Vokste dere opp i en fin bolig?

[AnonymBruker]

Var dere stolt av hjemmet deres da dere vokste opp? Hadde dere ofte med dere venner hjem?

Anonymkode: 2e9b5...b37

[AnonymBruker]

Huff, nei. Bestandig rotete og til tider skittent. Og fullt av uferdige oppussingsprosjekter. Pappa var notorisk på å ikke fullføre ting. Så det manglet alltid listverk etc. Tror han brukte 5 år på å pusse opp et bad. Var flaut å ha med venner hjem for alt så så uferdig og shabby ut. Og uteområdet var overgrodd og ustelt. Husker dassen og badekaret fra oppussing av badet stod ute på gårdsplassen (godt synlig fra gata) i over 1 år. Gatas styggeste og minst velholdte hjem. 

Anonymkode: 2ec9d...8b7

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i et fint hus, ja. Men tenkte aldri over at det var noe å være stolt over, og hadde svært sjelden venner med hjem - uten at det hadde noe som helst med huset å gjøre, men mer med min egen sjenanse og venneløshet. 

Anonymkode: 737fd...cd5

[AnonymBruker]

Helt vanlig. Tenkte aldri noe over det. Vennene mine hadde helt like hus.

Anonymkode: aba64...cc3

[Trolltunge]

Kan ikke si at jeg tenkte stort over slikt som barn, men ja jeg vokste opp i et fint hus med orden. Husker at jeg engang sa til min mor at det var så koselig hos en venninne, for de hadde bare gamle møbler, og ikke særlig regler for hvordan vi måtte oppføre oss. Vi kunne herje vilt i sofaen for eksempel, mens vi hadde en dyr lys sofa hjemme, som vi ikke fikk herje i. Så de brune, gamle og utslitte sofaer hos min venninne synes jeg som barn at var å foretrekke. 😄 Samt deres slitte spisebord med hakk og merker, som foreldrene ikke var redd for at det ble flere merker på. 

[AnonymBruker]

Husker at jeg syns vi hadde fint hus, ny bil hvert tredje år, fin campingvogn og at jeg faktisk var stolt over foreldrene mine. Ikke noe luksus, men bra standard. Født i 1966, og to foreldre i full jobb. Var kanskje litt dårligere standard i de familiene mor var hjemmeværende.

Anonymkode: 5610a...30e

[Arkana]

Det er ikke noe jeg tenkte over som barn. Vi var to voksne og to barn i en nesten 400 kvm enebolig med stor hage, huset var fint og alltid ryddig og ordentlig. Vi hadde større hus enn alle vennene mine og jeg hadde større rom så vi var oftere hos oss enn hos dem, men det var jo mest fordi det var praktisk. Jeg kan ikke huske at jeg følte noen spesiell stolthet over huset vår, det var bare hjemmet mitt og jeg sammenlignet det aldri med venners hjem.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Huff, nei. Bestandig rotete og til tider skittent. Og fullt av uferdige oppussingsprosjekter. Pappa var notorisk på å ikke fullføre ting. Så det manglet alltid listverk etc. Tror han brukte 5 år på å pusse opp et bad. Var flaut å ha med venner hjem for alt så så uferdig og shabby ut. Og uteområdet var overgrodd og ustelt. Husker dassen og badekaret fra oppussing av badet stod ute på gårdsplassen (godt synlig fra gata) i over 1 år. Gatas styggeste og minst velholdte hjem. 

Anonymkode: 2ec9d...8b7

Kjenner meg igjen. Det var alltid kaos og møkkete hjemme hos oss. Jeg måtte alltid rydde og vaske før venner kom hjem til meg. Skammet meg mye. Jeg måtte ta mye ansvar som liten når det kom til husarbeid. Mammas husmor evner var på minus siden. Ting som var en selvfølge å ha på stell i et hjem, var fraværende hos oss. Det var støv , skitt og oppvask. Hadde aldri oppvaskmaskin. kunne flyte og man måtte «slenge seg i taklampa»  for å komme fra den ene siden til den andre ( satt litt på spissen) 

 

Anonymkode: f5b67...964

[Gjest Warrior]

Ja vokste opp i et flott hus ved sjøen med vakker utsikt. Hadde ofte med venner hjem og var stolt av huset jeg bodde i og eiendommen vår. 

Foreldrene mine bor der fortsatt.

[AnonymBruker]

Ja, foreldrene mine bygget nytt hus når jeg var 4 år gammel, før det bodde vi i en ganske ny leilighet😊 Mamma og pappa har alltid vært veldig ryddige og renslige, og jeg husker hvor irritert jeg var for det evige maset om å rydde rommet og vaske hus på fredager😆 Er veldig glad for det som voksen, for at de lærte meg å være renslig, og glad for at jeg alltid kunne ta med venner hjem til et trygt å godt hjem❤️

Anonymkode: dfb0d...812

[AnonymBruker]

Vi eide ikke nåla i veggen så bodde på steder med både mugg og råte. Blåste og regnet det samtidig så måtte vi dekke vinduene med mopper og håndduker for regnet kom inn. Manglet isolering under gulvet i en av leilighetene vi leide, var som å gå på holke i sokkelesten vinterstid. Tapet bulte av veggene, konstant vann på gulvet på badet for det dryppet fra sisternen, så mer mopper og håndduker rund dassen. Setningsskader så tapet hadde revnet, i et hjørne, bulet andre steder, dører full av fukt ville ikke lukkes... Tok aldri folk hjem😆 

Anonymkode: 0653f...79a

[Andro]

Vi hadde et bittelite hjem med mange folk. Rent og ryddig, og alltid velstelt.
Alle hadde med seg venner hjem, og slekt og naboer stakk innom i hytt og pine på  spontanvisitter.
Besøk var aldri avtalt, og huset var alltid åpent for alle. Mamma serverte enhver som rota seg innom.
Stolt? Nei, egentlig ikke, men heller ingenting å skjemmes over.

[AnonymBruker]

Ja, vokste opp i en diger velholdt  villa med strøken eplehage, men det gjorde mange av vennene mine også, så tenkte ikke noe spesielt over det. Andre venner bodde i rekkehus og leiligheter , tenkte ikke over det heller. 

Anonymkode: 1212a...a2b

[AnonymBruker]

Nei, absolutt ikke.

Huset var falleferdig. Ikke penger til å pusse opp. Ikke penger til å reparere ting. Ikke penger til å kjøpe nye møbler/elektronikk o.l.,  så vi hadde alltid masse halvveis ubrukelige ting som skulle ha blitt kastet men ble beholdt fordi "kanskje kunne vi reparere dem". Jeg tror årsaken var at de ikke orket/klarte å kaste det, så det enkleste ble bare å la det stå.

Det ble ryddet og vasket et par ganger for året. Ellers var det masse søppel overalt, blant leker tilhørende oss barn. Hadde barnevernet visst om boforholdene våre hadde vi blitt tatt vekk med en gang.

Nå i voksen alder mistenker jeg deriblant angst, depresjon og ADHD hos begge foreldrene våre, i tillegg til ekstreme økonomiske utfordringer. De skulle ha fått hjelp. Istedet ble alt dette hold hemmelig. Skulle vi ha folk på besøk måtte de si ifra på forhånd, hvis ikke fikk de ikke komme inn. Og før de kom måtte vi rydde og vaske i de rommene besøket skulle inn i.  Da satte vi av en hel dag til nettopp dette. De andre rommene hadde lag, på lag, på lag med skitt, støv, løst søppel på ALLE flater, full oppvaskkum, poser med søppel, poser med skitne klær, poser med diverse elektronikk, poser med papiravfall... Men disse rommene fikk ingen inn å se i.

Det er så jævlig sært. Og ikke greit. Jeg er trist for at lille meg ikke fikk et normalt hjem å vokse opp i.

Anonymkode: 1b948...f20

[AnonymBruker]

Ja, fint hus og god råd!   Manglet aldri noe. Foreldrene mine elsket liv i huset, så vi tre barna hadde alltid mye besøk♥️ Jeg har vært heldig med barndommen min. 

Anonymkode: 6234a...77e

[AnonymBruker]

Vokste opp i en stor, fin leilighet i Oslo, med veldig bra utsikt. De fleste bodde i leilighet, og da gjerne mindre og dårligere utsikt. Så noen få i store eneboliger. Så følte jeg bodde mer enn bra nok. Men hadde sjelden med venner hjem, da jeg ikke hadde gode foreldre.

Anonymkode: 1be8f...011

[AnonymBruker]

Nei. Innvandrerfamilie. Vokste opp i en altfor liten leilighet. Hadde aldri eget rom. Og foreldrene mine sov permanent i stua. Ofte gadd de ikke rydde vekk sengetøy o.l selv om det kom folk. Så alle oppholdt seg i praksis på deres soverom. 

Det fløt av ting og tang overalt. Ikke hadde vi oppvaskmaskin så kjøkkenet var alltid fullt av oppvask. Og badet var trangt og i tillegg brukt som oppbevaringsrom så det ble enda trangere. Mugg på vinduene og tapet som hang og slang var også helt normalt. 

Eneste positivet var vi bodde i et området der mange hadde det på samme måte. Så tenkte ikke noe spesielt over det. 

Anonymkode: 84a59...b77

[AnonymBruker]

Vokste opp i stort og flott hus med badebasseng og stor hage. Hadde alltid masse kule leker man ikke fikk kjøpt i Norge da vi reiste mye. Så vi var veldig mye hos meg, særskilt på sommeren. Ble ting ødelagt eller slitt fikset foreldrene mine det. 

Hadde vaskehjelp, så var ganske ryddig og rent. 

Idyllisk var det ikke. Pappa jobbet konstant, mamma var mer opptatt av fasade enn noe annet og oppveksten  var uten særlig omsorg, kjærlighet, trygghet osv. Oppveksten bestod i å få ting, se bra ut og alt annet som i utgangspunktet betyr lite. 

Anonymkode: b8321...edc

[AnonymBruker]

Ja, gammelt hus fra 50-tallet, men vil si det er flott. Bor her ennå, leier hos foreldrene mine for øyeblikket. Villa med flere hager på ulike nivåer og tre garasjer og verksted, morell- og plommetrær. Et jorde på andre siden av veien. Hjemmedreide gjerdestolper, stor gårdsplass med belegningsstein. Tror jeg syns det er flott fordi besteforeldrene mine bygget det, og fordi mine foreldre har gjort alt selv i nyere tid. Huset er spesielt, med utskjæringer i sveitserstil. Vi hadde det nok mer rotete enn andre da jeg var barn, men det var nok fordi foreldrene mine jobbet så mye. Og huset var åpent for alle barna i nabolaget. Vi hadde så mye plass + lekebiler til utendørsbruk, trampoline og toetasjers trehytte. Har inntrykk av at det var litt stas å være på besøk, fordi vi hadde færre «regler». Så lenge vi vasket og ryddet opp etter oss, så fikk vi spontan bake kake for eksempel. 

Anonymkode: 71b9f...cff

[AnonymBruker]

Vokste opp i fint hjem, men tenkte aldri over det. Likte ikke ha venner med hjem likevel og hatet når folk ville overnatte. 

Anonymkode: 0ef65...eff