Medisinsk abort

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har nettopp gått igjennom en abort.( var veldig usikker på om jeg skulle gjennomføre) Fikk første pille på sykehus og resten med hjem.  Samboer sa han skulle være der for meg og støtte meg. Men han bryr seg virkelig ikke, spurte om han kunne gå med hund eller ta en tur til butikken, men det orket han ikke.  
 

Jeg har ikke sånn kjempe smerter men er fortsatt vondt psykisk og  fysisk.  Føler meg veldig alene med dette. dette er noe jeg aldri vil gjøre igjen!   Vet ikke hva jeg vil med dette her. Men er litt lost. Hvordan var din opplevelse med abort? Angret du etterpå? 

Anonymkode: 78e88...c2b

[AnonymDame95]

For det første… hadde jeg vært deg så hadde jeg skjelt ut typa mi! Ganske mangel på respekt..

Tok abort da jeg var 17. Vanskelig valg å ta, men det var det beste for meg på den tiden. Hadde ikke noe smerter, men slet med en depresjon i ettertid. Jeg angrer ikke, men jeg vil alltid sitte med en følelse at det er rart

[AnonymBruker]

Hvor langt  er du på vei? Medisinsk abort er en minifødsel. Hadde aldri valgt å tatt det hjemme om jeg måtte, det er rier med smertene som hører til og man føder ut fosteret… 

Anonymkode: 833bb...a76

[AnonymBruker]

Jeg angret ikke på aborten og selve aborten gikk veldig greit. Men hadde typen min vært som din så hadde jeg virkelig revurdert forholdet.. Han har jo ingen empati eller sympati og virker ikke til å engang gidde å involvere seg i hva han har vært med på og hva du går gjennom nå. Ekstremt egoistisk og lite omtenksomt og ingen gidder en egoistisk og uomtenksom kjæreste!

Anonymkode: 441dd...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvor langt  er du på vei? Medisinsk abort er en minifødsel. Hadde aldri valgt å tatt det hjemme om jeg måtte, det er rier med smertene som hører til og man føder ut fosteret… 

Anonymkode: 833bb...a76

Herregud dette her er jo bare tull 😂😂😂 slapp av

Anonymkode: 441dd...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvor langt  er du på vei? Medisinsk abort er en minifødsel. Hadde aldri valgt å tatt det hjemme om jeg måtte, det er rier med smertene som hører til og man føder ut fosteret… 

Anonymkode: 833bb...a76

Mnæ, https://nhi.no/sykdommer/kvinne/abort/medikamentell-abort/  medisinsk abort skjer oftere og oftere hjemme. 

Kjære ts, for en dust av en type du har  Det er virkelig utrolig hvor lite empati du blir møtt med av han og det synes jeg er leit.

Jeg tok selv abort for 13-14 år siden og har aldri angret og jeg tok abort i uke 17 og måtte igjennom en "minifødsel". Jeg vil ikke nødvendigvis si jeg tok lett på det, men jeg var så sikker i min sak på at det var det rette. Jeg kom inn på sykehuset kl 09, kl 15 etter at denne "minifødselen" var over reiste jeg hjem aleine og joda jeg hadde nok vondt fysisk, men for min del  gjorde nok det at jeg var så sikker og at det var det rette valget 100% det lettere. Jeg ville gjort det samme igjen i dag og jeg fikk ikke noen knekk etterpå. Det forventes nesten at alle skal få dette men det er ikke alle som får det, jeg fikk det ikke. Skjeldent jeg tenker på det i det hele tatt i dag.

Anonymkode: ebc23...81a

[AnonymBruker]

Jeg har tatt medisinsk abort og aldri angret, siden det var det rette valget for vår familie. Jeg synes ikke det var en smertefull prosess. 
 

Jeg tror ikke menn helt ut forstår hvor nært det å være gravid og ta abort oppleves i en kvinnekropp. Ofte har de er mer praktisk syn på det - tenker at det er overstått, så er det greit. Hvis du ønsker mer forståelse og omsorg, så må du nok be om det rett ut. 

Anonymkode: 4aa97...507

[Hmmmmmm]

Har tatt abort kirurgisk og medisinsk. Aldri angret. Skjønner ikke hvorfor angre på det?! Om du skulle det så er det bare å få barn senere. Tror mange blir hjernevasket av andre til å legge ved sykt mange følelser med en abort, noe som er helt unødvendig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.2.2023 den 11.46):

Hei. Jeg har nettopp gått igjennom en abort.( var veldig usikker på om jeg skulle gjennomføre) Fikk første pille på sykehus og resten med hjem.  Samboer sa han skulle være der for meg og støtte meg. Men han bryr seg virkelig ikke, spurte om han kunne gå med hund eller ta en tur til butikken, men det orket han ikke.  
 

Jeg har ikke sånn kjempe smerter men er fortsatt vondt psykisk og  fysisk.  Føler meg veldig alene med dette. dette er noe jeg aldri vil gjøre igjen!   Vet ikke hva jeg vil med dette her. Men er litt lost. Hvordan var din opplevelse med abort? Angret du etterpå? 

Anonymkode: 78e88...c2b

Var det du son egentlig ikke ville ta abort og sambo var avvisende men ville støtte så veldig hvis du tok abort?

Anonymkode: 55610...8e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Var det du son egentlig ikke ville ta abort og sambo var avvisende men ville støtte så veldig hvis du tok abort?

Anonymkode: 55610...8e3

Ja det er meg.  Følte at abort var ganske riktig valg. Men nå vet jeg ikke helt.  Også skjønner han ikke Hvorfor jeg er lei meg og litt nedfor. 

Anonymkode: 78e88...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.2.2023 den 23.54):

Jeg har tatt medisinsk abort og aldri angret, siden det var det rette valget for vår familie. Jeg synes ikke det var en smertefull prosess. 
 

Jeg tror ikke menn helt ut forstår hvor nært det å være gravid og ta abort oppleves i en kvinnekropp. Ofte har de er mer praktisk syn på det - tenker at det er overstått, så er det greit. Hvis du ønsker mer forståelse og omsorg, så må du nok be om det rett ut. 

Anonymkode: 4aa97...507

Syntes smertene gikk ganske fort over og kom jo en del blod men jeg blør ganske mye når jeg har mensen også.  Men dagen etter aborten var det friskt blod. Men er mere psykisk jeg kjenner det tar litt på. 
 

Har sagt i fra til han hvordan jeg har det men virker ikke helt som han forstår det. han skjønner ikke helt hvorfor jeg er litt nedfor 

Anonymkode: 78e88...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.2.2023 den 15.32):

Hvor langt  er du på vei? Medisinsk abort er en minifødsel. Hadde aldri valgt å tatt det hjemme om jeg måtte, det er rier med smertene som hører til og man føder ut fosteret… 

Anonymkode: 833bb...a76

Jeg var bare 6 uker på vei så for meg var det ikke så mye smerter heldigvis. Men det tar jo litt på psyken kjenner jeg.   Har født et barn før og det er jo vondere enn en abort. 

Anonymkode: 78e88...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja det er meg.  Følte at abort var ganske riktig valg. Men nå vet jeg ikke helt.  Også skjønner han ikke Hvorfor jeg er lei meg og litt nedfor. 

Anonymkode: 78e88...c2b

Dump han, han har vært en kødd hele tiden og lurte deg til å tro han ville skjerpe seg 

Anonymkode: 55610...8e3

[AnonymBruker]

Du kan ikke gjøre om på dette valget. Du slipper iallfall å få et barn med denne forferdelige mannen. Jeg ville vurdert å avslutte hele forholdet.

Anonymkode: d1b6a...c03

[AnonymBruker]

Jeg tok kirurgisk abort(narkose) i uke 13 og det har preget meg hele livet.

Var 25 år og ønsket barnet men min ex sa han ville skyte meg om jeg ikke tok abort.

Han hadde en dame bak ryggen min og de satt ute på byen og feiret at jeg tok abort.

Fikk etter inngrepet blodforgiftning og infeksjon i livmoren, og holdt på å blø i hjel. Jeg var 2 t unna å dø sa legen.

 

Anonymkode: 58fa2...e86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tok kirurgisk abort(narkose) i uke 13 og det har preget meg hele livet.

Var 25 år og ønsket barnet men min ex sa han ville skyte meg om jeg ikke tok abort.

Han hadde en dame bak ryggen min og de satt ute på byen og feiret at jeg tok abort.

Fikk etter inngrepet blodforgiftning og infeksjon i livmoren, og holdt på å blø i hjel. Jeg var 2 t unna å dø sa legen.

 

Anonymkode: 58fa2...e86

Å herregud. Stakkars deg.  Håper du har det mye bedre nå uten han drittsekken der!!   Tenk å feire noe sånt da er du ikke riktig god 

Anonymkode: 78e88...c2b