Hva tenker dere om denne arbeidsfordelingen?

[AnonymBruker]

Han står opp med barnet 2-3 dager i uka, kjører i bhg hver dag, henter i bhg 1-2 ganger i uka, hjelper av og til barnet på do osv. 

Alt annet gjør i hovedsak jeg. Inkludert det aller meste av husarbeid. Handling deler vi på.

Hva tenker dere om denne fordelingen?

Samboer mener det er rimelig, siden han jobber og jeg er ufør. Jeg er likevel usikker på om dette er riktig arbeidsfordelig, siden jeg trossalt har redusert kapasitet. 

Anonymkode: 0ad67...df0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han står opp med barnet 2-3 dager i uka, kjører i bhg hver dag, henter i bhg 1-2 ganger i uka, hjelper av og til barnet på do osv. 

Alt annet gjør i hovedsak jeg. Inkludert det aller meste av husarbeid. Handling deler vi på.

Hva tenker dere om denne fordelingen?

Samboer mener det er rimelig, siden han jobber og jeg er ufør. Jeg er likevel usikker på om dette er riktig arbeidsfordelig, siden jeg trossalt har redusert kapasitet. 

Anonymkode: 0ad67...df0

Hei. Jeg er er selv ufør. Nå er barna våre blitt voksne da, men jeg gjør det meste i huset. Men etter eget tempo,  ingenting som "springer vekk", og hvis han ser jeg er ekstra dårlig så tar han i et ekstra tak.

Jeg ser ikke noe galt i denne fordelingen deres, men hvis det sliter deg ut så må dere prøve å finne en annen løsning. Jeg vet jo ikke hvor fungerende du er i hjemmet. Etter jeg ble ufør så bruker jeg cirka dobbel så lang tid på arbeidsoppgaver hjemme som jeg gjorde da jeg var frisk.

Anonymkode: 9332d...40c

[AnonymBruker]

Høres ikke helt feil ut.

Hva mener du med alt annet gjør du?

Tar ikke far med barnet ut på aketur, lekeplass, leker hjemme, lærer barnet kunnskap, osv?

Det går an å dele det enda mer opp om det er behov for det.

Barn

Hverdag: dele likt-

1. stå opp, ordne barn, ordne matpakke ect og levere i barnehage.

2. hente i barnehage og lage middag

3. kveldsrutiner og legge barnet

helg: Stå opp en dag i helgen fikse frokost og være med barnet så den andre får sove til 9🤣 Ta med barnet ut alene, gi den andre tid hjemme til vask av bad eller avslapning. 

 

Anonymkode: f420f...f54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Høres ikke helt feil ut.

Hva mener du med alt annet gjør du?

Tar ikke far med barnet ut på aketur, lekeplass, leker hjemme, lærer barnet kunnskap, osv?

Det går an å dele det enda mer opp om det er behov for det.

Barn

Hverdag: dele likt-

1. stå opp, ordne barn, ordne matpakke ect og levere i barnehage.

2. hente i barnehage og lage middag

3. kveldsrutiner og legge barnet

helg: Stå opp en dag i helgen fikse frokost og være med barnet så den andre får sove til 9🤣 Ta med barnet ut alene, gi den andre tid hjemme til vask av bad eller avslapning. 

 

Anonymkode: f420f...f54

Han kan leke med barnet, ta det med ut osv. Men han er ikke hjemme fra jobb før kl 19 og har noen vakter hvor han jobber til kl 20 (ikke hjemme før 20.30), så blir ikke mye tid i ukedagene. Han ønsker kun å stå opp med barnet de dagene han har fri eller begynner på jobb veldig sent. 

 

Anonymkode: 0ad67...df0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hei. Jeg er er selv ufør. Nå er barna våre blitt voksne da, men jeg gjør det meste i huset. Men etter eget tempo,  ingenting som "springer vekk", og hvis han ser jeg er ekstra dårlig så tar han i et ekstra tak.

Jeg ser ikke noe galt i denne fordelingen deres, men hvis det sliter deg ut så må dere prøve å finne en annen løsning. Jeg vet jo ikke hvor fungerende du er i hjemmet. Etter jeg ble ufør så bruker jeg cirka dobbel så lang tid på arbeidsoppgaver hjemme som jeg gjorde da jeg var frisk.

Anonymkode: 9332d...40c

Innimellom blir jeg sliten og skulle ønske han bidro mer med barnet når han er hjemme. Husarbeid kan jeg ha hovedansvaret for, det eneste som plager meg, er at jeg må bruker mye energi på å rydde opp etter samboer, i tillegg til vanlig oppgaver som klesvask, rydde opp etter middag, støvsuge osv.

Anonymkode: 0ad67...df0

[AnonymBruker]

Som ufør er du fritatt fra arbeidslivet fordi helsa di ikke strekker til både arbeid og andre forpliktelser. Dersom helsen din tillater det ville det jo være fint om du kunne ta litt mer (eller mesteparten) på hjemmebane, men her må dere jo ta en prat om hva du faktisk tåler. Din helse er poenget oppi dette.

Du sier du blir sliten og ønsker mer avlastning. Husk på at det kan godt være mannen din også er sliten etter harde arbeidsdager. Der er vanlig å være sliten når man har små barn. Dere må jo finne en fordeling der dere har omtrent like stor «byrde» av totalen, og da må jo din sykdom regnes med i det regnestykket. 

Anonymkode: 2d976...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Som ufør er du fritatt fra arbeidslivet fordi helsa di ikke strekker til både arbeid og andre forpliktelser. Dersom helsen din tillater det ville det jo være fint om du kunne ta litt mer (eller mesteparten) på hjemmebane, men her må dere jo ta en prat om hva du faktisk tåler. Din helse er poenget oppi dette.

Du sier du blir sliten og ønsker mer avlastning. Husk på at det kan godt være mannen din også er sliten etter harde arbeidsdager. Der er vanlig å være sliten når man har små barn. Dere må jo finne en fordeling der dere har omtrent like stor «byrde» av totalen, og da må jo din sykdom regnes med i det regnestykket. 

Anonymkode: 2d976...ab0

Ja, og det meste tar jeg jo. Vil påstå jeg tar 80-90% av alt det praktiske.

Det jeg mener er litt feil her, er at han tenker at jeg er «hjemmeværende» og da skal jeg ta hans del av ansvaret også. Jeg er dessuten «usynlig» syk, så det er vanskelig for samboer å se hvordan sykdommen påvirker meg - bortsett fra hva jeg sier, at jeg i perioder trekker meg litt tilbake osv.

Jeg skjønner at han også blir sliten. Samtidig har han ikke en spesielt krevende jobb og andre foreldre i jobb må jo trå til til tross for dette.

Han er heller ikke særlig flinkere til å bidra på fridagene sine eller når han begynner sent og har korte arbeidsdager. Da begynner han ikke på jobb før kl 16, men gjør ingenting hjemme i timene før.

Anonymkode: 0ad67...df0

[AnonymBruker]

Første bud må jo være at han faktisk forstår at du ikke er en hjemmeværende husmor, men at du er syk og det er derfor du ikke er i jobb. Du har papirer på at du ikke tåler belastningen med jobb og din del av forpliktelsene i hjemmet, det er jo hele poenget med å være ufør. Dere bør absolutt snakke sammen om dette og prøve å finne ut hvordan dere skal dele belastningen så rettferdig som mulig. Det går ikke an å ha den samtalen uten å også snakke om din sykdom.

I utgangspunktet skal dere jo ta 50 prosent hver. Dersom du har noe restarbeidsevne kan du ta noe av hans del også. Men det er jo ikke riktig at du skal slite deg ut mens han slapper av liksom. 

Anonymkode: 2d976...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Første bud må jo være at han faktisk forstår at du ikke er en hjemmeværende husmor, men at du er syk og det er derfor du ikke er i jobb. Du har papirer på at du ikke tåler belastningen med jobb og din del av forpliktelsene i hjemmet, det er jo hele poenget med å være ufør. Dere bør absolutt snakke sammen om dette og prøve å finne ut hvordan dere skal dele belastningen så rettferdig som mulig. Det går ikke an å ha den samtalen uten å også snakke om din sykdom.

I utgangspunktet skal dere jo ta 50 prosent hver. Dersom du har noe restarbeidsevne kan du ta noe av hans del også. Men det er jo ikke riktig at du skal slite deg ut mens han slapper av liksom. 

Anonymkode: 2d976...ab0

Jeg tror han tenker litt «for syk til å jobbe, men ikke for syk til å ta seg av barn/gjøre husarbeid». Og det stemmer jo ikke helt.

Jo, det krever mindre av meg å kunne gjøre ting hjemme i eget tempo, enn på en arbeidsplass hvor det stilles andre forventninger til meg og jeg må forholde meg til andre ting. Men jeg blir for eksempel veldig sliten av å måtte sette meg på to busser og hente i barnehagen nesten hver dag, og det faktum at jeg i praksis nesten er alenemor.

Også er det det med å føle at man er to. At han ikke alltid sitter i sofaen og later seg, mens jeg styrer og ordner. 

Anonymkode: 0ad67...df0

[AnonymBruker]

Jeg tenker at den som er hjemme, gjør mest. så må dere justere det etter form, eventuelt gode og dårlige perioder. Det er kun du som kjenner din helse. Dette må du diskutere med din mann og finne en løsning på. Hva vi mener her inne, er egentlig lite relevant, da vi ikke lever deres liv 

Anonymkode: 2302c...a59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tenker at den som er hjemme, gjør mest. så må dere justere det etter form, eventuelt gode og dårlige perioder. Det er kun du som kjenner din helse. Dette må du diskutere med din mann og finne en løsning på. Hva vi mener her inne, er egentlig lite relevant, da vi ikke lever deres liv 

Anonymkode: 2302c...a59

Jeg gjør mest, men det blir litt prinsipp for meg også. At han bare forventer at jeg gjør alt siden jeg «går hjemme». Og når jeg ber han trå til litt mer, er han uenig og blir gjerne sur. Egentlig en stor fordel for late menn å være sammen med noen som er ufør.

Anonymkode: 0ad67...df0

[AnonymBruker]

Jeg ble ufør da barna var små. Står alltid opp med ungene hver morgen og tar generelt alt av husarbeid, matlaging/ handling osv. For meg er det viktig å bidra med det jeg klarer hjemme siden jeg ikke klarer å stå i jobb (smerter). Tar ting når det passer meg og har en flink samboer som også tilbyr seg å hjelpe uansett hva det er. Men jeg føler det er min måte å bidra til fellesskapet i stedet for å føle meg som en byrde og at mannen skal gjøre alt. 

Anonymkode: 489f7...6fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tror han tenker litt «for syk til å jobbe, men ikke for syk til å ta seg av barn/gjøre husarbeid». Og det stemmer jo ikke helt.

Jo, det krever mindre av meg å kunne gjøre ting hjemme i eget tempo, enn på en arbeidsplass hvor det stilles andre forventninger til meg og jeg må forholde meg til andre ting. Men jeg blir for eksempel veldig sliten av å måtte sette meg på to busser og hente i barnehagen nesten hver dag, og det faktum at jeg i praksis nesten er alenemor.

Også er det det med å føle at man er to. At han ikke alltid sitter i sofaen og later seg, mens jeg styrer og ordner. 

Anonymkode: 0ad67...df0

At den som er hjemme henter barnet i barnehagen tenker jeg er en selvfølge, i og med at dagene blir lange for barnet dersom den som er på jobb skal hente. Og at du må ta buss er vel ikke din manns skyld ? 

Ellers tenker jeg at dere bør dele likt på arbeidet når dere begge er hjemme (da selvsagt forutsatt at du har gjort det du klarer og har helse til i løpet av dagen, ikke at den som er hjemme lar alt ligge til den som er i arbeid kommer hjem) Det er ikke innafor at den ene skal ligge på sofaen og slappe av mens den andre gjør husarbeid, så lenge begge har benyttet den arbeidsevnen de har resten av dagen (om det så er på jobb eller med arbeid i hjemmet)

Anonymkode: 80998...e1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg ble ufør da barna var små. Står alltid opp med ungene hver morgen og tar generelt alt av husarbeid, matlaging/ handling osv. For meg er det viktig å bidra med det jeg klarer hjemme siden jeg ikke klarer å stå i jobb (smerter). Tar ting når det passer meg og har en flink samboer som også tilbyr seg å hjelpe uansett hva det er. Men jeg føler det er min måte å bidra til fellesskapet i stedet for å føle meg som en byrde og at mannen skal gjøre alt. 

Anonymkode: 489f7...6fe

Men min tilbyr seg ikke engang å hjelpe. Ligger i sofaen med mobilen mens jeg holder på.

Anonymkode: 0ad67...df0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

At den som er hjemme henter barnet i barnehagen tenker jeg er en selvfølge, i og med at dagene blir lange for barnet dersom den som er på jobb skal hente. Og at du må ta buss er vel ikke din manns skyld ? 

Ellers tenker jeg at dere bør dele likt på arbeidet når dere begge er hjemme (da selvsagt forutsatt at du har gjort det du klarer og har helse til i løpet av dagen, ikke at den som er hjemme lar alt ligge til den som er i arbeid kommer hjem) Det er ikke innafor at den ene skal ligge på sofaen og slappe av mens den andre gjør husarbeid, så lenge begge har benyttet den arbeidsevnen de har resten av dagen (om det så er på jobb eller med arbeid i hjemmet)

Anonymkode: 80998...e1d

Nei, det er vel heller ikke min skyld at han har teite arbeidstider?

Han henter barnet de dagene han begynner på jobb sent (begynner kl 16, henter kl 15).

Jeg tar alt arbeid som må gjøres hjemme når jeg er hjemme. Det er strøkent når samboer kommer hjem fra jobb.

Anonymkode: 0ad67...df0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, og det meste tar jeg jo. Vil påstå jeg tar 80-90% av alt det praktiske.

Det jeg mener er litt feil her, er at han tenker at jeg er «hjemmeværende» og da skal jeg ta hans del av ansvaret også. Jeg er dessuten «usynlig» syk, så det er vanskelig for samboer å se hvordan sykdommen påvirker meg - bortsett fra hva jeg sier, at jeg i perioder trekker meg litt tilbake osv.

Jeg skjønner at han også blir sliten. Samtidig har han ikke en spesielt krevende jobb og andre foreldre i jobb må jo trå til til tross for dette.

Han er heller ikke særlig flinkere til å bidra på fridagene sine eller når han begynner sent og har korte arbeidsdager. Da begynner han ikke på jobb før kl 16, men gjør ingenting hjemme i timene før.

Anonymkode: 0ad67...df0

Spørs helt på om det er psykiske eller fysiske begrensninger du har. 

Anonymkode: c0c93...317

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Innimellom blir jeg sliten og skulle ønske han bidro mer med barnet når han er hjemme. Husarbeid kan jeg ha hovedansvaret for, det eneste som plager meg, er at jeg må bruker mye energi på å rydde opp etter samboer, i tillegg til vanlig oppgaver som klesvask, rydde opp etter middag, støvsuge osv.

Anonymkode: 0ad67...df0

Vi blir alle slitne innimellom, at du du er ufør betyr ikke at du har fritak fra det.

Men du kan absolutt kreve at han rydder opp etter seg og etter middag.

Anonymkode: df4ed...c07

[AnonymBruker]

Kan også legge til at så og si hele det tredje skiftet ligger på meg.

Innkjøp av klær og utstyr, hva som mangler i barnehagen, er med i barnebursdager (dette er krevende for meg), smøring av matpakker, vasking og bretting av klær, finner frem tøy dagen før, skriver handleliste og tar det meste av handlingen, ansvar for bleieslutt, står opp med barnet om natten når det skjer, sørger for at rutiner blir holdt, klipper negler, sørger for tannpuss (samboer glemmer ofte dette), tar meg av sykt barn osv.

Anonymkode: 0ad67...df0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Innimellom blir jeg sliten og skulle ønske han bidro mer med barnet når han er hjemme. Husarbeid kan jeg ha hovedansvaret for, det eneste som plager meg, er at jeg må bruker mye energi på å rydde opp etter samboer, i tillegg til vanlig oppgaver som klesvask, rydde opp etter middag, støvsuge osv.

Anonymkode: 0ad67...df0

Dette med å rydde opp etter samboer må du bare slutte med da hvis det er slitsomt/irriterende. En voksen mann må da kunne rydde etter seg selv.

Noe av problemet her kan være at han ikke "ser" rot på samme måten som du gjør. Altså at dere har forskjellig standard på hvordan huset bør se ut. Min sier til meg at han er glad jeg ikke er en av de damene som "har støv på hjernen", men uansett så er jeg mer opptatt av hvordan det ser ut enn han,  og jeg ser rot og hva som bør gjøres bedre enn det han gjør. 

Anonymkode: 9332d...40c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vi blir alle slitne innimellom, at du du er ufør betyr ikke at du har fritak fra det.

Men du kan absolutt kreve at han rydder opp etter seg og etter middag.

Anonymkode: df4ed...c07

Det var et svar til noen som spurte om jeg blir sliten..

Jeg lager middag og rydder opp etter middag. Han lager middag i helgene noen ganger. Da må jeg rydde opp etter han.

Anonymkode: 0ad67...df0