Når er det rett å avlive en gammel hund?

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på hva andres meninger er. Personlig har jeg allid tenkt at jeg ikke ønsker at hunden min skal gå og lide og skrante lenge i alderdommen, etter å ha sett litt for mange eksempler på hunder som har blitt holdt i live lenge etter at det var noe særlig livskvalitet igjen. Nå er vi der at vi har en eldre hund selv, også er det plutselig ikke så lett lenger. Hunden vår er gammel for rasen sin, og har derfor en del rusk og rask med helsa: dårligere form, hoster, tåkete øyne og er mye mer klengete og økt behov for søvn. Han blir rastløs når han ikke får nok tur og aktivisering, men halter fort. Det er en hund som er avlet til å løpeløpeløpe. Det blir derfor veldig mye annen aktivisering, men det han egentlig ønsker seg er nok å rase rundt, og er vi for restriktive så får han raptuser som jeg ser på med hjertet i halsen. Med andre ord er han sprek, men gammel... Og bare så det er sagt så har vi gode rutiner for oppvarming, tøying, aktivisering, alt det der. Han har det fett, og vi har en stor verktøyskasse.

Det siste halvåret har han slitt med å sove gjennom natta. Han vekker oss gjerne i 4-tiden og vil ut. Samtidig har han blitt litt mer skjør, og vil helst ikke ut og tisse på kvelden hvis det er kaldt eller regner.. vi presser ham til å tisse litt allikevel, og jeg mistenker at han ikke holder natta gjennom fordi han er blitt kveldsgretten og ikke tisser nok på kvelden (denne tisse-nekten gjelder helt siste lufting, rett før leggetid kl 22/23, hvor vi bare slipper ham ut. Han blir med på tur tidligere på kvelden). Jeg sliter med søvn, og dette ødelegger naturlignok en allerede skjør søvnhygiene. Så jeg liker ikke utviklingen. På grunn av dette er jeg også redd for at jeg skal være for rask med å avlive av hensyn til mitt eget egoistiske behov, samtidig som jeg er redd for at dette skal strekke ut i åresvis og gå kraftig ut over min egen helse. Jeg får ikke til å sovne igjen etter han har vekket meg. Hunden vår er et familiemedlem, og jeg elsker ham, så jeg er villig til å leve med dette en god stund så lenge han har det bra, men samtidig vil det jo gå kraftig utover trivselen hvis dette vedvarer altfor lenge.

Vi har hatt ham på helsesjekk flere ganger det siste året, mest på grunn av småting som mild hosting og halting. De har aldri funnet noe, og derfor ser jeg nå for meg en fremtid hvor helsa hans gradvis blir dårligere, bare veldig sakte. Er det noen som har hatt erfaring med hunder med demens-type utfordringer og gradvis redusert helse, og hvordan håndterte dere det? Er det noen som har avlivet en hund for tidlig og angret? Eller for sent? Hvorfor? Og hvordan veie den øvrige familiens trivsel og helse opp mot noe så dramatisk som å avlive et familiemedlem?

Anonymkode: e0c1e...d56

[AnonymBruker]

Jeg hadde en gammel hund som var brukshund slik som din. Hunden slet mye med legg og labber så hen kunne ikke gå turer lenger og ble mer og mer deprimert og hadde mye vondt. Begynte også å få inkontinens. En dag når hunden ble syk med feber sa jeg til veterinæren at nå skal hen få slippe mer smerter, også ble hen avlivet. Det var en totalvurdering og det var det rette. 

Hunden var heldigere enn eldre familiemedlemmer som jeg så råtne bort på sykehjem. 

Anonymkode: dce44...241

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg hadde en gammel hund som var brukshund slik som din. Hunden slet mye med legg og labber så hen kunne ikke gå turer lenger og ble mer og mer deprimert og hadde mye vondt. Begynte også å få inkontinens. En dag når hunden ble syk med feber sa jeg til veterinæren at nå skal hen få slippe mer smerter, også ble hen avlivet. Det var en totalvurdering og det var det rette. 

Hunden var heldigere enn eldre familiemedlemmer som jeg så råtne bort på sykehjem. 

Anonymkode: dce44...241

Ja, jeg er blitt mer bestemt på å ikke vente for lenge etter at jeg så hvordan besteforeldrene mine ble stuet vekk og marinert i egen forvirrelse, smerter og angst til kroppen sa stopp. En naturlig død er ikke nødvendigvis særlig human eller vakker.

Følte du at du ventet for lenge, eller akkurat nok? Har inntrykk av at mange ser tilbake og tenker de ventet for lenge, og skjønner nå hvorfor det kan være vanskelig å ta en bestemt avgjørelse når ingenting er kritisk og alt går så gradvis...

Anonymkode: e0c1e...d56

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ja, jeg er blitt mer bestemt på å ikke vente for lenge etter at jeg så hvordan besteforeldrene mine ble stuet vekk og marinert i egen forvirrelse, smerter og angst til kroppen sa stopp. En naturlig død er ikke nødvendigvis særlig human eller vakker.

Følte du at du ventet for lenge, eller akkurat nok? Har inntrykk av at mange ser tilbake og tenker de ventet for lenge, og skjønner nå hvorfor det kan være vanskelig å ta en bestemt avgjørelse når ingenting er kritisk og alt går så gradvis...

Anonymkode: e0c1e...d56

Det var noe jeg hadde tenkte på i lang tid, og jeg hadde bestemt meg for at en dag vil det være såpass mye at det er dags. Jeg tok avgjørelsen da jeg så at hunden hadde det vondt i hverdagen og mistet livsgnisten. Det var en aktiv rase og hunden var et tomt skall i forhold til sitt tidligere jeg. Jeg var faktisk veldig lettet da jeg dro fra veterinæren, selv om jeg gråt. 

Anonymkode: dce44...241

[AnonymBruker]

Jeg tror du har rett i at det er nok flere som i ettertid føler de dro det ut for lenge. At de kjenner på lettelsen når avgjørelsen er tatt, at de burde gjort det før. Men om man gjør det "for tidlig" så får man jo kanskje ikke vite det heller, hvordan det kunne gått om man ventet.

Jeg tenker at din helse er viktig. Hadde du vært frisk som en fisk og lett sovnet igjen kl. 4.20 så hadde det i mine øyne vært rimelig tilrettelegging for en gammel hund. Men når det gir såpass stor søvnmangel så er det ikke egoistisk å si at dette går ikke lenger. (Og andre tiltak som tvangstissing på kvelden ikke fungerer).

Anonymkode: 409f9...7e2

[MyMichelle]

Jeg tenker det er viktig å legge til rette så hunden kan ha en god alderdom. Gi medisiner. Gi massasje. Legge tepper på gulvet dersom den sklir. Gå flere korte turer i stedet for lange. Gå til veterinærer som er spesialister på hunder, som hundeortoped. Trene hunden slik spesialisten sier.

Selv har jeg god erfaring med AniCura. Og høre på hva veterinæren sier om når tiden er inne for å si adjø 💔  Det er hun/han som vet det. Vi eiere har ofte for mye følelser til å ta riktig avgjørelse for familiemedlemmet vårt.

Det er forferdelig å si adjø 💔😭 Men sånn er det å eie dyr. Jeg venter nå på at klinikken skal sende min hund til krematoriet, så får jeg urne formet som telysestake, og askesmykke.

Mitt råd er: Lytt til veterinæren. Så behøver du heller ikke angre, for du hørte bare på hva eksperten sa.

Endret 23. februar 2023 av MyMichelle
La til siste.

[AnonymBruker]

Jeg er nesten i samme situasjon. Det er så vanskelig! Hunden min er 17 år og dement. Han tisser like så godt inne, så må passe på hele tiden, spesielt når han har spist, sovet og lekt. Blir som i valpetiden 🙈 Fôr må blandes ut i leverpostei, han er besatt av å drikke vann (blitt undersøkt hos veterinær over flere år, og de tror det er psykisk.) Han våkner tidlig, og da er det bare å kaste seg ut av senga og slippe han ut. 

Jeg rives i mellom det å avlive han nå er å drepe fremfor å la han slippe... Samtidig som jeg tenker at det ikke blir noe bedre. Det er veldig veldig vanskelig! Så jeg føler med deg! 

Er det hjertehoste hunden din har? 

Anonymkode: db853...200

[Fjelltopp]

Jeg har selv en gammel hund , han blir 15 år om en mnd.  Han har forkalkninger i ryggen , vondt i knær og hofter, men går på smertestillende.  Han har også tåke i øynene og ser ikke så godt lenger, hørsel er også svekket , så han snubler og går i ting når det er mørkt ute , så jeg passer på for ham og sørger for å styre ham unna "feller".
Men han spiser bra, drikker nok, liker fremdeles tur ,og bæsjer normalt.  Han sover også mye .
Jeg har kjøpt bleier til ham, for han klarer ikke alltid holde seg .
Jeg vet at han ikke har så lenge igjen, men så lenge han spiser og vil på tur , så tenker jeg det går greit litt til 💓

Når det gjelder din hund,  kan du ikke ta på han klær på kvelden så han ikke fryser og får tisset seg ferdig  ?
Kanskje du kan bruker bleie på han om natten?  Du får kjøpt bleier på dyrebutikkene.
Gamle menn får ofte problemer med tissing om natten når prostata er forstørret , så kanskje det er slik med din?
Når dyr blir gammle så må vi endre på rutiner og foring, kanskje han må få kvelds tidligere å legge seg for natten tidligere ?
 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror du har rett i at det er nok flere som i ettertid føler de dro det ut for lenge. At de kjenner på lettelsen når avgjørelsen er tatt, at de burde gjort det før. Men om man gjør det "for tidlig" så får man jo kanskje ikke vite det heller, hvordan det kunne gått om man ventet.

Jeg tenker at din helse er viktig. Hadde du vært frisk som en fisk og lett sovnet igjen kl. 4.20 så hadde det i mine øyne vært rimelig tilrettelegging for en gammel hund. Men når det gir såpass stor søvnmangel så er det ikke egoistisk å si at dette går ikke lenger. (Og andre tiltak som tvangstissing på kvelden ikke fungerer).

Anonymkode: 409f9...7e2

Vi forsøker nok en stund til, men det er jo en såpass stor byrde jeg tenker at helsen min også blir en av faktorene som må veies her. Uff, det er tungt!

3 minutter siden, MyMichelle said:

Jeg tenker det er viktig å legge til rette så hunden kan ha en god alderdom. Gi medisiner. Gi massasje. Legge tepper på gulvet dersom den sklir. Gå flere korte turer i stedet for lange. Gå til veterinærer som er spesialister på hunder, som hundeortoped. Trene hunden slik spesialisten sier.

Selv har jeg god erfaring med AniCura. Og høre på hva veterinæren sier om når tiden er inne for å si adjø 💔  Det er hun/han som vet det. Vi eiere har ofte for mye følelser til å ta riktig avgjørelse for familiemedlemmet vårt.

Det er forferdelig å si adjø 💔😭 Men sånn er det å eie dyr. Jeg venter nå på at klinikken skal sende min hund til krematoriet, så får jeg urne formet som telysestake, og askesmykke.

Mitt råd er: Lytt til veterinæren. Så behøver du heller ikke angre, for du hørte bare på hva eksperten sa.

Vi har ganske god koll på tilretteleggingen ellers, han får god oppfølging. Kanskje er det nettopp derfor han er såpass sprek...

Just now, AnonymBruker said:

Jeg er nesten i samme situasjon. Det er så vanskelig! Hunden min er 17 år og dement. Han tisser like så godt inne, så må passe på hele tiden, spesielt når han har spist, sovet og lekt. Blir som i valpetiden 🙈 Fôr må blandes ut i leverpostei, han er besatt av å drikke vann (blitt undersøkt hos veterinær over flere år, og de tror det er psykisk.) Han våkner tidlig, og da er det bare å kaste seg ut av senga og slippe han ut. 

Jeg rives i mellom det å avlive han nå er å drepe fremfor å la han slippe... Samtidig som jeg tenker at det ikke blir noe bedre. Det er veldig veldig vanskelig! Så jeg føler med deg! 

Er det hjertehoste hunden din har? 

Anonymkode: db853...200

Oi, 17 år er en seriøs alder! Vår er 12, så en liten ungdom i forhold. Men gammel for rasen - han har vært pensjonist i mange år allerede. Jeg tror ikke han har vært utredet for hjertehoste, det er kanskje verdt å researche.

Anonymkode: e0c1e...d56

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde en gammel hund som var brukshund slik som din. Hunden slet mye med legg og labber så hen kunne ikke gå turer lenger og ble mer og mer deprimert og hadde mye vondt. Begynte også å få inkontinens. En dag når hunden ble syk med feber sa jeg til veterinæren at nå skal hen få slippe mer smerter, også ble hen avlivet. Det var en totalvurdering og det var det rette. 

Hunden var heldigere enn eldre familiemedlemmer som jeg så råtne bort på sykehjem. 

Anonymkode: dce44...241

Hen om hunden, faktisk

Anonymkode: 8809e...d2c

[MyMichelle]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Oi, 17 år er en seriøs alder! Vår er 12, så en liten ungdom i forhold. Men gammel for rasen - han har vært pensjonist i mange år allerede. Jeg tror ikke han har vært utredet for hjertehoste, det er kanskje verdt å researche.

Anonymkode: e0c1e...d56

Min forrige ble 17. Den siste ble nesten 13. Hoste kan skyldes væske i lungene. Min eldste ble feilbehandlet for hjertesvikt og væskeansamling i lungene. Gikk på hjertemedisin og vanndrivende i et par år, før jeg fikk han til hjertespesialist på Veterinærhøgskolens Smådyrklinikk. Han hadde ikke hjertesvikt! Det andre veterinærer tolket som det når de lyttet, var pesingen hans de hørte. Derfor har jeg liten tillit til vanlige veterinærer her nå.

[Ulrikke]

Jeg har lovet meg selv, etter forrige hund, at jeg heller skal avlive de neste to måneder for tidlig enn en dag for sent...

Jeg vil heller at hunden skal ha 12 supre år, enn 15 år hvor de siste par årene er hyggelige forsåvidt, men en god del preget av plager.

Ut fra det du forteller, så hadde jeg avlivet din hund. Det betyr ikke at det er det rette for deg, men det er det jeg hadde endt med. Det er selvsagt lov å bli eldre som hund også, men vi er faktisk så heldige at vi kan hjelpe dem den dagen det er mer enn det. Og jeg synes nok du er der nå i mine øyne. Det betyr ikke at det er fasiten, men sånn jeg ville valgt.

Jeg ventet litt for lenge med forrige hund. Hun ble sannsynligvis dement, var dønn stødig i alle år, og plutselig var alt skummelt. Overhodet ikke aggressiv, men engstelig for alt  med mindre vi var ute på tur, da var alt greit. Hunden hadde løs stressmage og hatet plutselig å være hjemme alene. Vi undersøkte jo alt hos veterinær og tenkte som deg at "vi kan ikke avlive fordi det er mer lettvint for oss". Men da det var gjort, så kjente jeg at det var jo ikke for vår del, det var for hennes del. Jeg hadde brukt enormt med tankekapasitet døgnet rundt på å tenke på henne og hvordan hun hadde det, det merket jeg da hun var borte. Jeg var trist, men også enormt lettet på hennes vegne fordi jeg visste at hun ikke hadde det vondt lenger.

Det sa veterinæren til oss flere ganger også.... "En død hund lider ikke". Og det er så sant. Hunden vet ikke at den kunne levd litt lenger. Men å slippe redsel, smerte og å være mer eller mindre konstant ukomfortabel, det kommer jeg til å la de to hundene jeg har nå slippe mye før jeg gjorde sist. Noen kommer sikkert til å si at jeg tar dem for tidlig når den tid kommer. Det kan jeg fint leve med nå, med den erfaringen jeg har fra før. 

Men at det er en vanskelig avgjørelse? Helt grusom! 

[Nevrosererroser]

Jeg har en senior med noen mindre utfordringer selv, for min del handler det mye om å virkelig ta to steg tilbake og studere hunden.

Er den i hovedsak glad og ivrig der den alltid har vert det, på tur, i møte med andre hunder, ønsker den å for eksempel leke litt og så videre eller har den blitt veldig dempa. 
Har den flere mindre helseproblem blir det fort ganske omfattende til sammen. Mange ser seg litt blinde der og glemmer sluttsummen.
Steller hunden seg slik den har brukt å gjøre, er pels, tenner, avføring, ører, øyne og klør i grei forfatning. 
Spiser og drikker den greit osv.

Det er ganske mange tiltak man kan gjøre for å lette seniortilværelsen: fôrtilskudd, rampe opp og ned av seng/sofa/bil, bytte av hundeseng, sklisikre gulv med tepper på strategiske steder, heve mat og vannskåler, bytte sele/bånd, bruke dekken ved behov, gi masasje, bruke potesokker, endre fôrings og lufterutiner, jobbe med å vedlikeholde muskelmasse og smidighet, tilby mer mental trening++ men uansett hva en gjør er det kun den individuelle hunden som er fasiten.

Jeg vil mye heller ta min litt for tidlig enn for sent. Jeg nekter å la han svinne hen til gnisten er borte. Han fortjener uendelig mye bedre etter et langt hundeliv.

Endret 23. februar 2023 av Nevrosererroser

[Nooni]

Føler med dere som har eldre hunder. Jeg har vært i samme situasjon og det er ingen lett avveining. 

Jeg vil ikke mene så mye om hva du/dere skal gjøre, men tenker i det generelle at det handler om dyrets velvære i det generelle. Hvis hunden begynner å tisse inne, sliter med smerter i ledd, ser dårlig, så ville hvert fall jeg tenkt at "du min kjære venn, skal slippe å gå på smertestillende hvis vi ser at dette ikke kan kureres". Jeg ønsker det beste for mine dyr (som dere) og jeg tenker at noen ganger så vil det bety å hjelpe dem til å slippe livet. 

Både hunder og katter blir ofte mer kosete og kontaktsøkende når de er eldre og det er jo ikke noe problem å imøtekommende for oss som er glad i dyr, men jeg synes det er viktig at dyr ikke lider. Hvis en hund er gammel så synes jeg det er en god investering at man snakker sammen i familien, både barn og voksne, og sammen blir enig om hva man skal gjøre. Jeg tenker at dette er en fin anledning til å bringe omsorg og empati på bordet, i praksis. Når dyr (og voksne) blir eldre, må vi som omsorgspersoner strekke oss lengre for dem - men det kommer også en tid hvor vi må kunne si nok er nok. 

Kanskje er du der? 

[AnonymBruker]

3 hours ago, Nevrosererroser said:

Jeg har en senior med noen mindre utfordringer selv, for min del handler det mye om å virkelig ta to steg tilbake og studere hunden.

Er den i hovedsak glad og ivrig der den alltid har vert det, på tur, i møte med andre hunder, ønsker den å for eksempel leke litt og så videre eller har den blitt veldig dempa. 
Har den flere mindre helseproblem blir det fort ganske omfattende til sammen. Mange ser seg litt blinde der og glemmer sluttsummen.
Steller hunden seg slik den har brukt å gjøre, er pels, tenner, avføring, ører, øyne og klør i grei forfatning. 
Spiser og drikker den greit osv.

Det er ganske mange tiltak man kan gjøre for å lette seniortilværelsen: fôrtilskudd, rampe opp og ned av seng/sofa/bil, bytte av hundeseng, sklisikre gulv med tepper på strategiske steder, heve mat og vannskåler, bytte sele/bånd, bruke dekken ved behov, gi masasje, bruke potesokker, endre fôrings og lufterutiner, jobbe med å vedlikeholde muskelmasse og smidighet, tilby mer mental trening++ men uansett hva en gjør er det kun den individuelle hunden som er fasiten.

Jeg vil mye heller ta min litt for tidlig enn for sent. Jeg nekter å la han svinne hen til gnisten er borte. Han fortjener uendelig mye bedre etter et langt hundeliv.

Jeg tenker nok likt som deg, og synes du har et godt poeng ang det å se på sluttsummen. Slik det er i dag er hunden vår sprek og rask ut fra alder og omstendigheter, men samtidig begynner disse småtingene å hope seg opp. 

Det er utrolig vanskelig å ha rollen som bøddel ovenfor noen man er så glad i, men jeg prøver å tenke at den rollen kommer jeg sannsynligvis til å få før eller senere uansett. Så jeg håper jeg klarer å ta avgjørelsen før det er der at all livskvalitet er borte, helst en god stund før, og samtidig ikke føle at vi tok ham for tidlig…. Evnt så må vi kanskje leve med at det ikke er gitt at vi finner det perfekte balansepunktet.

Anonymkode: e0c1e...d56

[AnonymBruker]

3 hours ago, Ulrikke said:

Jeg har lovet meg selv, etter forrige hund, at jeg heller skal avlive de neste to måneder for tidlig enn en dag for sent...

Jeg vil heller at hunden skal ha 12 supre år, enn 15 år hvor de siste par årene er hyggelige forsåvidt, men en god del preget av plager.

Ut fra det du forteller, så hadde jeg avlivet din hund. Det betyr ikke at det er det rette for deg, men det er det jeg hadde endt med. Det er selvsagt lov å bli eldre som hund også, men vi er faktisk så heldige at vi kan hjelpe dem den dagen det er mer enn det. Og jeg synes nok du er der nå i mine øyne. Det betyr ikke at det er fasiten, men sånn jeg ville valgt.

Jeg ventet litt for lenge med forrige hund. Hun ble sannsynligvis dement, var dønn stødig i alle år, og plutselig var alt skummelt. Overhodet ikke aggressiv, men engstelig for alt  med mindre vi var ute på tur, da var alt greit. Hunden hadde løs stressmage og hatet plutselig å være hjemme alene. Vi undersøkte jo alt hos veterinær og tenkte som deg at "vi kan ikke avlive fordi det er mer lettvint for oss". Men da det var gjort, så kjente jeg at det var jo ikke for vår del, det var for hennes del. Jeg hadde brukt enormt med tankekapasitet døgnet rundt på å tenke på henne og hvordan hun hadde det, det merket jeg da hun var borte. Jeg var trist, men også enormt lettet på hennes vegne fordi jeg visste at hun ikke hadde det vondt lenger.

Det sa veterinæren til oss flere ganger også.... "En død hund lider ikke". Og det er så sant. Hunden vet ikke at den kunne levd litt lenger. Men å slippe redsel, smerte og å være mer eller mindre konstant ukomfortabel, det kommer jeg til å la de to hundene jeg har nå slippe mye før jeg gjorde sist. Noen kommer sikkert til å si at jeg tar dem for tidlig når den tid kommer. Det kan jeg fint leve med nå, med den erfaringen jeg har fra før. 

Men at det er en vanskelig avgjørelse? Helt grusom! 

Takk, det høres overførbart ut. Jeg føler ikke at vi er helt der enda, men samtidig er det jo ikke helt uten grunn at jeg opprettet tråden. Jeg vet at jeg skylder hunden å ikke måtte vente helt til alt er vondt og håpløst, det er unødvendig plageri, men jeg ser jo nå hvor vanskelig dette blir.

Anonymkode: e0c1e...d56

[AnonymBruker]

3 hours ago, Nooni said:

Føler med dere som har eldre hunder. Jeg har vært i samme situasjon og det er ingen lett avveining. 

Jeg vil ikke mene så mye om hva du/dere skal gjøre, men tenker i det generelle at det handler om dyrets velvære i det generelle. Hvis hunden begynner å tisse inne, sliter med smerter i ledd, ser dårlig, så ville hvert fall jeg tenkt at "du min kjære venn, skal slippe å gå på smertestillende hvis vi ser at dette ikke kan kureres". Jeg ønsker det beste for mine dyr (som dere) og jeg tenker at noen ganger så vil det bety å hjelpe dem til å slippe livet. 

Både hunder og katter blir ofte mer kosete og kontaktsøkende når de er eldre og det er jo ikke noe problem å imøtekommende for oss som er glad i dyr, men jeg synes det er viktig at dyr ikke lider. Hvis en hund er gammel så synes jeg det er en god investering at man snakker sammen i familien, både barn og voksne, og sammen blir enig om hva man skal gjøre. Jeg tenker at dette er en fin anledning til å bringe omsorg og empati på bordet, i praksis. Når dyr (og voksne) blir eldre, må vi som omsorgspersoner strekke oss lengre for dem - men det kommer også en tid hvor vi må kunne si nok er nok. 

Kanskje er du der? 

Jeg tror ikke vi er helt der enda, men vi har jo begynt å snakke om det og er åpne for det nå. Det er vel derfor jeg startet denne tråden og søker andres erfaringer og tanker. Hunden vår er helt klart blitt mer kontaktsøkende, og det er for det meste kjempekos. Samtidig gjør det at vi kvier oss for å la ham være alene like mye som før (hvilket allerede var minimalt), og generelt begynner han å oppføre seg mer som en unghund som er konstant klistret på meg. Søtt og koselig, men samtidig lurer vi jo på om det også kommer av at han føler seg mer utrygg. 

Anonymkode: e0c1e...d56

[AnonymBruker]

Jeg hadde også løpehund av rasen saluki.
Min ble også stivere i kroppen ikke funnet noe andre sykdommer på helsekontroll.
Men han var en glad gutt spiste godt og ville enda leke og gå tur.
Tenker så lenge han viser trivsel og vil bevege seg og leke så er det greit.
Han gikk alltid ned i vekt på sommeren siden han ikke likte varme. Byttet mat som jeg pleier men hunden la ikke på seg etter 2 uker. Da skjønte jeg vel at nå var tiden kanskje her tok med han til dyrlegen og der ble det bekreftet. Da hadde hjerte og organene begynte og sakte ned og det ville ha skjedd naturlig om 1dag eller et par måneder. Så da fikk han slippe siden det ville bare ført til smerte og ubehag resten av leve tiden.

Broren hans var frisk og sprek uten noe aldringstegn og døde naturlig et halvt år etter broren var avlivet.

Men mine tanker er vel så lenge de viser trivsel og er glad så er det greit. Den dagen de viser mentalt problemer eller ingen vilje på mat eller bevegelse da skal de få slippe.  Men er du i tvil er det nok bedre og spørre dyrlegen rett ut om de ville ha avlivet eller ikke.  

Anonymkode: 77ab6...154

[AnonymBruker]

Ville diskutert det med dyrlegen. Men det høres ikke ut som denne hunden har dårlig livskvalitet. Så lenge alderdommen er god er jo det beste for alle å få leve.

Anonymkode: 664bf...94a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det siste halvåret har han slitt med å sove gjennom natta. Han vekker oss gjerne i 4-tiden og vil ut. Samtidig har han blitt litt mer skjør, og vil helst ikke ut og tisse på kvelden hvis det er kaldt eller regner.. vi presser ham til å tisse litt allikevel, og jeg mistenker at han ikke holder natta gjennom fordi han er blitt kveldsgretten og ikke tisser nok på kvelden (denne tisse-nekten gjelder helt siste lufting,

Jeg har en hund som er slik til tross for at hun bare er et år, så der går jakke på fra 5 grader ig nedover.

En gammel hund fryser lettere, så hadde iallfall begynt med å kjøpe et godt dekken.

Anonymkode: 66343...e6c