Brudd med vennepar etter et livslangt vennskap?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har et vennepar vi har kjent i en årrekke. Ja, de er rett og slett barndomsvenner som vi har beholdt helt inn i voksenlivet. De siste årene har vi merket at vi sklir lenger og lenger bort fra hverandre og det er rett og slett mer slitsomt å være sammen enn hyggelig. Barna går ikke så bra overens, ulike verdier og meninger gjør det også vanskelig. De vil helst at vi skal komme til dem hver gang fordi barna dems er allergiske mot hunden vår. Noe vi selvfølgelig forstår... Men, når vi er på besøk så kan kompisen vår plutselig begynne å dusje, snekre et eller annet e.l. Venninna vår kan plutselig stå i telefonen i en time eller begynne å brette klær i et helt annet rom. Og vi som da liksom er på besøk vi føler oss ganske til overs. 

Forrige gang vi var der begynte de å planlegge et nytt kjøkken mens vi var der. De begynte å tegne, fant frem skisser og krangla og diskuterte. Det kan være hyggelig å se på planene dems om nytt kjøkken altså, men å diskutere det i timesvis liksom... 

De krangler også mye og vil at vi skal velge side... Noe som selvfølgelig gir en uggen stemning.

Det har fått oss til å trekke oss litt unna. Vi har prøvd å foreslå å finne på andre ting slik at vi ikke er hjemme hos dem. Men, de klarer alltid å overkjøre de planene slik at det blir til at vi drar hjem til de likevel. 

Så er det jo det med barna også... De er heller ikke så glad i å være der. Noe som gjør det ekstra plundrete. 

De ringer hele tiden for å få oss til å være sammen med dem. Og nå begynner jeg å gå tom for unnskyldninger. 

Er det noen som har brutt med venner etter et så langt vennskap? Hva burde jeg isåfall si?

Anonymkode: 61d26...ebc

[AnonymBruker]

Åå så slitsomt å bli bedt over og så begynner de å gjøre andre ting, vet liksom ikke om de driter i at du er der eller ser på deg som familie eller noe og bare fortsetter livet, men det er ekkelt 

Anonymkode: cbc27...0e1

[AnonymBruker]

Ønsker du å bruke energi på å prøve å fikse det eller ønsker du å avslutte det og gå videre med livet ditt uten dem? 
 

Anonymkode: 13c60...366

[AnonymBruker]

Vis dem det du skrev her, ikke vær konfliktsky! Syns du formulerte det hele veldig bra her. Flau oppførsel fra de.

Anonymkode: 1e54c...ee7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vis dem det du skrev her, ikke vær konfliktsky! Syns du formulerte det hele veldig bra her. Flau oppførsel fra de.

Anonymkode: 1e54c...ee7

Du mener ikke seriøst at det er en god ide? Se her hva jeg har skrevet om dere på et offentlig forum på Internett! La oss løse dette problemet! 

Anbefaler heller at ts tar det opp med dem, direkte og muntlig, om hun ønsker å beholde vennskapet. 

Anonymkode: 2c331...5fe

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere har jo ingenting å tape. Så jeg tror jeg ville prøvd å fikse vennskapet før jeg gikk videre uten dem i livet mitt. 
 

Dere kan kommentere hver gang de gjør noe når dere er der «nå trodde vi at vi skulle komme for å ha det gøy og være venner, ikke velge side». Eller «passet det dårlig at vi kom på besøk allikevel siden dere begynner å gjøre andre ting når vi er her?» «kan vi ikke gjøre noe gøy sammen istedenfor å stå å krangle, male, brette klær, snekre, planlegge kjøkken som vi ikke kan være med på. Hvis ikke så tror jeg vi drar hjem og gjør noe gøy»

Anonymkode: 13c60...366

[Gjest Lavendelblomst]

AnonymBruker skrev (På 26.2.2023 den 12.48):

Jeg og mannen min har et vennepar vi har kjent i en årrekke. Ja, de er rett og slett barndomsvenner som vi har beholdt helt inn i voksenlivet. De siste årene har vi merket at vi sklir lenger og lenger bort fra hverandre og det er rett og slett mer slitsomt å være sammen enn hyggelig. Barna går ikke så bra overens, ulike verdier og meninger gjør det også vanskelig. De vil helst at vi skal komme til dem hver gang fordi barna dems er allergiske mot hunden vår. Noe vi selvfølgelig forstår... Men, når vi er på besøk så kan kompisen vår plutselig begynne å dusje, snekre et eller annet e.l. Venninna vår kan plutselig stå i telefonen i en time eller begynne å brette klær i et helt annet rom. Og vi som da liksom er på besøk vi føler oss ganske til overs. 

Forrige gang vi var der begynte de å planlegge et nytt kjøkken mens vi var der. De begynte å tegne, fant frem skisser og krangla og diskuterte. Det kan være hyggelig å se på planene dems om nytt kjøkken altså, men å diskutere det i timesvis liksom... 

De krangler også mye og vil at vi skal velge side... Noe som selvfølgelig gir en uggen stemning.

Det har fått oss til å trekke oss litt unna. Vi har prøvd å foreslå å finne på andre ting slik at vi ikke er hjemme hos dem. Men, de klarer alltid å overkjøre de planene slik at det blir til at vi drar hjem til de likevel. 

Så er det jo det med barna også... De er heller ikke så glad i å være der. Noe som gjør det ekstra plundrete. 

De ringer hele tiden for å få oss til å være sammen med dem. Og nå begynner jeg å gå tom for unnskyldninger. 

Er det noen som har brutt med venner etter et så langt vennskap? Hva burde jeg isåfall si?

Anonymkode: 61d26...ebc

.......

Endret 30. mars 2023 av Lavendelblomst

[Btw]

De gangene venner har kranglet foran meg eller laget dårlig stemning og jeg kjenner at jeg ikke orker da sier jeg bare dette før jeg går " Nå må jeg gå, ring meg når dere har fått ordnet dette opp". Folk skjønner som regel det og tar seg sammen. Noen har til og med bedt om unnskyldning. Andre tar ikke kontakt igjen noe som også er fint  

Bare dra hjem når de begynner å oppføre seg ubehagelige så ordner saken av seg selv. Lover, det er ikke verre enn det.

Hadde de kommet til dere, så ville situasjonen vært verre for du kan ikke forlate ditt eget hjem, å kaste dem ut er fristende men noe vanskeligere. Dvs, dere har et bra utgangspunkt her. 

Endret 26. februar 2023 av Btw