Du som har klart å gå ned i vekt/skifte livsstil over tid

[AnonymBruker]

Hvordan gjorde du det? Gjerne teskje-forklaring  

Jeg tror jeg har en overspisingslidelse, som startet på grunn av at jeg ikke hadde det så bra. Så spiser jeg meg opp til fedme (over 30 i BMI), tar tak og går ned nesten til normalvekt (dvs vanligvis rundt 26 i BMI), før jeg igjen spiser meg opp til fedme. Før jeg var 26 hadde jeg aldri BMI over 22 og var i veldig god fysisk form. 

Jeg vet med andre ord hvordan jeg skal gjøre det, i alle fall i teorien. Jeg har telt kalorier, spist lavkarbo, spist fedon, spist Grethe Roede, spist ketolyse, brukt pulverkurer, sultet meg, overtrent OG jeg har spist «helt vanlig mat i mindre mengder og redusert sukker og snacks» - og uansett hva jeg gjør så klarer jeg ikke å holde det over tid. 

Nå er jeg lei! Etterhvert som jeg blir eldre er dette bare dårligere for helsa og kroppen, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Føler jeg har prøvd «alt» før, uten at det virket. 

Håper noen vil hjelpe meg! 

Anonymkode: 0db43...e87

[AnonymBruker]

Lærte meg skillet mellom fysisk og psykisk sult. Men spiste som jeg ønsket til måltidene. 

Tok et steg om gangen. 

Første steg var å droppe absolutt alt av snop/snacks. Og i alle fall ikke erstatte det med "sunn snacks", eller "bare 100gram" eller "bare helg", som jeg lurte meg selv med i lang tid. Etter en stund med kun frokost-lunsj-middag satt denne vanen av seg selv, og det å aldri tenke på snop og slik, selv foran TVen er en vanvittig befrielse. 

Deretter justerte jeg på selve måltidene. Hadde fortsatt ingen forbud og slik, da tror jeg man ryker på sikt. Men om jeg valgte salatbar til lunsj droppet jeg pest/rømmedressing. Har vi fredagstaco så vet jeg at jeg blir mett nok av en lefse, eller at selv om pizzaen frister så stopper jeg når jeg er mett. I begynnelsen så krevde det en del å slutte å spise når maten fortsatt stod der, men så ble også det en vane. 

Anonymkode: a6a45...ed1

[AnonymBruker]

Jeg kom over "Spis deg fri". Begynte på det og fulgte det ganske tett (men ikke helt 100%). Underveis fant jeg Marit Kolby og flere instagramprofiler som snakket om ultraprossesert mat. Begynte å lære mer om det. Så tok jeg det gradvis, hvor jeg gikk mer og mer over til så mye råvarebasert som mulig, samtidig som jeg slapp opp litt med Spis deg fri. Har tatt med meg de delene som gav meg noe. Har spist sånn her i 4.5 år nå og usikker på akkurat når, men på et tidspunkt ble det bare en normal. Har holdt vekten jeg gikk ned på hele veien.

Skulle jeg rådet noen så ville jeg begynt å lese Marit Kolbys bok og følge henne på instagram. Hvis man trenger enda mer støtte/rammer kan Spis deg fri vær et alternativ. Bare husk å bruke hodet litt selv i veien med Spis deg fri i så fall. Test det gjerne ut 100% for å se hva som gir deg noe. Det er en fin strategi for å totalendre tankesett, men på et tidspunkt må man kjenne etter hva som funker for en selv. Uansett hva du gjør, husk at livsstilsendring går i steg og man må regne med å ta endringene skritt for skritt. 

Anonymkode: 66e56...9d2

[Topsi]

Jeg fikk ozempic av legen min,  nå er det wegovy de helst vil legen skal skrive ut. Holdt vekten i litt over et år, inkludert fokus på kost og trening. Får fremdeles ozempic

[AnonymBruker]

Topsi skrev (5 minutter siden):

Jeg fikk ozempic av legen min,  nå er det wegovy de helst vil legen skal skrive ut. Holdt vekten i litt over et år, inkludert fokus på kost og trening. Får fremdeles ozempic

Jeg har vurdert dette, men da må man bruke det resten av livet? Jeg synes det virker skummelt. Men samtidig, fortsetter jeg som nå ender jeg vel med diabetes og må gå på et eller annet, uansett. 

Anonymkode: 0db43...e87

[Topsi]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har vurdert dette, men da må man bruke det resten av livet? Jeg synes det virker skummelt. Men samtidig, fortsetter jeg som nå ender jeg vel med diabetes og må gå på et eller annet, uansett. 

Anonymkode: 0db43...e87

Jeg vil heller brule det resten av livet og ha en kropp jeg trives med enn å fæle meg mislykket hele tiden og mislike det jeg ser i speilet. Men det er jo opp til deg om du synes det er verdt det...

[AnonymBruker]

Var snålt, da jeg er avhengig av å spise som en hest og være SKIKKELIG mett etter et måltid.

Løsningen ble grønnsaker. 100- vis av kilo grønnsaker, til hver eneste måltid i flere år nå. Er stappmett 3 ganger daglig, men har gått ned 35 kg:-).

Anonymkode: b46f5...525

[Mandagsunge]

Eg bruke Noom, talte kaloriar og lærte meg kor mykje energi det er i forskjellige sortar mat, og ca. kor mykje eg kan ete av kva for å halde meg innanfor det omtrentlege energibehovet mitt. I praksis har det gått ut på at eg et meir grønnsaker og mindre karbohydratar, og veljer reinskåret kjøtt framfor farseprodukt. Eg kutta aldri søtsaker, men passar på mengden. I kva grad det kan vere relevant med ultraproseesert mat og alt sådant: Eg har alltid fortrukke å lage mat frå botn av heller enn å bruke halvfabrikata, rett og slett fordi eg liker å vite kva eg putter i kroppen.

Av fysisk aktivitet bruker eg Fitbit og har aldri mindre enn 10 000 skritt om dagen, og eg går alltid viss eg kjem fram på under 15-20 min. (eg er fullstendig klar over at sistnevnte ikkje vil vere realistisk for alle)

Det høyrast ut som om du veit alt dette, så eg vil rå deg til å snakke med lege om det du mistenker er ei eteforstyrring. 

Endret 26. februar 2023 av Mandagsunge

[AnonymBruker]

Topsi skrev (40 minutter siden):

Men det er jo opp til deg om du synes det er verdt det...

Ja, sant det. Men det blir jo veldig dyrt da, flere tusen i måneden…

Anonymkode: 0db43...e87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan gjorde du det? Gjerne teskje-forklaring  

Jeg tror jeg har en overspisingslidelse, som startet på grunn av at jeg ikke hadde det så bra. Så spiser jeg meg opp til fedme (over 30 i BMI), tar tak og går ned nesten til normalvekt (dvs vanligvis rundt 26 i BMI), før jeg igjen spiser meg opp til fedme. Før jeg var 26 hadde jeg aldri BMI over 22 og var i veldig god fysisk form. 

Jeg vet med andre ord hvordan jeg skal gjøre det, i alle fall i teorien. Jeg har telt kalorier, spist lavkarbo, spist fedon, spist Grethe Roede, spist ketolyse, brukt pulverkurer, sultet meg, overtrent OG jeg har spist «helt vanlig mat i mindre mengder og redusert sukker og snacks» - og uansett hva jeg gjør så klarer jeg ikke å holde det over tid. 

Nå er jeg lei! Etterhvert som jeg blir eldre er dette bare dårligere for helsa og kroppen, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Føler jeg har prøvd «alt» før, uten at det virket. 

Håper noen vil hjelpe meg! 

Anonymkode: 0db43...e87

Jeg sluttet med alt dette tullet du driver med, rett og slett. Gikk ned 30 kilo for noen år siden og hadde også fedme-bmi og overspisingstendenser.

 

Sluttet å fokusere på alle de dumme diettene og hva jeg skulle begrense. Begynte å spise større måltider med sunnere mat, skikkelige mengder frokost blant annet. Unngikk sult. Tilføyde frukt og grønnsaker som et naturlig tilskudd til alle måltider. Spiser jeg feks 2 grove skiver med leverpostei til frokost så spiser jeg også 6 skiver agurk, en halv paprika og et oppskjært eple på siden i tillegg til litt nøtter eller lignende. Tenker nå helt naturlig at et måltid inneholder frukt og grønt og det gjør underverker for metthetsfølelsen over tid. Nyter det også, fordi det har blitt en vane.

 

Altså jeg gjorde absolutt ingenting jeg ikke vil klare å leve med. Men det har eliminert søtsug nesten 100% bare fokusere på å spise nok sunn mat og riktig. Kan nå ha sjokoladeplater liggende i skuffen og spise en rad nå og da i stedet for å spise opp hele plata.

 

Samt at jeg er nazi på ukeshandling, så alle middager kjøpes inn 1 dag i uka og vi har en matplan med god mat som er enkel å holde seg til. Veldig mye enklere å ta gode valg med 50% grønnsaker på tallerkenen når alt er tilrettelagt og man ikke står sulten på butikken hver dag.

Anonymkode: afc07...80c

[Kalevala]

Spiseforstyrrelsesforeningen har gode råd.  F.eks. denne podcasten: 

Jeg har tro på de nye medisinene som har kommet.  Viljestyrke er ferskvare, og selv om du får høre noen suksesshistorier i denne tråden, er det bare et fåtall som klarer å holde vekten nede over lang tid.   Tror en kombinasjon av nye vaner og medikamenthjelp er det som skal til for de fleste.  

[AnonymBruker]

Jeg måtte begynne på Ozempic pga at jeg tilslutt fikk diabetes, magen tålte ikke tablettene, derfor ble det sprøyte. 
 

For meg ble Ozempic redningen fordi jeg fikk tid til å endre spise mønsteret mitt og fikk tid til å jobbe med det mentale. Bruker ikke mat lenger til trøst og stress mestring, slik jeg gjorde før. Med dette har jeg greid å gå ned 30 kg, fått et fint og stabilt blodsukker og har holdt vekten fint selv om jeg har sluttet på Ozempic for 1 år siden.

Anonymkode: 1812f...cfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan gjorde du det? Gjerne teskje-forklaring  

 

Anonymkode: 0db43...e87

Først kom jeg til erkjennelsen av at ved å kun prøve omleggingen av livsstil basert på motivasjon betydde det samme som å feile igjen og igjen.

Jeg innså at uten selvdisiplin var jeg sjanseløs. Så jeg begynte med det. Jobbet med ting som gjorde at disiplin ville børe meg igjennom alle periodene motivasjon sviktet.

 

Deretter regnet jeg ut hvor mange kcal jeg kunne innta og samtidig ligge 300-500 kcal i minus. 
Så logget jeg absolutt alt jeg puttet i munnen, bortsett fra vann i 1 uke.

Så justerte jeg kostholdet. Ca 2 gram protein pr kg kroppsvekt, og ligge 300-500 kcal i minus.

Samtidig begynte jeg med styrketrening. 3-5 økter i uken.

Så opprettholde dette uke ut og uke inn.

 

Fettet rant av og muskler erstattet vekten sakte men sikkert.

Anonymkode: ad89d...f82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg innså at uten selvdisiplin var jeg sjanseløs. Så jeg begynte med det. Jobbet med ting som gjorde at disiplin ville børe meg igjennom alle periodene motivasjon sviktet.

Kan jeg få litt mer teskje på denne biten?  

Anonymkode: 0db43...e87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Først kom jeg til erkjennelsen av at ved å kun prøve omleggingen av livsstil basert på motivasjon betydde det samme som å feile igjen og igjen.

Jeg innså at uten selvdisiplin var jeg sjanseløs. Så jeg begynte med det. Jobbet med ting som gjorde at disiplin ville børe meg igjennom alle periodene motivasjon sviktet.

 

Deretter regnet jeg ut hvor mange kcal jeg kunne innta og samtidig ligge 300-500 kcal i minus. 
Så logget jeg absolutt alt jeg puttet i munnen, bortsett fra vann i 1 uke.

Så justerte jeg kostholdet. Ca 2 gram protein pr kg kroppsvekt, og ligge 300-500 kcal i minus.

Samtidig begynte jeg med styrketrening. 3-5 økter i uken.

Så opprettholde dette uke ut og uke inn.

 

Fettet rant av og muskler erstattet vekten sakte men sikkert.

Anonymkode: ad89d...f82

Hvor regnet du ut daglig kalori behov?? Synes de jeg finner på nett, kommer med så mange ulike tall. Da blir jeg bare mer usikker på om det er noe jeg kan bruke som et utgangspunkt, eller om jeg fks spiser alt for lite å bare ødelegger hele greia. Om du skjønner... Også synes jeg det er vanskelig når man må legge inn type "hvor aktiv man er" også skal det inn i regnestykket. Det er forskjell på om man bare går tur hver dag eller fks trener 4 dager i uken. Men har jo også en jobb der kroppen får bevegd seg. 

Anonymkode: e5c71...35e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg sluttet med alt dette tullet du driver med, rett og slett. Gikk ned 30 kilo for noen år siden og hadde også fedme-bmi og overspisingstendenser.

 

Sluttet å fokusere på alle de dumme diettene og hva jeg skulle begrense. Begynte å spise større måltider med sunnere mat, skikkelige mengder frokost blant annet. Unngikk sult. Tilføyde frukt og grønnsaker som et naturlig tilskudd til alle måltider. Spiser jeg feks 2 grove skiver med leverpostei til frokost så spiser jeg også 6 skiver agurk, en halv paprika og et oppskjært eple på siden i tillegg til litt nøtter eller lignende. Tenker nå helt naturlig at et måltid inneholder frukt og grønt og det gjør underverker for metthetsfølelsen over tid. Nyter det også, fordi det har blitt en vane.

 

Altså jeg gjorde absolutt ingenting jeg ikke vil klare å leve med. Men det har eliminert søtsug nesten 100% bare fokusere på å spise nok sunn mat og riktig. Kan nå ha sjokoladeplater liggende i skuffen og spise en rad nå og da i stedet for å spise opp hele plata.

 

Samt at jeg er nazi på ukeshandling, så alle middager kjøpes inn 1 dag i uka og vi har en matplan med god mat som er enkel å holde seg til. Veldig mye enklere å ta gode valg med 50% grønnsaker på tallerkenen når alt er tilrettelagt og man ikke står sulten på butikken hver dag.

Anonymkode: afc07...80c

Alt dette klarer jeg også, men over tid skjer det bare noe som gjør at alt sklir ut.... Jeg er nå snart 50 år og har slitt slik hele livet. Har klart å holde vekta i 4-5 år, så raser vekten opp igjen fordi jeg ikke klarer å holde meg til det jeg skal 😕 Skjer det en endring i livet, ny jobb, flytting etc. så er jeg helt ute på viddene igjen.

Anonymkode: 86994...2cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Alt dette klarer jeg også, men over tid skjer det bare noe som gjør at alt sklir ut.... Jeg er nå snart 50 år og har slitt slik hele livet. Har klart å holde vekta i 4-5 år, så raser vekten opp igjen fordi jeg ikke klarer å holde meg til det jeg skal 😕 Skjer det en endring i livet, ny jobb, flytting etc. så er jeg helt ute på viddene igjen.

Anonymkode: 86994...2cc

Så du vil altså på diett og ikke endre noen livsstil slik du sier. Da er det ikke håp, sorry. Klarer du ikke å faktisk ta varige gode valg for deg selv men bare tror at vektnedgang er noe man oppnår ved å telle kalorier og karbohydrater og alskens andre dietter i en kort tidsperiode så kommer du uansett ikke til å klare å holde deg der. Å gå på diett er utrolig enkelt, det er jo ikke det som er problemet.

 

Det er veldig motstridende det du sier, du ønsker å endre livsstil varig men er ikke villig til å varig endre livsstilen fordi du ikke klarer å holde deg til det 🤷🏼‍♀️ Så hva forventer du?

Anonymkode: afc07...80c

[AnonymBruker]

Mitt råd er å ikke slutte å veie deg regelmessig. Ikke hopp over veiingen fordi maten har sklidd ut. Jeg tror det er mer vanlig enn man tror at damer har små slankekurer gjennom livet. Generasjonen før oss var mer åpne om det, men nå er det liksom litt hysj-hysj føler jeg. Men når man veier seg regelmessig kan man ta grep før bmi stiger så voldsomt.

Jeg tror jeg ville investert i en klinisk ernæringsfysiolog som kan følge deg litt opp over tid. Du vet jo selv også at man ikke trenger kompliserte dietter. Mest mulig rene råvarer og passelige porsjoner. Og er det kaker en søndag, så begynner de vanlige vanene igjen dagen etter. 
Dersom du faktisk har problemer med å regulere følelsene dine (ikke bare vanlig trøstespising osv som oss alle), så kan du jo legge litt penger i noen timer hos psykolog også. Feks først gå ned i vekt (med ernærimgsfysiolog) og deretter bestille et par timer hos psykolog for noen mestringsstrategier. Man trenger ikke være psykisk syk for å få litt veiledning i livet. Ja disse to tingene koster litt penger, men er en viktig investering tenker jeg. Og sikkert billigere enn et liv på tabletter..

Anonymkode: 43b3b...b2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alt dette klarer jeg også, men over tid skjer det bare noe som gjør at alt sklir ut.... Jeg er nå snart 50 år og har slitt slik hele livet. Har klart å holde vekta i 4-5 år, så raser vekten opp igjen fordi jeg ikke klarer å holde meg til det jeg skal 😕 Skjer det en endring i livet, ny jobb, flytting etc. så er jeg helt ute på viddene igjen.

Anonymkode: 86994...2cc

Dette er jo veldig bra da! 4-5år som normalvektig, så en periode med slanking som får det ned igjen. Ikke vær så hard med deg selv. Men vei deg regelmessig så ikke jobben blir så stor hver gang. Men en innsats hvert 5.år syns jeg ikke hørtes så ille ut.

Anonymkode: 43b3b...b2c

[AnonymBruker]

Jeg var alltid en overspiser og overvektig, følte meg aldri bra, eller bra nok, og det var en skikkelig ond sirkel. 

Nå har jeg for første gang holdt en stabil vekt på 60-62kg i tre år, helt uten at jeg må tenke på kalorier eller vekt overhodet. Jeg spiser fremdeles en god del godis og junk. 

For meg lå problemet i et dysregulert nervesystem etter ubehandlede traumer. Jeg tok tak i alt grums fra barndom og tenårene, og så begynte vekten sakte men sikkert å forsvinne. Flere venninner begynte med det samme, og akkurat det samme skjedde med dem også. Ingen av oss går på dietter, vi trener noe, men ikke etter program eller noe slikt, bare sørger for å ha litt bevegelse hver dag. 

Anonymkode: ee237...669