Gråter du foran andre?

[marsvin]

Lurer på hvor vanlig dette er. Jeg har en sperre for det, og skulle ønske jeg klarte å slippe det ut og få trøst når jeg trenger det. Selv ikke hos psykologen går det ikke, selvom jeg vil. Min grunn til at det har blitt sånn kan ihvetfall være at erfaringsmessig, så blir mange mennesker satt ut, ukomfortable og vet ikke hva de skal si eller gjøre rundt noen som utrykker følelsene på den måten.. slutta bare fordi situasjonen bare blir rar føler jeg . og nå har det vært sånn hele mitt voksne liv egentlig 💁🏼‍♀️ pluss at jeg kommer i dypere kontakt med følelsene mine alene, lettere å slippe det ut. hva med deg, gråter du foran andre? hvis nei - hvorfor ikke? 

[queenbii]

Ja, jeg gjør det ❤️

[Turtellure12]

Jeg er en emosjonell type, så her kommer tårer om jeg hører noe trist, søtt eller rørende - om det så er foran venner, kollegaer, sjefen eller familie.

Vi er alle forskjellige 😊

[Sjokoladepenge]

Jeg gråter veldig lett og får tårer av små ting som rører meg. Også når jeg er sammen med andre, selv om jeg synes det er utrolig flaut 😳

[Eneri]

Tårer i øynene fordi jeg blir rørt eller glad skjer ofte, og det er ok både på jobb og hjemme. Av og til renner tårene når jeg leser bok som er trist eller rørende: hjemme lar jeg det stå til selv om mann/barn ser det, men h is jeg kjenner tårene presse på mens jeg leser på reise med fremmede rundt meg legger jeg bort boka til gråtetrangen gir seg.

Gråt pga plutselig smerte pga skade kan man vel neppe holde tilbake. Gråter i begravelse uten å bry meg om hvem som ser det.

Jeg hulkegråter sjelden av fortvilelse eller sinne feks, men hvis det skjer går jeg et sted jeg kan være alene 

 

[skreppamedleppa]

Det er like naturlig for meg å gråte når jeg føler for det som det er å smile eller le når jeg føler for det. Det er kroppens reaksjon på noe og det synes jeg er helt greit og har ikke noe skam eller føler for å fortrenge det verken når jeg er glad eller trist.

[Gjest Warrior]

Ja, prøver å ikke gjøre det men av og til klarer jeg bare ikke holde meg foran folk. Skjedd senest i år. I 2023. Gråt foran ei venninne, men hun er den beste venninnen man kan ha så ikke ille å gråte foran henne, de andre vennene mine og familie. Synes det er mer flaut å gråte foran fremmede eller folk jeg ikke kjenner så godt. Skjedd det også selv om det er sjelden. Må bare tenke må man så må man. Det skal jo ikke være flaut i det hele tatt for alle mennesker gråter av og til, enten alene eller foran andre, og det er en helt naturlig ting. Som alle andre følelser.

Har av og til så mye inni meg og mye å tenke på at det må ut selv om jeg er blant folk, og når jeg ikke får det ut med sinne så gråter jeg. Bedre å få det ut med tårer foran folk enn sinne foran folk.

Endret 24. februar 2023 av Warrior

[Helene1982]

marsvin skrev (25 minutter siden):

Lurer på hvor vanlig dette er. Jeg har en sperre for det, og skulle ønske jeg klarte å slippe det ut og få trøst når jeg trenger det. Selv ikke hos psykologen går det ikke, selvom jeg vil. Min grunn til at det har blitt sånn kan ihvetfall være at erfaringsmessig, så blir mange mennesker satt ut, ukomfortable og vet ikke hva de skal si eller gjøre rundt noen som utrykker følelsene på den måten.. slutta bare fordi situasjonen bare blir rar føler jeg . og nå har det vært sånn hele mitt voksne liv egentlig 💁🏼‍♀️ pluss at jeg kommer i dypere kontakt med følelsene mine alene, lettere å slippe det ut. hva med deg, gråter du foran andre? hvis nei - hvorfor ikke? 

Jeg er som deg, men årsaken min er at jeg gråter veldig mye når jeg først gråter. Det er ikke en liten, sjarmerende tåre. Det er full tsunami når krana settes på. Jeg har fått høre at jeg fremstår kald, men de som kjenner meg vet at jeg ikke er det. Jeg har en eldre søster som er veldig følsom og engstelig, og fra jeg var liten måtte jeg alltid vise at "ting var trygt" Alt fra å vaske håret til å skli ned en litt bratt sklie. Jeg måtte også late som jeg tok medisin når hun var syk. Eller jeg måtte ingenting, men jeg likte å føle meg tøff, og så ble det sånn …

[Amossa]

Jeg blir lett rørt.  Det kan være en bok jeg leser, en film jeg ser,  en personlig historie jeg hører e.l.  Da er jeg jo enten alene eller sammen med familie og nære.   Når jeg må hente snufsepapir, så sier mann og barn at der er "mammafilm"  på TV  

I det offentlige rom er begravelser et problem for meg.  Selv når jeg ikke kjenner den som er død, så blir jeg rørt og beveget.  Før jeg reiser meg fra kirkebenken og folk ser meg, har jeg tatt meg inn. 
Det rare er at jeg ikke gråt da mine kjære foreldrene døde.  Begge ble rammet av sykdom, så det var ikke noe sjokk.  Jeg tror at det å ikke la følelsene ta over, var min måte å beskytte meg selv på.   
 

[AnonymBruker]

Jeg gråter svært sjelden, uansett hvor vanskelig jeg har det. Jeg synes det er ubehagelig å gråte foran andre. Bortsett fra samboeren min, men gråter sjelden foran han og. 

Anonymkode: f3f6e...b7b

[Mezzosoprena]

Jeg har sjelden eller aldri noe behov for å gråte hvis det ikke skjer noe akutt, og da gråter jeg der jeg er.

[AnonymBruker]

Ikke om jeg kan unngå det. Gråter av og til foran min mann hvis jeg sørger. Men hvis jeg gråter på grunn av han så får han aldri se det.

Anonymkode: be011...d6d

[AnonymBruker]

Noen ganger. Men det er ikke noe jeg gjør av fri vilje. Jeg klarer ikke kontrollere når jeg gråter.

Anonymkode: e6f52...7fe

[Anonymburker]

Nope.

[AnonymBruker]

7 hours ago, marsvin said:

Lurer på hvor vanlig dette er. Jeg har en sperre for det, og skulle ønske jeg klarte å slippe det ut og få trøst når jeg trenger det. Selv ikke hos psykologen går det ikke, selvom jeg vil. Min grunn til at det har blitt sånn kan ihvetfall være at erfaringsmessig, så blir mange mennesker satt ut, ukomfortable og vet ikke hva de skal si eller gjøre rundt noen som utrykker følelsene på den måten.. slutta bare fordi situasjonen bare blir rar føler jeg . og nå har det vært sånn hele mitt voksne liv egentlig 💁🏼‍♀️ pluss at jeg kommer i dypere kontakt med følelsene mine alene, lettere å slippe det ut. hva med deg, gråter du foran andre? hvis nei - hvorfor ikke? 

Jeg er en sånn person som ikke vet hva hun skal gjøre eller si når noen gråter. I en del tilfeller så har jeg bare endt med å gråte med fordi det er så trist å se den andre slite. 

Anonymkode: d3656...04b

[MyMichelle]

Helst ikke. Men jeg har gjort det overfor en professor før en forelesning, fordi hun begynte snakke om hunden min som skulle avlives et par dager senere. Samboeren har sett meg gråte da foreldrene mine, og hundene mine døde.

[Iso1]

Nei, det gjør jeg ikke. Og jeg viker unna når jeg ser andre gjør det. Blir veldig utilpass og usikker av det. Grine kan man gjøre alene i kjelleren pleier jeg å si. Ikke plag andre med det.

[Helene1982]

Er jeg den eneste som elsker å få andre til å gråte når jeg holder taler eller setter på triste sanger?

[Japp]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ikke om jeg kan unngå det. Gråter av og til foran min mann hvis jeg sørger. Men hvis jeg gråter på grunn av han så får han aldri se det.

Anonymkode: be011...d6d

Håper ikke du trenger å gråte så ofte på grunn av ham ❤️

 

Jeg gråter noen ganger foran andre, men stort sett foran familie og venner. Jeg tror ikke jeg har gjort det foran andre bortsett fra i begravelser.

[AnonymBruker]

Helst ikke. Jeg kan knekke sammen, men jeg prøver å vri meg unna rundt andre. 

Anonymkode: 5782c...8be