35 år og midtlivskrise

[AnonymBruker]

Som overskriften sier. Jeg fyller 35 år om noen uker, og føler jeg ikke har fått gjort noe med livet mitt. 

For eksempel. Jeg fullførte aldri videregående. Eller jeg tok fagbrev, men aldri studiekompetanse. Begge foreldrene mine er høyt utdannet, og besteforeldre på ene siden. Jeg vet de ble skuffet over at jeg aldri studerte. 

Jeg føler så på det nå. Angrer, og skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake. 

Har ikke barn enda, har aldri ønsket meg et barn. Føler tiden løper fra meg, og at jeg har kastet bort livet mitt.

Andre som er ca samme alder sol føler det samme?

Anonymkode: 47bee...dbd

[AnonymBruker]

Jeg har mastergrad og barn, men mangler en å dele livet med. Blir 40 i år og kjenner veldig på at livet ikke ble sånn som det skulle. Hele livet mitt har vært en rekke med feil valg. Det er vel alltid noe vi skulle ønske var annerledes 😕  

Anonymkode: d7e11...d71

[AnonymBruker]

For det første, det at du ikke fullførte eller studerte - DET kan du gjøre noe med. 
At livet ikke ble som planlagt eller ønsket kan nok mange føle på, men du er din egen lykkes smed og da bør du gjøre noe med de tingene du kan gjøre noe med. Studere er en av de tingene. Du kan feks ha ferdig bachelor innen du er 40 om du begynner nå. 

Anonymkode: f6855...63d

[AnonymBruker]

Ja, til sommeren skal jeg ta mc lappen! Jeg kødder ikke, hva så om vi aldri fikk til alt det der, det handler om å ha det godt fra nå! Hva betyr noe for deg? 

Anonymkode: 300b0...04b

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, til sommeren skal jeg ta mc lappen! Jeg kødder ikke, hva så om vi aldri fikk til alt det der, det handler om å ha det godt fra nå! Hva betyr noe for deg? 

Anonymkode: 300b0...04b

Jeg vil egentlig bare være lykkelig. Kunne tenke at nå er livet bra. Har en flott samboer og eier hus, men ønsker meg et barn. Og mer utdanning. Men det kan jeg selvfølgelig gjøre noe med.

[AnonymBruker]

Angrer du fordi du tror du har skuffet de rundt deg eller fordi du har lyst på utdannelse? Jeg tror du må begynne med å finne ut hva som ligger bak angeren.

Anonymkode: 20bf2...9b4

[AnonymBruker]

Vel, jeg staretet på masterstudiet når jeg var 29 mens jeg var i full jobb ved siden av så det toget har definitvit ikke gått fra deg.. Jeg hadde barn i tillegg.. Dessuten er det flere som får barn sent - så hvis du føler at dette er det som skal til for at du "lykkes" i livet er det bare deg selv som stopper deg fra å nå målene dine.. 

Anonymkode: 61153...144

[Bombasi]

Slike refleksjoner over livet er ganske vanlig når man når en viss alder og/eller et punkt i livet.

For din del handler refleksjonene om utdanning, men jeg er helt sikker på at hadde du hatt utdanning så ville du fått slike refleksjoner, anger og spørsmål om noe annet i livet. 

For det er alltids noe å reflektere på, angre på og spørre seg selv om. 

Og livet ender oftest ikke slik man trodde og håpte på. Så da kverner man over det eller ikke det som førte deg akkurat dit du er nå. 

Du skal bare senke skuldrene dine. Dette er en kneik du må over, og stort sett alle møter på en eller flere slike kneiker iløpet av livet. 

Prøv å se på alt du har oppnådd, alt du har rundt deg som du liker og det du ønsker å oppnå i fremtiden.

Se fremover, og ikke bakover.

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Angrer du fordi du tror du har skuffet de rundt deg eller fordi du har lyst på utdannelse? Jeg tror du må begynne med å finne ut hva som ligger bak angeren.

Anonymkode: 20bf2...9b4

Mest fordi jeg føler jeg har skuffet de rundt meg. Alt lå til rette for at jeg skulle utdanne meg og studere, søsteren min har alltid vært super flink på skolen, og alle har vært stolt. Så er det jeg som valgte å bli hjelpepleier, som alle syns var et "dårlig" lavutdannet yrke.

[Anonym-bruker]

Bombasi skrev (9 minutter siden):

Slike refleksjoner over livet er ganske vanlig når man når en viss alder og/eller et punkt i livet.

For din del handler refleksjonene om utdanning, men jeg er helt sikker på at hadde du hatt utdanning så ville du fått slike refleksjoner, anger og spørsmål om noe annet i livet. 

For det er alltids noe å reflektere på, angre på og spørre seg selv om. 

Og livet ender oftest ikke slik man trodde og håpte på. Så da kverner man over det eller ikke det som førte deg akkurat dit du er nå. 

Du skal bare senke skuldrene dine. Dette er en kneik du må over, og stort sett alle møter på en eller flere slike kneiker iløpet av livet. 

Prøv å se på alt du har oppnådd, alt du har rundt deg som du liker og det du ønsker å oppnå i fremtiden.

Se fremover, og ikke bakover.

Det er nok sant. Jeg hadde sikkert angret på noe annet hadde jeg hatt utdanning. Jeg vil jo egentlig bare slå meg til ro i livet mitt, for jeg trives i det. Bare disse tankene som plager meg, og det stresser meg jeg er snart 35.

[Bombasi]

Anonym-bruker skrev (1 minutt siden):

Det er nok sant. Jeg hadde sikkert angret på noe annet hadde jeg hatt utdanning. Jeg vil jo egentlig bare slå meg til ro i livet mitt, for jeg trives i det. Bare disse tankene som plager meg, og det stresser meg jeg er snart 35.

Ja, mennesker er skrudd slik sammen at når man reflekterer over ting så tenker man oftest på det man ikke har oppnådd og det man ikke har. Så du kan være helt sikker på at hadde du hatt utdanning, ja selv doktorgrad, så ville noe annet plaget deg under en slik "kneik"/livskrise. 

Så slå ifra deg denne utdanning-krisen. Krisen er oppkonstruert pga en fase du må igjennom. Fakta er at du har det bra og trives i livet ditt akkurat slik du er nå. Så se fremover. Tenk på alt som møter deg, som du skal igjennom og som du liker. 

[AnonymBruker]

Kan trøste deg med at man like gjerne kan kjøre livet i grøfta med utdannelse. Slik som jeg har gjort!
Jeg er 36, leier rom i kollektiv, har masse studiegjeld, null kjæreste, eier ingenting... I mine øyne kunne hadde jeg gjort det bedre i livet om jeg bare jobbet fra 16-årsalder og fortsatte med det til nå. Foreldrene mine er kjempeskuffa og tenker nok at jeg er helt på jordet.

Anonymkode: b6c3f...000

[AnonymBruker]

Midtlivskrise er ikke nødvendigvis noe negativt. Det kan være nyttig, en positiv kraft som kan brukes til å gjøre endringer i ting man ikke er fornøyd med. Eller kanskje man slår seg til ro og forsones med valgene man har gjort. Heng med og se hvor krisen din tar deg. 35 er ingen alder, hvis det er visse ting du vil gjøre så er det ikke for sent.

Anonymkode: 38edd...88c

[AnonymBruker]

Du tenker du må få baby nå før det blir forsent også begynner du å stresse og tenke på alt på en gang, at du vil ta utdannelse før baby, men så rekker du det ikke også krasjer tankene dine helt. 
 

……Slapp av, få deg en baby du nå først🥰

Anonymkode: 9f4f2...942

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Som overskriften sier. Jeg fyller 35 år om noen uker, og føler jeg ikke har fått gjort noe med livet mitt. 

For eksempel. Jeg fullførte aldri videregående. Eller jeg tok fagbrev, men aldri studiekompetanse. Begge foreldrene mine er høyt utdannet, og besteforeldre på ene siden. Jeg vet de ble skuffet over at jeg aldri studerte. 

Jeg føler så på det nå. Angrer, og skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake. 

Har ikke barn enda, har aldri ønsket meg et barn. Føler tiden løper fra meg, og at jeg har kastet bort livet mitt.

Andre som er ca samme alder sol føler det samme?

Anonymkode: 47bee...dbd

Jeg blir 37 dette året, og har kun fagbrev. Har 100 % fast jobb.

Jeg har studiekompetanse og har et halvt års erfaring fra universitetet. Begge foreldrene mine hadde lav utdannelse, så har aldri hatt noe press fra dem. To av mine søsken har derimot mastergrad. Men ingen av dem har perfekte liv pga det. Tvert i mot.

Det jeg føler meg mest utenfor på er at jeg er singel og barnløs. Har heller ikke fått kjøpt bolig.

Har ikke noen råd, men føler med deg.