AnonymBruker Skrevet 26. februar 2023 #1 Skrevet 26. februar 2023 Jeg ble samboer for halvannet år siden. Kjæresten flyttet til meg, for jeg bor i et stort, fint hus med nydelig hage med perfakt beliggenhet, og han hadde en leilighet han uansett ikke trivdes i. Jeg har ikke bodd med noen annen mann det huset, men mit yngste barn bor fortsatt hjemme, og de to eldste er ofte innom. Samboers barn bor i en annen by, men er hos oss i ferier og enhalg i ny og ne. Nå fikk jeg vite at samboeren fortsatt ikke føler seg hjemme der. At han fortsatt er litt på besøk. Merker at jeg ble litt lei meg, men prøver å analyse hvorfor jeg ble lei meg for det. Er det fordi det betyr at han ikke trives? Er det fordi han ikke føler seg hjemme med MEG og innerst inne ikke ser for seg oss to for alltid, at dette are er et midlertidig bosted? Han syns huset er kjempefint, og har satt inn en del av sine ting, men det er klart i kunne ha endret enda mer innvendig for å gjøre det mer i tråd med hans stil. Vi har snakket om å kjøpe noe annet sammen, men han vil egentlig heller ikke det, for det virkelig nesten ikke mulig å finne en bedre bolig enn den vi bor i når, med alle de fordelene den har. Det er et fantastisk hus, Bortsett fra at en annen bolig da ville være noe VI skapte SAMMEN... Hvordan har dere andre følt det i lignende situasjoner? Hva skulle til for å ha den følelsen av å være hjemme. Anonymkode: abce9...20d
Andro Skrevet 26. februar 2023 #2 Skrevet 26. februar 2023 Jeg ville unngått å flytte inn i et etablert hjem, om jeg ikke finn pusse opp og ominnrede, slik at vi fant en felles stil. Det er vel du som har valgt veggfarger, møbler og stæsj, vil jeg tro? Er det rom som kunne trengt en makover, så kunne dere begynt der? La hjemmet langsomt få mer preg av dere begge. 2
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2023 #3 Skrevet 27. februar 2023 20 hours ago, Andro said: Jeg ville unngått å flytte inn i et etablert hjem, om jeg ikke finn pusse opp og ominnrede, slik at vi fant en felles stil. Det er vel du som har valgt veggfarger, møbler og stæsj, vil jeg tro? Er det rom som kunne trengt en makover, så kunne dere begynt der? La hjemmet langsomt få mer preg av dere begge. Ja, vi er i gang. Anonymkode: abce9...20d 1
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2023 #4 Skrevet 27. februar 2023 Jeg tror at det jeg egentlig fiske etter her er om dette kan bunne i at han egentlig ikke innerst inne er 100 % engasjert i forholdet vårt. At han egentlig ikke elsker meg og underbevisst bare ser på dette som et midlertidig bosted.... Har dere andre som flyttet inn til samboeren eller fikk samboer inn i deres bolig kjent på sånne følelser? Var det fordi dere ikke elsker partneren? Eller er det bare en innredningsgreie? TS Anonymkode: abce9...20d
Veggdyret Skrevet 27. februar 2023 #5 Skrevet 27. februar 2023 Vi bodde først i en leilighet som han (dvs. hans mor) valgte, en ganske "posh" leilighet i et dyrt strøk, men den var ikke min stil i det hele tatt og jeg var alltid litt engstelig for å ødelegge noe. Gulv-til-tak-speil på veggene, 100 år gamle spiledører, 200 år gamle (blytunge) kommoder istedenfor klesskap, og sånt. I tillegg hadde den dagslys i ca 1 time om dagen fordi den lå i 2. etasje i et trangt smug. Så da vi skulle flytte og valgte leilighet SAMMEN til noe som matchet min smak (liten leilighet med murvegger, men store vinduer, diger terrasse og masse sol) og selv om den teknisk sett var mye dårligere enn den første, så trivdes jeg mye bedre der. Så kanskje huset ditt, selv om det på papiret er bedre enn stedet han bodde før, ikke er helt hans smak? Og om det er sånne ting som feks. lys, materialvalg etc så kan det jo være vanskelig å gjøre noe med. Og jeg elsket samboeren min utrolig høyt helt fra starten av, vi er gift og har barn og er på god vei til å bli gamle sammen nå, så at jeg ikke trivdes i vår første leilighet reflekterer på ingen måte en usikkerhet eller misfornøydhet med forholdet.
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2023 #6 Skrevet 27. februar 2023 Just now, Veggdyret said: Vi bodde først i en leilighet som han (dvs. hans mor) valgte, en ganske "posh" leilighet i et dyrt strøk, men den var ikke min stil i det hele tatt og jeg var alltid litt engstelig for å ødelegge noe. Gulv-til-tak-speil på veggene, 100 år gamle spiledører, 200 år gamle (blytunge) kommoder istedenfor klesskap, og sånt. I tillegg hadde den dagslys i ca 1 time om dagen fordi den lå i 2. etasje i et trangt smug. Så da vi skulle flytte og valgte leilighet SAMMEN til noe som matchet min smak (liten leilighet med murvegger, men store vinduer, diger terrasse og masse sol) og selv om den teknisk sett var mye dårligere enn den første, så trivdes jeg mye bedre der. Så kanskje huset ditt, selv om det på papiret er bedre enn stedet han bodde før, ikke er helt hans smak? Og om det er sånne ting som feks. lys, materialvalg etc så kan det jo være vanskelig å gjøre noe med. Og jeg elsket samboeren min utrolig høyt helt fra starten av, vi er gift og har barn og er på god vei til å bli gamle sammen nå, så at jeg ikke trivdes i vår første leilighet reflekterer på ingen måte en usikkerhet eller misfornøydhet med forholdet. Det er helt riktig at det ikke er helt hans smak. Jeg er villig til å endre på masse for å få det til å matche mer det han liker. Det er et gammelt hus, og jeg har en blanding av moderne og gamle møbler, mens han liker best litt lettere, mer moderne stil. Jeg kan også syns at den stilen han liker er fin. Selv syns jeg jo det er veldig koselig hos meg, og alle som kommer på besøk blir helt over seg av begeistring for hvor fint det er. De snakker om det til hverandre når de ikke er der også. Huset har bare en sånn GOD stemning, så man nesten bare går omkring og kroer seg over hvor deilig det er å være i det huset. Men klart, det kan helt sikkert fortsatt være god stemning hvis vi endrer en del så det blir mer i tråd med hans stil også. Håper det bare er det som skal til. TS Anonymkode: abce9...20d
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2023 #7 Skrevet 27. februar 2023 AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Jeg tror at det jeg egentlig fiske etter her er om dette kan bunne i at han egentlig ikke innerst inne er 100 % engasjert i forholdet vårt. At han egentlig ikke elsker meg og underbevisst bare ser på dette som et midlertidig bosted.... Har dere andre som flyttet inn til samboeren eller fikk samboer inn i deres bolig kjent på sånne følelser? Var det fordi dere ikke elsker partneren? Eller er det bare en innredningsgreie? TS Anonymkode: abce9...20d Hadde ikke noe med forholdet å gjøre nei, ikke for meg. Men var noe med å flytte inn et sted som alt var fiks ferdig. Der noen andre har valgt ikke bare boligen, men interiør, innredning, er fullt med andres ting. Det er jo akkurat det samme som en opplever når en er på besøk hos andre. Og for vår del var det heller ikke noe som trengte oppussing eller forbedring, huset var helt flott. Så det tok tid for meg å ‘bo seg inn’. Hagen og uterommet var det gjort minst med, så der var det mest naturlig at jeg engasjerte meg. Som gjorde at jeg først følte meg hjemme strengt tatt ute Anonymkode: 4067a...8cd
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2023 #8 Skrevet 27. februar 2023 AnonymBruker skrev (21 timer siden): Jeg ble samboer for halvannet år siden. Kjæresten flyttet til meg, for jeg bor i et stort, fint hus med nydelig hage med perfakt beliggenhet, og han hadde en leilighet han uansett ikke trivdes i. Jeg har ikke bodd med noen annen mann det huset, men mit yngste barn bor fortsatt hjemme, og de to eldste er ofte innom. Samboers barn bor i en annen by, men er hos oss i ferier og enhalg i ny og ne. Nå fikk jeg vite at samboeren fortsatt ikke føler seg hjemme der. At han fortsatt er litt på besøk. Merker at jeg ble litt lei meg, men prøver å analyse hvorfor jeg ble lei meg for det. Er det fordi det betyr at han ikke trives? Er det fordi han ikke føler seg hjemme med MEG og innerst inne ikke ser for seg oss to for alltid, at dette are er et midlertidig bosted? Han syns huset er kjempefint, og har satt inn en del av sine ting, men det er klart i kunne ha endret enda mer innvendig for å gjøre det mer i tråd med hans stil. Vi har snakket om å kjøpe noe annet sammen, men han vil egentlig heller ikke det, for det virkelig nesten ikke mulig å finne en bedre bolig enn den vi bor i når, med alle de fordelene den har. Det er et fantastisk hus, Bortsett fra at en annen bolig da ville være noe VI skapte SAMMEN... Hvordan har dere andre følt det i lignende situasjoner? Hva skulle til for å ha den følelsen av å være hjemme. Anonymkode: abce9...20d Umiddelbart tenker jeg du kanskje har svaret her, hvor mye av interiøret er etter hans stil og hvor ulik stil har dere? Hvor mye av farger og stiler er hans? Er den veldig forskjellig kan det ha mye og si for om man føler seg hjemme. Jeg kjenner meg litt igjen, sambo og jeg skal arve barndomshjemmet hans. For hans del kunne vi gjerne flytta inn uten å bytte en stol en gang. Det går selvfølgelig ikke da jeg er nødt til å få sette mitt preg også, så jeg har sagt klart i fra om det og det forstår han. Enkelte ting skal få være som noen spesielle møbler og sånt, og noe av fargene/panelet liker jeg, så lar noe være så han fortsatt føler seg som hjemme også da det er et viktig hus for ham. Mens samtidig er det viktig at noe må få jeg også bestemme og endre på som jeg vil (så lenge det ikke byr han helt i mot, begge skal trives så klart), for uten kan ikke jeg føle meg hjemme heller, da er man bare på besøk. I mitt tilfelle hos svigers. Finn ut hva han kunne tenkt seg å endre på, om det er noe han absolutt ikke liker, hva trenger han for å føle seg mer hjemme etc Anonymkode: 6801a...0b1
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2023 #9 Skrevet 27. februar 2023 1 minutt siden, AnonymBruker said: Umiddelbart tenker jeg du kanskje har svaret her, hvor mye av interiøret er etter hans stil og hvor ulik stil har dere? Hvor mye av farger og stiler er hans? Er den veldig forskjellig kan det ha mye og si for om man føler seg hjemme. Jeg kjenner meg litt igjen, sambo og jeg skal arve barndomshjemmet hans. For hans del kunne vi gjerne flytta inn uten å bytte en stol en gang. Det går selvfølgelig ikke da jeg er nødt til å få sette mitt preg også, så jeg har sagt klart i fra om det og det forstår han. Enkelte ting skal få være som noen spesielle møbler og sånt, og noe av fargene/panelet liker jeg, så lar noe være så han fortsatt føler seg som hjemme også da det er et viktig hus for ham. Mens samtidig er det viktig at noe må få jeg også bestemme og endre på som jeg vil (så lenge det ikke byr han helt i mot, begge skal trives så klart), for uten kan ikke jeg føle meg hjemme heller, da er man bare på besøk. I mitt tilfelle hos svigers. Finn ut hva han kunne tenkt seg å endre på, om det er noe han absolutt ikke liker, hva trenger han for å føle seg mer hjemme etc Anonymkode: 6801a...0b1 Ja, jeg tror jeg skal foreslå en del større endringer, der han kan få inn sin smak. Håper det hjelper. TS. Anonymkode: abce9...20d
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2023 #10 Skrevet 27. februar 2023 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Ja, jeg tror jeg skal foreslå en del større endringer, der han kan få inn sin smak. Håper det hjelper. TS. Anonymkode: abce9...20d Ja tenker det kan hjelpe, lykke til! 😊 Anonymkode: 6801a...0b1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå