Antidepressiva virker ikke, hva nå?

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd Cipralex, Zoloft, Brintellix og nå Nardil. Psykiateren min ble veldig overrasket da Brintellix ikke virka, og sikkert enda mer når Nardil ikke virker. 

Hva nå? Jeg trener, er sosial, spiser rent og sunt, jobber, går til psykolog og gjør generelt "alt riktig". Men er så nedfor uansett hele tida. Psykologen min mener det er tankene mine om at jeg er verdiløs som skaper depresjonen, men de klarer jeg ikke gjøre noe med. Jeg har levd som verdiløs i 40 år nå, og det er blitt en naturlov. Prøvd alt mulig av bøker, podcaster, liste over ting som er bra med meg, metakognitiv terapi, osv., men aner ikke hvordan jeg skal endre på de tankene. Jeg er jo verdiløs, det er liksom ikke noe å diskutere føler jeg. 

Skal jeg bare gå rundt sånn resten av livet? Synes så synd på ungen min som må vokse opp med en mamma som er trist 90 % av tida 😕

Anonymkode: 4f43b...99f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har prøvd Cipralex, Zoloft, Brintellix og nå Nardil. Psykiateren min ble veldig overrasket da Brintellix ikke virka, og sikkert enda mer når Nardil ikke virker. 

Hva nå? Jeg trener, er sosial, spiser rent og sunt, jobber, går til psykolog og gjør generelt "alt riktig". Men er så nedfor uansett hele tida. Psykologen min mener det er tankene mine om at jeg er verdiløs som skaper depresjonen, men de klarer jeg ikke gjøre noe med. Jeg har levd som verdiløs i 40 år nå, og det er blitt en naturlov. Prøvd alt mulig av bøker, podcaster, liste over ting som er bra med meg, metakognitiv terapi, osv., men aner ikke hvordan jeg skal endre på de tankene. Jeg er jo verdiløs, det er liksom ikke noe å diskutere føler jeg. 

Skal jeg bare gå rundt sånn resten av livet? Synes så synd på ungen min som må vokse opp med en mamma som er trist 90 % av tida 😕

Anonymkode: 4f43b...99f

For det første kan du gi deg selv forbud mot både å tenke og skrive noe sånt. Stopp deg selv fra det. Du har faktisk all kontroll over tankene dine, det er en ansvarsfraskrivelse å påstå at de tankene klarer ikke du å gjøre noe med. 

Anonymkode: c7056...04e

[AnonymBruker]

Hvorfor fraskriver du deg ansvaret? 

DU ER SELV ANSVARLIG FOR DEG SELV. Se til helvete å ta deg sammen!

Skjerp deg. 

Anonymkode: b7b63...3b4

[AnonymBruker]

Oi, takk for kjipe svar som får meg til å føle meg enda verre? Dumt å spørre om råd her skjønner jeg. 

Anonymkode: 4f43b...99f

[AnonymBruker]

Altså du har barn, og du mener det er udiskutabelt at du er verdiløs. Hvorfor er ikke barnet da i fosterhjem? Eller har du omsorg for barnet? For da sier det seg selv at du ikke er uten verdi. Du forer barnet, steller, snakker med det? Bruk logikken din, ikke dull deg inn i det der. 

Eventuelt får du gjøre deg selv mer verdifull. Hva ser du på som verdifulle mennesker? Mennesker som bedriver veldedighet? Begynn med veldedighet. Mennesker som skaper noe? Begynn på malekurs. Mennesker som er snille og blide mot andre? Vær snill og blid. Du er nøkkelen til endring i ditt liv og dine tanker. 

Anonymkode: c7056...04e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Oi, takk for kjipe svar som får meg til å føle meg enda verre? Dumt å spørre om råd her skjønner jeg. 

Anonymkode: 4f43b...99f

Eventuelt leser du det jeg skriver uten å gå i offerrollen og synes synd på deg selv, og forsøker å reflektere over hva det står, og om det kan ha en betydning for ditt liv. 

Anonymkode: c7056...04e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har prøvd Cipralex, Zoloft, Brintellix og nå Nardil. Psykiateren min ble veldig overrasket da Brintellix ikke virka, og sikkert enda mer når Nardil ikke virker. 

Hva nå? Jeg trener, er sosial, spiser rent og sunt, jobber, går til psykolog og gjør generelt "alt riktig". Men er så nedfor uansett hele tida. Psykologen min mener det er tankene mine om at jeg er verdiløs som skaper depresjonen, men de klarer jeg ikke gjøre noe med. Jeg har levd som verdiløs i 40 år nå, og det er blitt en naturlov. Prøvd alt mulig av bøker, podcaster, liste over ting som er bra med meg, metakognitiv terapi, osv., men aner ikke hvordan jeg skal endre på de tankene. Jeg er jo verdiløs, det er liksom ikke noe å diskutere føler jeg. 

Skal jeg bare gå rundt sånn resten av livet? Synes så synd på ungen min som må vokse opp med en mamma som er trist 90 % av tida 😕

Anonymkode: 4f43b...99f

Ingen medisiner kan hjelpe verken deg eller andre, det setter kun følelsene på "pause". Ved depressive symptomer o.l så må man gå i kognitiv terapi for å endre tenkemåten sin, og den jobben kan bare du gjøre. Ingen psykiater eller psykolog kan reparere deg, den jobben må du selv gjøre - men disse profesjonelle kan være dine støttespillere og gi deg forskjellige taktikker og verktøy. Du er tydelig stuck i et tankemønster med dårlig evne til å mentalisere, merkelig at psykologen din ikke utfordrer refleksjomsevnen din eller lærer deg om mentalisering. Er du sikker på at det er en psykolog som passer godt med deg? 

Anonymkode: f6f08...925

[AnonymBruker]

Hvis psykologen sier at veien til bedre helse går via å endre tankene dine om deg selv, så går det kanskje an å prøve? Gi det en sjanse? Våge å åpne for muligheten at ideene du har ikke er riktige?

"Ok, kanskje jeg har tatt feil i 40 år om at jeg er verdiløs. Kanskje jeg har hatt like stor verdi som alle andre hele tiden, men mennesker rundt meg og ting jeg har opplevd har fått meg til å tro noe annet."

Kan du si deg enig i at det er en mulighet at du har tatt feil?

Anonymkode: 68619...9da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For det første kan du gi deg selv forbud mot både å tenke og skrive noe sånt. Stopp deg selv fra det. Du har faktisk all kontroll over tankene dine, det er en ansvarsfraskrivelse å påstå at de tankene klarer ikke du å gjøre noe med. 

Anonymkode: c7056...04e

Ts er nok ikke helt der at dette er kunnskap hen kommer til å ta imot. Ts er i et mønster hvor hen går i offerrolle og driver ansvarsfraskrivelse, og selvmedlidenhet - og det er helt normalt for personer med et slikt tankemønster og symptomer. 
 

Finner det bare merkelig at psykologen ikke utfordrer dette, da mistenker jeg at ts ikke er helt ærlig med psykologen. 

Anonymkode: f6f08...925

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts er nok ikke helt der at dette er kunnskap hen kommer til å ta imot. Ts er i et mønster hvor hen går i offerrolle og driver ansvarsfraskrivelse, og selvmedlidenhet - og det er helt normalt for personer med et slikt tankemønster og symptomer. 
 

Finner det bare merkelig at psykologen ikke utfordrer dette, da mistenker jeg at ts ikke er helt ærlig med psykologen. 

Anonymkode: f6f08...925

Medikamenter er aldri løsningen, men mange går på dette i flere tiår.

Man må se hele mennesket, levestilen. Mange lever jo på hamstehjulet/rutinelivet, et liv de ikke alltid ønsker selv. Men må.

Kosthold er også noe mange undervurderer. 

Miljøet du omgås.

Anonymkode: 984fd...22b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ts er nok ikke helt der at dette er kunnskap hen kommer til å ta imot. Ts er i et mønster hvor hen går i offerrolle og driver ansvarsfraskrivelse, og selvmedlidenhet - og det er helt normalt for personer med et slikt tankemønster og symptomer. 
 

Finner det bare merkelig at psykologen ikke utfordrer dette, da mistenker jeg at ts ikke er helt ærlig med psykologen. 

Anonymkode: f6f08...925

Jeg har gått til fire forskjellige psykologer over en periode på 15 år. Jeg er fullstendig ærlig. 

Jeg er ikke et offer, jeg klarer meg jo fint. Har tatt master, eier fin bolig, klarer meg i jobb. Det er ikke synd på meg, det er synd på ungen min.

Anonymkode: 4f43b...99f

[AnonymBruker]

Hvordan i alle dager klarer du å leve så normalt som du gjør hvis du er så trist som du beskriver?

 

Anonymkode: 43d95...ac1

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Medikamenter er aldri løsningen, men mange går på dette i flere tiår.

Man må se hele mennesket, levestilen. Mange lever jo på hamstehjulet/rutinelivet, et liv de ikke alltid ønsker selv. Men må.

Kosthold er også noe mange undervurderer. 

Miljøet du omgås.

Anonymkode: 984fd...22b

Jeg synes det er så utrolig dumt å fraråde folk å bruke medisiner. Det kan rett og slett være livsfarlig. At medikamenter aldri er løsningen faller på sin egen urimelighet og det håper jeg alle som leser innlegget ditt forstår.

Anonymkode: 68619...9da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan i alle dager klarer du å leve så normalt som du gjør hvis du er så trist som du beskriver?

 

Anonymkode: 43d95...ac1

Har jeg noe valg? Ifølge psykologen min har jeg en sterk logisk side som ofte overstyrer den emosjonelle, som forteller meg hva som er best for meg. Og lever etter det. Men det føles ikke som noe liv, jeg er bare med uten å delta. 

Anonymkode: 4f43b...99f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Har jeg noe valg? Ifølge psykologen min har jeg en sterk logisk side som ofte overstyrer den emosjonelle, som forteller meg hva som er best for meg. Og lever etter det. Men det føles ikke som noe liv, jeg er bare med uten å delta. 

Anonymkode: 4f43b...99f

Er man dårlig nok orker man jo ingenting, men du har muligens ikke kommet dit enda.

Anonymkode: 43d95...ac1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er man dårlig nok orker man jo ingenting, men du har muligens ikke kommet dit enda.

Anonymkode: 43d95...ac1

Vi er jo forskjellige, jeg føler ikke at jeg orker noe, men jeg kan ikke akkurat legge meg ned. Hvem skal ta barnet mitt? Noen fortsetter selv om det er tomt. Inni meg er jeg ferdig, hadde jeg ikke hatt barn så hadde jeg ikke levd lenger. 

Anonymkode: 4f43b...99f

[svartkatt]

Hvorfor er du verdiløs? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi er jo forskjellige, jeg føler ikke at jeg orker noe, men jeg kan ikke akkurat legge meg ned. Hvem skal ta barnet mitt? Noen fortsetter selv om det er tomt. Inni meg er jeg ferdig, hadde jeg ikke hatt barn så hadde jeg ikke levd lenger. 

Anonymkode: 4f43b...99f

Jeg tror ikke du ønsker endring. Du vil ikke ta tak i tingene som er problemet for deg.

https://bokelskere.no/bok/det-er-ikke-mer-synd-paa-deg-enn-andre-en-bok-om-ansvar-og-frigjoering/329765/

https://www.nrk.no/video/ikke-mer-synd-paa-deg-enn-andre_308591

Anonymkode: 984fd...22b

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Har jeg noe valg? Ifølge psykologen min har jeg en sterk logisk side som ofte overstyrer den emosjonelle, som forteller meg hva som er best for meg. Og lever etter det. Men det føles ikke som noe liv, jeg er bare med uten å delta. 

Anonymkode: 4f43b...99f

Ja, vi alle har ett valg. 

Anonymkode: b7b63...3b4

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (1 minutt siden):

Hvorfor er du verdiløs? 

Jeg er stygg, sosialt dårlige antenner, alltid tatt feil og dårlige valg, er en dårlig mamma, føler ikke jeg er god i jobben min, osv. Ifølge mamma har jeg sagt at jeg er fæl og stygg siden jeg var 4 år. Så det begynner å bli noen år med denne "sannheten" i hodet. Vanskelig å snu det 😕

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror ikke du ønsker endring. Du vil ikke ta tak i tingene som er problemet for deg.

https://bokelskere.no/bok/det-er-ikke-mer-synd-paa-deg-enn-andre-en-bok-om-ansvar-og-frigjoering/329765/

https://www.nrk.no/video/ikke-mer-synd-paa-deg-enn-andre_308591

Anonymkode: 984fd...22b

Jeg har lest, kjenner meg ikke igjen. Jeg synes ikke synd på meg selv, prøvde å skrive det tidligere her. Jeg vil ha endring, jeg vil ikke at livet mitt skal fortsette å være sånn. Det går jo ikke. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få det til, når jeg føler jeg har prøvd det jeg får beskjed om. Det er en grunn til at jeg går til psykolog og psykiater, jeg vil ikke gi opp. Jeg føler jeg jobber veldig hardt med meg selv. Og jeg hadde bare sånn håp om den siste medisinen, som åpenbart heller ikke hjelper. Er så demotiverende. 

Anonymkode: 4f43b...99f