Deprimert

[queenbii]

Jeg er veldig deprimert… har prøvd å gjøre alt jeg kan gjøre, men folk sier det eneste som hjelper er å dope seg ned.. det vil jeg ikke. Har noen gode råd?

[AnonymBruker]

Vet du hvorfor du er deprimert? Hvem har sagt du skal « dope deg ned», legen din eller psykologen din? 

Anonymkode: bf230...c5c

[sørlands-jenta]

queenbii skrev (På 25.2.2023 den 15.48):

Jeg er veldig deprimert… har prøvd å gjøre alt jeg kan gjøre, men folk sier det eneste som hjelper er å dope seg ned.. det vil jeg ikke. Har noen gode råd?

er veldig deprimert seg klem til deg

[Cisco]

queenbii skrev (På 25.2.2023 den 15.48):

Jeg er veldig deprimert… har prøvd å gjøre alt jeg kan gjøre, men folk sier det eneste som hjelper er å dope seg ned.. det vil jeg ikke. Har noen gode råd?

Alt er midlertidig uansett. Er det en spesiell hendelse som har skjedd siden du er deprimert? 

[AnonymBruker]

Hvilke "folk" er det som sier det?

Jeg sliter med depresjon selv, men har ikke snakket med noen lege eller psykolog om det ennå. Men jeg holder på å syke meg opp til det. 

Anonymkode: 82970...822

[AnonymousBruker]

Hvis det har pågått lenge, altså opp i mot et år eller mer, så anbefaler jeg å kontakte fastlege og høre om videre behandling. Jeg hadde veldig alvorlige depresjoner, og begynte på medisinering som hjalp meg veldig.

Men dersom det er en lett til moderat depresjon, så er det viktig å endre tankemønstrene dine. Ikke grav deg ned i tankene, fordi DE ER BARE TANKER! Sett pris på det du har rundt deg, og unn deg selv noe godt som letter humøret. Det som hjalp for meg var å bare gjøre noe fysisk, fordi det mentale tok alltid overhånd. I dag stoler jeg ikke på de negative tankene og bevisst styrer de unna, fordi jeg går ikke "down that road again". Jeg vet veldig godt at det er lettere sagt enn gjort, men gradvis greier du det til slutt. 

Enten går det bra, eller så går det over.

[AnonymBruker]

Jeg tror depresjon er ett symptom på umøtte følelser/behov.

Kroppen reprererer seg litt etter litt, må holde ut og ta tiden til hjelp. Tenk at du har en fot på krykker og må vente med p bruke den, se på det slik. 
 

istedefor å prøve å gå på foten som er vondt, så kan du prøve å avlaste foten og heller gjøre andre ting, slik at foten får tid til å bli bra igjen?  
 

Skriv en ukeplan med faste ting du gjør hvert klokkeslett og bare gjør det, selvom seg er likegyldig ka faen du gjør. Vare gjør det som en robot uten å vurdere noe. 
Mandag klokken 19:30 går du opp det fjellet og Tirsdag hopper du ut i sjøen i det kalde vannet klokken 18:30 , ha fast tid og dag og GJØR det.
 

kroppen tar seg av resten og når du er bra igjen. Lev som en robot og aksepter hvordan du har det nå, ikke jobb i mot eller prøv å endre noe

Anonymkode: cf3c7...dd1

[AnonymBruker]

Det viktigste for meg er å late som jeg ikke er deprimert. Hvis jeg ikke gjør det, overtar hjernen helt styringa. Da blir det skummelt. Direkte livsfarlig.

Derfor fokuserer jeg 100% på rutiner når jeg blir deprimert: Står opp klokka 0730, spiser frokost og har et nedskrevet program for dagen. Det er anstrengende, ja jøss, men det er det eneste som virker for meg. Vanligvis går depresjonen min over etter et par anstrengende uker. Den gir opp.

Jeg ser på depresjon som ren kjemi. Kjemien i hjernen min er ute av balanse og må gjenopprettes. Det handler om kjemiske signalstoff, som f.eks. serotonin.

Det viktigste for meg er å ikke gi etter når hjernen prøver å overbevise meg om at jeg er trist og livet er trist og hele verden er et sorgens kapittel.

Hjernen prøver å overbevise meg om at livet er rævva, men jeg VET at det ikke er det. Jeg har fullt av folk rundt meg som er glade i meg, jeg har nok penger og all grunn til å ha et lykkelig liv. Likevel blir jeg deprimert. Det er sykt. Hvis jeg legger meg i senga og lar hjernen rule kan det bli livsfarlig!

Den viktigste for meg når depresjonen blir kasta på meg er å stå opp når vekkerklokka ringer og re opp senga. Da er dagen allerede en seier. Jeg rekker armene i været og jubler! Resten er hardt arbeid. Det er det ingen som dør av.

For det eneste som er helt sikkert, er at alle depresjoner går over! Det er bare så jævlig anstrengende i mellomtida.

Anonymkode: b2cca...135

[MyMichelle]

Snakk med fastlegen din. Han kan henvise deg til psykolog. Noen prøver også en kombo av psykolog og antidepressiva.

Jeg har hatt to forskjellige angstdiagnoser i mange år. De siste par årene har livet vært mørkt. Jeg klarte gjøre det jeg måtte gjøre, men hjemme klarte jeg ingenting. Var utmattet over å holde fasaden blant folk.

For et par uker siden fikk jeg diagnosen moderat til alvorlig depresjon. Jeg begynte på Cipralex. Det er vanlig å bli verre under oppstart. Jeg ble det. Men nå fungerer jeg bedre. Hodet klarner, hukommelsen er blitt normal, og konsentrasjonsvanskene er borte. Jeg føler glede igjen.Angsten gjenstår, men legen sa det kan ta 4-5 uker før medisinen virker helt.

Så mitt råd er: oppsøk lege før du blir verre. Ikke vent så lenge jeg gjorde.