Jeg sov

[Stiras]

Dette kan kanskje være triggende for noen.

Jeg har ikke klart å snakke om dette tidligere, sånn på ordentlig. Kanskje å skrive om det her og eventuelt få noen tilbakemeldinger vil hjelpe.

Venninna mi hadde spontant startet en fest hjemme hos oss, jeg ble definitivt full, men klarte å ta et gjennomtenkt valg om å kaste inn håndkleet og legge meg for å ikke bli altfor fyllesyk. De sa jeg var kjedelig og ba meg bli igjen for å feste, men jeg sa nei og gikk for å legge meg i senga mi.

Det neste jeg husker er at jeg våknet til at en venn av venninna mi har sex med meg, jeg ba han slutte og dyttet han av meg. Da kom han opp vedsiden av ansiktet mitt og spurte om jeg kunne suge han, jeg sa nei og han gikk.

Dagen etter var han overraskende nok fortsatt der, han fikset frokost. Enten hadde han fortalt de andre at vi hadde hatt sex eller så hadde noen sett at han gikk inn på rommet mitt, fordi venninnene mine spurte fnisende om jeg hadde hatt sex med personen. Jeg svarte ja og fniste falskt med. Så spiste vi frokost sammen og alle, inkludert han, syntes det at vi hadde hatt sex var humoristisk. Jeg spilte med, men kjente på et ubehag.

I ettertid har jeg av en eller annen grunn tatt opp dette med 2 gutter jeg har hatt one night stands med, og de er de eneste som jeg har klart å si det til. Jeg ville høre hva de syntes og de sa det kunne hende jeg var med på det og ikke husket noe siden jeg var full. Det var det jeg ville høre, da kunne jeg gå for den sannheten og puste ut.

Men jeg husker jo alt annet fra A til Å, også det at jeg kledde av meg og la meg i senga for å sove.

Nå, flere år etterpå, tenker jeg mere og mere på hva som skjedde men jeg klarer/tør ikke si til meg selv at jeg ble utsatt for noe kriminelt. Vi lo jo alle sammen av det.

Kanskje jeg tenker på det fordi der har blitt mere og mere fokus på slikt med årene.

Jeg har gått i terapi i flere år og har heller ikke turt å fortelle det der, av en eller annen grunn så skammer jeg meg så fryktelig mye og føler at jeg må takle det selv.

Hvorfor reagerer jeg på denne måten?

Jeg vet så inderlig godt at det han gjorde ikke var greit, og at det har påvirket meg i en ganske stor grad, så hvorfor sier en del av meg at jeg overreagerer?

Endret 24. februar 2023 av Stiras
For stor tekst

[AnonymBruker]

Vanskelig for oss og gi oss og si noe om din indre dialog... Den, må du nok gå igjennom selv. Kjenne på den, og om du føler behov for å snakke ut med venninna di eller noen andre. 

 

Jeg har selv opplevd faktisk flere slike episoder, og av en eller annen grunn viste jeg ikke at det var voldtekt. Det må opplyses bedre..

Men, ja du ble jo voldtatt.. 

 

Anonymkode: 6c449...c54

[Stiras]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vanskelig for oss og gi oss og si noe om din indre dialog... Den, må du nok gå igjennom selv. Kjenne på den, og om du føler behov for å snakke ut med venninna di eller noen andre. 

 

Jeg har selv opplevd faktisk flere slike episoder, og av en eller annen grunn viste jeg ikke at det var voldtekt. Det må opplyses bedre..

Men, ja du ble jo voldtatt.. 

 

Anonymkode: 6c449...c54

 Det skjedde for 15år siden, jeg har dessverre ikke kontakt med hu venninna i dag.

Kan jeg spørre hvordan du taklet de episodene?

Om du har taklet de i det hele tatt

[AnonymBruker]

Stiras skrev (28 minutter siden):

 Det skjedde for 15år siden, jeg har dessverre ikke kontakt med hu venninna i dag.

Kan jeg spørre hvordan du taklet de episodene?

Om du har taklet de i det hele tatt

Det var ikke før senere at jeg skjønte at det var voldtekt. Men, for min del så har det ikke gått så fryktelig inn på meg. 

Men, selv om det ikke har vært slik på meg, så skal ikke du sitte å føle at dine følelser er "gale" det er litt viktig for meg å poengtere. 

 

Men, jeg har flere venninner som har gått igjennom lignende og det dumme er jo at vi ikke "viste" at det var voldtekt. 

Nettopp fordi at vi hadde vært fulle, vi la oss for å sove på "feil" plass, og slik har vi da tenkt at vi på en eller annen måte har vært delaktig. 

 

Anonymkode: 6c449...c54

[AnonymBruker]

Du var ikke med på det, han voldtok deg mens du sov/var beruset.

Det er voldtekter som dette som gjør at vi så desperat trenger en samtykkelov! Mennene tar det for gitt at de ikke blir straffet og oppfører seg som om ingenting har skjedd etterpå.

Det er naturlig at dette har preget deg. Overgrep er alvorlig, og om du føler det kan hjelpe deg å stå opp for deg selv så anmeld han. Samme om det er lenge siden eller det kanskje ikke vil føre til straff, får han en anmeldelse  får du vist han at det han gjorde var grovt og galt!

Det er mye skam i det å bli voldtatt. Man slitet med forvirring og selvbilde. Jeg har fått hjelp av psykolog til å tillate meg å kjenne på sinne og avprogrammere den refleksen som skaper følelsen av at jeg overreagerer. Det kan være veldig nyttig for deg å få hjelp med å bli kvitt disse forsvarsfølelsene hos en psykolog, for de følelsene av at du overreagerer er et forsvar kroppen har for å ikke kjenne på sinnet og ta inn over seg alvoret i hendelsen følelsesmessig.

Står ved deg, ts ❤️

Anonymkode: 61b92...6c8

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det samme for ca 20 år siden , men skrek når jeg våknet og anmeldte det da jeg følte meg voldtatt.  Juridisk sett er det ikke voldtekt, fordi det ikke er vold, men « sexuell omgang med bevisstløst person « ( altså personen sover) . Han ble dømt for grov uaktsom oppførsel. 

Anonymkode: 3687d...f67

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg opplevde det samme for ca 20 år siden , men skrek når jeg våknet og anmeldte det da jeg følte meg voldtatt.  Juridisk sett er det ikke voldtekt, fordi det ikke er vold, men « sexuell omgang med bevisstløst person « ( altså personen sover) . Han ble dømt for grov uaktsom oppførsel. 

Anonymkode: 3687d...f67

Dette stemmer ikke. Det er voldtekt om du ikke er i stand til å gi samtykke, som for eksempel ved at du sover. Det er også voldtekt om man truer med vold, men ikke er voldelig for eksempel.

[Stiras]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det er mye skam i det å bli voldtatt. Man slitet med forvirring og selvbilde. Jeg har fått hjelp av psykolog til å tillate meg å kjenne på sinne og avprogrammere den refleksen som skaper følelsen av at jeg overreagerer. Det kan være veldig nyttig for deg å få hjelp med å bli kvitt disse forsvarsfølelsene hos en psykolog, for de følelsene av at du overreagerer er et forsvar kroppen har for å ikke kjenne på sinnet og ta inn over seg alvoret i hendelsen følelsesmessig.

Står ved deg, ts ❤️

Tusen takk❤️ 

Jeg tror prosessen med å anmelde blir altfor mye for meg, så det kommer jeg nok aldri til å gjøre.

Jeg klarer enda ikke å si eller skrive at jeg har blitt det, jeg vil ikke godta det å være et offer, men det er faktisk godt å høre du og andre si det om det som skjedde.

Jeg må nok ta opp episoden hos psykologen før eller siden jeg også, er der ukentlig, men det er bare utrolig vanskelig. 

Godt å høre at det hjalp for deg❤️ Har aldri hørt noe særlig om hvordan behandlingen iforhold til slikt fungerer. Det føles tryggere når jeg er litt forberedt 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Stiras said:

Tusen takk❤️ 

Jeg tror prosessen med å anmelde blir altfor mye for meg, så det kommer jeg nok aldri til å gjøre.

Jeg klarer enda ikke å si eller skrive at jeg har blitt det, jeg vil ikke godta det å være et offer, men det er faktisk godt å høre du og andre si det om det som skjedde.

Jeg må nok ta opp episoden hos psykologen før eller siden jeg også, er der ukentlig, men det er bare utrolig vanskelig. 

Godt å høre at det hjalp for deg❤️ Har aldri hørt noe særlig om hvordan behandlingen iforhold til slikt fungerer. Det føles tryggere når jeg er litt forberedt 

Selv om du er et voldtektsoffer, så er du også svært mye annet. Det definerer deg ikke mer etter at du har sagt det høyt enn det gjør akkurat nå. 

Uansett så er du med i 10% klubben med alle oss andre kvinner i Norge som har blitt voldtatt. En av ti opplever å ha blitt utsatt for voldtekt minst én gang i livet. 

Anonymkode: 610f5...a61

[NiceOrNothing]

Stiras skrev (1 time siden):

 Det skjedde for 15år siden, jeg har dessverre ikke kontakt med hu venninna i dag.

Kan jeg spørre hvordan du taklet de episodene?

Om du har taklet de i det hele tatt

Du er ikke alene om å bære på sånt . Det tar i gjennomsnitt 17 år før kvinner forteller om seksuelle overgrep  . Mye fordi vi ofte skammer oss så mye . Men det er IKKE din skyld . Å heller ikke din skam . Det  burde være hans skam . Anbefaler deg å fortelle dette til en psykolog å få de rette verktøyene til å håndtere det. Lykke til ❤️

[Stiras]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var ikke før senere at jeg skjønte at det var voldtekt. Men, for min del så har det ikke gått så fryktelig inn på meg. 

Men, selv om det ikke har vært slik på meg, så skal ikke du sitte å føle at dine følelser er "gale" det er litt viktig for meg å poengtere. 

 

Men, jeg har flere venninner som har gått igjennom lignende og det dumme er jo at vi ikke "viste" at det var voldtekt. 

Nettopp fordi at vi hadde vært fulle, vi la oss for å sove på "feil" plass, og slik har vi da tenkt at vi på en eller annen måte har vært delaktig. 

 

Anonymkode: 6c449...c54

Det er akkurat slik jeg også tenker. "Om jeg bare hadde låst døra hadde det ikke skjedd".

Jeg følte i lang tid at det ikke gikk inn på meg heller og forstod helt ærlig ikke hvordan andre kunne bli så påvirket.

Det var etter jeg fikk bearbeidet og ordnet opp i andre ting i livet mitt det startet, også har det bare blitt verre over tid av en eller annen grunn.

[Stiras]

NiceOrNothing skrev (4 minutter siden):

Du er ikke alene om å bære på sånt . Det tar i gjennomsnitt 17 år før kvinner forteller om seksuelle overgrep  . Mye fordi vi ofte skammer oss så mye . Men det er IKKE din skyld . Å heller ikke din skam . Det  burde være hans skam . Anbefaler deg å fortelle dette til en psykolog å få de rette verktøyene til å håndtere det. Lykke til ❤️

Wow, jeg ante ikke at det også tok andre så lang tid.

Jeg skal prøve å ta det opp med psykologen om 2 uker. Ikke neste time, men timen etter der igjen. Trenger litt til til å forberede meg mentalt 

[NiceOrNothing]

Stiras skrev (15 minutter siden):

Wow, jeg ante ikke at det også tok andre så lang tid.

Jeg skal prøve å ta det opp med psykologen om 2 uker. Ikke neste time, men timen etter der igjen. Trenger litt til til å forberede meg mentalt 

Skriv det ned til psykologen din du❤️. Hvis du syns det er vanskelig å si det. 

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (1 time siden):

Dette stemmer ikke. Det er voldtekt om du ikke er i stand til å gi samtykke, som for eksempel ved at du sover. Det er også voldtekt om man truer med vold, men ikke er voldelig for eksempel.

Det er nok sånn med nyere lov og det som i dag blir kalt « sovevoldtekt» . Politiet, bistandsadvokaten og dommeren var enige før vi fikk « sovevoldtekt» begrepet. En som er ute av stand til og gi samtykke ( nytt begrep) som før ikke  var i stand til og motsette seg ( bevisstløs som i søvn ) kunne ikke ble dømt for voldtekt da det ikke er vold. Det var « seksuell omgang med bevisstløs person» . I prinsippet det samme, og heller ikke noe stas og ha på seg, han mistet også jobben etter dommen.  I og med at ts sin opplevelse er gammel blir dette riktig. I forhold til tid , og min opplevelse stemmer selvsagt, det er jo en dom på det.  Hadde ts hatt samme opplevelse forrige helg hadde det nok gått under sovevoldtekt fordi kravet for graden av « vold» har endret seg. Ulovlig var det uansett.

jeg mener at ts ikke overreagerer og hun bør snakke med terapsuten om det. Det er mulig ts hadde reagert annerledes i dag fordi det har blitt mer fokus, men reaksjonen morgnen etter kan også skylles en slags sjokktilstand. 

Anonymkode: 3687d...f67

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er nok sånn med nyere lov og det som i dag blir kalt « sovevoldtekt» . Politiet, bistandsadvokaten og dommeren var enige før vi fikk « sovevoldtekt» begrepet. En som er ute av stand til og gi samtykke ( nytt begrep) som før ikke  var i stand til og motsette seg ( bevisstløs som i søvn ) kunne ikke ble dømt for voldtekt da det ikke er vold. Det var « seksuell omgang med bevisstløs person» . I prinsippet det samme, og heller ikke noe stas og ha på seg, han mistet også jobben etter dommen.  I og med at ts sin opplevelse er gammel blir dette riktig. I forhold til tid , og min opplevelse stemmer selvsagt, det er jo en dom på det.  Hadde ts hatt samme opplevelse forrige helg hadde det nok gått under sovevoldtekt fordi kravet for graden av « vold» har endret seg. Ulovlig var det uansett.

jeg mener at ts ikke overreagerer og hun bør snakke med terapsuten om det. Det er mulig ts hadde reagert annerledes i dag fordi det har blitt mer fokus, men reaksjonen morgnen etter kan også skylles en slags sjokktilstand. 

Anonymkode: 3687d...f67

Jeg ser poenget ditt, og det har betydning når overgrepet skjedde – juridisk.  Heldigvis har loven endret seg, og det er på tross av at vi har en lang vei å gå, Dette kan kommer sikkert til å høres helt feil ut, men det er betryggende å bli påminnet om at kampen du og andre kvinner har kjempet, har gitt resultater, selv om jeg selvsagt skulle ønske du og alle andre hadde sluppet å bli utsatt for overgrep/voldtekt og at flere fikk en rettferdig dom.

[Helene1982]

Stiras skrev (3 timer siden):

Dette kan kanskje være triggende for noen.

Jeg har ikke klart å snakke om dette tidligere, sånn på ordentlig. Kanskje å skrive om det her og eventuelt få noen tilbakemeldinger vil hjelpe.

Venninna mi hadde spontant startet en fest hjemme hos oss, jeg ble definitivt full, men klarte å ta et gjennomtenkt valg om å kaste inn håndkleet og legge meg for å ikke bli altfor fyllesyk. De sa jeg var kjedelig og ba meg bli igjen for å feste, men jeg sa nei og gikk for å legge meg i senga mi.

Det neste jeg husker er at jeg våknet til at en venn av venninna mi har sex med meg, jeg ba han slutte og dyttet han av meg. Da kom han opp vedsiden av ansiktet mitt og spurte om jeg kunne suge han, jeg sa nei og han gikk.

Dagen etter var han overraskende nok fortsatt der, han fikset frokost. Enten hadde han fortalt de andre at vi hadde hatt sex eller så hadde noen sett at han gikk inn på rommet mitt, fordi venninnene mine spurte fnisende om jeg hadde hatt sex med personen. Jeg svarte ja og fniste falskt med. Så spiste vi frokost sammen og alle, inkludert han, syntes det at vi hadde hatt sex var humoristisk. Jeg spilte med, men kjente på et ubehag.

I ettertid har jeg av en eller annen grunn tatt opp dette med 2 gutter jeg har hatt one night stands med, og de er de eneste som jeg har klart å si det til. Jeg ville høre hva de syntes og de sa det kunne hende jeg var med på det og ikke husket noe siden jeg var full. Det var det jeg ville høre, da kunne jeg gå for den sannheten og puste ut.

Men jeg husker jo alt annet fra A til Å, også det at jeg kledde av meg og la meg i senga for å sove.

Nå, flere år etterpå, tenker jeg mere og mere på hva som skjedde men jeg klarer/tør ikke si til meg selv at jeg ble utsatt for noe kriminelt. Vi lo jo alle sammen av det.

Kanskje jeg tenker på det fordi der har blitt mere og mere fokus på slikt med årene.

Jeg har gått i terapi i flere år og har heller ikke turt å fortelle det der, av en eller annen grunn så skammer jeg meg så fryktelig mye og føler at jeg må takle det selv.

Hvorfor reagerer jeg på denne måten?

Jeg vet så inderlig godt at det han gjorde ikke var greit, og at det har påvirket meg i en ganske stor grad, så hvorfor sier en del av meg at jeg overreagerer?

Jeg er veldig lei meg for at dette skjedde med deg. Det er mulig dine venninner og han som forgrep seg på deg, ikke forstod alvoret, men dette gjorde noe med deg, og uvitenhet betyr ikke at det ikke har skjedd.

Det er mange som tror at voldtekt handler om sex, men det handler om kontroll. Jeg hater også ordet "offer" da det får folk til å begynne å gråte, og jeg er redd for å virke svak, men jeg er en av 3% som har blitt voldtatt og vunnet i retten. Grunnen til at jeg vant var nok at jeg hadde fysiske skader, dna og er ressursterk. Hans forsvar var: Jeg husker ingen ting. Jeg har i ettertid hatt problemer med at jeg ikke kjempet mer, hadde flere skader og ikke minst burde jeg vært mer åpen for venner, familie og jobb, da sårbar ikke burde være det samme som svak. Og terapi. Massevis av terapi.