Hva gjorde det med deg å alltis stå i skyggen av en penere /flinkere venninne?

[AnonymBruker]

Som overskriften sier, hav gjorde det med deg? 

Jeg stod i skyggen av min vakre barndomsvenninne. Hun var mørk, eksotisk og fikk all og jeg mener all oppmerksomheten fra menn. Senere skjedde det samme med en annen venninne . Jeg har alltid vært hun som.bare var med til jeg selv ble boks å pen i 20 årene . 

Jeg kjenne likevel på at det har gjort noen med meg. Jeg har aldri følte meg fin eller interessant. Jeg vil på ne måte hjemme meg boet enda. Ja, jeg har hatt utdannelse, stiftet familie , men usikkerheten og følelsen av uinteressant er det fortsatt. 

Hva med deg ? Hva er dine opplevelser med dette fenomenet?

Anonymkode: eabdb...de0

[Nooni]

Jeg hadde en venninne som var så naturlig pen at hvis vi tenker oss at vi hadde gått i Karl Johan så ville de sett på henne selv om jeg hadde gått naken ved siden av (for å sette det på spissen)  

Hva det gjorde med meg? Ingenting. Hun var flott og er fortsatt det. Både inni og utenpå. 
Jeg lever helt greit med at andre er penere enn meg, for jeg synes jeg er ok jeg også. 
 

[AnonymBruker]

Fra motsatt perspektiv: jeg var den pene, og fikk rettet mye sjalusi og høre konstante sammenligner fra andre om utseende mitt. Jævlig slitsomt. Og det har kostet mye å alltid ha en kropp som det blir fokusert på. Både fra kvinner og menn. 

Anonymkode: c9289...eef

[AnonymBruker]

Jeg ønsker også å gjemme meg bort 😳

Anonymkode: c9289...eef

[AnonymBruker]

Nooni skrev (6 minutter siden):

Jeg hadde en venninne som var så naturlig pen at hvis vi tenker oss at vi hadde gått i Karl Johan så ville de sett på henne selv om jeg hadde gått naken ved siden av (for å sette det på spissen)  

Hva det gjorde med meg? Ingenting. Hun var flott og er fortsatt det. Både inni og utenpå. 
Jeg lever helt greit med at andre er penere enn meg, for jeg synes jeg er ok jeg også. 
 

Jeg syns det er fint at dubser ting i perspektiv..jeg klarer fint at folk er penere enn meg selvsagt, men jeg fikk ingen oppmerksomhet i barndommen /ungdommen mye på grunn av dette. Som 17 åring ble en gutt litt interessert, men da min venninne kom fikk jeg høre at han var blitt betatt av henne også. Jeg vet det ikke har gjort meg bra. Selvfølgelig kan ikke hun noen før det ,.men gutter kan være så slemme sånn sett.

Anonymkode: eabdb...de0

[AnonymBruker]

Jeg har også omvendt perspektiv, og har snakket med mine barndomsvenner om det i ettertid.

for _meg_ var det jævlig. Jeg ble utsatt for sjalusi, og mine jenteleker sa rett ut at de ikke ville være med meg fordi jeg fikk all oppmerksomhet, selv fra kjærestene deres (ikke sant i følge meg, annet enn i et par tilfeller, og det sier mer om kjæresten enn om meg, for jeg hatet det). Jeg missete mange venner. Gutter så på meg som et objekt, jeg kunne aldri vite om noen likte meg pga utseendet eller for min personlighet. Det endte med at jeg gjemte meg i for store klær, ble innadvent selvom min personlighet egentlig er ekstrovert. Jeg unngikk alle gutter, selvtilliten min ble ekstremt lav fordi jeg alltid var usikker på hvem som til slutt ville baksnakke meg, hvem som ville dumpe meg som venn og hvilke gutter som bare ville bruke meg som trofé. 
 

Mine venner som dumpet meg har i ettertid sagt at de var sjalu, at de merket forskjell på gutter om jeg var der eller ikke, og at de følte de måtte dumpe meg for å overleve sosialt. Jeg tror ikke de merker noe til det som voksne, vi er ikke nære venner nå. Den ene vennen jeg beholdt gjennom hele barneskolen sa at hun merket det i ungdomstiden og som ung voksen, men at vi uansett hadde så totalt ulik smak menn at det ikke spilte noen rolle. Hun sier derimot at hun nå, som voksen kan kjenne litt på at det er urettferdig at hennes kropp har endret seg etter barnefødsler og alder og at min ikke har det. Jeg forklarer at det ikke er sant. Jeg jobber for kroppen min, jeg trener fordi jeg elsker å holde meg aktiv. Hun lever ikke et liv der hun kan prioritere det (hun er alene med små barn, jeg har store barn og er gift). Når vi prater om vår ungdomstid, så forteller hun at hun syntes synd på meg inder jeg gikk gjennom, hun så det preget meg og at jeg hadde det veldig vanskelig. Hun var liksom så trygg og god med masse selvtillit hele veien, totalt motsatt av meg.

Anonymkode: 4f010...bd4

[Nooni]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg syns det er fint at dubser ting i perspektiv..jeg klarer fint at folk er penere enn meg selvsagt, men jeg fikk ingen oppmerksomhet i barndommen /ungdommen mye på grunn av dette. Som 17 åring ble en gutt litt interessert, men da min venninne kom fikk jeg høre at han var blitt betatt av henne også. Jeg vet det ikke har gjort meg bra. Selvfølgelig kan ikke hun noen før det ,.men gutter kan være så slemme sånn sett.

Anonymkode: eabdb...de0

Ja, ikke sant. Så det handler jo også litt om at du og jeg hadde litt ulikt utgangspunkt. Ikke at så mange var så interessert i meg, men mer at jeg hadde fokus et annet sted. 

Jeg tror at uansett hvem som hadde gått ved siden av min venninne (egentlig var det 2 stk) så ville de sett på henne/dem fremfor de andre. Det som imidlertid var fint var at ingen av dem "brukte" utseende sitt på bekostning av meg/andre, hvis du skjønner. De kunne jo ingenting for at naturen hadde vært så generøs

 Jeg tror mer det handler om at du bør fokusere på arenaer hvor du har dine interessert og kanskje også talent. Fokuser på dette og behold venninnene dine, selv om andre kanskje synes de er penere enn deg. I motsatt fall, hvis du IKKE gjør det, så vil du alltid tape, for det vil alltid være noen som synes andre er penere enn deg. Når du fokuserer på det du ønsker å utdanne deg som/jobbe med/dine interesser så vil fokuset ligge der og ikke på utseende (akkurat som mine 2 vakre venninner gjorde, til tross for at de var pene). Du vil ikke bli penere av å ha dette fokuset, men kanskje lykkeligere? 

Jeg er helt sikker på at du ser flott ut. Hvis du jobber med det som er inni deg og med mål som bygger deg opp (i stedet for å rive deg ned) så vil du få det bra også. 

Stor klem. 

 

[Ani12]

Ønsker meg bare det beste for dem, hvorfor skal alltid folk drive med  å sammenligne med hvarandre hele tiden?  

[AnonymBruker]

Jeg er også en sånn en som kunne gått naken ved siden av mine venninner og ikke bli lagt merke til. Helt perfekt beskrevet.
Jeg kunne også havnet naken på forsiden av VG uten at det hadde gitt meg flere beilere. 

Anonymkode: 24f95...19a

[AnonymBruker]

Hei, jeg er den ‘’pene’’ venninnen! Det er lite kult, egentlig. Jeg har ikke lyst til å virke sytete, fordi å være estetisk pen gjør hverdagen din lettere, i følge forskning. Folk behandler deg bedre osv, men fy faen, jeg har fått masse dritt oppigjennom for det. Venninner som er sjalu og utestenger meg, baksnakking og utestengingen gjennom skola, menn som bare ser på meg som et objekt og damer som ser på meg som konkurranse. Det kan bli ekstremt slitsomt, og det å finne folk som faktisk gir faen i utseendet ditt og ser deg som du er, er vanskelig.

Anonymkode: 9a9cd...00a

[AnonymBruker]

Jeg har vel alltid vært "hun som er med". Jeg har alltid hatt venninner som er ganske ulike meg i personlighet og dermed har nok det forsterket mitt inntrykk av å være den som er med. De var utadvendte, smilene og åpen for kontakt. Jeg er mer alvorlig, men ikke sur, ganske sjenert og unngikk blikkontakt.

Jeg ble egentlig litt lei av å være den personen som så på at venninner ble sjekket opp og teite menn som skulle fortelle meg for en flott venninne jeg hadde. Jeg ble også lei av at vi ikke bare kunne gå ut og ha det hyggelig uten at alt skulle dreie seg om en eller annen mann. Samtidig ønsker jeg jo ikke å miste en venninne, men må innrømme at det ikke alltid er like gøy å gå ut med sånne venninner.

Så må jeg innrømme at det har gjort noe med meg. At jeg alltid har sett på meg selv som stygg fordi jeg alltid var/er i skyggen av mer sprudlende og pene venninner. Så jeg har aldri sett på meg som noe særlig. Nå er ikke det venninnene mine sin feil. Selvfølgelig ikke, men sammen med det og andre ting jeg har opplevd så bekreftet det at det var nok en arena jeg ikke var god nok.

Det har bedret seg litt når jeg har blitt eldre for jeg ønsker jo ikke all den oppmerksomheten de får. Jeg blir jo ikke misunnelig når vi er på byen og fulle mannfolk kommer for å klå og snøvle lite sjarmerende ting til dem. For det aller meste av oppmerksomheten de får hadde jeg sett på som uønsket. Så noen fordeler er det ved å være "den usynlige".

Anonymkode: 056fd...547

[AnonymBruker]

Jeg tror folk blander begrepene her. Å være pen handler ikke om hvordan  kroppen ser ut. Det finnes vakre og nydelige (bokstavelig talt) mennesker som kan ha litt ekstra på kroppen, eller skavanker. Men det er ikke kroppen som gjør de pene. Det er øynene, utstrålingen og personligheten. Så finner man de med flotte kropper som er ok ellers, men kanskje ikke har så nydelig personlighet eller er billedlig vakker. Det fleste er ok, og det er det som skaper konkurranse. Har man en ok kropp og ok fjes så holder det i massevis for de fleste menn. Nydelige folk derimot er deg veldig sjelden man ser. 

Anonymkode: ff894...640

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har vel alltid vært "hun som er med". Jeg har alltid hatt venninner som er ganske ulike meg i personlighet og dermed har nok det forsterket mitt inntrykk av å være den som er med. De var utadvendte, smilene og åpen for kontakt. Jeg er mer alvorlig, men ikke sur, ganske sjenert og unngikk blikkontakt.

Jeg ble egentlig litt lei av å være den personen som så på at venninner ble sjekket opp og teite menn som skulle fortelle meg for en flott venninne jeg hadde. Jeg ble også lei av at vi ikke bare kunne gå ut og ha det hyggelig uten at alt skulle dreie seg om en eller annen mann. Samtidig ønsker jeg jo ikke å miste en venninne, men må innrømme at det ikke alltid er like gøy å gå ut med sånne venninner.

Så må jeg innrømme at det har gjort noe med meg. At jeg alltid har sett på meg selv som stygg fordi jeg alltid var/er i skyggen av mer sprudlende og pene venninner. Så jeg har aldri sett på meg som noe særlig. Nå er ikke det venninnene mine sin feil. Selvfølgelig ikke, men sammen med det og andre ting jeg har opplevd så bekreftet det at det var nok en arena jeg ikke var god nok.

Det har bedret seg litt når jeg har blitt eldre for jeg ønsker jo ikke all den oppmerksomheten de får. Jeg blir jo ikke misunnelig når vi er på byen og fulle mannfolk kommer for å klå og snøvle lite sjarmerende ting til dem. For det aller meste av oppmerksomheten de får hadde jeg sett på som uønsket. Så noen fordeler er det ved å være "den usynlige".

Anonymkode: 056fd...547

Spot on . Noen liker kanskje den oppmerksomheten utseende gir dem , men mange hater det. Tenker det er bedre å få være seg selv bare . Jeg var beskjeden men pen , å ble i tenårene brutalt overfalt av to menn  som fant meg «attraktiv «. Etter det sluttet jeg helt å pynte meg , gå i kjole etc i mange år . Misliker  sterkt å få kompliment / kommentarer på utseende . Vil heller bli husket for å være snill , arbeidsom , lojal , god venn etc . Folk som fokuserer kun  på utseendet er oftest veldig overfladisk å lite sjarmerende . 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt (og har fortsatt) mange venninner som er penere enn meg. Det var nok tider på ungdomskolen og vgs hvor jeg ble litt plaget av det, men kan ikke huske at det var et stort problem.

De var sikkert sjalu på at jeg var jævlig mye morsommere enn dem 

Anonymkode: fc1c2...5d1

[Andro]

Det har jeg aldri gjort. Livet er ikke en konkurranse, og vi er alle ulike.

[AnonymBruker]

Jeg fikk meg nye venninner.

Anonymkode: 934aa...9e1

[AnonymBruker]

Det satt litt i meg til midten av 20-årene. Nå er vi over 40, og jeg er den som fikk til ting karrieremessig og som nå ser best ut. 

Tror egentlig ikke det skyldes mindreverdighetskomplekser. Jeg visste alltid at jeg var smartere enn dem (bortsett fra en, som også gjør det bra).

Så TS, bruk hjernen din (du har tid, dropp å fokusere på oppmerksomhet fra gutta). Det blir din tur til å skinne. 😊

Anonymkode: 35a97...8ff

[AnonymBruker]

Jeg var i mange år 'hun morsomme'. De fleste syns jeg var veldig ålreit og morsom, men ikke så mye mer enn det. Var litt kjipt følelse at det var så få som så meg som pen, og det gjorde noe med selvtilliten. 

Den store knekken fikk jeg likevel ikke før det snudde. I sent ungdom/tidlig voksen så skjedde det et eller annet, og jeg ble plutselig veldig slank, pen, og 'grodde meg' inn i det mange mente var et pent ytre. Selvtilliten min derimot, fikk ikke med seg at dette skjedde. Så når jeg plutselig ble overøset med mye oppmerksomhet fra menn, ble jeg veldig overveldet. I tillegg begynte jeg å miste en del 'venninner', og et par av de sa rett ut at de ikke ville bli med meg på byen lengre, fordi jeg bestandig snakket med 'et eller annet mannfolk', og at jeg stjal fokus fra de. 

Etterhvert så lærte jeg meg å kjenne både meg selv og mine ekte venner, så alt i alt så har det jo gått fint det også.

Anonymkode: 25694...4cf

[Anciol]

Skaffet meg nye venner  holder meg til 3 spesielle venner som alltid har støttet meg;) 

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som er veldig pen. Hun er utrolig snill og varm. Er så glad for å ha henne som venn ❤️ vi har begge menn og barn. 

Anonymkode: 3ff92...391