Gå til innhold

"ADHD uoppmerksom type"


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hvorfor lar dere barna deres få en diagnose bare fordi de ikke passer 100 % inn i malen til skolesystemet? Hvorfor skal dere utsette dem for dette stigmaet, fremfor å forstå at barnet er et BARN!

Anonymkode: c359a...260

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Fordi de har mange flere rettigheter og kan få et bedre utgangspunkt med diagnosen enn uten? 

Anonymkode: 4ebaf...38c

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hvorfor lar dere barna deres få en diagnose bare fordi de ikke passer 100 % inn i malen til skolesystemet? Hvorfor skal dere utsette dem for dette stigmaet, fremfor å forstå at barnet er et BARN!

Anonymkode: c359a...260

Fordi ved å få en diagnose, så utløser det både rettigheter, hjelp og forståelse fra andre. For du er vel ikke en av dem som ugleser og unngår folk bare fordi de har en diagnose? Slike "venner" trenger hvert fall ikke vårt barn 😊 En diagnose kan både trygge foreldrene i at de ikke har gjort noe galt, og det er også med på å trygge barneti at det ikke er dumt/uoppdragent/håpløst, men at superkrefter utløses på en annen måte enn hos A4-sauene. Særdeles vellykkede personer med ADHD er f eks Michael Phelps, Justin Timberlake, Jim Carrey, Adam Levine, Richard Branson og Ty Pennington. 

Jeg leste forresten nylig en liste over kjente personer man antar at hadde ADHD. Listen besto blant andre av Isaac Newton, Albert Einstein, Mozart, Beethoven og John Lennon.

Problemet er ikke de med adhd; problemet er A4-sauene som gjerne fryser ut de som ikke er identiske med dem selv.

 

Screenshot_20230219_224151_Instagram.jpg

Anonymkode: b5030...a98

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det er stor forskjell på unger som er unger og barn med konsentrasjonsvansker i dette sjiktet. Det handler heller ikke bare om skole men også det sosiale, organisasering ellers i livet osv. Det påvirker mennekser på alle områder om man har såpass nedsatt evne til fokus. Her viser du bare hvor lite kunnskap du har om dette HI.

Anonymkode: 90887...51d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hvorfor lar dere barna deres få en diagnose bare fordi de ikke passer 100 % inn i malen til skolesystemet? Hvorfor skal dere utsette dem for dette stigmaet, fremfor å forstå at barnet er et BARN!

Anonymkode: c359a...260

Hæ passer inn i et skolesystem? Min sønn på 7,5 år har adhd og sliter såpass med 1oppmerksomhet at han eksempelvis ikke klarer å ta imot en beskjed. 2Konsentrasjon/følge prosesser som eksempel: store vansker å kle på seg selv. 3Impulsivitet: kan løpe rett ut i veien .. gutten er heldigvis begavet skoleteoretisk men herlighet, du skulle bare visst 🤯. Har en elev kun vansker på skolen, så har den ikke adhd.. 

Anonymkode: 44052...515

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Hvorfor lar dere barna deres få en diagnose bare fordi de ikke passer 100 % inn i malen til skolesystemet? Hvorfor skal dere utsette dem for dette stigmaet, fremfor å forstå at barnet er et BARN!

Anonymkode: c359a...260

Enig med deg, spesialundervisningen eller rettighetene folk sier det fører med seg er bare tull. 

Grupperom med fler med samme problematikk overlatt til seg selv.

Når vi får de over på ungdomskolen blir vi sjokkert over historiene de forteller. 

Anonymkode: aabc6...0e2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Enig med deg, spesialundervisningen eller rettighetene folk sier det fører med seg er bare tull. 

Grupperom med fler med samme problematikk overlatt til seg selv.

Når vi får de over på ungdomskolen blir vi sjokkert over historiene de forteller. 

Anonymkode: aabc6...0e2

Har dere to med disse meningene barn selv med adhd? Virker ikke sånn.. 🤷‍♀️ «diagnose beinbrudd, hvorfor? Skjelettet gror jo av seg selv?» tullete eksempel men får man ikke visshet om sine egne begrensninger så vil man potensielt få mange andre « psykiske plager» typ lavt selvbilde, depresjon, rusavheninghet (om en ikke får medisiner for adhd ) som kan føre til utenforskap og uførhet..rent samfunnsøkonomisk må man jo tilrettelegge tidlig! 

Anonymkode: 44052...515

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har dere to med disse meningene barn selv med adhd? Virker ikke sånn.. 🤷‍♀️ «diagnose beinbrudd, hvorfor? Skjelettet gror jo av seg selv?» tullete eksempel men får man ikke visshet om sine egne begrensninger så vil man potensielt få mange andre « psykiske plager» typ lavt selvbilde, depresjon, rusavheninghet (om en ikke får medisiner for adhd ) som kan føre til utenforskap og uførhet..rent samfunnsøkonomisk må man jo tilrettelegge tidlig! 

Anonymkode: 44052...515

Flotte ord du bruker, men tilrettelegging er i praksis å ta de ut av klassen for å spille yatzy med likesinnede.

Disse går gjerne ut av barneskolen uten å kunne lese engang. Blir direkte provosert når du bruker ord som tilrettelegging osv. For det finnes ikke, våkn opp.

Anonymkode: aabc6...0e2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor lar dere barna deres få en diagnose bare fordi de ikke passer 100 % inn i malen til skolesystemet? Hvorfor skal dere utsette dem for dette stigmaet, fremfor å forstå at barnet er et BARN!

Anonymkode: c359a...260

Fordi barnet har store utfordringer som kan medføre katastrofale livsvarige konsekvenser som manglende skolegang, arbeidsudyktighet, angst, depresjon, rusmisbruk, kriminalitet og selvmord.

Anonymkode: 3cabb...c78

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Flotte ord du bruker, men tilrettelegging er i praksis å ta de ut av klassen for å spille yatzy med likesinnede.

Disse går gjerne ut av barneskolen uten å kunne lese engang. Blir direkte provosert når du bruker ord som tilrettelegging osv. For det finnes ikke, våkn opp.

Anonymkode: aabc6...0e2

Dette er ikke min erfaring som mor til et barn med ADHD. Tvert imot opplever jeg at både skole og tidligere barnehage har snudd alle steiner for å finne riktig tilrettelegging for å hjelpe mitt barn til å oppleve læring og mestring - både faglig og sosialt. 

Anonymkode: 3cabb...c78

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er folk som ts som ødelegger for barn som strever med disse tingene.

Mitt barn har vært til utredning for adhd, men ikke fått diagnosen (enda) da bup mente at alt så ok ut i skoleobservasjon, det kan skyldes at hen er født sent på året blablabla. 

Eneste problemet med BUP sin observasjon, var at de kun observerte i (den organiserte) timen - barnet er skoleflink.

De observerte ikke når barnet skulle ut i friminutt i overgangen, og brukte halve friminuttet på å kle på seg pga vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon, og ble distrahert av alt annet. De observerte ikke ute i friminuttet, som er en "uorganisert" aktivitet (for et adhd-barn), og hvordan barnet strevde med alle sosiale faktorer - hvem skal hen leke med, forstå alle lekekodene i leken, fange opp signaler i leken raskt - alle disse tingene strever barnet med, og fører derfor til sinneutbrudd. 

Mitt barn strever ikke fordi hen "ikke passer inn og strever med fag". Mitt barn strever med alt som krever koordinasjon av flere organisatoriske aktiviteter. Overganger, holde oversikt. Alle tingene som krever at hen er selvgående, og som ikke har en organisert struktur i form av bildestøtte og faste rammer. 

Barnet mitt strever også med sensoriske vansker, som er typisk for barn med adhd. Dette gjør friminutt og gym utfordrende, når alle lyder oppleves som 100 ganger sterkere for mitt barn enn andre barn. 

Lekser hjemme er et helvete fordi hen ikke setter seg ned og gjør lekser, slik andre barn. Fra leksene starter og til de er slutt får hen sammenbrudd fordi hen har opplevd noe vanskelig på skolen hen ikke klarer stoppe tenke på, det var en konflikt i klasserommet, hen må på do, hen gjør riktig oppgave men skriver på feil plass i boka, må viske ut og gjøre oppgaven på nytt fordi hen ikke husker det opprinnelige svaret. Pga alle organiseringsvanskene i hjernen bruker også barnet mitt mye mer energi enn andre barn på lekser, og er utslitt av leksene halvveis. 

Da hjelper det lite at hen har språkferdigheter som er 3-5 år høyere enn egen alder, eller at hen er omsorgsfull og kunnskapsrik. 

Anonymkode: f52fa...02a

  • Hjerte 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Flotte ord du bruker, men tilrettelegging er i praksis å ta de ut av klassen for å spille yatzy med likesinnede.

Disse går gjerne ut av barneskolen uten å kunne lese engang. Blir direkte provosert når du bruker ord som tilrettelegging osv. For det finnes ikke, våkn opp.

Anonymkode: aabc6...0e2

Hvilken kompetanse har du på området? 

Typisk for adhd uoppmerksom type er nettopp skoleflink, men strever med oppmerksomhet og konsentrasjon. Dette er ikke elever som går ut av skolen uten å kunne lese, ofte snarere tvert imot 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Flotte ord du bruker, men tilrettelegging er i praksis å ta de ut av klassen for å spille yatzy med likesinnede.

Disse går gjerne ut av barneskolen uten å kunne lese engang. Blir direkte provosert når du bruker ord som tilrettelegging osv. For det finnes ikke, våkn opp.

Anonymkode: aabc6...0e2

Her har min fått god hjelp av adhd medisiner og nei, enig med deg her, å tas ut av klassen for å spille yatzy med en 20 årig assistent er ikke aktuelt.

Anonymkode: 44052...515

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Fordi barnet har store utfordringer som kan medføre katastrofale livsvarige konsekvenser som manglende skolegang, arbeidsudyktighet, angst, depresjon, rusmisbruk, kriminalitet og selvmord.

Anonymkode: 3cabb...c78

Barn som sliter med å ta imot beskjeder, rydde rommet sitt og sitte stille i klasserommet blir fortalt at det har "STORE UTFORDRINGER SOM KAN MEDFØRE KATASTROFALE LIVSVARIGE KONSEKVENSER". 

Anonymkode: c359a...260

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Barn som sliter med å ta imot beskjeder, rydde rommet sitt og sitte stille i klasserommet blir fortalt at det har "STORE UTFORDRINGER SOM KAN MEDFØRE KATASTROFALE LIVSVARIGE KONSEKVENSER". 

Anonymkode: c359a...260

Nei, det blir de ikke. De blir fortalt at de har en hjerne som fungerer annerledes enn gjennomsnittshjernen, og at de dermed må jobbe hardere enn de fleste andre for å mestre det samme som de gjevnaldrende. Å få denne informasjonen samt tilrettelegging og støtte medfører bedre selvfølelse og selvtillit og motvirker risikoen for alle de langsiktige negative konsekvensene av en ubehandlet ADHD.

Anonymkode: 3cabb...c78

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barn som sliter med å ta imot beskjeder, rydde rommet sitt og sitte stille i klasserommet blir fortalt at det har "STORE UTFORDRINGER SOM KAN MEDFØRE KATASTROFALE LIVSVARIGE KONSEKVENSER". 

Anonymkode: c359a...260

Nei men vi har da mye statistikk på innsatte i norske fengsler og uføre, som ikke har fått diagnose satt i ung alder.  Kan du tenke deg hvordan hverdagen er for et barn som sliter å ta imot en beskjed? Har barn selv med utfordringen og de jevnaldrende barna blir drittlei av å gjenta seg 6-10 ganger uten å få respons.. du skulle vært der å sett de blikkene barnet mitt får både fra andre foreldre og andre barn.. selvsagt gjør dette noe med selvfølelsen til barnet mitt. Tenk om jeg bare kunne brukt vanlig streng oppdragelse og barnet plutselig hadde hørt etter.. Det hadde vært en drøm! Og dette er kun ett av flere utfordringer.,det er langt fra et klasseromproblem. Alle kan vi slite med spekteret av konsentrasjon/uoppmerksomhet/impulsivitetmen viktig å fange opp de som virkelig sliter

Anonymkode: 44052...515

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en 14 åring som gikk gjennom barneskolen uten "stigmatiserende diagnose". Og det gikk bra det, sånn tålelig hvertfall. Han er en skarp gutt som i utg.pkt lærer lett. Så de største utfordringene så vi ikke så mye til i skolesammenheng. Sosialt fungerte han også bra, frem til mars 2020 i alle fall. Nedstengingen ble en bråstopp for hans sosiale liv. Skolemessig har det heller ikke gått særlig strålende.

Hjemme har vi strevd en del mer. Det har vært mye testing av grenser, lite respons på rutiner, søvnproblemer, utfordringer rundt mat og kosthold(særspiser). Vi må mase om alt, gjenta oss igjen og igjen, dag ut og dag inn. Gjør lekser, kom å spise, nå må du gå å dusje, nå må du pusse tenner, nå må du legge deg. Finnes ikke selvgående, vi gjentar og gjentar, men ingen respons. Mye er prøvd, men vi står på stedet hvil og maser oss i hjel.

Og mest fordi vi strever sånn hjemme ønsket vi å få han henvist til Bup, for å utrede for Adhd, uoppmerksom type, noe vi (omsider) fikk innvilget i fjor og utredning startet i fjor sommer. Men jeg ønsket veldig at vi skulle vært i gang i god tid før ungdomsskolen, sånn ble det dessverre ikke.

I høst begynte han så på ungdomsskolen. Og det ble en krasjlanding. Sosial angst, depresjon og skolevegring. Fant seg på ingen måte til rette. Nå 6 mnd senere er fraværet skyhøyt og faglige prestasjoner elendige. Han er totalt likegyldig og uinteressert i det meste. Han er ikke (fysisk) sosial på fritiden, tilbringer mesteparten av tiden på rommet sitt, men har heldigvis digital kontakt og gamer med noen få kompiser.  

Så jeg vet ikke hva som er verst og best jeg. En stigmatiserende diagnose eller et liv der man ikke fungerer? 

Selv har jeg fått utbrentdiagnose. Jeg har strevd, prøvd og holdt ut så mye for han i mange år(ja, egentlig siden han ble født) og føler konstant at jeg bare står å stanger hodet i veggen. Pr i dag ser jeg veldig mørkt på fremtiden hans om han ikke får hjelp. 

Anonymkode: 62d93...be3

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Flotte ord du bruker, men tilrettelegging er i praksis å ta de ut av klassen for å spille yatzy med likesinnede.

Disse går gjerne ut av barneskolen uten å kunne lese engang. Blir direkte provosert når du bruker ord som tilrettelegging osv. For det finnes ikke, våkn opp.

Anonymkode: aabc6...0e2

Blir direkte provosert av dette! Læreren til vårt barn er iallefall utrolig god på tilrettelegging, og ja vårt barn kan både skrive, lese, matte og mye annet skolerelatert. Adhd handler om så mye mer enn som så, og hverdagen har endelig blitt levelig for alle i familien etter han fikk diagnose og riktig hjelp.

Anonymkode: 12c5a...784

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har en 14 åring som gikk gjennom barneskolen uten "stigmatiserende diagnose". Og det gikk bra det, sånn tålelig hvertfall. Han er en skarp gutt som i utg.pkt lærer lett. Så de største utfordringene så vi ikke så mye til i skolesammenheng. Sosialt fungerte han også bra, frem til mars 2020 i alle fall. Nedstengingen ble en bråstopp for hans sosiale liv. Skolemessig har det heller ikke gått særlig strålende.

Hjemme har vi strevd en del mer. Det har vært mye testing av grenser, lite respons på rutiner, søvnproblemer, utfordringer rundt mat og kosthold(særspiser). Vi må mase om alt, gjenta oss igjen og igjen, dag ut og dag inn. Gjør lekser, kom å spise, nå må du gå å dusje, nå må du pusse tenner, nå må du legge deg. Finnes ikke selvgående, vi gjentar og gjentar, men ingen respons. Mye er prøvd, men vi står på stedet hvil og maser oss i hjel.

Og mest fordi vi strever sånn hjemme ønsket vi å få han henvist til Bup, for å utrede for Adhd, uoppmerksom type, noe vi (omsider) fikk innvilget i fjor og utredning startet i fjor sommer. Men jeg ønsket veldig at vi skulle vært i gang i god tid før ungdomsskolen, sånn ble det dessverre ikke.

I høst begynte han så på ungdomsskolen. Og det ble en krasjlanding. Sosial angst, depresjon og skolevegring. Fant seg på ingen måte til rette. Nå 6 mnd senere er fraværet skyhøyt og faglige prestasjoner elendige. Han er totalt likegyldig og uinteressert i det meste. Han er ikke (fysisk) sosial på fritiden, tilbringer mesteparten av tiden på rommet sitt, men har heldigvis digital kontakt og gamer med noen få kompiser.  

Så jeg vet ikke hva som er verst og best jeg. En stigmatiserende diagnose eller et liv der man ikke fungerer? 

Selv har jeg fått utbrentdiagnose. Jeg har strevd, prøvd og holdt ut så mye for han i mange år(ja, egentlig siden han ble født) og føler konstant at jeg bare står å stanger hodet i veggen. Pr i dag ser jeg veldig mørkt på fremtiden hans om han ikke får hjelp. 

Anonymkode: 62d93...be3

Og for å legge til. Utredningen er ikke ferdig enda, så vi har ingen ting å knytte "oppførselen" hans til. Så foreløpig er han bare håpløs.

Håper på å få et svar rundt påsketider, men da er store deler av første ungdomsskoleåret gått......

Anonymkode: 62d93...be3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...