Han vil ikke akseptere at jeg trenger avstand. Hvordan få han til å forstå?

[AnonymBruker]

I høst datet jeg en mann, og vi ble etterhvert "esklusive", men det har aldri vært slik at vi ble kjærester. Etterhvert som tiden gikk begynte jeg å bli litt usikker på forholdet vårt, og følte at han fikk sterkere følelser for meg enn jeg for han. Etter noen uker så fortalte han at han elsket meg. Og han er villig til å gjøre hva som helst for meg. Tok bare et par måneder før han ønsket at vi skulle flytte sammen. I tillegg hadde han et enormt behov for å treffe eller snakke med meg, følte det ble veldig intenst, og siden jeg har barn fra før, så kan jeg ikke være tilgjengelig hele tiden. Han sier at han aksepterer at jeg setter barna først, men samtidig så opplever jeg at han ikke gjør det, siden det er surving og klaging så fort det går ei uke uten at vi møtes. Han klarer ikke å akseptere hvis jeg er opptatt, og blir sur/lei seg, hvis jeg finner på ting med venner.

I jula fikk jeg nok, og sa at jeg ønsker å sette en stopp nå, siden jeg ikke har kapasitet til å gi han det han ønsker. Og at det bare kommer til å bli vanskeligere for han, hvis vi skal fortsette slik. Han responderer med at han ikke ønsker at vi skal avslutte det, da jeg betyr så mye for han. Men han er villig til å gi meg ei pause, slik at vi kan finne ut av ting. 

Problemet er at han ikke respekterer det. Han fortsetter å sende meg meldinger om at han savner meg, og har så lyst til å treffe meg igjen. Han teller dager og uker siden vi traff hverandre sist, og han sier at han har mistet livsgleden helt, etter at vi sluttet å treffes. Han gir meg konstant dårlig samvittighet, for han er en snill mann, men jeg klarer ikke å gjengjelde følelsene hans nå. Han har et enormt stort behov for å treffe meg igjen. Han tror det vil hjelpe han med å komme seg videre hvis vi bare får snakket sammen, siden han mener at vi kan komme frem til noe som kanskje kan fungere. Men jeg tror virkelig at det bare blir vanskeligere for han. Det er tvilsomt at det blir slik han ønsker. Jeg har fortsatt behov for å ha ting på avstand, men ser ikke ut som han vil akseptere det.

Etter mye mas og klaging fra han, så har jeg til slutt gått med på å treffes for å snakke. Men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal si. Er redd for at han ender opp med tårer og bli skuffet. Hvordan bør jeg gå frem i denne samtalen? Trenger virkelig råd og tips. Noen som har vært i en lignende situasjon? Hva gjorde dere?

Eller er det noen som har noen tanker på hva jeg kan si? Uten at det blir dårlig stemning, men samtidig få han til å forstå?

Anonymkode: e785d...e94

[AnonymBruker]

Du må jo si noe om hvordan du føler det når han skal være så påtrengende. Bare vær ærlig på at dette ikke kommer til å fungere. 
Du er uansett ikke ansvarlig for andre menneskers lykke, så om det ender med tårer og skuffelse, så er det han selv som må ordne opp i det.

Jeg har et par ganger gjennom livet hatt sånne samtaler og da har jeg vært brutalt ærlig. Når man ikke har de rette følelsene og føler seg kvalt, så nytter det ikke med pauser, det utsetter bare problemet.

Anonymkode: 9c11c...d72

[AnonymBruker]

Du må jobbe med grensene dine. Du vil ha avstand, og da blir det sånn. At han vil henge på deg som en klegg spiller ingen rolle. Dette er det DU som bestemmer for deg selv og ungene dine. Det spiller ingen rolle hvordan du sier det. Han har uansett bestemt seg for å ikke gi deg avstand.

Anonymkode: 88143...31f

[AnonymBruker]

Hvorfor blir dere sammen med barnløse menn når det blir bare konflikter rundt hvor mye tid en skal bruke på hverandre? 
Skjønner jo at han vil være sammen med deg når han har så sterke følelser. 
Det er vel naturlig for et menneske som har ei sjel og ei skjorte, men da skjønner jeg ikke hvordan du, TS, tenker? 
Hvorfor tror du at han skal bare sitte og vente på tur som en annen hund? 
Jeg skjønner de som ønsker å ha litt personlig tid og frihet i et forhold, men da kan en ikke satse på en barnløs ungkar og spillemann. 
En som er i samme situasjon ville passe bedre. 
Men da kunne det jo være at du må tilpasse deg han ? 
Lytting og læring 

Anonymkode: 48716...c2b

[Nymerïa]

Jeg tror ikke du er tydelig nok. Her holder det ikke med avstand eller pause. Du vil ikke ha mer kontakt. Ikke tenk at du trenger hans aksept, det gjør du ikke. Jeg tror ikke du skal la det bli noen lang samtale, bare gå når du har sagt det du skal si.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

I høst datet jeg en mann, og vi ble etterhvert "esklusive", men det har aldri vært slik at vi ble kjærester. Etterhvert som tiden gikk begynte jeg å bli litt usikker på forholdet vårt, og følte at han fikk sterkere følelser for meg enn jeg for han. Etter noen uker så fortalte han at han elsket meg. Og han er villig til å gjøre hva som helst for meg. Tok bare et par måneder før han ønsket at vi skulle flytte sammen. I tillegg hadde han et enormt behov for å treffe eller snakke med meg, følte det ble veldig intenst, og siden jeg har barn fra før, så kan jeg ikke være tilgjengelig hele tiden. Han sier at han aksepterer at jeg setter barna først, men samtidig så opplever jeg at han ikke gjør det, siden det er surving og klaging så fort det går ei uke uten at vi møtes. Han klarer ikke å akseptere hvis jeg er opptatt, og blir sur/lei seg, hvis jeg finner på ting med venner.

I jula fikk jeg nok, og sa at jeg ønsker å sette en stopp nå, siden jeg ikke har kapasitet til å gi han det han ønsker. Og at det bare kommer til å bli vanskeligere for han, hvis vi skal fortsette slik. Han responderer med at han ikke ønsker at vi skal avslutte det, da jeg betyr så mye for han. Men han er villig til å gi meg ei pause, slik at vi kan finne ut av ting. 

Problemet er at han ikke respekterer det. Han fortsetter å sende meg meldinger om at han savner meg, og har så lyst til å treffe meg igjen. Han teller dager og uker siden vi traff hverandre sist, og han sier at han har mistet livsgleden helt, etter at vi sluttet å treffes. Han gir meg konstant dårlig samvittighet, for han er en snill mann, men jeg klarer ikke å gjengjelde følelsene hans nå. Han har et enormt stort behov for å treffe meg igjen. Han tror det vil hjelpe han med å komme seg videre hvis vi bare får snakket sammen, siden han mener at vi kan komme frem til noe som kanskje kan fungere. Men jeg tror virkelig at det bare blir vanskeligere for han. Det er tvilsomt at det blir slik han ønsker. Jeg har fortsatt behov for å ha ting på avstand, men ser ikke ut som han vil akseptere det.

Etter mye mas og klaging fra han, så har jeg til slutt gått med på å treffes for å snakke. Men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal si. Er redd for at han ender opp med tårer og bli skuffet. Hvordan bør jeg gå frem i denne samtalen? Trenger virkelig råd og tips. Noen som har vært i en lignende situasjon? Hva gjorde dere?

Eller er det noen som har noen tanker på hva jeg kan si? Uten at det blir dårlig stemning, men samtidig få han til å forstå?

Anonymkode: e785d...e94

Herregud for en plagsom og egoistisk fyr. 
 

Alt du skriver her handler om han og han sine behov. HAN må møte deg fordi HAN må komme seg videre, HAN vil prate fordi HAN tror dette kan fungere. HAN blir sutrete når du er med venner, HAN, HAN, HAN. 
 

Hadde aldri orket dette, og har vært med en lignende type før. Bare fortell han hvor skapet står å kom deg videre. Det er tydelig at han prøver å manipulere deg for sine egne egoistiske behov. 

Anonymkode: fd86d...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvorfor blir dere sammen med barnløse menn når det blir bare konflikter rundt hvor mye tid en skal bruke på hverandre? 
Skjønner jo at han vil være sammen med deg når han har så sterke følelser. 
Det er vel naturlig for et menneske som har ei sjel og ei skjorte, men da skjønner jeg ikke hvordan du, TS, tenker? 
Hvorfor tror du at han skal bare sitte og vente på tur som en annen hund? 
Jeg skjønner de som ønsker å ha litt personlig tid og frihet i et forhold, men da kan en ikke satse på en barnløs ungkar og spillemann. 
En som er i samme situasjon ville passe bedre. 
Men da kunne det jo være at du må tilpasse deg han ? 
Lytting og læring 

Anonymkode: 48716...c2b

Nå er det en barnløs mann som har valgt ei dame med barn, da burde man vitterlig være oppegående nok til å forstå at ukene med barna - går til nettopp barna. Og det er ikke hva innlegget handler om i det hele tatt. Typen til TS virker svært egoisentrisk, alt handler om han og hans behov. 
 

En kvinne med barn kan sjeldent tilpasse seg, derfor må barnløse menn som ønsket et forhold med en mor å klare å tilpasse seg. Kan jo sende spørsmålet tilbake til deg «jeg skjønner ikke hvordan du tenker». 

Anonymkode: fd86d...2c4

[Gjest Beelzebub]

Slutt med det halvveis-dumpe-opplegget ditt, og dump ham på skikkelig. 

[AnonymBruker]

Det er uklart hva du vil. Det fremstår først som om du vil avslutte, «si stopp», men begrunnelsen din er knyttet til HANS behov. Du tror ikke han klarer seg med det du vil tilby. 

Det må i så fall være hans beslutning. 
 

Du må spørre deg selv hva som er ditt behov, og hva du vil, og presentere det for ham. Så får han si om han nøyer seg med det. 
 

Han virker veldig intens og presser deg emosjonelt med «sutring og klaging» og påstander om manglende «livsglede». Det er rødt flagg for min del. Hvis følelsene ikke er så sterke og du flere ganger har tenkt å si «stopp», så er det ikke vits i å fortsette. Men da må du være tydelig på det.

Anonymkode: af22b...065

[AnonymBruker]

Du må slå opp skikkelig. Å si at det er pause pga at det er best for HAN er feigt og vil ikke fungere. Si som sant er at du slår opp for godt pga at det er det DU vil. Ikke for hans skyld.

Anonymkode: 88143...31f

[AnonymBruker]

Det høres ut som han er hektet på deg

Anonymkode: bdf93...117

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nå er det en barnløs mann som har valgt ei dame med barn, da burde man vitterlig være oppegående nok til å forstå at ukene med barna - går til nettopp barna. Og det er ikke hva innlegget handler om i det hele tatt. Typen til TS virker svært egoisentrisk, alt handler om han og hans behov. 
 

En kvinne med barn kan sjeldent tilpasse seg, derfor må barnløse menn som ønsket et forhold med en mor å klare å tilpasse seg. Kan jo sende spørsmålet tilbake til deg «jeg skjønner ikke hvordan du tenker». 

Anonymkode: fd86d...2c4

En barnløs mann eller kvinne har ikke peiling på hvordan det er å ha barn, og det er utgangspunktet for TS sitt problem. 
For å unngå en sånn evig diskusjon lar en barnløse menn få slippe en sånn hverdag 

Anonymkode: 48716...c2b

[AnonymBruker]

Si tydelig i fra. Og hvis han ikke respekterer det, så sier du at du ber om kontakt- og besøksforbud om han ikke holder seg unna. Du har barn å ta hensyn til. De skal ikke måtte bli utsatt for en ustabil stalker.

Anonymkode: 88143...31f

[AnonymBruker]

Du har tydeligvis ikke nok følelser for han i utgangspunktet. Da hadde du prioritert litt annerledes. Så her er det best for begge at du slår opp så han kan komme over deg skikkelig og finne ei anna ei. Nå henger han midt imellom og vet ikke hvor han har deg. Det fortjene ingen. La han gå.

Anonymkode: 5c4e0...725

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En barnløs mann eller kvinne har ikke peiling på hvordan det er å ha barn, og det er utgangspunktet for TS sitt problem. 
For å unngå en sånn evig diskusjon lar en barnløse menn få slippe en sånn hverdag 

Anonymkode: 48716...c2b

Jeg er barnløs. Problemet her er ikke at en part har barn og den andre ikke. Det handler om at en part er for intens, for ego og for uselvstendig.  Jeg har vært sammen med en 3 barnsfar som hang på meg som en klegg. Han ville jeg skulle møte barna med én gang, ville jeg skulle flytte inn med én gang, der jeg måtte sette den ene grensen etter den andre fordi han bare tenkte på seg selv og på meg, eller sine barn. Det heller gikk bare ikke, men det var ikke fordi han hadde barn. Det var fordi han holdt på på samme måte som ts sin type. 

Anonymkode: 861c7...263

[AnonymBruker]

*bare tenkte på seg selv, og hverken meg eller sine barn.

Anonymkode: 861c7...263

[Andro]

Han har tråkket over de grensene du har satt, og dokumentert at han ikke har noen respekt for deg eller hvilke behov du har. Det eneste fornuftige er å avslutte. Du må være steinhard på hva du trenger, og ikke gi noen slakk.
Å gå alt for fort fram og ignorere andres signaler om å bremse er en type lovebombing som hører til personer med cluster B-diagnoser. Denne skal du være forsiktig med.

[AnonymBruker]

Det handler ikke om at han må treffe deg for å avslutte det.

Du gir nok heller ikke inntrykk av at du faktisk vil avslutte. Du gir han litt og litt hele tiden hvis du svarer på meldinger, og du opprettholder hans håp. Du må sette ned foten, si at det er slutt, og så holde deg til det.

Anonymkode: abde0...7c0

[AnonymBruker]

Men jeg stusser litt. Du sier han er en snill mann.

Er han snill fordi han blir sur når du skal finne på noe med venner? Er han snill siden han ikke respekterer at du trenger rom på grunn av barna? Eller fordi han sier han forstår selv om han gjør det motsatte? Er det hans manglende aksept for at du vil avslutte som gjør han til en så snill mann? Er det at han vil finne en løsning som fungerer slik at han slipper respektere ditt nei som gjør han snill?

Eller det at han manipulere deg til å møte han mot din vilje som er snilt?

Jeg ser i stor grad bare en som manipulerer deg og har svært lite respekt for deg, så jeg lurer på hvordna dette gjør han snill...

Anonymkode: abde0...7c0

[AnonymBruker]

Jeg leser det som om han bruker emosjonell manipulasjon selv om han kanskje ikke er bevisst det. Det kan være noe man har gjort siden man var barn og aldri har virkelig har måtte ta ansvar for hvordan det påvirker andre. Å ikke la han slippe unna med det kan være å gjøre ham en tjeneste selv om dere ikke fortsetter sammen.

Når du sier du trenger noe - så gir han deg dårlig samvittighet fordi "du er slem" med ham. Han vrir diskusjonen over til hva han ønsker og føler, uten å respektere dine behov.

Det er teknikker/måter å ordlegge seg på for å ikke bli fanget av et slikt mønster.

Kanskje du finner noe her How To Deal With An Emotional Manipulator: 5 Ways To Protect Yourself (selfcarefundamentals.com)

Eller du kan lese litt om Giraffspråk. 

 

Anonymkode: 5091a...f2b