Jeg fikk diamantring

[Gjest Gjest]

Og jeg føler meg kjøpt og betalt. Føler at nå må jeg være snill pike, holde meg hjemme og vente på han, ikke mase, godta løgnene uten å si noe, være 'trofast', omtrent tilbe han.

Det var av eksen min jeg fikk den.

Jeg er egentlig klar for å gå videre. Ikke for at jeg skal finne meg en ny type nå, men jeg håper jo at jeg en gang skal treffe en jeg har en fremtid sammen med. Det er utrolig viktig for meg at jeg er helt sikker på at jeg virkelig er ferdig med andre forhold før jeg treffer en ny. Klarer ikke å treffe en ny mens jeg ennå har spøkelser i skapet. Elsker jo eksen enda selv om jeg ikke skjønner hvorfor, men det blir ikke han og jeg som skal bli gamle sammen.

Fikk en dyr gave i fjor også, og satt med den samme følelsen da, så kom bursdagen min og bare forsterket den følelsen da jeg fikk en enda dyrere gave. Gaver jeg ville blitt utrolig glad for om jeg fikk det av kjæresten min.

Huff, jeg virker utakknemlig. Jeg har aldri eid så fine ting, men jeg blir litt lei meg også siden det gir meg den følelsen det gjør. For meg er dette gaver man gir til en man elsker.

Kom på nå hva han sa jeg skulle få "du skal få en dritt med bånd", det er vel akkurat hva jeg fikk..?

[Gjest Gjest]

Og jeg føler meg kjøpt og betalt. Føler at nå må jeg være snill pike, holde meg hjemme og vente på han, ikke mase, godta løgnene uten å si noe, være 'trofast', omtrent tilbe han.

Det var av eksen min jeg fikk den.

←

Du må nok jobbe litt med deg selv. Du kan ikke tolke og legge så mye mening inn i en gave. Det er en ring du har fått, bruk den eller legg den i en skuff, ta den for den gjenstanden den faktisk er. Hvis du føler at du må alt dette pga den, synes jeg du bør snakke med noen.

[Jane How]

Tror det ligger noe bak her, siden det er ring du fikk og ikke feks et kjede eller øredobber. Ring er såpass symbolsk. Men hva mener du med at du må være hjemme etc? Bor dere fortsatt sammen?

Det er hvertfall ikke noe vits å oppføre seg som du er kjøpt og betalt, selv om du føler det sånn. Drit i den dårlige samvittigheten, det er ikke du som valgte at du skulle få en ring. Bli heller litt sint, og si hva du mener om dette! Så lenge det er slutt mellom dere må han ha i bakhodet at du faktisk kan reagere annerledes enn han ønsker på slike gaver. Ville vært mer naturlig å gi sin eks noe annet enn akkurat en ring Men om du skal si det er det kanksje greit å levere den tilbake også.

[Jane How]

Om du ikke setter ned foten, får du sikkert noe fint til bursdagen i år også!

[Gjest Betty Boop]

Og jeg føler meg kjøpt og betalt.

Kom på nå hva han sa jeg skulle få "du skal få en dritt med bånd", det er vel akkurat hva jeg fikk..?

←

Ikke en følelse jeg ville akseptert å sitte med. Hadde sendt den i retur. Høres ut som litt av en sjarmør.

[Imedeen]

DETTE ER ET LANGT INNLEGG!!! MEN HVIS TRÅDSTARTER ER SOM MEG, SETTER HUN PRIS PÅ Å HØRE OM ANDRES LIGNENDE HISTORIER OG KAN KANSKJE FINNE TRØST OG GODE RÅD I DETTE?

For to år siden fikk jeg en PC av min eks. Det hadde vært slutt noen måneder - rundt et halvt års tid, men han hadde iherdig forsøkt å få meg tilbake på slutten. Jeg gikk gjennom mange følelser. På mange måter visste jeg godt og innerst inne at det ikke var noe håp, at jeg egentlig ikke hadde det bra sammen med han, selv om jeg glemte det når han smigret og gav full innsats, noe han ikke gjorde når han hadde meg - bare når han skulle vinne meg tilbake. Julegaven fikk jeg litt før jul noe jeg var veldig glad for - orket ikke tanken på å forklare noe jeg skjønte var en stor gave foran foreldrene mine som visste at forholdet var slutt og med god grunn.

Når jeg åpnet den satt jeg med akkurat de følelsene du beskriver....jeg ville ikke ha han men følte lissom at jeg "skyldte" han noe. Likevel visste jeg innerst inne at jeg er ikke en jente som lar meg kjøpe - jeg vil ikke være sammen med noen eller knyttet til noen av noen annen grunn enn at jeg har lyst. I samme periode hadde jeg vært på en date, noe eksen min visste. Kontakten med daten pågikk videre via msn og sms og vi dro på nok en date. Jeg likte denne gutten kjempegodt og skjønte at han likte meg. Jeg hadde veldig lyst til å bli bedre kjent med han og invitere han på besøk, men følte at jeg da ville gi signaler om at jeg var interessert i noe seriøst - noe jeg kanskje var...

Jeg er en jente som liker å spille med åpne og rene kort og sa til meg selv og venninner at før jeg kan gå videre med det nye, må jeg en gang for andre avslutte det gamle - selv om det egentlig var gjort for måneder siden - men jeg måtte være sikker på at han forsto (min eks) at vi nå var feridge med hverandre for godt og ikke kom til å "prøve seg" mer. Det ble en samtale over telefonen, men for meg var det like greit - det var jo allerede slutt og jeg hadde igrunnen ikke gitt noen falske forhåpninger. Jeg sa det som det var at jeg begynte å bli interessert i en annen, at jeg ikke følte det han ønsket for han og at jeg visste at vi aldri kom til å bli lykkelige sammen - vi var for forskjellige og ønsket helt forskjellige ting i et forhold. Kjemien var ikke engang der den burde! Han likte ikke å høre dette men sa han satte pris på at jeg var så direkte som jeg var - jeg la ALLE kort på bordet.

Dette var en samtale jeg hadde gruet meg VELDIG til - fikk dårlig samvittighet og følte jeg ikke kunne gjøre noe sånn rett etter at han hadde fikset DEN gaven til meg. Likevel følte jeg når det var gjort at jeg ble satt fri fra lenker som hade holdt hardt grep om meg i lengre tid. Jeg sa at jeg følte at PC'en var gitt av motiver som gjorde at jeg helt ikke ville beholde den når jeg ikke kunne gi det han ønsket - men han ville at jeg skulle beholde den likevel. Jeg følte det nesten som han vill eta den skulle minne meg om han så jeg gav PC'en til min lillesøster som trengte den og tenkte som så at: nå kommer den til nytte og jeg har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet - han burde hatt det for å prøve å manipulere meg på denne måten!!!

Det var utrolig befriende å la seg selv gi slipp på den dårlige samvittigheten og i tillegg bryte alle bånd å klargjøre for han at JEG hadde ingen forpliktelser til han hvis ikke JEG ønsket det og samtidig klargjøre at dette var noe jeg ikk ønsket og ALDRI kom til å ønske. Vi avsluttet kapittelet - jeg gjorde ihvertfall - og det føltes så riktig når det endelig var gjort - selv om han gav meg tvil underveis.

I dag er jeg samboer med han jeg datet den gangen og er utrolig lykkelig. Alt jeg savnet i det andre forholdet og drømte om å få med noen har jeg nå. Jeg ville ikke ta til takke med noe, som jeg er utrolig takknemlig for nå, for jeg har selv opplevd ekte og lykkelig kjærlighet som jeg har tro på at varer livet ut:) Det hadde jeg ikke turd å håpe på før jeg traff min nåværende samboer! Så rådet er selvfølgelig: Tenk på deg selv, vær litt egoistisk og ta et valg dom du føler er riktig for deg - deretter er det lurt å legge kortene på bordet å fortelle han hva du føler og at du ikke vil mer og si at det ikke er noe håp uansett hvilke gaver som kommer - jeg sa til og med at jeg ikke kom til å ta imot flere gaver fra han. Veien frem mot å ta et standpunkt er ofte forvirrende og lei, men følelsen etter å ha tatt et valg og proklamert det til verden er ofte preget av lettelse og en iver etter å fortsette mot noe bedre!!!

Tenk på din egen fremtid og lykke! Det er det viktigste for deg:)

Ønsker deg lykke til med å finne en som gir deg det du ønsker og trenger - han dukker sikkert opp når du gir deg lov til å virkelig lete etter han;)

[Cata]

Skjønner hva du mener. Det er noe med det der "ekser og gaver" som ikke helt stemmer. Selv fikk jeg et pent gullsmykke av eks til fødselsdagen min et par måneder før han gjorde det slutt. Det smykket har jeg blandede følelser for, for å si det slik. Jeg har forsøkt å gå med det, men det vekker egentlig bare såre minner. Hver gang ender jeg med å tenke på om han gav meg det av "plikt". Så jeg har vurdert å gi det tilbake. Det er et pent smykke, men det gir meg ingen glede å gå med det, slik situasjonen er.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Det er bare hue mitt som gjør at jeg føler som jeg gjør. Ikke han som forventer at jeg skal gjøre det.

Tror jeg..

Han vil jeg skal ha noe pent å ha på meg. Han er jo bare snill sånn sett. Hvis jeg kunne valgt ville jeg byttet inn gull og glitter med at han heller gav av seg selv.

Det er vel bare jeg som har 'feil' følelser for han. Selv om alle ser på oss som et par "dere kan si hva dere vil, men et par er dere" Det er over et år siden det ble slutt.

Jane How: Nei, vi bor ikke sammen. Har ikke gjort det heller. At jeg må sitte hjemme er mer for at han kjenner så mange overalt, og om jeg blir sett feks ute på byen og skravle/danse med andre blir det litt sånn "fy søren, hun er kjip, han gir henne alt også flørter hun med andre" Bare så det er sagt, jeg hverken flørter eller sjekker på byen, men jeg skravler med folk.

Betty Boop: Han sa det som en fleip siden jeg alltid gleder meg til jul. Men når jeg kom på det så passer det egentlig bra siden jeg sitter igjen og føler som jeg gjør.

Imedeen: Skjønner deg godt. Er litt som deg jeg. Men jeg vil ikke bryte alle bånd til han enda, jeg har vel et håp innerst inne at det skal bli han og meg selv om jeg ytterst ikke vil det. Henger vel sammen med han enda siden jeg ikke har tenkt å finne meg ny type på lenge enda. Det viktigste for meg er at jeg er ærlig ovenfor meg selv, og er sikker på hva jeg vil.

Cata: Nemlig! Feks de grønne slagstøvlene jeg fikk av han den gang han trodde han var forelsket i meg betyr mye mer for meg enn glitter og stas. En rull med søppelposer kunne vært like greit å gitt meg i grunn.

Jeg setter veldig pris på å ha fått så fine ting, har aldri fått noe av noen typer før så jeg blir også ganske forlegen. Men jeg føler fremdeles at det er gaver man ikke gir til 'hvemsomhelst'.

Men jeg burde vel gjøre som ei sa her, ta det for hva det er. Bruk det eller legg det bort.