Akseptere stemorrollen

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en som har en 3åring, der mor er ut av bildet. Vært sammen 1 år. Det gikk fint de første månedene, selv om jeg synes forholdet gikk for fort mtp barnet. 
jeg ble mor over natta, og kjenner nå at det sliter mer å mer på meg. Jeg gikk fra å være singel og treffe venner hver dag, til å føle meg isolert med et barn som ikke er mitt, da far jobber mye. 
 

føler det har vært forventet fra dag 1 at jeg tar rollen som barnets mor, selv om far sier han forstår det er vanskelig og jeg sier det er mye. Jeg kjenner også mer og mer på en ergrelse over at jeg ikke traff barnefar før han fikk barn (barnet var ikke planlagt, det var et ons) dette er noe far også kjenner på. 
 

har til og med tatt meg selv i å kjenne på en slags sjalusi ovenfor barnet, og en bitterhet over at jeg aldri kan få en helt «egen» familie. Hodet mitt er per nå helt låst på at hele min verden dreier seg om et barn som ikke er mitt, og det får meg til å føle meg som et grusomt menneske. 
 

Kan noen stemødre dele sine erfaringer? Har dere følt som meg? Blir det evt bedre?

Anonymkode: 645de...9a2

[AnonymBruker]

Ok så far forstår det er vanskelig, hva gjør han da? Trapper ned jobb? Tar ansvaret for barnet sitt så du gradvis kan komme inn i stemor rollen? Hva eksakt gjør han for å hjelpe deg?

Du må skynde deg og skifte fokus, ikke føl noe vondt eller sjalusi overfor dette barnet, styr ALLE FØLELSER og ansvar over på mannen din! Du og barnet er helt uskyldige overlatt til hverandre her, og treåringen desto verre utsatt helt hjelpesløs. 

Du må be om endringer og mer rom til å forandringene, hvis han ikke stepper opp og gjør det han skal, bli særboere! Slik det er nå lider både du og barnet 

Anonymkode: 35efe...92c

[AnonymBruker]

Her er det bare å be far skjerpe seg og ta ansvar for egen unge. Han får finne seg en annen jobb med kortere arbeidstid. 

Anonymkode: a3fdc...d62

[AnonymBruker]

Hvor fort flyttet dere sammen? Et år er ikke lenge, dere kunne vært særboere fortsatt.

Hvor mye pr dag faller på deg med barnet?

 

Anonymkode: d05b0...22a

[AnonymBruker]

Det at dere ønsker at dere hadde møtt hverandre før barnets eksistens sier mye om dere. Du bør forlate denne lille familien før barnet merker at du har disse følelsene. Venninnen min har like tanker om hennes stebarn, og de ble bare forsterket etter at de fikk barn sammen. Stebarnet merker godt at han er uønsket i farens hjem, og han utagerer. Jeg synes synd på ham, og har prøvd å snakke med venninna mi, men når ikke inn. Jeg har tatt større avstand til henne. 

Du har faktisk et valg, det har ikke barnet, og et barn skal aldri anses som et byrde eller et forstyrrende element!!

Anonymkode: d8d9f...f0f

[AnonymBruker]

Så far jobber mye og overlater barnet sitt mye til deg - hvorfor? 

Anonymkode: 99208...4b8

[AnonymBruker]

Ikke la deg lure til å bli gratis barnevakt. Sorry, men det er en klassisk felle at menn lemper ansvar for sitt barn over på en ny samboer, slik at han er fri til å jobbe og bygge opp verdier.

Anonymkode: 2bf7e...038

[Eva-Lena]

Stakkars barn, 3 år og totalt avhengig av voksne som vil det vel. Her tenker jeg du enten må endre tankegangen din eller avslutte forholdet. Dette barnet knytter seg til deg siden du ser barnet mest. Blir det slutt mellom dere, vil barnet mest sannsynlig oppleve en stor sorg over tapet av omsorgspersonen. 

Jeg håper du kan snakke med barnefar og be han jobbe mindre, så ikke alt ansvaret dyttes over på deg. Jeg håper dette vil ordne seg for dere 3 og at du en dag kanskje kjenner hvor glad du kan bli i dette barnet.

[AnonymBruker]

Barnefar er en dårlig far OG en dårlig kjæreste, men du mener barnet er problemet?? Verden er gal... 

Stakkars barn ♡

Anonymkode: 4b68b...0d3

[Visla]

Stakkars barn! Du er åpenbart ikke klar for å ha en rolle som stemor. Hvorfor har du tatt på deg alt dette? 
 

jeg ble samboer i høst med en mann som er eldre enn meg og ble stemor til en jente på 14 år. Hun bor hos oss hele tiden

har selv 4 barn som er mellom 3 og 12 år som bor hos meg annenhver uke.

 

Vi snakket MYE på forhånd om blant annet hvilke forventninger vi hadde til hverandre med tanke på barna. Det var en stor overgang for han å få 4 stebarn, spesielt yngste som var så liten. Men han var klar for den rollen, han hadde jo ønsket seg flere barn. 
 

Vi er EN familie, ikke noe mine og dine barn. Vi stiller opp for hverandre. Men slike ting må jo kommuniseres på forhånd. Det høres ikke ut som dere burde bo sammen. 

[AnonymBruker]

Ble dere samboere etter dag 1, da? Eller er dere ikke samboere? Hvordan klarte han å ta seg av barnet før du kom som gratis barnevakt? Jobbet han mindre? Eller hadde han en annen barnevakt? Forsørger han deg, sånn at det kan forsvare at han jobber mye og du passer? Bor du gratis?

Men det går fint å si nei. Men da må du si ifra om at han fra nå av må begynne å spørre om du kan sitte barnevakt, og være forberedt på et nei hvor det er HANS ansvar å løse problemet.

 

Anonymkode: b3302...ebb

[AnonymBruker]

Men kjære deg, du skjønner vel selv at det er du som må ut av huset her og ikke 3 åringen? 

Anonymkode: 13850...ffd

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg traff mannen min mens barna hans var små sånn vi lettere kunne få et tettere forhold enn jeg greier å skape med de nå som de er ungdommer. 

Men det største problemet her er jo at du må ta mye ansvar og er låst pga stebarnet når det ikke er noe du ønsker. Her må faktisk far trå til mye mye mer.

Men hvis du kjenner at stebarnet i seg selv gjør deg mer og mer irritert og at du begynner å mislike eller i verste fall hate det så MÅ du trekke deg ut av forholdet. For det er det bare dere som voksne som har makten til å gjøre. Barnet har ikke noe annet valg enn å bo hos sin far og er prisgitt at dere gir ham en god oppvekst og hverdag. 

Å leve med noen som misliker deg og ikke ønsker deg er ikke bra for barnet psykiske helse og kan gi svært dype sår som ikke alltid kan heles

Anonymkode: 5ad21...cf8

[Gjest T-AA]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er sammen med en som har en 3åring, der mor er ut av bildet. Vært sammen 1 år. Det gikk fint de første månedene, selv om jeg synes forholdet gikk for fort mtp barnet. 
jeg ble mor over natta, og kjenner nå at det sliter mer å mer på meg. Jeg gikk fra å være singel og treffe venner hver dag, til å føle meg isolert med et barn som ikke er mitt, da far jobber mye. 
 

føler det har vært forventet fra dag 1 at jeg tar rollen som barnets mor, selv om far sier han forstår det er vanskelig og jeg sier det er mye. Jeg kjenner også mer og mer på en ergrelse over at jeg ikke traff barnefar før han fikk barn (barnet var ikke planlagt, det var et ons) dette er noe far også kjenner på. 
 

har til og med tatt meg selv i å kjenne på en slags sjalusi ovenfor barnet, og en bitterhet over at jeg aldri kan få en helt «egen» familie. Hodet mitt er per nå helt låst på at hele min verden dreier seg om et barn som ikke er mitt, og det får meg til å føle meg som et grusomt menneske. 
 

Kan noen stemødre dele sine erfaringer? Har dere følt som meg? Blir det evt bedre?

Anonymkode: 645de...9a2

Sånn blir det med dine, mine , våre også videre.

 

Du må jo vurdere om du vil komme inn i en oppbrutt familie eller ikke. Dette er en del av pakken.

[Andro]

Det er fars ansvar - alene - å ta hånd om barnet sitt. Å jobbe mye er ikke forenlig med å ha eneansvar for en 3-åring.
Du skal fortsette å treffe venner, og du skal bidra hjemme når du har lyst. Det er rimelig at du tar halve husarbeidet, men det er ikke rimelig av ham å forvente at du skal gå raskt inn i en foreldrerolle.
Selvfølgelig må du forvente å ta hensyn til barnet. Du kjøpte hel pakke med far og barn. Men han skal ikke misbruke deg.

Om barnet er ditt eller ei, det er kanskje ikke det viktigste. Et barn man blir glad i ... det spiller ingen rolle hvem sine gener det bærer. Greia er at du ikke er klar for en morsrolle, mens han tvinger den på deg.

Skal dette forholdet vare så må dere oppsøke rådgivning. Han hører ikke på deg, og viser ikke respekt.
Skal dyu bli, må du oppleve å bli hørt og han må endre adferd.

[AnonymBruker]

Barna følger med mannen. Hvorfor velge en mann med barn om du ikke er klar for å være stemor? Er flust med menn uten barn.

Anonymkode: 49df2...2aa

[AnonymBruker]

Er mor klar over at far dumper et lite barn på nydama si mens han er på jobb? 

Anonymkode: 99208...4b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er mor klar over at far dumper et lite barn på nydama si mens han er på jobb? 

Anonymkode: 99208...4b8

Hvis du gidder å lese første innlegget så ser du at mor er ute av bildet, så hun har vel minst å si i denne saken. 

Anonymkode: a38d9...c51

[AnonymBruker]

Eneste grunnen til at jeg holder ut er at vi er særboere. Å bli sammen med en med barn når man er barnløs selv er utrolig vanskelig for den som ikke har barn. Man er aldri nummer 1, det er alltid planene med deg som avlyses om det er endringer med barn/barnemor. Hadde jeg hatt barn selv hadde jeg nok kunne relatert mer til hvordan det er.

Vi snakket lenge om å flytte sammen, men jeg vet at det ikke hadde gått. Han har to fine tenåringer, men som det er så mye styr, mas og rot med. Har funnet ut at rollen som «kjæresten til pappa» er den den beste. Vi har det hyggelig på feire og sånn alle sammen, men aldri i verden om vi kunne bodd sammen før barna har blitt voksne. 

 

Anonymkode: a73f9...81d

[AnonymBruker]

Det høres ut som kjæresten din (samboer?) har lagt en plan og skaffet seg en gratis barnevakt som alltid er hjemme, ts?

Skjønner ikke at du lar deg utnytte til dette, hvis det er så at det faktisk skjer mange ganger i uka at han benytter deg som barnevakt? EN gang i uka kunne jeg godtatt å passe kjærestens barn, men ikke hver dag, nei. Det smaker av utnyttelse.

Tror den fyren hadde en plan da han gikk ut og skaffet seg en ny dame, gitt... 

Anonymkode: c452c...911