Vil ikke at barnet mitt skal flytte fast til pappaen, kommer til å savne det sånn.

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 13 som vil bo hos pappaen sin fast. Jeg ønsker ikke dette, for jeg kommer til å savne å ha barnet hos meg. Pappaen sier det er helt greit hvis det er det barnet vil, men jeg sier at det kommer ikke til å skje, for jeg sier nei.

Nå har barnet mitt vært lenger hos pappaen enn avtalt. Kan jeg anmelde pappaen for dette? Er ikke det ødeleggelse av samvær?

Vet ikke hva jeg skal gjøre, vil ikke at barnet mitt ikke skal bo hos meg!

Anonymkode: 32e83...029

[Epictetus]

Barn har behov de ikke selv ser klart. Et slikt behov er kontakt med begge foreldrene.

Ta en prat med far og foreslå at barnet er mest hos ham, men at det er sunt for barnet å være hos deg også. Kanskje annenhver helg.

Så er dere samlet når dere snakker med barnet.

[AnonymBruker]

"Før foreldre eller andre treffer avgjørelse om personlige forhold for barnet, har barnet rett til å få informasjon og mulighet til å bli hørt. Retten gjelder fra barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter.

Barnets mening skal vektlegges etter alder og modenhet, og fra barnet er 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

Lovens utgangspunkt er at foreldrene har full avtalefrihet om hvordan de vil ordne foreldreansvaret, hvor barnet skal bo og samværsretten. Barnets beste skal imidlertid være avgjørende ved avtaler og avgjørelser om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær.

Hva som er barnets beste i den enkelte sak, skal avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Hvilke løsninger som er til barnets beste kan endre seg ettersom barnet blir eldre, og foreldrene må være lydhøre overfor barnets behov."

https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/innsiktsartikler/bosted-og-samvar/barns-beste-og-medbestemmelsesrett/id2076312/

 

Anonymkode: 944d5...b72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har et barn på 13 som vil bo hos pappaen sin fast. Jeg ønsker ikke dette, for jeg kommer til å savne å ha barnet hos meg. Pappaen sier det er helt greit hvis det er det barnet vil, men jeg sier at det kommer ikke til å skje, for jeg sier nei.

Nå har barnet mitt vært lenger hos pappaen enn avtalt. Kan jeg anmelde pappaen for dette? Er ikke det ødeleggelse av samvær?

Vet ikke hva jeg skal gjøre, vil ikke at barnet mitt ikke skal bo hos meg!

Anonymkode: 32e83...029

Nå er det slik at barnet er over 12 år, og hvis dette går noe sted, så lytter man til barnets ønsker. Så jeg ville foreslått at du ikke omtaler det som at du setter ned foten, sier nei, snakker om anmeldelse osv, for du kan ende opp med en fordeling som ikke gagner deg. 

Anonymkode: 48798...475

[AnonymBruker]

Det du risikerer ved å ødelegge for dette er at barnet tar mer og mer avstand til deg.

Barnet er over 12, og skal i all hovedsak høres når det kommer til deres ønsker. Du kommer ingen vei ved å anmelde, vil råde deg til å legge bort den tanken umiddelbart.... Det skaper enda mer avstand...

Du sier at du ikke vil at barnet skal være hos far fordi du kommer til å savne det. Du sier ingenting om at du tenker noe negativt om boforhold/oppdragelse osv. Da må du gå i deg selv. Jeg skjønner at du savner barnet, selvfølgelig, men en 13-åring bestemmer i hovedsak dette selv så lenge begge hjemmene funker!

Ikke skap mer avstand til tenåringen din ved å lage en krig av dette, eller ved å spille offer og martyr hver gang du snakker med far og barn.... Da blir du nok valgt bort i enda større grad når barnet blir enda eldre.

Anonymkode: 6b93b...79e

[AnonymBruker]

Barn i den alderen har rett på å bli hørt og få ønskene sine vektlagt. En god forelder klarer å se bort i fra egne behov og tenke på barnets beste og barnets ønske. Hva er grunnene til at barnet vil bo hos far? Er det noe du kan gjøre annerledes for at barnet skal endre mening? Hvis ikke bør barnet få prøve å bo hos far og ha regelmessig samvær med deg en periode. Det kan jo hende barnet ombestemmer seg og ønsker å flytte tilbake. 

Om du begynner å styre med anmeldelse er det en stor fare at det faller hardt tilbake på deg. Det er IKKE samværssabotasje at et barn på 13 er noen netter ekstra hos far når barnet ytrer ønske om dette. Anmelder du for å ha kontroll over situasjonen kan det fort bli ansett som sabotasje.. Dere er 2 forelder som skal samarbeide, ikke ødelegge. Du risikerer å havne i splid med både far og barn om du prøver å sabotere dette nå. Håper det ordner seg. 

Anonymkode: 106f4...6f9

[AnonymBruker]

Du har ikke nevnt noen god grunn for at barnet ikke kan bo hos faren. Dine behov er ikke et tema i vurderingen.

 

Hva slags ordning har dere nå? Hvis far har lite samvær kan dere jo prøve 50-50.

Anonymkode: 1d1cc...a2f

[AnonymBruker]

Epictetus skrev (8 minutter siden):

Barn har behov de ikke selv ser klart. Et slikt behov er kontakt med begge foreldrene.

Ta en prat med far og foreslå at barnet er mest hos ham, men at det er sunt for barnet å være hos deg også. Kanskje annenhver helg.

Så er dere samlet når dere snakker med barnet.

Jeg klarer og vil ikke gi fra meg de 50% jeg har. Synes det er for lite fra før, og det å få enda mindre.. Men det er et godt argument det du sier med at barnet har godt av å bo hos begge😊

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det du risikerer ved å ødelegge for dette er at barnet tar mer og mer avstand til deg.

Barnet er over 12, og skal i all hovedsak høres når det kommer til deres ønsker. Du kommer ingen vei ved å anmelde, vil råde deg til å legge bort den tanken umiddelbart.... Det skaper enda mer avstand...

Du sier at du ikke vil at barnet skal være hos far fordi du kommer til å savne det. Du sier ingenting om at du tenker noe negativt om boforhold/oppdragelse osv. Da må du gå i deg selv. Jeg skjønner at du savner barnet, selvfølgelig, men en 13-åring bestemmer i hovedsak dette selv så lenge begge hjemmene funker!

Ikke skap mer avstand til tenåringen din ved å lage en krig av dette, eller ved å spille offer og martyr hver gang du snakker med far og barn.... Da blir du nok valgt bort i enda større grad når barnet blir enda eldre.

Anonymkode: 6b93b...79e

Hos faren så får barnet lov til å være ute helt til 21, får lov til å gå på kjøpesenter alene. Og pappaen har en kjæreste som sender meldinger til barnet med påminnelser og sånt som jeg pleier å gjøre. Synes hun blander seg for mye. 

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Barn i den alderen har rett på å bli hørt og få ønskene sine vektlagt. En god forelder klarer å se bort i fra egne behov og tenke på barnets beste og barnets ønske. Hva er grunnene til at barnet vil bo hos far? Er det noe du kan gjøre annerledes for at barnet skal endre mening? Hvis ikke bør barnet få prøve å bo hos far og ha regelmessig samvær med deg en periode. Det kan jo hende barnet ombestemmer seg og ønsker å flytte tilbake. 

Om du begynner å styre med anmeldelse er det en stor fare at det faller hardt tilbake på deg. Det er IKKE samværssabotasje at et barn på 13 er noen netter ekstra hos far når barnet ytrer ønske om dette. Anmelder du for å ha kontroll over situasjonen kan det fort bli ansett som sabotasje.. Dere er 2 forelder som skal samarbeide, ikke ødelegge. Du risikerer å havne i splid med både far og barn om du prøver å sabotere dette nå. Håper det ordner seg. 

Anonymkode: 106f4...6f9

Barnet vil ikke være hos meg fordi det synes jeg snakker mye, og vi har en tendens til å krangle litt for mye, fordi barnet vil være i fred.

Helt normal tenåring tenker jeg.

Anonymkode: 32e83...029

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har ikke nevnt noen god grunn for at barnet ikke kan bo hos faren. Dine behov er ikke et tema i vurderingen.

 

Hva slags ordning har dere nå? Hvis far har lite samvær kan dere jo prøve 50-50.

Anonymkode: 1d1cc...a2f

Vi har 50/50 allerede.

Anonymkode: 32e83...029

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at barnet ønsker å bo mer hos far? Er han greiere, eller bedre formidlet, har barnet flere venner der eller hva er grunnen til at barnet ditt mer ønsker å bo hos far?

Anonymkode: 248c3...f85

[AnonymBruker]

Du kommer til å savne barnet slik faren har savnet barnet sitt siden samlivsbruddet? Du eier ikke barnet ditt, det er et menneske som har krav på å bli hørt. Du framstår som egoistisk. 

Anonymkode: 1f755...666

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva er grunnen til at barnet ønsker å bo mer hos far? Er han greiere, eller bedre formidlet, har barnet flere venner der eller hva er grunnen til at barnet ditt mer ønsker å bo hos far?

Anonymkode: 248c3...f85

Han er mer slepphendt på en måte, lar barnet gjøre ting jeg ikke synes er greit. Bedre formidlet, jeg tolker det som bedre økonomi, stemmer? Han har mye mindre midler enn jeg har. Og vi bor i gangavstand, så det er de samme vennene hos begge.

Anonymkode: 32e83...029

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kommer til å savne barnet slik faren har savnet barnet sitt siden samlivsbruddet? Du eier ikke barnet ditt, det er et menneske som har krav på å bli hørt. Du framstår som egoistisk. 

Anonymkode: 1f755...666

Det er veldig egoistisk ja, men så ufattelig vondt å føle barnet forsvinner. Barnet har foresten bodd 50% hos far siden det var 3😊

Anonymkode: 32e83...029

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg klarer og vil ikke gi fra meg de 50% jeg har. Synes det er for lite fra før, og det å få enda mindre.. Men det er et godt argument det du sier med at barnet har godt av å bo hos begge😊

 

Hos faren så får barnet lov til å være ute helt til 21, får lov til å gå på kjøpesenter alene. Og pappaen har en kjæreste som sender meldinger til barnet med påminnelser og sånt som jeg pleier å gjøre. Synes hun blander seg for mye. 

 

Barnet vil ikke være hos meg fordi det synes jeg snakker mye, og vi har en tendens til å krangle litt for mye, fordi barnet vil være i fred.

Helt normal tenåring tenker jeg.

Anonymkode: 32e83...029

Så det du sier er at barnet får gjøre som de fleste 13 åringer hos far, stemor er snill og følger opp barnet, og du respekterer ikke barnets ønske om å være i fred og krangler mye?

Anonymkode: 8d631...fe5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har et barn på 13 som vil bo hos pappaen sin fast. Jeg ønsker ikke dette, for jeg kommer til å savne å ha barnet hos meg. Pappaen sier det er helt greit hvis det er det barnet vil, men jeg sier at det kommer ikke til å skje, for jeg sier nei.

Nå har barnet mitt vært lenger hos pappaen enn avtalt. Kan jeg anmelde pappaen for dette? Er ikke det ødeleggelse av samvær?

Vet ikke hva jeg skal gjøre, vil ikke at barnet mitt ikke skal bo hos meg!

Anonymkode: 32e83...029

Ikke vær så ego

Anonymkode: 9530b...47a

[AnonymBruker]

Du burde vel være glad for at barnet har en stemor som bryr seg om barnet og tar ansvar. I tillegg til det du kaller å prate litt for mye, kan nok være jævlig slitsom for ungen. Du burde nok jobbe litt mer med de sakene og roe deg ned så går det kanskje bedre. Bor dere i samme område eller må barnet kjøres fra den ene til den andre?

Anonymkode: 248c3...f85

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg klarer og vil ikke gi fra meg de 50% jeg har. Synes det er for lite fra før, og det å få enda mindre.. Men det er et godt argument det du sier med at barnet har godt av å bo hos begge😊

 

Hos faren så får barnet lov til å være ute helt til 21, får lov til å gå på kjøpesenter alene. Og pappaen har en kjæreste som sender meldinger til barnet med påminnelser og sånt som jeg pleier å gjøre. Synes hun blander seg for mye. 

 

Barnet vil ikke være hos meg fordi det synes jeg snakker mye, og vi har en tendens til å krangle litt for mye, fordi barnet vil være i fred.

Helt normal tenåring tenker jeg.

Anonymkode: 32e83...029

Vær så snill å respekter barnet ditt sine ønsker. Husk barnets behov før ditt. Barnet ditt skal før eller siden fly ut av redet. Det er en sår prosess for alle foreldre når barna blir eldre og vi «mister» den nærheten man har til dem som små barn, men dette er en viktig prosess i deres utvikling av å bli selvstendig.

Om barnet ditt er mye ut i bråk, sliter med skolen og du mener dette skyldes forhold hjemme hos far så hadde jeg sagt noe annet, men du nevner ikke noe slik.

Du mener tilogmed at barnets stemor «blander seg for mye» når hun sender barnet påminnelser som åpenlyst er en form for omsorg for ditt barn.

Da tenker jeg at du lar din usikkerhet og sjalusi overskygge barnets behov for omsorg og trygghet fra flere voksenpersoner enn bare deg. 

[Hjelpsom]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg klarer og vil ikke gi fra meg de 50% jeg har. Synes det er for lite fra før, og det å få enda mindre.. Men det er et godt argument det du sier med at barnet har godt av å bo hos begge😊

"For lite fra før"? Ser di egentlig selv hva du sier her. Det er barnet du skal tenke på og ikke eget behov. Så fremt barnet har det bra oss far og får god omsorg så burde det være det som er viktigs for deg. Og ja for barnet er det best å ha god tilknytning til begge foreldre. 

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Barnet vil ikke være hos meg fordi det synes jeg snakker mye, og vi har en tendens til å krangle litt for mye, fordi barnet vil være i fred.

Hvorfor lytter du da ikke til barnets behov og gjør endringer? Det burde jo være like klart som solen at det blir ubehagelig for barnet hvis det føler at du ikke lytter til behovet og prøver å gjøre endringer. Du presser barnet fra deg og at du i tillegg vurderer å anmelde pappaen gjør bare relasjonen barnet og deg verre.

 

[AnonymBruker]

Dere kan fortsatt ha delt omsorg på papiret og la barnet komme og gå som det vil. Mange gjør det slik. 

Anonymkode: 1d1cc...a2f

[AnonymBruker]

Hvis du bor like bra som far, og i samme skolekrets som du sier så synes jeg du bare får jobbe litt med å skape godt samvær. Du trenger ikke gi fra deg ungen fordi han lar barnet være lenger ute på kveldene. Men kanskje du kan slippe opp litt du også og konsentrere deg om å ikke skape konflikt eller snakke ned stemor. 

Anonymkode: 248c3...f85