pinnestol Skrevet 26. desember 2005 #1 Skrevet 26. desember 2005 Vi er faktisk litt oppgitt... Hun var "allt etende" som liten, men nå er det faktisk et problem... Ingenting er godt, har ikke matlyst. Hun har hatt det sånn i flere år nå. Matpakke på skolen er et mareritt, sjeldent hun spiser opp maten sin. Og hun bruker timer! på å få i seg litt! Jeg har nesten gitt opp å ha et system for henne, er "takknemlig" for hver lille bit hun tar av brødskiven sin. Vi finner egentlig ikke noen forklaring på at hun ikke vil spise mat... og istedet for å ha usunne ting tilgjengelig har vi alltid frukt som et tilbud til henne.. Store fruktfat med det meste av det hun liker... Så hun får nok i seg det meste av det hun behøver av frukt. Men er litt bekymret angående proteiner.. ikke kjøtt, kylling eller fisk... Av og til hyler hun av begeistring når vi har seibiff, men ingen sikker vinner det heller... Hun følger fint kurvene på helsestasjonen, men er allikevel litt bekymret. Vi har valgt å ikke mase for mye på henne, unntatt når det er virkelig nødvendig. Har ikke lyst til å gjøre mat til noe negativt heller.... TIPS mottas med takk!!
Gjest Hilde Skrevet 26. desember 2005 #2 Skrevet 26. desember 2005 Ungers matlyst går i bølgedaler - så jeg hadde ikke gjort noe vesen av dette i det hele tatt. Hun svelter ikke ihjel - dette er ikke noe å bekymre seg for.
Gjest Gjest Skrevet 26. desember 2005 #3 Skrevet 26. desember 2005 Barn på den alderen forstår vel ikke at man kan slanke seg, så sånn sett er det vle ingen fare, er hun sulten nok så spiser hun sikkert. Men du kan jo prøve et belønningssystem? la henne være med på å bestemme menyen etc, skader sikkert ikke å prøve?
Gjest Gjest Skrevet 26. desember 2005 #4 Skrevet 26. desember 2005 da jeg var liten spiste jeg nesten ingenting.... frokosten gjemte jeg bort når mor ikke så det, og på skolen kastet jeg matpakken min... middag spiste jeg bare viss der var noe jeg likte akkurat den dagen (hva jeg likte kom an på dagsformen)... og til kvelds klarte mine foreldre såvidt å presse i meg en skive eller noe... Jeg var rett og slett ikke sulten... men jeg spiste haugevis av frukt, så mor og far var ikke spesielt bekymret... så lenge jeg utviklet meg normalt og var full av energi, så så de ikke på det som noe problem... begynte først å spse "normalt" etterat jeg begynte på ungdomsskolen..men jeg var mye sunnere enn de fleste andre..
Gjest doktor-gjest Skrevet 26. desember 2005 #6 Skrevet 26. desember 2005 Høres ut som du takler dette helt fornuftig. Ungers matlyst - og lyst til å prøve ut foreldrene - går i bølgedaler. Så lenge hun følger kurvene sine på helsestasjonen er det ingen fare. Fortsett med sunn mat og fruktfat som tilbud mellom måltidene. Ikke gjør noe vesen av det, men vær lydhør overfor eventuelle problemer på skole eller andre steder - uten på presse henne på dette heller... Høres vanskelig ut? Ikke lett å være foreldre... Det viktigste er antagelig å forsøke å være et så godt forbilde som mulig. En mor eller far som stadig slanker seg og ikke kan spise ditten eller datten , og stadig har negative kommentarer om egen vekt og kropp er ikke bra for barn.
Belit Skrevet 27. desember 2005 #7 Skrevet 27. desember 2005 Hun kommer til å spise når hun blir sulten. Så lenge hun følger normale vekstkurver og ikke viser andre tegn på feil-/underernæring er det sikkert greit. Bare ikke fall for fristelsen til å tilby loff med nugatti, saft, ferdigpizza og snop "bare for å få i henne noe"! Har du spurt lærer om jentene på skolen snakker mye om sunnhet, kosthold, slanking osv? Jeg har skjønt at hun er liten, men de begynner visst tidlig nå for tiden... Hvis så er tilfelle ville jeg kanskje tatt en alvorsprat med jenta, og evt benyttet anledningen til å lære henne riktig kunnskap om dette. Inkludert ernæring, kroppens behov for variert kost, menyplanlegging, innkjøp, og matlaging. For å snu en i utgangspunktet usunn interesse (i den alderen, altså!) til noe bra, mener jeg.
Gjest Gjest Skrevet 28. desember 2005 #8 Skrevet 28. desember 2005 Som flere her sier, ikke mas! Og så bør du også være kritisk til disse vekstkurvene på helsestasjonen, iallefall hvis de brukes på samme måte som de ble brukt på meg: Det ble slått full alarm da jeg falt av vekstkurven. Da jeg var liten mente de at jeg skulle bli mer enn 1,70 utfra den høyden jeg hadde som liten. Nå hadde nå det vært en liten sensasjon at jeg skulle bli så høy, siden ingen i min familie er over 1,60. Så det ble innkalt til møter osv da jeg var rundt åtte år gammel og det var et evinnelig mas om spising, vekt og høydemåling de neste årene. Ikke rart jeg utviklet spiseforstyrrelser da jeg var rundt elleve år gammel I dag er jeg akkurat like høy som de andre i familien, det hadde vært merkeligere hvis jeg hadde blitt så mye høyere enn dem. barn vokser litt i rykk og napp, det samme er tilfellet med matlysten. Men det er ekstremt viktig å ikke overfokusere på mat, særlig i forhold til unge jenter! Bare tenk på det slankehysteriet hun kommer til å bli utsatt for om noen år, da er det veldig viktig å ha et sunt forhold til mat senere. Og så er det viktig at man ikke faller for fristelsen å servere usunn mat for å øke apetitten.
Konstantine Skrevet 28. desember 2005 #9 Skrevet 28. desember 2005 Mye bra som er skrevet her allerede som jeg er enig i. Spiseforstyrrelse kan utvikle seg veldig tidlig, så det er viktig å ikke mase på henne. Heller ikke gi henne usunn mat for å friste henne til å spise. Det er bra at hun spiser frukt, da får hun jo i seg mye fra det. For eksempel kan du jo gi små mengder mat om gangen på tallerkenen? For eksempel ei halv skive til frokost. Så kan du si at du blir fornøyd om hun spiser den. Da er det mye enklere å få i seg maten. Er tallerken full av mat, kan det virke lite motiverende å spise. Blir det snakket mye om mat i familien? Prøv å få det til at mat ikke er så viktig, men at man skal spise når man er sulten. Det viktigste er å ikke mase! Jeg synes ikke foreldre skal tvinge i barna mat. Vanskelig dette, men mye av det folk har skrevet fra før av er jo bra tips! Håper det ordner seg
*Maria* Skrevet 28. desember 2005 #10 Skrevet 28. desember 2005 Hei. Jeg har en sønn på 8 år som "alltid" har vært sånn, det er en fortvilende situasjon når barna ikke spiser noe særlig. Likt som din datter er han kjempe begeistret for den middag ene dagen, mens han neste gang sier han ikke liker den. Skolen har også prøvd og følge opp at han skal spise matpakken, det går heller dårlig. Han ligger på gjennomsnitt på helsestasjon og er en våken opplagt gutt. Vi har begynt og kreve mer av han nå - han får ta til seg mengden middag selv og skal spise opp, vi merker på "lunta" og humøret hans når matinntaket har vært lite en dag - og han merker det selv og da er det lettere og snakke om. Lykke til , hun snur nok snart og jeg er enig i at dere ikke skal legge så mye vekt på matinntaket hennes, det snur nok snart
Titti72 Skrevet 29. desember 2005 #11 Skrevet 29. desember 2005 Min datter har vært sånn fra hun var 4 år og nå endelig som 13-åring har hun blitt flink til å spise igjen. Det jeg måtte gjøre var å følge med på hva hun spiste/likte den uka og hamstret inn den typen mat/frokostblanding/pålegg. Men av erfaring så lærte jeg at hvis hun fikk nystekte rundstykker om morgenen med kun smør på så spiste hun alt fra 1/4 - 1/2 rundstykke. Utrolig at jeg holdt ut til tider, men hun fikk i seg mat ihvertfall. Noen ganger så var havregrøt godt og da lagde jeg det hver morgen. Ca. 50 % av de gangene hun hadde rundstykker med nugatti på skolen ble matpakka spist. Jeg hadde mange diskusjoner på foreldremøtene med de andre, hvor de mente at nugatti skulle bannlyses, men jeg dreit rett og slett i hva andre sa. Når du har et barn som kan spise 1/2 rundstykke og 1 potet med litt saus på og det er det eneste som ble spist på en hel dag, da godtar du alt. Hun spiste i perioder også, så noen dager spiste hun middag som en voksen mann, mens andre dager 2 biter av en potet. Frustrerende som bare det, men ikke mes på maten. Tving i henne vitaminer og tran og ikke mas på maten. Det nytter ikke.
pinnestol Skrevet 29. desember 2005 Forfatter #12 Skrevet 29. desember 2005 Tusen takk! Har fått mange fine innspill fra dere, og også litt bekreftelse på at vi ikke gjør så mye galt... Og ja, jeg er fristet til å putte Nugatti på brødskiva igjen selv om det ikke er "tillatt", for jeg synes nok hun er flinkere til å spise når hun får Nugatti.... Ellers så prøver vi å ignorere litt at hun ikke er så storspist, men et minimum MÅ hun jo ha for å fungere på skolen også.... Merker tydelig at blodsukkeret er lavt enkelte dager når hun blir hentet på SFO, og da er maten nesten ikke rørt... Jeg håper virkelig at dette skal endre seg, og at hun kan begynne å spise litt mer enn en liten smule etterhvert.
Gjest Gjesta Skrevet 29. desember 2005 #13 Skrevet 29. desember 2005 Er for så vidt enig i at mas ikke tjener sin hensikt. Men jeg ville likevel fått utelukket at fysiske mangler gjør at hun ikke vil spise. Det kan være alt fra blemmer i munnen til mageproblemer som hun ikke får kommunisert til dere. Om dere ikke har gjort det, ta en prat med legen. Kanskje har hun hovne mandler som gjør det vanskelig å svelge? Ikke godt å si. Mest sannsynlig er et bare alderen, men jeg ville først ha utelukket at det ligger noe fysisk bak.
pinnestol Skrevet 29. desember 2005 Forfatter #14 Skrevet 29. desember 2005 Om dere ikke har gjort det, ta en prat med legen. Kanskje har hun hovne mandler som gjør det vanskelig å svelge? ← Aureka!!!!!!!!!!!!! Der kom lyset for meg.... Det er nettopp det hun har... Legetime bestilles på mandag...
Gjest Gjesta Skrevet 29. desember 2005 #15 Skrevet 29. desember 2005 Aureka!!!!!!!!!!!!! Der kom lyset for meg.... Det er nettopp det hun har... Legetime bestilles på mandag... ← Fint om det løser seg slik da. Frem til da kan du jo prøve å gi henne mat som er lett å svelge. Supper, kald mat osv. Lykke til hos legen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå