Hvordan gjøre det med dine mine og våre barn? Dele leker

[AnonymBruker]

Hvordan gjøre dette? 

Vi har et barn som bor fast og et annet som bor her 40%. Barnet som bor her fast er helt på å dele alle leker. Mens andre barnet mener at alle leker som tilhører det barnet, skal ikke deles. Det skal være i hendene på barnet og " skal bare sees på". 

Det blir jo en krise her hjemme og blir jo feil at det bare skal deles ene veien. Vi vil jo heller ikke si til barnet som bor fast at det må unngå å dele, for en slik egenskap ønsker vi ikke. De oppfordrer jo deling i barnehagen blant annet. 

Hvordan gjøre dette på best måte? Slik at alle skal føle seg velkommen og vel?

Anonymkode: a1c3a...297

[AnonymBruker]

Alder tenker jeg er litt vesentlig her. Hvis det begge er barnehagebarn kan det hende at det barnet som er på besøk har et stort behov for at noe skal være «sitt» når det er på samvær. Mitt råd er å være raus. Hvis barnet som er bofast synes det er greit å dele, så la det dele. Oppfordre til deling til det besøkende barnet, men ikke tving. Det er skilsmissebarnet som er i en sårbar situasjon. Tvang og trusler om deling av leker vil ikke hjelpe noe som helst- heller det motsatte. 

Anonymkode: 8f905...c50

[Visla]

Nå er kanskje ikke dette helt det samme pga større barn. 
 

men bonusdatter på 14 år bor her fast. 
Mine barn på 2-12 år er annenhver uke. 

12 og 14 åringen er blitt skikkelig bestevenninner. Hun får bruke rommet til datteren min (der er tv), men hun må spørre datteren min om å låne ting og ta ting (godteri etc) når datteren min er hos faren. 
 

så skjønner om barnet som ikke bor der fast vil at tingene ikke skal brukes når det ikke er der. Men bør selvsagt oppfordres til å dele når barnet er hos dere. 
 

regelen her i hus som gjelder alle barna: leker som blir tatt med på fellesrommene må deles, viss ikke må det lekes med på rommet. Men det er fint å spørre først, men de vet at det skal deles. Eneste unntaket er sparksykkelen til den minste, de er hellig, i tillegg til at de andre er for store til å bruke slikt inne lenger

[AnonymBruker]

Vi sliter med det samme her. Særkullsbarnet vil ha alle lekene alene, inkludert fellesbarnet sitt. Han forventer å få leke på lillebrors rom, men lillebror får ikke være på hans rom. Vi prøver å være rause, men om eldste tar lekene fra minste, mens han leker med dem, uten å ville dele noe tilbake, så grensesetter vi det, typ «lillebror må også få ha noe å leke med, og nå ville han leke med akkurat den leka. Fordi den er lillebror sin, må han få den tilbake nå. Hvis du vil låne den, kan du spørre lillebror når han er ferdig». Samme andre veien. Får han nei av storebror så blir det nei. Kjipt, men sånn er livet. 

Anonymkode: 0597b...1aa

[AnonymBruker]

Det er så klart ingen tvang her. Men det blir feil når deling bare går en vei og dette vil fastboende barnet merke mer jo eldre det blir. Og vil helt sikkert ta etter. 

Barnet som er på samvær sier at alle lekene som er fastboende barnet sitt, må deles med og det er greit. Men ikke motsatt. Det blir jo litt galt syn for det minste også. ? 

Begge er barnehagebarn. 🙂 

Anonymkode: a1c3a...297

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at dette med alder soiller inn, i tillegg til hva slags type leker det er snakk om. Dersom det er noen duplofigurer, lekekjøkken og lignende som tåler en del synes jeg det er greit å si at det må deles. Er det snakk om mer personlige kosebamser, fine lekebiler eller dukker som kan bli ødelagt av hardhendte barnehender synes jeg barna skal slippe å dele. 

Det handler vel om en mellomting, lære barn å dele samtidig å lære dem å respekter andres eiendeler. Er vel litt som oss voksne, noen ting deler vi gjerne, andre ting er vi mer redd for at skal gå ødelagt og vil ha for oss selv.

Anonymkode: fb9fa...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker også at dette med alder soiller inn, i tillegg til hva slags type leker det er snakk om. Dersom det er noen duplofigurer, lekekjøkken og lignende som tåler en del synes jeg det er greit å si at det må deles. Er det snakk om mer personlige kosebamser, fine lekebiler eller dukker som kan bli ødelagt av hardhendte barnehender synes jeg barna skal slippe å dele. 

Det handler vel om en mellomting, lære barn å dele samtidig å lære dem å respekter andres eiendeler. Er vel litt som oss voksne, noen ting deler vi gjerne, andre ting er vi mer redd for at skal gå ødelagt og vil ha for oss selv.

Anonymkode: fb9fa...61c

Det er helt klart. Men nå gjelder det barnet som er på samvær, som gjerne vil leke med alle lekene til minste barnet..Og at etter alle årene er vanskelig og snu, mens nå er minste barnet såpass at det også sier ifra. Derfor spør jeg etter hvordan vi best kan gjøre dette. 

Anonymkode: a1c3a...297

[AnonymBruker]

Ser at du har svart nå at begge er barnehagebarn. Kommer fremdeles litt ann på alder tenker jeg. En 3åring er ikke nødvendigvis like forsiktig med leker som en 5åring, men det er også veldig individuelt. Tenker dere kan finne 1-2 leker til å begynne med som dere bestemmer at barnet skal dele. Helst en leke som barnet ikke er så knyttet til og som det ikke er krise om går ødelagt. Når det er sagt vet jeg ikke hvor lenge dere har vært sammen, men kanskje synes særkullsbarnet at det er skummelt å dele den voksne med en ny voksen og et lillesøsken, og har behov for trygghet og kontroll, f.eks gjennom å kunne ha sine leker for seg selv.

Anonymkode: fb9fa...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vi sliter med det samme her. Særkullsbarnet vil ha alle lekene alene, inkludert fellesbarnet sitt. Han forventer å få leke på lillebrors rom, men lillebror får ikke være på hans rom. Vi prøver å være rause, men om eldste tar lekene fra minste, mens han leker med dem, uten å ville dele noe tilbake, så grensesetter vi det, typ «lillebror må også få ha noe å leke med, og nå ville han leke med akkurat den leka. Fordi den er lillebror sin, må han få den tilbake nå. Hvis du vil låne den, kan du spørre lillebror når han er ferdig». Samme andre veien. Får han nei av storebror så blir det nei. Kjipt, men sånn er livet. 

Anonymkode: 0597b...1aa

Vi opplever akkurat det samme med våres barn som bor hjemme med begge foreldre som er samme. Det med leker er nok vanlig uansett.  

Anonymkode: 262af...8fb

[AnonymBruker]

Jeg liker regelen om at leker som er på fellesområdet må deles, slik at barna må leke på rommet dersom de vil ha lekene sine i fred. 

Anonymkode: 2bf0b...3e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ser at du har svart nå at begge er barnehagebarn. Kommer fremdeles litt ann på alder tenker jeg. En 3åring er ikke nødvendigvis like forsiktig med leker som en 5åring, men det er også veldig individuelt. Tenker dere kan finne 1-2 leker til å begynne med som dere bestemmer at barnet skal dele. Helst en leke som barnet ikke er så knyttet til og som det ikke er krise om går ødelagt. Når det er sagt vet jeg ikke hvor lenge dere har vært sammen, men kanskje synes særkullsbarnet at det er skummelt å dele den voksne med en ny voksen og et lillesøsken, og har behov for trygghet og kontroll, f.eks gjennom å kunne ha sine leker for seg selv.

Anonymkode: fb9fa...61c

Vi har bodd vært sammen siden eldste barnet var veldig liten. Det har aldri blitt ødelagt leker så det er ikke problemstillingen 🙂

Anonymkode: a1c3a...297

[AnonymBruker]

Vi har 5 barn tilsammen i alderen 4-7 år. De må dele 

Anonymkode: 9f235...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er helt klart. Men nå gjelder det barnet som er på samvær, som gjerne vil leke med alle lekene til minste barnet..Og at etter alle årene er vanskelig og snu, mens nå er minste barnet såpass at det også sier ifra. Derfor spør jeg etter hvordan vi best kan gjøre dette. 

Anonymkode: a1c3a...297

Vel, siden minste er begynt å si fra, hva med å la minste si 'nei' til å dele og så ta en prat med største om at 'nei, minste vil visst ikke dele lekene sine med deg lenger, hva kan det komme av tror du' og guide eldste i retning av at den som aldri gir, men alltid tar, ender med å aldri få?

Anonymkode: a5026...237

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det er så klart ingen tvang her. Men det blir feil når deling bare går en vei og dette vil fastboende barnet merke mer jo eldre det blir. Og vil helt sikkert ta etter. 

Barnet som er på samvær sier at alle lekene som er fastboende barnet sitt, må deles med og det er greit. Men ikke motsatt. Det blir jo litt galt syn for det minste også. ? 

Begge er barnehagebarn. 🙂 

Anonymkode: a1c3a...297

Barnehagebarn... Her overtenker du. For det første vil det gi seg etter hvert, for det andre har folk ulikt lynne. Noen deler gladelig, andre deler ikke i det hele tatt. Den nye modellen er å la barn få dele om de selv føler for det. 

Det er DU som synes det er feil at deling bare går en vei og det er DU som maler bilder i framtiden om hvordan det blir for det fastboende barnet (ditt). Nå synes jeg du skal roe ned tre hakk og bare la ting få gå seg til. 

Å ikke ville dele kan være et tegn på kontroll fra den som er på "besøk" også. Det er ikke galt syn for det minste barnet, det lærer seg at folk er ulike. Så nei, ikke problematiser bonusbarnet ditt.

Anonymkode: bf7a2...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det er helt klart. Men nå gjelder det barnet som er på samvær, som gjerne vil leke med alle lekene til minste barnet..Og at etter alle årene er vanskelig og snu, mens nå er minste barnet såpass at det også sier ifra. Derfor spør jeg etter hvordan vi best kan gjøre dette. 

Anonymkode: a1c3a...297

Minste sier ifra. Så BACK OFF. 

Anonymkode: bf7a2...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Barnehagebarn... Her overtenker du. For det første vil det gi seg etter hvert, for det andre har folk ulikt lynne. Noen deler gladelig, andre deler ikke i det hele tatt. Den nye modellen er å la barn få dele om de selv føler for det. 

Det er DU som synes det er feil at deling bare går en vei og det er DU som maler bilder i framtiden om hvordan det blir for det fastboende barnet (ditt). Nå synes jeg du skal roe ned tre hakk og bare la ting få gå seg til. 

Å ikke ville dele kan være et tegn på kontroll fra den som er på "besøk" også. Det er ikke galt syn for det minste barnet, det lærer seg at folk er ulike. Så nei, ikke problematiser bonusbarnet ditt.

Anonymkode: bf7a2...83c

Bonusbarnet mitt? Jeg vet ikke helt hvem som overtenker. Bare fordi barnet bor her 40% så betyr ikke det at det er bonusbarnet mitt. 

Joda. Men jeg vil gjerne at barnet som deler gledelig skal kunne fortsette med det 😃 Jeg er rolig, men det virker verre med deg. 

Anonymkode: a1c3a...297

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bonusbarnet mitt? Jeg vet ikke helt hvem som overtenker. Bare fordi barnet bor her 40% så betyr ikke det at det er bonusbarnet mitt. 

Joda. Men jeg vil gjerne at barnet som deler gledelig skal kunne fortsette med det 😃 Jeg er rolig, men det virker verre med deg. 

Anonymkode: a1c3a...297

Selvfølgelig er det ikke ditt eget barn. Det er så åpenbart at du er stemor. 

Anonymkode: 412d3...342

[AnonymBruker]

Javel, deg om det. Jeg er ikke her for å overbevise deg eller dere om noe. Begge er mine. Mer trenger jeg ikke si. 🙂

 

Anonymkode: a1c3a...297

[AnonymBruker]

Her har vi to barn 100%, og eldste har aldri noensinne likt at lillesøster så mye som tar på tingene hennes. Hun er fryktelig dårlig på å dele med henne (ikke med andre barn, det går fint og raus ellers). Nå er de 13 og 15, og fortsatt slik. Yngste «ødelegger» tingene, skitner dem til, «tar dem», mister dem, hun er alltid spesielt glad i akkurat den ene tingen lillesøster vil låne, nå er det klær og sminke som det sitter langt, langt inne å dele. Lillesøster derimot er på tilbudssiden, for hun alltid villet leke med storesøster og det er stas å ha noe storesøster også syns er fint/gøy. 
Det er vel e blanding av personlighet og erfaring med at yngre barn er mindre forsiktig med tingene. 
Det er jo ikke noe du kan gjøre annet enn p snakke om saken, oppfordre til å dele og sette noen regler, som at «forbudte ting» ikke skal være fremme-være med i leken, og at det må være en viss balanse og rettferdighet. 
Det hadde sikkert vært det samme hvis eldste hos deg bodde der hele tiden, og yngste 40%.

Anonymkode: 91789...990

[AnonymBruker]

De føler kanskje at de mister litt kontroll over tingene sine siden de ikke er der 100%?
Samtidig har jeg inntrykk av at de eldre ikke vil dele med de yngre, fordi det er ‘teit’ mens motsatt er det ingen problem fordi de yngre gjerne ser opp til eldre søsken.

Jeg tenker kanskje det er fint å møtes litt på halvveien her? At de ikke trenger å dele alt hele tiden, men av og til. Da må det gå begge veier. Hvis eldste ikke vil dele, og plutselig vil ha noe som yngste har (som villig deler), så er det deres ansvar å forklare at det er veldig bra å dele men siden at eldste ikke delte sist så trenger ikke yngste å dele nå.

Jeg er enig i at man skal lære seg å dele og gi plass til andre, men ikke på egne bekostninger. Mitt barn har en tendens til å slippe alle fordi køa til lekeapparatene, fordi vi har lært at vi må vente på tur og da slipper alle de som brøyter seg fram forbi. Så nå har vi lært å vente på tur men nå vil vi lære å ta plass, og ikke la andre snike gang på gang for da kommer man ingen plass her i livet.

Anonymkode: 9d795...71f