Inspirert: er man familie hvis man er samboere med barn på hver sin kant?

[AnonymBruker]

Leste innlegget til hun som hadde en samboer med felles barn og sær-barn, der han ikke syntes de var familie. Merkelig at hanikke anser seg som i familie med sin samboer og mor til barnet hans.

Selv er jeg samboer og vi har voksne barn på hver sin kant, ingen felles barn.
Jeg anser oss som familie, har egentlig ikke spurt samboer om han også gjør det, det tar jeg liksom bare for gitt.

Er man ikke det da?

Når kaller man seg familie?

Anonymkode: 3a099...330

[AnonymBruker]

Tja….ja?

Men om jeg hadde fått bonussøsken i sene tenår hadde jeg nok ansett dem som «barna til forelders samboer/ektefelle». 
 

Hadde ikke tenkt på dem som nærmeste familie.

Vokst opp sammen hadde jeg nok følt som en extended familie. Vokst opp sammen siden småbarnsår = familie. 

Anonymkode: 6f089...2fa

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Tja….ja?

Men om jeg hadde fått bonussøsken i sene tenår hadde jeg nok ansett dem som «barna til forelders samboer/ektefelle». 
 

Hadde ikke tenkt på dem som nærmeste familie.

Vokst opp sammen hadde jeg nok følt som en extended familie. Vokst opp sammen siden småbarnsår = familie. 

Anonymkode: 6f089...2fa

Ja, jeg ser den. Tenker nok også at våre voksne barn ikke ser på hverandre som familie.
Men kanskje min 19-åring som har bodd med oss i 2 år begynner å se på samboeren min som en slags familie?

Er ikke samboere hverandres familie, i det minste?

Anonymkode: 3a099...330

[AnonymBruker]

Jeg anser ikke "bare"  samboere (eller gifte) som familie. Men har man felles barn så blir man familie. Tar man foreldreansvar for ektefelle/samboers særkullsbarn så blir man gradvis familie, det tar noen år.

Anonymkode: 8f004...1eb

[harma]

Nå er ikke jeg i en slik situasjon, mannen og jeg har «kun» felles barn. Men slik jeg opplever det med venner og kjente som har foreldre som har blitt samboere i voksen alder, så ser ikke de voksne barna nødvendigvis på sine bonussøsken som familie. Ei venninne fikk en bonusmamma da hun selv var voksen og hadde flyttet hjemmefra, og der strevde far og hans nye samboer med å skape en felles familiefølelse hos barna. Der tror jeg ikke det nødvendigvis var noen sin «feil», men mangel på kjemi, og litt vonde/såre følelser rundt avdød mor.
 

En annen bekjent har også fått bonusmamma i voksen alder, etter at han selv fikk barn. Han og hans familie går veldig godt overens med fars samboer, men har ikke noe nært forhold til hennes barn, og han vil aldri omtale hennes barn som søsken eller bonussøsken. De er veldig ulike, og de sees sjelden pga geografisk avstand. 
 

Slik jeg ser det utenfra, virker det som det er lettere å skape familiefølelse med «mine og dine» barn når barna er små. De jeg kjenner som har hatt bonusbarn fra barna var små har et helt annet familieforhold. 
 

Men dette er altså hvordan en utenforstående opplever det, og det var kanskje ikke det du var ute etter 🙈😂

[Reign]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Leste innlegget til hun som hadde en samboer med felles barn og sær-barn, der han ikke syntes de var familie. Merkelig at hanikke anser seg som i familie med sin samboer og mor til barnet hans.

Selv er jeg samboer og vi har voksne barn på hver sin kant, ingen felles barn.
Jeg anser oss som familie, har egentlig ikke spurt samboer om han også gjør det, det tar jeg liksom bare for gitt.

Er man ikke det da?

Når kaller man seg familie?

Anonymkode: 3a099...330

Vel, faren min er samboer med ei dame som har to hjemmeboende barn og to som er flyttet ut. Det han anser som familien sin, er sin biologiske familie.

[Fremmed fugl]

Dette er i Norsk statistikk definisjonen av familie:

"En familie består av personer som er bosatt i samme bolig og som er knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere, og/eller som foreldre og barn (uansett barnets alder). En familie kan høyst bestå av to påfølgende generasjoner og kun ett par. Dette betyr at personer som er gifte eller samboere og/eller bor sammen med egne barn, ikke kan tilhøre foreldrenes familie. Når personer som tidligere har vært gift bor sammen med sine foreldre, regnes dette som to familier. Som familie regner vi i norsk statistikk også enkeltpersoner, slik at alle personer regnes å tilhøre en familie."

Så med denne definisjonen som vi kan se på som den mest offisielle, så er dere familie.

Men så bruker folk rundt omkring, alt mulig rart som definisjon av familie. Bare se på tråder her på KG. Selv syns jeg slikt er umulig å forholde seg til. Da det er helt skjønnsmessige og tilfeldige definisjoner koblet til følelser.

Selv hadde jeg opplevd det som kjipt hvis jeg hadde bodt sammen med en seriøs partner, og hadde hatt ambisjoner om et langt felles samliv... om den ikke såg på meg som familie.

 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Fremmed fugl said:

Dette er i Norsk statistikk definisjonen av familie:

"En familie består av personer som er bosatt i samme bolig og som er knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere, og/eller som foreldre og barn (uansett barnets alder). En familie kan høyst bestå av to påfølgende generasjoner og kun ett par. Dette betyr at personer som er gifte eller samboere og/eller bor sammen med egne barn, ikke kan tilhøre foreldrenes familie. Når personer som tidligere har vært gift bor sammen med sine foreldre, regnes dette som to familier. Som familie regner vi i norsk statistikk også enkeltpersoner, slik at alle personer regnes å tilhøre en familie."

Så med denne definisjonen som vi kan se på som den mest offisielle, så er dere familie.

Men så bruker folk rundt omkring, alt mulig rart som definisjon av familie. Bare se på tråder her på KG. Selv syns jeg slikt er umulig å forholde seg til. Da det er helt skjønnsmessige og tilfeldige definisjoner koblet til følelser.

Selv hadde jeg opplevd det som kjipt hvis jeg hadde bodt sammen med en seriøs partner, og hadde hatt ambisjoner om et langt felles samliv... om den ikke såg på meg som familie.

 

Ja, ikke sant? Sånn ser jeg det også. Jeg og samboer har tenkt å bli gamle sammen. Han skal kjøpe seg inn i felles bolig, vi kjøper felles bil og kanskje vi finner en hytte å kjøpe sammen.

 

Anonymkode: 3a099...330

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg anser ikke "bare"  samboere (eller gifte) som familie.

Anonymkode: 8f004...1eb

Er ikke barnefrie gifte par hverandres familie? 

Anonymkode: cdc33...119

[Daria]

Min fars kone, som han  har vært sammen med i mange  år, men traff etter at alle  barn på begge sider for lengst hadde flyttet hjemmefra, er vel en del av min utvidede familie. For mine søsken, som har barn som hun er en elsket og entusiastisk bestemor til, er hun antagelig nærmere familie. Jeg regner ikke hennes barn som min familie, men hun og faren min ser nok på den andres barn som en del av sin storfamilie samtidig som de skiller på dine og mine barn (men alle barnebarna er felles). Familie er et elastisk begrep...

[AnonymBruker]

Ja. Jeg er bonusmor og mine jenter er mine jenter. De sier selv at de er barna mine. Så man er absolutt en familie ❤️

De som bor under samme tak er en familie.

Anonymkode: a1f98...5e6

[Reign]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja. Jeg er bonusmor og mine jenter er mine jenter. De sier selv at de er barna mine. Så man er absolutt en familie ❤️

De som bor under samme tak er en familie.

Anonymkode: a1f98...5e6

Det du beskriver er jo en kjernefamilie.

[AnonymBruker]

1 hour ago, harma said:

Nå er ikke jeg i en slik situasjon, mannen og jeg har «kun» felles barn. Men slik jeg opplever det med venner og kjente som har foreldre som har blitt samboere i voksen alder, så ser ikke de voksne barna nødvendigvis på sine bonussøsken som familie. Ei venninne fikk en bonusmamma da hun selv var voksen og hadde flyttet hjemmefra, og der strevde far og hans nye samboer med å skape en felles familiefølelse hos barna. Der tror jeg ikke det nødvendigvis var noen sin «feil», men mangel på kjemi, og litt vonde/såre følelser rundt avdød mor.
 

En annen bekjent har også fått bonusmamma i voksen alder, etter at han selv fikk barn. Han og hans familie går veldig godt overens med fars samboer, men har ikke noe nært forhold til hennes barn, og han vil aldri omtale hennes barn som søsken eller bonussøsken. De er veldig ulike, og de sees sjelden pga geografisk avstand. 
 

Slik jeg ser det utenfra, virker det som det er lettere å skape familiefølelse med «mine og dine» barn når barna er små. De jeg kjenner som har hatt bonusbarn fra barna var små har et helt annet familieforhold. 
 

Men dette er altså hvordan en utenforstående opplever det, og det var kanskje ikke det du var ute etter 🙈😂

Jeg tenker jo at man ikke får bonusmamma/pappa i voksen alder, men at foreldrene får seg ny partner. Min mor har vært sammen med sin samboer i 14-15 år, jeg har fortsatt ikke møtt hans sønn og barnebarn, ser ikke på dem som familie. Så heller ikke på hennes tidligere kjærester (to lange forhold) som familie fordi jeg ikke likte dem, rett og slett. Den siste er en fin mann, han er vel en slags bestefarfirgur for mine unger ettersom de har vært på besøk alene flere ganger, men det er min mor og far, og min eks sine foreldre, som er bestemor/far.

Mitt eks er igjen ikke biologiske far til mitt eldste barn, men hun er tatt inn i familien på lik linje som vårt felles barn, og hun ser på ham som pappa mer enn sin egen far da faren har stilt lite opp. Hun kaller alle der for bestemor/fat og tante/onkel xyz.

Jeg ser på alle jeg er knyttet til via barn som min utvidede familie, dvs. far til min eldste m/fam., far til min yngste + fam, hans barn fra tidligere + hennes mor. Dette er de jeg lett kunne samlet og feiret jul med hadde det blitt aktuelt. I tillegg har jeg mamma og pappa (skilt) og en halvsøster m/samboer (ser på henne som likestilt søsken, ikke halv).

Jeg tror følelser rundet dette i stor grad styres ut fra hva man er vant med, og ev. hvilke følelser man har rundt de nye menneskene som kommer til. Hos oss kalles jeg f.eks. tante av barna til det ene søskenet til min eks., men navnet mitt av de ande (jeg tenkte aldri på meg selv som deres tante fordi jeg ikke møtte dem særlig ofte, og jeg har ingen "ekte" (i mangel på bedre ord) tantebarn, så ikke en naturlig tittel for meg.

Anonymkode: 3a3b4...080

[Reign]

harma skrev (4 timer siden):

Men slik jeg opplever det med venner og kjente som har foreldre som har blitt samboere i voksen alder, så ser ikke de voksne barna nødvendigvis på sine bonussøsken som familie. Ei venninne fikk en bonusmamma da hun selv var voksen og hadde flyttet hjemmefra, og der strevde far og hans nye samboer med å skape en felles familiefølelse hos barna. Der tror jeg ikke det nødvendigvis var noen sin «feil», men mangel på kjemi, og litt vonde/såre følelser rundt avdød mor.

Sorry ass, men det er ikke "bonussøsken" og "bonusforeldre" når de kommer inn i livet ditt mens du selv er voksen. Da er det samboeren/kjæresten til mamma/pappa, og vedkommendes barn.

Foreldre som forsøker å skape en unaturlig relasjon mellom barna, de ødelegger bare for seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg forstod ikke den andre tråden, og hele hylekoret som hev seg på.

Man vet jo hvordan man har det.

Så hva i alle dager er vitsen med disse merkelappene? 

Jeg er tante for flere venninners barn, ikke så nære min bror. Jeg har delt leilighet med nære venninner, med kjærester som jeg vet ikke holder i lengden, og med ektemann. Mine foreldre har vært kjernefamilien, deretter tok mann og barn over denne rollen. Om noen absolutt skal putte dette inn i familiebåsen, så passer det faktisk ikke. 

Anonymkode: 0eeec...3e1