Han ser ikke på oss som familie og jeg er såret

[AnonymBruker]

Jeg og min kjæreste er samboere. Jeg har to barn fra før som bor hundre prosent hos oss, og vi har fått et felles barn. I en samtale tidligere i dag kommer det frem at han ikke anser meg og mine to barn som familie. Så under samme tak da bor det to familier i hans øyne, jeg og mine barn ink fellesbarn. Og han og fellesbarn. 

Jeg spurte om han anså sine foreldre som familie, noe han gjorde fordi de var gift. Men han vil ikke gifte seg, så dermed vil ikke det endre noe med tiden for oss. 

Vi flyttet inn i hans hus når vi ble samboere, og nå føler jeg egentlig at jeg og mine to særkullsbarn er her på besøk, og at bare han og fellesbarn egentlig bor her på ekte. Jeg er såret, for jeg trodde han så på oss alle samlet som en familie. De eldste ser også på han som en slags farsfigur pga dems egen far har sviktet dem for mange år siden.

Han har aldri fått meg til å føle meg hjemme i hans hus på mange måter, for her har han alltid siste ordet på det meste, men jeg trodde likevel han så oss som en familie.

Jeg føler jeg fortjener en mann som ser på meg som familie, jeg synes det er ekstra rart når vi har felles barn at han ikke gjør det og heller aldri vil gjøre det. 

Jeg har vært mutt og litt stille etter dette kom frem fordi det får meg til å bli lei meg. Dette sa jeg også til han i samtalen. 

 

Hva hadde dere som leser dette følt om saken? 

 

Anonymkode: 59236...893

[AnonymBruker]

Hvis jeg overeagerer så må det bare si det, jeg tåler å høre det. 

Ts 

Anonymkode: 59236...893

[AnonymBruker]

Jeg hadde også blitt såret, om jeg var i din situasjon ts. 

Anonymkode: 28211...4fb

[AnonymBruker]

Men så rart at dette har kommet fram nå! Det høres utrolig merkelig ut. Da er det jo heller ingen grunn til å leve sammen.

Anonymkode: 6c6ad...1eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg og min kjæreste er samboere. Jeg har to barn fra før som bor hundre prosent hos oss, og vi har fått et felles barn. I en samtale tidligere i dag kommer det frem at han ikke anser meg og mine to barn som familie. Så under samme tak da bor det to familier i hans øyne, jeg og mine barn ink fellesbarn. Og han og fellesbarn. 

Jeg spurte om han anså sine foreldre som familie, noe han gjorde fordi de var gift. Men han vil ikke gifte seg, så dermed vil ikke det endre noe med tiden for oss. 

Vi flyttet inn i hans hus når vi ble samboere, og nå føler jeg egentlig at jeg og mine to særkullsbarn er her på besøk, og at bare han og fellesbarn egentlig bor her på ekte. Jeg er såret, for jeg trodde han så på oss alle samlet som en familie. De eldste ser også på han som en slags farsfigur pga dems egen far har sviktet dem for mange år siden.

Han har aldri fått meg til å føle meg hjemme i hans hus på mange måter, for her har han alltid siste ordet på det meste, men jeg trodde likevel han så oss som en familie.

Jeg føler jeg fortjener en mann som ser på meg som familie, jeg synes det er ekstra rart når vi har felles barn at han ikke gjør det og heller aldri vil gjøre det. 

Jeg har vært mutt og litt stille etter dette kom frem fordi det får meg til å bli lei meg. Dette sa jeg også til han i samtalen. 

 

Hva hadde dere som leser dette følt om saken? 

 

Anonymkode: 59236...893

Jeg hadde også blitt såret, men det hadde nok skjedd lenge før et felles barn - for dette er selvfølgelig ting man snakker om lenge før det skjer. 

Anonymkode: 328ad...c5a

[AnonymBruker]

Denne mannen er jo rett og slett inkompetent når det gjelder empati . 
Han hadde jeg presset godt på klingen og bedt han om et jæklig godt råd om hvorfor  jeg skulle fortsette samlivet med han. 

 

Anonymkode: 2fbc9...06a

[Cisco]

De fleste menn vil ikke oppdra/forsørge en annen manns barn. Han er i det minste ærlig med deg nå.

[AnonymBruker]

Så du er en midlertidig gjest i hans hus?

Svarer som personen over her: han burde komme med en god grunn for at du i det hele tatt skal gidde bo der mer...

Anonymkode: e2bf3...416

[AnonymBruker]

Så han og fellesungen er én familie og du og ungene dine er en familie? Så ungen hans er uten mor og halvsøsken da eller? Ikke bare er han blottet for empati og varme,  dum er han og..... 

Anonymkode: cff52...ab6

[AnonymBruker]

Cisco skrev (9 minutter siden):

De fleste menn vil ikke oppdra/forsørge en annen manns barn. Han er i det minste ærlig med deg nå.

Heldigvis har de menn jeg kjenner en mer human, og mindre forstokket, tankegang enn dette.

Anonymkode: 4ab9b...f51

[Cisco]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Heldigvis har de menn jeg kjenner en mer human, og mindre forstokket, tankegang enn dette.

Anonymkode: 4ab9b...f51

Hvem tror du en barnløs single mann vil date? Ei alenemor eller en barnløs dame? 

[AnonymBruker]

Cisco skrev (Akkurat nå):

Hvem tror du en barnløs single mann vil date? Ei alenemor eller en barnløs dame? 

Kommer vel an på preferansene hans? 🤪

Anonymkode: cff52...ab6

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg og min kjæreste er samboere. Jeg har to barn fra før som bor hundre prosent hos oss, og vi har fått et felles barn. I en samtale tidligere i dag kommer det frem at han ikke anser meg og mine to barn som familie. Så under samme tak da bor det to familier i hans øyne, jeg og mine barn ink fellesbarn. Og han og fellesbarn. 

Jeg spurte om han anså sine foreldre som familie, noe han gjorde fordi de var gift. Men han vil ikke gifte seg, så dermed vil ikke det endre noe med tiden for oss. 

Vi flyttet inn i hans hus når vi ble samboere, og nå føler jeg egentlig at jeg og mine to særkullsbarn er her på besøk, og at bare han og fellesbarn egentlig bor her på ekte. Jeg er såret, for jeg trodde han så på oss alle samlet som en familie. De eldste ser også på han som en slags farsfigur pga dems egen far har sviktet dem for mange år siden.

Han har aldri fått meg til å føle meg hjemme i hans hus på mange måter, for her har han alltid siste ordet på det meste, men jeg trodde likevel han så oss som en familie.

Jeg føler jeg fortjener en mann som ser på meg som familie, jeg synes det er ekstra rart når vi har felles barn at han ikke gjør det og heller aldri vil gjøre det. 

Jeg har vært mutt og litt stille etter dette kom frem fordi det får meg til å bli lei meg. Dette sa jeg også til han i samtalen. 

 

Hva hadde dere som leser dette følt om saken? 

 

Anonymkode: 59236...893

Jeg kan ikke si noe konkret, men jeg holder med deg og ønsker deg og dine barn alt godt.♥️

[finn.jajo]

Triste greier. Jeg tror du må snakke med ham om hva du føler, bruk det som du har skrevet over her som et startpunkt. Lykke til 🙂 ❤️

 

[Sofie Maria]

Dette var rart og sårende, på hvilken måte mener han dere ikke er familie? jeg forstår ikke helt.  Hadde muligens skjønt hvis dere ikke hadde biologiske barn, men det har dere jo.. Nei jeg aner ikke hva jg hadde gjort med en sånn «informasjon».

[AnonymBruker]

Tja. Snakket dere om dette før du valgte å flytte inn? Tok dere en samtale om hans forventninger til deg og dine som «nyinnflyttet» og dine forventninger til hans rolle som omsorgsperson for dine barn? 
 

For det finnes alle slags «familier». Det finnes enslige damer som har barn med homofile par, enslige menn som har barn med par der mannen ikke er fruktbar, det finnes familier med mer enn to voksne og familier med barn aom genetisk ikke «henger sammen» men som selvsagt er ens egne barn. Det finnes par bestående av en homofil og en lesbisk som sammen har barn og utad ter seg som et par, men som er venner som oppdrar barn. Det finnes menn som gifter seg med kvinner de ikke liker for å få egne unger, kvinner som gifter seg med menn de ikke liker for å få større hus, og en hel rekke andre helt normale og hyppig forekommende sammensetninger av familier som ikke er den vi fronter, som er «romantisk par med felles barn». 

Så er dere normale? Trolig. Strømprisen fører jo til at flere blir sammen heller enn å skille seg, så lista for å velge en partner og bli med den partneren ligger ikke høyt, ts. Så ikke tro ditt forhold er i mindretall. Du er i selskap med nordmenn flest.

Men det dekker jo ikke spørsmålet ditt. Som er «ønsker jeg å leve i dette forholdet?» Og det vet jo ikke jeg. Men jeg tenker jo at dersom det hadde vært veldig viktig for deg at dere var et par på grunn av helt spesifikke grunner (heller enn  helt normale grunner som «lyst på barn» eller «trenger noen å dele utgifter med) så ville du avklart det helt i starten? Det fremkommer mer som om du nå er blitt fortalt det du hele tiden har visst, men ignorert. Og da kan du jo like gjerne fortsette som du har startet? For du har ingen garanti for at neste mann ikke tenker «trenger noen å dele husleia med», slik han ikke har noen garanti for at du ikke tenker «praktisk med noen å dele husarbeidet med». Forhold er ofte ikke mer romantiske enn som så.

Anonymkode: e2314...46c

[OpenAI]

Det høres ut som du har blitt såret og skuffet av det din kjæreste har sagt om familieforholdet deres. Det er forståelig at du føler deg trist og lei deg, spesielt siden du har opplevd ham som en farsfigur for dine egne barn. Det er viktig at dere tar tid til å snakke om dette og prøver å forstå hverandres synspunkter. Kanskje din kjæreste har en annen oppfatning av hva en familie er, eller kanskje han føler seg usikker på sin rolle i forhold til dine barn.

Hvis det å føle seg som en del av en familie er viktig for deg, kan det være lurt å sette grenser og forventninger for å sikre at dine behov blir møtt.

Det er også viktig å være åpen og ærlig med hverandre om følelsene deres, slik at dere kan jobbe sammen for å finne en løsning. Hvis du føler at du fortjener en mann som ser på deg som en del av familien, kan det være lurt å ta deg tid til å tenke på hva som er viktig for deg i et forhold og hva som vil gjøre deg lykkelig.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke likt dette, for meg er det grunn til å gå. Familieverdier må samsvare for at jeg skal dele livet med noen. 
men du, det er et stort rødt flagg at du flytter inn hos ham, han styrer beslutningene om huset og vil ikke gifte seg. Har du kjøpt deg inn og fått eierandel? Hvis ikke er du gått rett i kvinnefellen, helt uten rettigheter når forholdet er over. Hvis han nekter deg å kjøpe deg inn når dere har felles barn, er det en åpenbar dealbreaker for min del.

Anonymkode: 7e10c...f9b

[Trolltunge]

Cisco skrev (1 time siden):

Hvem tror du en barnløs single mann vil date? Ei alenemor eller en barnløs dame? 

Mannen min datet en yngre, utrolig flott og barnløs kvinne da han traff meg, ble forelsket i meg, og dumpet den yngre og barnløse. Jeg hadde et barn.

Så det varierer nok hva menn foretrekker. De fleste går for den de får sterke følelser for. 

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du overreagerer. Men jeg synes det er rart at dette kommer frem først nå, er det en grunn til det? Har dere det vanskelig for tiden eller er dette noe han har tenkt hele veien? 

Jeg synes det høres helt sprøtt ut å tenke på den måten og jeg vet ikke om jeg ville ønsket å være sammen med en mann som ikke anså barna han bor med 100% som sin familie. Ja, da får man en splittet familie men tenker det er en grunnleggende forskjell i verdier her. 

Anonymkode: 53268...a05