 månedene (nok til å falle inn under kolikkdefinisjonen), generell uro og misnøye hele sin våkne tid, kunne aldri flyttes når han sov da våknet han, hylte intenst i vogn (tok minst 30 minutter å få ham til å sove i vogn og da stod vi med hode nedi vogna mens vi trillet vogna frem og tilbake) og da sov han 20-30 minutter så måtte det gjentas igjen for hver blund, var han våken vrælte han til han ble tatt ut av vogna. Å gå ut var en prøvelse, la vi ham i vognen for å kunne gjøre oss klare (kle på oss, gå på do, pusse tenner eller lignende) gjorde vi det til intens hyling, ikke kunne vi legge ham fra oss på stellematte eller gulv heller. De var likt i æresele og bil, han kunne sove der, men godtok ikke å være våken i noen av delene som resulterte i at vi ikke kunne dra mer enn 2-300 meter fra hjemmet med mindre vi ville ha en baby som hylte intenst hele veien hjem de første 4-5 månedene. Søvn har vært vanskelig både natt og dag, ved legging om kvelden hylte han i alt fra 20-50 minutter før han sovnet av utmattelse, ingenting vi gjorde hjalp. Han våknet ofte 10 ganger før vi skulle legge oss og holdt det gående hele natten. Søvnen er fremdeles vanskelig, men dagene er bedre nå. Han hylte når vi la ham ned, hylte når vi tok ham opp. Han kan nesten aldri ligge alene på gulvet, trenger nesten konstant underholdning. Etter at den intense utrøstelige gråten ga seg rundt 4 måneder gikk det over til sutrig dagen lang. Han er bare fornøyd om vi bærer ham rundt, det gjelder til en viss grad enda. Han gråt intenst når han ammet over en lengre periode uten at jeg skjønte hva som var galt. 

En nær venninne som har vært i permisjon samtidig og har sett hvordan vi har hatt det sammenlignet vår normal med når hennes barn er syke og det føler jeg er treffende. Kan legge til at vi har vært hos alle behandlere som finnes og fått masse oppfølging av helsestasjon og barnelege uten at de har funnet noe galt. Vi mistenker at noen av problemene var melkeallergi så jeg har levd melkefritt siden han var 4 måneder.

Er det bare vi som ikke har taklet en helt vanlig unge eller har vi hatt en røffere start enn de fleste? Er klar over at det er mange med syke barn som har det mye verre en oss, men det er ikke disse jeg sammenligner oss med.

Anonymkode: 08adf...c56

[Paulinetta]

Jeg tror du skal høre på venninna di, og kanskje plusse på enda litt. Det hørtes ufattelig krevende ut! 

 

[AnonymBruker]

Syns det var helt jævlig.

Anonymkode: d49e8...807

[AnonymBruker]

Var for jævelig ja, synes hele det første året var ille men de første 4 mnd. var rent hel*ete

Anonymkode: a1e78...702

[AnonymBruker]

De fleste har det vel ganske tøft, og vil bare være medfølende. Men jeg skjønner. Jeg synes det var helt jævlig, og når folk sier at de også hadde det tøft tenker jeg at de umulig kunne hatt det så grufullt som jeg hadde det 😄 

Anonymkode: 67fec...021

[AnonymBruker]

Jeg trodde vi hadde en «helt vanlig unge» og trodde det var meg det var noe galt med, for jeg hørte jo stadig folk som slet med det ene og det andre. Så begynte jeg å faktisk prate med folk, åpne meg om hvordan det faktisk var, og plutselig snudde de rundt meg, for når det var snakk om enkelttingene hadde de jo gjerne opplevd det samme. I perioder. Hver for seg. Men ikke over så lang tid og ikke alt på en gang. Jeg ble aldri sykemeldt, men burde nok blitt det, for jeg var helt på randen. Vi var på hyttetur med et vennepar ved ca 8 mnd når ting begynte å bli bedre, og de har siden sagt at det var først da, når ting var bedre, de skjønte hvordan jeg faktisk hadde det basert på reaksjonen min på at babycallen lagde lyd. 

Anonymkode: a5834...705

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat lagt han på 3 mnd uten problem (gi flaske, synge en sang, legge han i bedsiden og vente ti minutt før jeg går ut) og vet at han sover til i morra kl 07, minst. Han gråter (knapt det, mer klaging) om han er sulten, overtrøtt eller må presse litt med magen. Jeg har en ekstrem enkel baby (og godt er det, for jeg er basically alene om den daglige omsorgen). 

Så nei, de seks første mnd trenger ikke være et lite helvete..Men man skal ha flaks/uflaks på en del ting, som kolikk osv. 

Jeg tør så vidt tenke tanken på å få en nr to, for tenk om han/hun er helt motsatt av denne babyen, og gråter halve døgnet samme hva jeg gjør 😅

Anonymkode: 16bb7...856

[AnonymBruker]

Har vært mye enklere enn jeg så for meg, faktisk. Vi må samsove for hun sover ikke alene, og hun våkner hver 2.-3. time om natten, men så sovner hun igjen etter noen minutter med pupp. På dagtid sover hun bare i armene våre, bæresel, eller vogn, så holder henne jo nesten 24/7. Men hun er utrolig blid, jeg forventet mye mer gråt, stress med å få henne til å sovne, stress med amming... Men det har bare vært gråt når hun begynner bli overtrøtt. Høres veldig slitsomt ut slik dere har hatt det ❤️

Anonymkode: d841e...6ec

[AnonymBruker]

Her gikk alt veldig greit helt fra start. Spiste og sov godt, men nå som vi får nr 2 så er jeg veldig forberedt på at det kan bli veldig annerledes denne gangen. 
 

klart, kolikk eller andre eventuelle plager hjelper ikke på, men alle barn er veldig forskjellige. Det finnes ikke noen fasit på hvordan babytiden blir. Jeg kjenner mange som syns det har vært tøft lenge, og noen som syns det har gått helt fint. 

Anonymkode: a7a50...4c3

[Limbogirl]

Vil ikke påstå at det du har vært igjennom er normalt. Jeg hadde nok tenkt at babyen var plaget med ett eller annet som ikke er helt etter boken (tenkte refluks, men det har du sikkert sjekket). Det var en ting jeg la spesielt merke til, og det var at han gråt når han ammet. Det har jeg faktisk aldri hørt om før en gang, godt at det er over. 
Vi har to barn som aldri har vært glad i å sove (eldste er nett begynt å sove en hel natt, 2,5 år), men ikke en gang sammenlignbart som deres situasjon. 

Babyen deres har virkelig har fått superhelt foreldre ❤️

Endret 26. februar 2023 av Limbogirl

[AnonymBruker]

Uff jeg får vondt av dere❤️ Mitt fadderbarn var en prøvelse det første året. Skrek i timesvis, de fikk til slutt reflux diagnose etter å ha hatt målinger på sykehus gjennom natta, hun lå med syre i spiserøret LENGE. I tillegg hadde hun melkeproteinallergi som gjorde at mor ikke kunne røre noe med melk i det hele tatt, for da var det mageknip fra helvette. Det med refluxen var fullstendig krise på et punkt frem til de fant riktig medisin. De byttet på å kjøre ungen rundt om natta så hvertfall én av de skulle få sove litt. jeg vet ikke hvor mye jeg trøstet og lyttet, men hun var fullstendig nedkjørt en periode. MEN det ble bedre. Jenta er verdens godeste, sover om natta og har ikke noen plager lenger. Så det vil bli bedre ❤️

vår er rake motsetning. Såpass god og rolig å ha med å gjøre at jeg nesten er redd for å få en til i frykt for at vi skal få ALT rart med den. 2,5 mnd og legges i egen seng på vårt rom rundt kl 20, våkner et par ganger for flaske i løpet av natta, men sovner igjen med en gang. Står opp rundt 07.30-08.00. Ligger gjerne for seg selv på babygymen, elsker stellebordet osv. det ENESTE vi slet med var kveldsuro, men det har gått over. 
 

er det en ting helsesykepleier sa til meg på en samtale (jeg har fødselsdepresjon) så var det at; «slutt å si at du ikke egentlig skal klage fordi andre har det bedre. Andres situasjon har ikke noe å gjøre med den situasjonen du står i. Det er lov å kjenne på de følelsene og man skal ikke ha dårlig samvittighet for det»

Anonymkode: d3024...caf

[snillochsøt]

Dere har definitivt hatt det vanskelig, jeg har en drømmebaby, og selv det har vært evig nok arbeid for meg. Så jeg klarer nesten ikke forestille meg hvordan folk klarer seg med krevende babyer.

[AnonymBruker]

Paulinetta skrev (3 timer siden):

Jeg tror du skal høre på venninna di, og kanskje plusse på enda litt. Det hørtes ufattelig krevende ut! 

 

Takk. Ja, det er jo det jeg selv føler også.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De fleste har det vel ganske tøft, og vil bare være medfølende. Men jeg skjønner. Jeg synes det var helt jævlig, og når folk sier at de også hadde det tøft tenker jeg at de umulig kunne hatt det så grufullt som jeg hadde det 😄 

Anonymkode: 67fec...021

Jeg skjønner at det å få barn er skikkelig tøft for de alle fleste fordi det tross alt er en vanvittig omveltning fra det livet man hadde før og jeg har også full forståelse at selv de med "enkle" barn kan ha det skikkelig tøft. Det som plager meg er når de ikke engang kan legge til en setning som gjør at de viser at vi har hatt det ekstra tungt. Det handler ikke om at jeg ønsker medfølelse, men liker ikke når situasjonen vår blir bagatellisert. Eller normalisert for den del for jeg har ikke inntrykket av at det vi har vært gjennom er normen. 

Anonymkode: 08adf...c56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg trodde vi hadde en «helt vanlig unge» og trodde det var meg det var noe galt med, for jeg hørte jo stadig folk som slet med det ene og det andre. Så begynte jeg å faktisk prate med folk, åpne meg om hvordan det faktisk var, og plutselig snudde de rundt meg, for når det var snakk om enkelttingene hadde de jo gjerne opplevd det samme. I perioder. Hver for seg. Men ikke over så lang tid og ikke alt på en gang. Jeg ble aldri sykemeldt, men burde nok blitt det, for jeg var helt på randen. Vi var på hyttetur med et vennepar ved ca 8 mnd når ting begynte å bli bedre, og de har siden sagt at det var først da, når ting var bedre, de skjønte hvordan jeg faktisk hadde det basert på reaksjonen min på at babycallen lagde lyd. 

Anonymkode: a5834...705

Uff. Ja, kan hende sykemelding hadde vært det beste for deg også. Jeg fikk høre at "barn gråter" på helsestasjonen første gang vi gikk innom for å snakke om det vi følte var unormalt. Vi gikk slukøret hjem og følte oss veldig mislykket som ikke taklet "litt" barnegråt  Først etter at hun kom på hjemmebesøk og så hvordan det faktIsk var snudde hun og ga oss mer oppfølging.

Har også sett at folk har snudd litt, eller i hvert fall rynket litt på nesen når vi har gått mer inn på det. Snakket med et vennepar som sa at "vår gråt også når han skulle sove". Da jeg spurte litt mer om hvordan de fikk slutt på det viste det seg at det de betegnet som gråt var litt sutring i 10 minutter før han sovnet, ikke den intense hylingen vi hadde i oppimot 50 minutter.

Samme med soving på dagtid. Har ofte fått høre fra en venninne at "vår sov bare i bæresele", men så viser det seg at babyen kunne sove lenge i bæresele mor kunne gjøre husarbeid, sitte i sofaen og se på TV mens han dov og babyen kunne fint være våken i bæresela. Jeg måtte stå og bysse intenst mens han hylte og nærmest kravet ut av bæreselen og når han endelig sovnet måtte jeg bevege meg rundt med myke knebøy. Å gjøre husarbeid, lage meg mat, gå på do eller sitte i ro var helt utenkelig. Det var selvsagt slitsomt for de som hadde baby som bare sov i bæresele, men når de hørte hvordan det var for oss ble de stille. 

Og som du sier, alle har opplevd enkelttingene i perioder, men det er ikke sammenlignbart med å være i det konstant. 

Anonymkode: 08adf...c56

[AnonymBruker]

De første månedene er fæle for de fleste.

Din baby er langt over snittet krevende. Din er faktisk verre enn min første, som hadde kolikk i tre måneder, skrek i timesvis hver dag og var helt forferdelig når det gjaldt soving (trengte konstant nærhet, måtte bysses i 20-50 minutter for å sovne hvis hen i det hele tatt sovnet (gjerne undet kjøkkenvifta eller med hvit støy, med skriking og kjempet intenst mot søvnen). Var ikke alltid hem sovneymt en gang. Sov da i hele 30 minutter før vi måtte bysse på nytt 😵. Klarte kun å sove oppå meg på dagtid til hen var ca 9 mnd., etter det med konstant trilling, våknet bare man stoppet for å knyte skoen. Vogna ble ikke brukt med bagdelen fordi babyen bare hylskrek. Trengte konstant kroppskontakt gor å sove om natta til hen var rundt 15 mnd. gammel. Jeg måtte legge meg kl. 19 og kunne ikke en gang gå på do før babyen våknet i otta neste morgen.

Bilkjøring innebar masse skriking det første året. Flere ganger stoppet vi for å sjekke om babyen var skadet eller alvorlig syk fordi hen skrek så mye.

Ekstremt krevende baby gjorde at jeg/vi ble bundet til heimen, og permisjonen var mest trist og fæl. Jeg gråt mye.

Har fått to barn etter førstemann, og de har vært mer normalt krevende. Det er selvfølgelig tungt, men kan ikke sammenlignes med førstemann som var helt forferdelig. 

Anonymkode: e9b60...acc

[AnonymBruker]

Dere har det jo ekstremt krevende.

Jeg har vært heldig, har 2 barn, og begge har sovet godt på natta, og ingen av de har hatt kolikk, de har jo hatt sine krevende dager, og hatt sitt. Men relativt enkle, og ikke minst jeg fikk sove på nettene. Så jeg har virkelig kost meg i permisjonen.

Anonymkode: e037c...fc5

[AnonymBruker]

Det hørtes krevende og vondt ut! 
Det er krevende for alle, men dette høres mye ut❤️ 

Anonymkode: fb284...60f

[AnonymBruker]

Ja dette er krevende og ikke helt normalt. Men jeg har en som er helt lik din og etter to enkle barn så var dette et sjokk. Dette er hva jeg kaller klistremerkebaby. Vil bare ligge på puppen. Ikke i vogn, ikke i sele, ikke ute av huset, men bare oppå mamma. Og magesmerter. Men jeg sverger til samsoving. Sånn overlever vi og så går det seg til. 

Anonymkode: f94fa...098

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk. Ja, det er jo det jeg selv føler også.

Jeg skjønner at det å få barn er skikkelig tøft for de alle fleste fordi det tross alt er en vanvittig omveltning fra det livet man hadde før og jeg har også full forståelse at selv de med "enkle" barn kan ha det skikkelig tøft. Det som plager meg er når de ikke engang kan legge til en setning som gjør at de viser at vi har hatt det ekstra tungt. Det handler ikke om at jeg ønsker medfølelse, men liker ikke når situasjonen vår blir bagatellisert. Eller normalisert for den del for jeg har ikke inntrykket av at det vi har vært gjennom er normen. 

Anonymkode: 08adf...c56

Nå kommer kanskje et svar som du ikke vil like, jeg vet ikke, men jeg skriver rett ut hva jeg tenker: Jeg syns ikke det var så tøft. Hverken når babyen sov eller når jeg måtte stå og lulle natten lang. Når det kommer til andre, så har jeg ingen behov for å dele det med andre. Det handler ikke om det faktisk var tøft eller ikke. Men jeg hadde bestemt meg for å få barn og visste det kan bli tøft. Men, det var det jeg visste. Og jeg er ærlig talt så lei den konkurransen om hvem som har det verst hele tiden. Hvem har det tøffest. Den ene skal overgå den andre. «De kan ikke ha det så tøft, vår baby er verre». «De sier den gråter, men den gråter ikke like mye som vår». Så - jeg føler da at jeg ikke heller er så interessert i å høre for n-te dag på rad hvor tøft ting er hos venninna mi. Jeg er drittlei av å høre på klaging. Så jeg overser det med en «sånn er det, det blir mye gråting med baby». Så for meg, det handler også om innstilling. Du har hatt det enormt krevende, jeg sier ikke det, men du kan ikke kreve at andre skal respondere på en spesiell måte. Og kanskje folk blir lei av å bli møtt med dette hvis det er det som kommer opp hele tiden. Bare en antakelse, men man blir ofte opphengt i sine egne greier. Så kanskje folk «jatter med» hvis du skjønner. Man vet ikke hva man skal si lenger. 

Anonymkode: fb198...1b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har akkurat lagt han på 3 mnd uten problem (gi flaske, synge en sang, legge han i bedsiden og vente ti minutt før jeg går ut) og vet at han sover til i morra kl 07, minst. Han gråter (knapt det, mer klaging) om han er sulten, overtrøtt eller må presse litt med magen. Jeg har en ekstrem enkel baby (og godt er det, for jeg er basically alene om den daglige omsorgen). 

Så nei, de seks første mnd trenger ikke være et lite helvete..Men man skal ha flaks/uflaks på en del ting, som kolikk osv. 

Jeg tør så vidt tenke tanken på å få en nr to, for tenk om han/hun er helt motsatt av denne babyen, og gråter halve døgnet samme hva jeg gjør 😅

Anonymkode: 16bb7...856

Takk for svar ❤️ har funnet ut at han blir enebarn da jeg ikke takler å gå gjennom dette en gang til så skjønner godt at du er usikker på en til 😅

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har vært mye enklere enn jeg så for meg, faktisk. Vi må samsove for hun sover ikke alene, og hun våkner hver 2.-3. time om natten, men så sovner hun igjen etter noen minutter med pupp. På dagtid sover hun bare i armene våre, bæresel, eller vogn, så holder henne jo nesten 24/7. Men hun er utrolig blid, jeg forventet mye mer gråt, stress med å få henne til å sovne, stress med amming... Men det har bare vært gråt når hun begynner bli overtrøtt. Høres veldig slitsomt ut slik dere har hatt det ❤️

Anonymkode: d841e...6ec

Takk ❤️ Slitsomt å våkne så ofte og at dagtidsøvn er slitsom. Men godt å høre at hun et blid også. Det er kanskje noe av det som har vært mest krevende her. Har har vært i så dårlig humør hele veien så har fått lite tilbake. Det har heldigvis endret seg litt den siste tiden så nå kan jeg skjønne at man kan bli glad i babyen sin ❤️

Anonymkode: 08adf...c56