Når man er sliten og nedprioritering. Det kommer stadig uforutsette situasjoner i en familie som skaper slitenhet

[AnonymBruker]

Langt innlegg, håper noen tar seg tiden.

Jeg vil ikke sykemelde meg. Jeg tror neppe det gjør ting bedre. Jeg er sliten og vært det over flere uker. Blitt syk med halsbetennelse, gått på kur nå.

Jobber åtti prosent, fri en dag i uka. Fridagene har gått til gjøremål siste månedene

I en familie kan man aldri ha en fridag hvor man gjør null. Barna har vært mye syke nå, naturlig at jeg da må være hjemme med barn når jeg har fridag. 

Det er vinterferie nå, barna er naturligvis hjemme fra bhg de dagene jeg har fri. Jeg og mannen har tatt fri hver våre dager, og vi har hatt bytteordning med venner om å ha hverandres barn, så vi slipper være hjemme alle dagene.

- Jeg kan ikke si nei til å passe andres barn, når de passet våre en av dagene.

- I natt har et av barna overnattet hos en venninne. Jeg har fri og reiste dit for å hente henne. Ble igjen en stund, fordi jeg er venninne med moren. Barna lekte , det ble masse lyd. De har mange barn.... Jeg reiste hjem sliten. Ente med å selvsagt ta med det vennina til datteren min hjem til oss, fordi jeg så for meg at det skapte mer avslapping. Ente selvsagt ikke med det, men å heller være en kjip og litt streng mamma. Var grei å kjørte jenta hjem , fordi venninna mi skulle slippe.

- Skulle innom butikken , manglet noe til middagen. Barnet mitt var da dritt sur og ble krise. Jeg ble enda mer sliten.

Det skjer alltid uforutsette ting når man har barn, man kan ikke velge barna bort. Man kan ikke planlegge å bare hvile en dag, for uforutsette ting skjer.

På jobben er det det samme, man kan aldri forutse at det skal bli en rolig periode.

Hvordan får man slappet av uten å isolere seg helt eller bli sykemeldt? Man blir jo deprimert om man må si nei til alt sosialt.

Anonymkode: 5713b...215

[AnonymBruker]

Har et skolebarn og et bhg barn. Ikke sfo alder. Derfor hjemme.....

Anonymkode: 5713b...215

[AnonymBruker]

Du har jo valget selv, du sier jo at du tar ut barnet av barnehage når du har fri. Samtidig du su sier at du trenger fri. Du har jo verdens enkleste løsning foran deg, så her må du bare koble ut martyrstatus og hva du selv synes du burde gjøre og heller prioritere det du må gitt at du er så sliten.

Det bytter ikke klage å være så sliten at man er på randen av sykmelding og samtidig ikke gjennomføre enkle tiltak som å faktisk hvile den tiden du har til rådighet. La barnet være i barnehage på fridagen din, og gjør det du trenger for hvile eller påfyll av energi.

Anonymkode: f0ed6...9b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du har jo valget selv, du sier jo at du tar ut barnet av barnehage når du har fri. Samtidig du su sier at du trenger fri. Du har jo verdens enkleste løsning foran deg, så her må du bare koble ut martyrstatus og hva du selv synes du burde gjøre og heller prioritere det du må gitt at du er så sliten.

Det bytter ikke klage å være så sliten at man er på randen av sykmelding og samtidig ikke gjennomføre enkle tiltak som å faktisk hvile den tiden du har til rådighet. La barnet være i barnehage på fridagen din, og gjør det du trenger for hvile eller påfyll av energi.

Anonymkode: f0ed6...9b4

Barnet kan ikke være der når barnet er sykt, det har vært mye sykdom. 

Når eldste har vinterferie, så er det ikke vits å ha minste i bhg.

Anonymkode: 5713b...215

[AnonymBruker]

Mja, nå høres jeg jo kjip ut - men….

Sliten i «flere uker»? Ja? Det blir jo det.

Du kan si nei til å besøke noen. Du trenger ikke ha (full) vinterferie fra barnehage. 
 

Du trengte ikke kjøre venninna hjem eller ha henne med.

Og nei - igjen: du trenger ikke ha barnehagebarn hjemme fordi skoleungen er det. 
 

Syke barn må være hjemme ja, men da inviterer man jo ikke andre på besøk.

Jeg er nok enig i at du kjører litt vel martyrfølelsen her, nesten alle tingene du nevner valgte du selv? 
 

Det er bare halsbetennelse (som er vondt, men forbigående). Du ligger ikke over doskåla pga cellegift eller er utmatta fordi alvorlig depresjon. 

Anonymkode: a4aa7...109

[AnonymBruker]

Du bruker det meste av innlegget ditt, ts, på å presentere hvordan du har VALGT å gjøre ting til nå. Og hvorfor du ikke VELGER å gjøre endringer. Du velger også å formulere dine bevisste, strategiske livsvalg som «ting jeg må». Det har du trolig en grunn til. Endring gjør vondt. Det innebærer en anerkjennelse av man ikke mestrer. At man ikke lykkes. At man ikke strekker til.

Men så er jo det åpenbare spørsmålet: mestrer hva? Lykkes med hva? Strekker til for hvem? Livet har ingen egen mening. Det finnes alt absolutt intet i livet som er «mål» eller «mening» eller «lykkes». Vi definerer hva vi, personlig, ønsker å få ut av vårt, personlige livsløp. Og så forsøker vi krysse av flest mulig bokser. «Være lykkelig» er en boks de fleste har. «Ikke oppføre seg som en hamster i et løpehjul» er en annen boks vi alle nok har. Likevel tar du valg som gjør at du nå springer rundt dom en hamster. Og du er ikke lykkelig. Så da tar du noen steg tilbake. Hvorfor tok du slike valg? Hva var årsaken og hvordan kan du fjerne den slik at du fremover tar bedre valg.

For både jeg og du, ts, vet at absolutt alt du «må» i innlegget ditt er absolutt alt du påstår deg å «må» noe andre ville løst om du falt under bussen i morgen. Dermed er intet av det noe du «må».

Det er også helt normalt at par stepper ut fra «as familien». Du tar feks barna med på hytta i helgen. Mannen er hjemme og tar en fest, sover lenge eller driver med hobbyer. Så er det din tur. Mannen tar ungene med til spania (eller svigers), du sover lenge, drar til Praha med venner eller hva enn eller du vil. Sett av to kvelder i uka der en forelder har kvalitetstid med ungene, den andre forlater huset og gjør egne ting.

Anonymkode: 46b70...49b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Mja, nå høres jeg jo kjip ut - men….

Sliten i «flere uker»? Ja? Det blir jo det.

Du kan si nei til å besøke noen. Du trenger ikke ha (full) vinterferie fra barnehage. 
 

Du trengte ikke kjøre venninna hjem eller ha henne med.

Og nei - igjen: du trenger ikke ha barnehagebarn hjemme fordi skoleungen er det. 
 

Syke barn må være hjemme ja, men da inviterer man jo ikke andre på besøk.

Jeg er nok enig i at du kjører litt vel martyrfølelsen her, nesten alle tingene du nevner valgte du selv? 
 

Det er bare halsbetennelse (som er vondt, men forbigående). Du ligger ikke over doskåla pga cellegift eller er utmatta fordi alvorlig depresjon. 

Anonymkode: a4aa7...109

Du vet vel ingenting om min sykehistorie. 

Anonymkode: 5713b...215

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Du vet vel ingenting om min sykehistorie. 

Anonymkode: 5713b...215

Mulig vi ikke vet det, men det eneste vi vet er det du valgte å presentere i hovedinnlegget. Og basert på det er vi flere som svarer deg med at du selv må velge bort ting, og du gjør mye i dag som lett kan velges bort uten store konsekvenser.

Men det er du som må velge det.

Anonymkode: f0ed6...9b4