Blir forholdet virkelig så dårlig av barn? Fått sjokk

[AnonymBruker]

Vi fikk baby for ca en uke siden og har snakket mye om hva som er viktig angående forholdet, eksempel ikke glemme å kysse hverandre, være snill med hverandre og gi kompliment eller andre små hverdagslige ting. Likevel får jeg helt sjokk over hvordan min samboer er blitt. Har grått i skjul flere ganger og blir så lei meg om forholdet skal fortsette slik. 

 

Eksempel er vi begge veldig trøtt, og sover maks 4 timer per dag. Jeg har mange komplikasjoner etter fødsel som veldig høy puls, mistet mye blod o.l. Har fått beskjed om å hvile og ta det med ro. Likevel prøver jeg å være snill med samboer da jeg ser han er trøtt, og lar han eksempel sove 7 timer mens jeg sover 3-4. 

 

Når han da våkner er han utakknemlig, sier ikke takk for jeg lot han sove lenge, klager over hvor trøtt han er og glefser irritert for den minste ting. Når vi går forbi hverandre ser han ikke på meg engang, det er som om jeg ikke er der. Er det normalt at forholdet blir slik? Jeg forstår han er trøtt men det er jeg også 

Anonymkode: 227d3...1bd

[AnonymBruker]

Ikke normalt å surne så til de grader etter en uke som foreldre nei....

Anonymkode: 5108d...899

[AnonymBruker]

Menn kan også få fødselsdepresjon, just saying. Ta han med på samtale på helsestasjonen, for det er ikke innafor å gå å surne på den måten ovenfor partner, det får man jobbe med. 

Anonymkode: ff7be...6d8

[AnonymBruker]

Nei... Her ble forholdet bare sterkere med baby. Vi var flinke og avlastet hverandre. Skjønner ikke helt hvordan begge kan få maks 4 t søvn? Han må jo også la deg få sove ut (så lenge du kan pumpe og han gi flaske feks, alternativt kun våkne til amming og så sove videre). 

Anonymkode: ed43d...e28

[AnonymBruker]

Ja, livet blir noe helt annet når man får barn  Derfor mener jeg at det å få barn må være et bevisst valg man tar, ikke bare noe som "alle" gjør automatisk fordi det er vanlig. Man må virkelig ønske den livsstilen som følger med barn, ønske å bruke 30 år av livet sitt på dette. Det passer ikke for alle, og man må respektere de som velger å bruke livet sitt på andre måter også   Men lykke til, man kommer seg gjennom det.

Anonymkode: 17638...283

[AnonymBruker]

Ja, her var det akkurat sånn. Starten på foreldrelivet var helt jævlig. Jeg endte med fødselsdepresjon på grunn av hvordan min kjære var. Han sov lenge, spilte og møtte kompiser som om han fremdeles var ungkar. Jeg følte meg uendelig ensom med dette nye, lille mennesket som jeg trodde det var meningen at vi begge skulle interessere oss for å ta oss av.

Det er nok en vanskelig omstilling for mange, men ta tak i dette NÅ! Det blir ikke bedre av seg selv. Vi har vært mye på hs, fvk og bup. Først nå når baby er 6 mnd har pappaen begynt å involvere seg mer og i større grad oppføre seg som en familiefar. Jeg har stått i mye tøft på de månedene alene!

Anonymkode: f08d0...694

[Hft]

Hei! Det er vel ikke normalt, men det er en unntakstilstand i den første tiden. Du er under store hormonelle forandringer og barselstårer og humørsvingninger er normalt. Evt at man er så hormonelle og ekstra sårbar at man feiltolker partner. Men jeg syns forøvrig at samboer bør la deg hvile i stedet for at du, med dine komplikasjoner skal stå på pinne for han. Har helsesøster hvert på hjemmebesøk etter fødsel?  Du kan evt ringe henne på forhånd og lufte litt frustrasjon, sånn at hun kan snakke om det som er viktig for dere. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ja, her var det akkurat sånn. Starten på foreldrelivet var helt jævlig. Jeg endte med fødselsdepresjon på grunn av hvordan min kjære var. Han sov lenge, spilte og møtte kompiser som om han fremdeles var ungkar. Jeg følte meg uendelig ensom med dette nye, lille mennesket som jeg trodde det var meningen at vi begge skulle interessere oss for å ta oss av.

Det er nok en vanskelig omstilling for mange, men ta tak i dette NÅ! Det blir ikke bedre av seg selv. Vi har vært mye på hs, fvk og bup. Først nå når baby er 6 mnd har pappaen begynt å involvere seg mer og i større grad oppføre seg som en familiefar. Jeg har stått i mye tøft på de månedene alene!

Anonymkode: f08d0...694

Bare ikke gå i fella som mange på kg gjør og få enda en unge med han. 

Anonymkode: 08f47...b79

[AnonymBruker]

Vil tørre å påstå at dette absolutt ikke er normalt. Syns du bør snakke med han om dette

Anonymkode: d099b...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, her var det akkurat sånn. Starten på foreldrelivet var helt jævlig. Jeg endte med fødselsdepresjon på grunn av hvordan min kjære var. Han sov lenge, spilte og møtte kompiser som om han fremdeles var ungkar. Jeg følte meg uendelig ensom med dette nye, lille mennesket som jeg trodde det var meningen at vi begge skulle interessere oss for å ta oss av.

Det er nok en vanskelig omstilling for mange, men ta tak i dette NÅ! Det blir ikke bedre av seg selv. Vi har vært mye på hs, fvk og bup. Først nå når baby er 6 mnd har pappaen begynt å involvere seg mer og i større grad oppføre seg som en familiefar. Jeg har stått i mye tøft på de månedene alene!

Anonymkode: f08d0...694

Samme her. Det ble aldri bedre og jeg dro da barnet var to. Jeg sov aldri og ble suicidal, likevel orket han ikke passe baby etter å ha få sovet i 12 timer selv. Gjør meg skikkelig forbanna fire år etter. 

Ta tak i det nå og håp at det blir bedre ❤️

Anonymkode: 17b25...1fe

[AnonymBruker]

Forholdet blir helt forandret etter barn ja, og spesielt den første tiden. Det er IKKE greit at han er sur og ignorerer deg, men noen får rett og slett sjokk og sliter med å takle søvnmangelen. 

Anonymkode: 2c46e...4bf

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen dette ja…. Der er så overveldende å få en baby, og mangelen på søvn får ikke frem det beste i oss😬 Snakk med hverandre, begge går nok rundt og kjenner på det samme❤️

Anonymkode: deea1...c42

[AnonymBruker]

Vi fikk et mye bedre og sterkere forhold. Tok mer hensyn til hverandre, sørget for at den andre hadde det bra og var mer opptatt av hverandres vel og ve  

Anonymkode: 3c808...aca

[AnonymBruker]

Akkurat i barsel tror jeg mødre takler bedre søvnmangel enn far, spesielt om vi ammer, pga søvnhormonene i melka osv. 

Men skjønner ikke hvorfor begge får så lite søvn? Er vel bare bytte på om natta? Her så sover jeg med baby ettersom jeg ammer. Far sover på annet rom. Hvorfor skal han våkne på natta? Han får ikke gjort så mye. En ting er hvis ungen må bysses og bæres i mange timer, men da må man jo bare bytte på 

Anonymkode: 4c179...315

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi fikk baby for ca en uke siden og har snakket mye om hva som er viktig angående forholdet, eksempel ikke glemme å kysse hverandre, være snill med hverandre og gi kompliment eller andre små hverdagslige ting. Likevel får jeg helt sjokk over hvordan min samboer er blitt. Har grått i skjul flere ganger og blir så lei meg om forholdet skal fortsette slik. 

 

Eksempel er vi begge veldig trøtt, og sover maks 4 timer per dag. Jeg har mange komplikasjoner etter fødsel som veldig høy puls, mistet mye blod o.l. Har fått beskjed om å hvile og ta det med ro. Likevel prøver jeg å være snill med samboer da jeg ser han er trøtt, og lar han eksempel sove 7 timer mens jeg sover 3-4. 

 

Når han da våkner er han utakknemlig, sier ikke takk for jeg lot han sove lenge, klager over hvor trøtt han er og glefser irritert for den minste ting. Når vi går forbi hverandre ser han ikke på meg engang, det er som om jeg ikke er der. Er det normalt at forholdet blir slik? Jeg forstår han er trøtt men det er jeg også 

Anonymkode: 227d3...1bd

Hvis dere reagerer slik etter én uke så mener jeg forholdet ikke var så særlig bra og sunt fra før heller. Et eksempel er jo at det er vanlig å kommunisere, istedenfor å gjemme seg å gråte - kommunisere istedenfor å glefse. Ut fra dette innlegget så ser jeg jo at dere ikke var noe flinke på kommunikasjon før baby kom heller. Dette kommer til å bryte forholdet deres, kommunikasjon er nøkkelen til et langvarig og sunt forhold. 

Anonymkode: 1da8d...0b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Akkurat i barsel tror jeg mødre takler bedre søvnmangel enn far, spesielt om vi ammer, pga søvnhormonene i melka osv. 

Men skjønner ikke hvorfor begge får så lite søvn? Er vel bare bytte på om natta? Her så sover jeg med baby ettersom jeg ammer. Far sover på annet rom. Hvorfor skal han våkne på natta? Han får ikke gjort så mye. En ting er hvis ungen må bysses og bæres i mange timer, men da må man jo bare bytte på 

Anonymkode: 4c179...315

Jeg skjønner ikke hvordan folk får mer søvn enn dette? Babyen sover i grunn mye, men kan eksempel være våken 4-5 timer om natten. Far gir erstatning slik jeg får sove, men kommer og vekker meg fordi baby gråter. Deretter klager han og er sur for han er så trøtt, som ender opp med at han får mer søvn enn meg. Eksempel idag prøvde jeg å ta meg noen timer på dagtid, blir vekket under 2 timer etter jeg la meg. Med engang jeg våkner sier han at han ønsker å sove, og fikk sove i 5-6 timer. Føler jeg jobber skift med en sur gretten mann på 30+. 

Anonymkode: 227d3...1bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi fikk et mye bedre og sterkere forhold. Tok mer hensyn til hverandre, sørget for at den andre hadde det bra og var mer opptatt av hverandres vel og ve  

Anonymkode: 3c808...aca

Ikke alle har et sunt og godt parforhold, og noen klarer ikke se eller innse dette selv - før de har tatt store livsavgjørelser. For da er det mye endring og tilpasninger, og er forholdet dårlig fra før da - møter man seg selv i døra. 

Anonymkode: 1da8d...0b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi fikk baby for ca en uke siden og har snakket mye om hva som er viktig angående forholdet, eksempel ikke glemme å kysse hverandre, være snill med hverandre og gi kompliment eller andre små hverdagslige ting. Likevel får jeg helt sjokk over hvordan min samboer er blitt. Har grått i skjul flere ganger og blir så lei meg om forholdet skal fortsette slik. 

 

Eksempel er vi begge veldig trøtt, og sover maks 4 timer per dag. Jeg har mange komplikasjoner etter fødsel som veldig høy puls, mistet mye blod o.l. Har fått beskjed om å hvile og ta det med ro. Likevel prøver jeg å være snill med samboer da jeg ser han er trøtt, og lar han eksempel sove 7 timer mens jeg sover 3-4. 

 

Når han da våkner er han utakknemlig, sier ikke takk for jeg lot han sove lenge, klager over hvor trøtt han er og glefser irritert for den minste ting. Når vi går forbi hverandre ser han ikke på meg engang, det er som om jeg ikke er der. Er det normalt at forholdet blir slik? Jeg forstår han er trøtt men det er jeg også 

Anonymkode: 227d3...1bd

Det er ikke normalt nei

Anonymkode: 0a596...324

[AnonymBruker]

Han er egoist, og som han tenker at babyen er mer ditt ansvar. 
Hvor lenge var dere sammen før dere fikk barnet? 
Tror han trenger en hands-up uten i fra

Anonymkode: c3342...359

[AnonymBruker]

Herregud, nei dette er ikke normalt overhodet. For en forbanna mannebaby. 

Anonymkode: 5b655...b6c