Plageånd

[AnonymBruker]

Har en tenårings sønn som stadig vil plage oss. Det er hovedsakelig meg, mor det går utover og jeg er helt utslitt nå. 

Far er også utslitt, mest av stadige skrik om hjelp fra meg som følge av plagingen som kan bestå av plutselig kiling under armer og i halsen, kasting av (myke) baller på meg, eller later som om han kaster og ler når jeg prøver å beskytte meg. Later som han har edderkopp som han vil kaste på meg. Slår ting utav hendene eller trekker ting tilbake som han skal gi meg. Dette synes han selv er morsomt, så mye at irettessettelser og kjeft blir på en måte "verdt det". Eller han stopper akkurat litt over grenseland, lar det gå akkurat litt for langt før han stopper. 

Om jeg kommer hjem og må på toalettet fort, så kan du være sikker på at han løper før meg og dytter meg vekk mens han ler seg fordervet. Alltid med et smil, prøver å sjarmere og le det vekk, stopper akkurat idet jeg skriker, strekker det akkurat litt over grensen før han stanser. 

Problemet nå er at det gjentas stadig oftere, og han finner stadig på nye ting å plage oss med. Plutselige hyl så vi skvetter, stenge veien, hindre meg i å gjøre noe, låser ytterdøren rett foran nesen når vi står der fullt med varer, slike ting. 

Vi kjenner nå at det tærer på, klarer ikke slappe av når han er rundt oss. Det er nesten som han ikke klarer å la være, en impulshandling, han bare "må" liksom. Det er vanskelig å forklare. Når sjansen byr seg, så klarer han ikke la være å sette opp en hindring.

Det er blitt slik at jeg stadig er på vakt, forventer hindring eller plaging og kjenner at jeg er irritabel bare han snakker vanlig til meg. 

Dette er veldig vondt og jeg vet ikke hvordan jeg kan gjøre det bedre. 

Han er ellers kjempesnill, sjarmerende og en følsom gutt som fanger opp mye av usagte. Ting andre ikke snakker om, eller skjuler, forstår han på et øyeblikk. Han plukker fort opp hvordan folk er og hva folk egentlig mener. Umulig å skjule noe for han.

Jeg har lenge hatt en vond følelse at andre plager han på skolen. Klær som forsvinner, ny, dyr drikkeflaske som er bulket overalt og som han selv sier han bare mistet på bakken.. Blåmerker og klær som er revnet, mange ting som ikke stemmer med forklaringen han gir. Han blir irritert hvis jeg spør, sier selv at alt er bra. Tidligere hadde han alltid med seg kompiser hjem, nå er det ingen her. Han trener sammen med noen av og til og spiller/ gamer sammen med noen på pc. 

Kanskje det er typisk gutter. Er det noen som kjenner igjen dette?

Anonymkode: 4ed50...8bc

[AnonymBruker]

Nei, dette ville jeg prøve å grave mer i. Når oppstod denne endringen? Skjedde det noe spesielt i de tider? Kan han være utsatt for mobbing som han må få utløp for på en eller annen måte? Ingen mistanke om Adhd eller liknende?

Anonymkode: 4d3da...e85

[blåbærpai]

Tror jeg hadde klikka noe så inni grønnhelvette om dette var min sønn. Han har jo fullstendig overtaket på dere. Og ja, det høres ut som det ligger mer bak. 

[AnonymBruker]

Denne tråden kommer mest sannsynlig til å bli slettet eller låst på grunn av alt for rævva overskrift. 

Anonymkode: f80b5...3ed

[AnonymBruker]

En som er påvirket av såkalte «morsomme» prank-videoer på tiktok, kanskje? 

Anonymkode: 13da2...52d

[AnonymBruker]

Kjenner meg overhodet ikke igjen, men dette må dere jo få stoppet. Hva med å stoppe helt opp, helt alvorlig, hver eneste gang det skjer, om det er en stor «spøk» eller liten. Full stans, slå av tv, legg vekk mobil, utsett middag, ta samtalen. Hver eneste gang. 
-Hvorfor gjorde han det nå? -Det er ikke gøy. Det er veldig plagsomt. Det gjør det mindre trivelig her hjemme. Det har blitt en uvane. Det gjør han til en mindre trivelig person å være rundt. Hva oppnår han med det? Du blir bare sur og skvetten. Du liker det ikke. Det har gått altfor, altfor langt. Nei, han kan ikke gå på rommet eller gjøre noe før dere har snakket om det. Hva tenker han? Skjønner han han må slutte? Det er dårlig oppførsel rett og slett. Gjør dere slik mot hverandre på skolen og andre steder? Det er veldig barnslig og ikke hyggelig. 

Stopp hva enn dere holder på med og ta denne samtalen hver gang, -nå gjør du det igjen, slutt med den uvanen. 
 

Så må dere jo virkelig finne ut av hvordan forholdene er på skolen, en samtale med lærer om at du er bekymret er er sted å starte, hvordan er miljøet mellom guttene egentlig? Og er det mye «pranks» der? 
 

Han skriker jo bokstavelig talt etter oppmerksomhet, så her må det snakkes og snakkes om i andre gode settinger også. Han syns sikkert det er vanskelig å sette ord på hvordan han egentlig har det, derfor «tuller» han sånn.

Forhåpentligvis er han bare umoden sosialt (familielivet er også en sosial arena), men det er klart at selvom han selv ikke plages av andre, gidder jo ikke kamerater det der heller. 

Anonymkode: e5eef...20f

[AnonymBruker]

Jeg har en mistanke om at klassen samhandler på denne måten. Noen som kanskje er knuffete og plagsomme og for å være med i gjengen så er dette måten de har det gøy på og samhandle. Min gutt er nok ekstra utsatt fysisk, kanskje dette er hans måte å "overleve" dette tøffe miljøet på. Han har ikke hatt så mange andre sosiale arenaer den siste tiden, så da er dette nærmest eneste "læringsarena" sosialt. Flere i klassen har opplevd utrolig tøffe ting, jeg har aldri erfart så mye i en og samme klasse. Veldig trist. Håper jeg tar feil og at det kun er en periode. 

Å få noe ut av ham er umulig, han vil skjule og snakker aldri om "vonde ting". For ham er det en svakhet og det har dessverre vært slik siden han var liten. De enkelt episodene som er kommet frem gjennom årene har jeg fått vite fra andre eller funnet ut selv.

Lærer sier at det er endel uro/ plaging og at de opplever at mange hiver seg på "gjengen" for å slippe å bli utsatt selv. Det er forsøkt noen tiltak, også fra foreldrenes side, men virker som denne dynamikken fortsetter.

Anonymkode: 4ed50...8bc

[minister-mio]

Herregud, det er jo helt vanvittig oppførsel som han må slutte med i går.

Ja, det er antagelig noe som plager ham (for denne oppførselen er langt fra normal) men det betyr ikke at han kan behandle deg sånn.

[Aristoteles]

Tvangshandlinger?

[AnonymBruker]

Du har jo skrevet om han før, har virkelig ikke ting blitt bedre på noen måneder? Har dere i det hele tatt gjort noe? Snakket med skolen om hva som skjer der?  Noe må dere jo gjøre! 

Anonymkode: 825a5...c62