Menn; date dame som er ganske restriktiv rundt mat/kosthold?

[Wilmus]

Jeg har gått ned en del i vekt og har nå en BMI på 18-19 og trives med det. Jeg har en del regler for meg selv rundt mat og trening, men pusher det ikke på andre. Men jeg får stadig høre fra de rundt meg at jeg er alt for restriktiv og det må jeg tenke på hvis jeg skal date og finne meg en fyr, at karer vil se på det som et rødt flagg..

ville du som mann sett på det som en dealbreaker ?

[AnonymBruker]

Det hadde vært veldig slitsomt. Liker å kunne gå ut å spise og spise middag hjemme sammen og et så restriktivt forhold til mat hadde vært et hinder. Bmi på 18høres forferdelig lite ut også så ikke min smak. Er du sikker på at du ikke har spiseforstyrrelser?

Anonymkode: 89240...8e3

[AnonymBruker]

For min del hadde det sikkert gått helt fint. 

Men hadde jo vært greit å høre hva disse restriksjonene er da. Du har ikke akkurat gått i detalj. 

Anonymkode: 38390...10b

[AprilLudgate]

De færreste setter pris på det i lengden. 
 

Større restriksjoner er jo en form for spiseforstyrrelse. 
 

Problemet er jo at en som mer enn gjerne ønsker det ikke er bra å ha som partner heller. 
 

Er det en grunn til at du ikke vil ha en sunnere og noe høyere BMI? 

[Wilmus]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

For min del hadde det sikkert gått helt fint. 

Men hadde jo vært greit å høre hva disse restriksjonene er da. Du har ikke akkurat gått i detalj. 

Anonymkode: 38390...10b

Det går mest på at jeg lever en fastende livsstil ( OMAD, ett måltid om dagen) det syns mange rundt meg er trøblete, mens jeg trives godt med det. Jeg har også en del meninger om hva som er sunt og ikke, og spiser så lite prossesert mat som mulig, og fokuserer på høyt proteininnhold og lavt kaloriinnhold. Jeg er jo glad i mat og liker å lage mat, så kan kose meg med en god middag, men dropper usunne greier som saus og raske karbohydrater. Også drikker jeg helst ikke kalorier. Dette går egentlig greit hjemme når jeg lager middag selv, jeg kan fint lage pommes frites til biffen til daten og spise noe annet selv, men er ikke så hypp på å spise ute for eksempel. Spiser ikke godteri eller sånt, men legger meg ikke oppi om andre rundt meg gjør det.

[Humas]

Ortoreksi: ekstremt opptatt av å spise sunt hele tiden. For mye/for lite blir feil. Middelvei er bra. Det er for noen å ha kontroll på noe, noe man selv kan kontrollere. Kjenner en som er ekstrem, som ikke kan spise hos venner, ikke kan gå ut å spise annet enn fisk eller salat. Paradokset der er at vedk gjerne drikker øl, vin og sprit.. men kan altså aldri kose seg med mat... Å være menneske er også å godta andre, men blir vanskelig når det blir for ekstremt. De som er ekstremt opptatt av sunnhet kan ha problemer m en ‘vanlig’ person som vil kose seg med øl, vin, en god middag i ny og ned. De som er så opptatt av det tror jeg må møte en som er like ekstrem, men i tillegg har noen ‘dårlige sider’ som du må klare å godta selv om du er rykende uenig, så vanskelig kan det dessverre være, om man søker noe som skal vare. 

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Wilmus said:

Det går mest på at jeg lever en fastende livsstil ( OMAD, ett måltid om dagen) det syns mange rundt meg er trøblete, mens jeg trives godt med det. Jeg har også en del meninger om hva som er sunt og ikke, og spiser så lite prossesert mat som mulig, og fokuserer på høyt proteininnhold og lavt kaloriinnhold. Jeg er jo glad i mat og liker å lage mat, så kan kose meg med en god middag, men dropper usunne greier som saus og raske karbohydrater. Også drikker jeg helst ikke kalorier. Dette går egentlig greit hjemme når jeg lager middag selv, jeg kan fint lage pommes frites til biffen til daten og spise noe annet selv, men er ikke så hypp på å spise ute for eksempel. Spiser ikke godteri eller sånt, men legger meg ikke oppi om andre rundt meg gjør det.

Du hadde nok blitt litt for slitsom for mange menn. Ihvertfall på sikt. Jeg kunne sikkert "holdt ut" med ei som deg. Spesielt om hun lagde en del mat og ikke kritiserte alt det ultraprosseserte greiene jeg putter i meg. 💀

Driver for øyeblikket på med ca 17/7. Greien er at jeg er fleksibel. Og det synes jeg du også burde være på enkelte dager. F.eks i besøk. Jeg spiser normalt ikke på kvelden, men jeg gjør unntak ved besøk f.eks. Da spiser jeg bare litt mindre tidligere på dagen og så legger jeg til et måltid på kvelden som normale folk. For meg ødelegger ikke det noe. Folk tror jeg spiser like normalt som før. Ødelegger ikke noe sosialt.

Du har BMI på under 19. Du er i mål. Du kan nok med fordel bli litt rundere i kantene. Da sikter jeg ikke til kroppen din, men til holdninger, restriksjoner og regler. Jeg skjønner at du har funnet noe som fungerer for deg, men tipper du kan oppleve at å være litt mindre restriktiv også kan fungere fint. Gjerne til fordel for ditt sosiale liv og dating liv.

Kan jeg spørre hvor gammel du er? Har du planer om barn? Tenker du å drive på med OMAD resten av livet? Jeg mistenker at du potensielt gjør dating-livet ganske mye hardere enn nødvendig. Spesielt om du ikke kan være fleksibel med regler/restriksjoner.

Anonymkode: 38390...10b

[AnonymBruker]

Wilmus skrev (1 time siden):

Det går mest på at jeg lever en fastende livsstil ( OMAD, ett måltid om dagen) det syns mange rundt meg er trøblete, mens jeg trives godt med det. Jeg har også en del meninger om hva som er sunt og ikke, og spiser så lite prossesert mat som mulig, og fokuserer på høyt proteininnhold og lavt kaloriinnhold. Jeg er jo glad i mat og liker å lage mat, så kan kose meg med en god middag, men dropper usunne greier som saus og raske karbohydrater. Også drikker jeg helst ikke kalorier. Dette går egentlig greit hjemme når jeg lager middag selv, jeg kan fint lage pommes frites til biffen til daten og spise noe annet selv, men er ikke så hypp på å spise ute for eksempel. Spiser ikke godteri eller sånt, men legger meg ikke oppi om andre rundt meg gjør det.

Mange som lever OMAD klarer fint å tilpasse seg andre. Drikker feks te, Farris og kaffe med andre når de har måltider, og spiser middag sammen. Er mye bra lavkarbo mat.

Anonymkode: 0387a...ce0

[AnonymBruker]

Tvert imot! Helt konge, siden jeg selv bryr meg om kosthold og trening  Det som er dealbreaker og rødt flagg for meg er en person som skal fortelle andre hva og hvor mye de skal spise. Live and let live. -M32

Anonymkode: 5f7b2...d17

[AnonymBruker]

2 hours ago, AprilLudgate said:

De færreste setter pris på det i lengden. 
Større restriksjoner er jo en form for spiseforstyrrelse. 
Problemet er jo at en som mer enn gjerne ønsker det ikke er bra å ha som partner heller. 
Er det en grunn til at du ikke vil ha en sunnere og noe høyere BMI? 

Det er neppe usunt hvis hun trives med kroppen nå. 

Anonymkode: 24e84...4f8

[AnonymBruker]

Wilmus skrev (2 timer siden):

Jeg har gått ned en del i vekt og har nå en BMI på 18-19 og trives med det. Jeg har en del regler for meg selv rundt mat og trening, men pusher det ikke på andre. Men jeg får stadig høre fra de rundt meg at jeg er alt for restriktiv og det må jeg tenke på hvis jeg skal date og finne meg en fyr, at karer vil se på det som et rødt flagg..

ville du som mann sett på det som en dealbreaker ?

Definitivt, men det har nok mye å gjøre med at jeg elsker å lage mat og prøve nye ting, det å lage god mat til en kjæreste, og å kose seg sammen med det er noe som betyr mye for meg. Og, man trenger ikke ha mye regler og restriksjoner for mat for å holde vekten, holder å tenke på mengder, så det ville nok blitt for sært for meg. 

Men så lenge du ikke pusher det på mannen, og det ikke er så spesiell kost at det minner om spiseforstyrrelser, så vil jeg tro de fleste ikke bryr 

Anonymkode: 34039...b57

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det hadde vært veldig slitsomt. Liker å kunne gå ut å spise og spise middag hjemme sammen og et så restriktivt forhold til mat hadde vært et hinder. Bmi på 18høres forferdelig lite ut også så ikke min smak. Er du sikker på at du ikke har spiseforstyrrelser?

Anonymkode: 89240...8e3

Ville du ha stilt dette spørsmålet om hun hadde en BMI på 31?

Overvekt er et mye større problem enn undervekt i Norge.

Anonymkode: 24e84...4f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Definitivt, men det har nok mye å gjøre med at jeg elsker å lage mat og prøve nye ting, det å lage god mat til en kjæreste, og å kose seg sammen med det er noe som betyr mye for meg. Og, man trenger ikke ha mye regler og restriksjoner for mat for å holde vekten, holder å tenke på mengder, så det ville nok blitt for sært for meg. 

Men så lenge du ikke pusher det på mannen, og det ikke er så spesiell kost at det minner om spiseforstyrrelser, så vil jeg tro de fleste ikke bryr 

Anonymkode: 34039...b57

For å legge til en ting, hvis en mann ønsker en å leve sammen med deg, så blir det fort veldig håpløst i lengden å lage to middager hver dag, så kommer jo mye an på hvor sær kosten er, blir jo litt rart å aldri kunne spise sammen 

Anonymkode: 34039...b57

[AnonymBruker]

Beste kjærestetiden er film og godis og popcorn med dama i armkroken så kunne ikke vært sammen med deg. Flaut å ta deg med til foreldrene mine også hvis du skal sitte å pirke i maten.. Overdrevent å bry seg så mye om vekt og matinntak så støtter de andre som tar opp om du kanskje er spiseforstyrret når det begrenser livet ditt såpass mye 

Anonymkode: 944ab...005

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er neppe usunt hvis hun trives med kroppen nå. 

Anonymkode: 24e84...4f8

Det er jo et helt meningsløst svar.

 

Wilmus skrev (16 timer siden):

Det går mest på at jeg lever en fastende livsstil ( OMAD, ett måltid om dagen) det syns mange rundt meg er trøblete, mens jeg trives godt med det. Jeg har også en del meninger om hva som er sunt og ikke, og spiser så lite prossesert mat som mulig, og fokuserer på høyt proteininnhold og lavt kaloriinnhold. Jeg er jo glad i mat og liker å lage mat, så kan kose meg med en god middag, men dropper usunne greier som saus og raske karbohydrater. Også drikker jeg helst ikke kalorier. Dette går egentlig greit hjemme når jeg lager middag selv, jeg kan fint lage pommes frites til biffen til daten og spise noe annet selv, men er ikke så hypp på å spise ute for eksempel. Spiser ikke godteri eller sånt, men legger meg ikke oppi om andre rundt meg gjør det.

Noen her trekker frem ortoreksi.

Anbefaler deg å lese litt om det. 
 

 

[AnonymBruker]

Jeg ser det ikke slik som deg. 

Spiser sunt og restriktivt selv. (Men spiser mye mat og flere ganger om dagen, da jeg trener mye)

At andre vil spise sukker og drikke alkohol, får være deres problem. 

Om en ideel kveld er å spise noe dritt, så passer vi jo ikke sammen uansett. Man kan også lett tilpasse seg.

Restauranter lager bra mat til deg om du ber om det. Lett å spise rent ute.

Anonymkode: a52e5...3cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

For å legge til en ting, hvis en mann ønsker en å leve sammen med deg, så blir det fort veldig håpløst i lengden å lage to middager hver dag, så kommer jo mye an på hvor sær kosten er, blir jo litt rart å aldri kunne spise sammen 

Anonymkode: 34039...b57

TS kan foodpreppe, så er det null stress. Man kan sitte ved samme bord, selv om det er forskjellige ting på tallerknen.

Anonymkode: a52e5...3cf

[Wilmus]

Ts her, ser at flere drar opp ortoreksi/ spiseforstyrrelser. Det blir jeg stadig beskyldt for, og det begynner å gå meg litt på nervene. Dere vet jo ingenting om meg, så det er sikkert lett å trekke sånne slutninger- men mei, jeg kan fint være bevisst på kosthold uten å være sinnsforstyrret. Jeg er snart 40 år, har lest meg grundig opp om både fasting og mat, og har det egentlig helt supert! 
 

og jeg er 100% sikker på at om det hadde vært omvendt, om jeg bikket mellom normal/overvektig bmi og spist masse junk er det ingen som hadde hevet et øyebryn engang.. BAH!

sorry😅 bare føler jeg må forsvare meg HELE tiden nå. Jeg er klar over at det var jeg selv som begynte å skrive om dette, men jeg ba ikke etter diagnose, bare om menn syns det er greit eller ikke👌

[AnonymBruker]

Wilmus skrev (45 minutter siden):

Ts her, ser at flere drar opp ortoreksi/ spiseforstyrrelser. Det blir jeg stadig beskyldt for, og det begynner å gå meg litt på nervene. Dere vet jo ingenting om meg, så det er sikkert lett å trekke sånne slutninger- men mei, jeg kan fint være bevisst på kosthold uten å være sinnsforstyrret. Jeg er snart 40 år, har lest meg grundig opp om både fasting og mat, og har det egentlig helt supert! 
 

og jeg er 100% sikker på at om det hadde vært omvendt, om jeg bikket mellom normal/overvektig bmi og spist masse junk er det ingen som hadde hevet et øyebryn engang.. BAH!

sorry😅 bare føler jeg må forsvare meg HELE tiden nå. Jeg er klar over at det var jeg selv som begynte å skrive om dette, men jeg ba ikke etter diagnose, bare om menn syns det er greit eller ikke👌

Det er rart det der.

At skulle holde seg slank, og å spise sunt, har blitt unormalen.

Man er plutselig syk, om du ikke vil bære på farlig fett og spise sukker...

Det er jo fordi 7 av 10 (!!!!) er overvektige. Det er den nye normalen.

Anonymkode: a52e5...3cf

[c_buk]

Det hadde ikke vært en dealbreaker for meg. Snarere tvert imot. Kanskje jeg hadde plukket med meg noen gode tips/vaner på veien.

Jeg hadde nok satt pris på om du en gang iblant ble med på en fin restaurant eller om du på en ferie iblant kunne blitt med på vinsmaking og lignende. Men ikke hver gang jeg hadde behov. Det kan jeg gjøre med venner også.