Voksne folk som feirer bursdag med familie hvert år...

[AnonymBruker]

Reign skrev (1 minutt siden):

For min egen del er ikke dette et problem. I min familie feirer vi bare runde tall etter man er fylt 18. Men snakker man på generelt grunnlag, så er det naivt å si at det "bare er å si nei". Da blir man utstøtt, fordi man ikke har lyst til å være med i alle selskaper. Fordi det er sosial kontroll i Norge.

Nei. De aller, aller færreste i Norge blir utstøtt av å si nei til et familieselskap

Nå lager du frykt-scenarioer. Det er en av tingene som gjør at folk er redde for å sette grenser: de ser for seg skrekk-scenarioet, uten å tenke over om det er reellt, og hva sannsynligheten for at det kommer til å skje, er. 

Har du noen gang, noen sinne, faktisk hørt om noen som har blitt utatøtt av familien fordi de takket nei til et familieselskap de ikke ville gå i? Virkelig? Det har ikke jeg. 

Jeg har opplevd at folk har blitt sure. Men det har ikke vært mitt problem - det har vært deres problem. Så har de gjerne furtet en stund, men til slutt kommet over det. 

Anonymkode: 8e8f1...067

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei. De aller, aller færreste i Norge blir utstøtt av å si nei til et familieselskap

Nå lager du frykt-scenarioer. Det er en av tingene som gjør at folk er redde for å sette grenser: de ser for seg skrekk-scenarioet, uten å tenke over om det er reellt, og hva sannsynligheten for at det kommer til å skje, er. 

Har du noen gang, noen sinne, faktisk hørt om noen som har blitt utatøtt av familien fordi de takket nei til et familieselskap de ikke ville gå i? Virkelig? Det har ikke jeg. 

Jeg har opplevd at folk har blitt sure. Men det har ikke vært mitt problem - det har vært deres problem. Så har de gjerne furtet en stund, men til slutt kommet over det. 

Anonymkode: 8e8f1...067

Jeg har fått høre at de diskuterer om jeg egentlig ikke liker dem.

Det er faktisk ikke så veldig kjekt. 

Anonymkode: 35ecd...351

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har fått høre at de diskuterer om jeg egentlig ikke liker dem.

Det er faktisk ikke så veldig kjekt. 

Anonymkode: 35ecd...351

Da kan du kanskje tenke på hvordan du takker nei? Og gjerne fokusere på hvilken type kontakt som du ville synes var positiv med dem?

Som i, om du ikke ønsker å ha kontakt med dem, gjør det da så veldig mye at de er furt? 

Og OM du ønsker å ha kontakt med dem, bare ikke i form av store bursdagsselskaper til tidspunkter som ikke nødvendigvis passer deg, kan du heller si "Så hyggelig at dere inviterte meg! Jeg må takke nei denne gangen, men kanskje dere vil komme på kaffe til meg en dag?" 

Osv. 

Det er forskjellige måter å takke nei på, og også heller ikke nødvendigvis verdens undergang om det blir sure miner. 

Anonymkode: 8e8f1...067

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Da takker du nei. Du er et voksent menneske, og bør være i stand til å si "neitakk" når du får en invitasjon, i stedet for å surmule over at noen ønsker å feire bursdagen sin. 

Anonymkode: 8e8f1...067

Jeg forstår ikke hvor ille det er med konfliksskyheten og ansvarsfraskrivelsen for eget liv i dette landet. Denne tråden er en indikator, men dette er ille. Å oppriktig mene at noen som vil invitere til en sosial tilstelning bør la være for å ta hensyn til at de ikke vil være sosial og ei heller greier å si "nei", det er absurd og banalt! 

[Gjest supernova_87]

Reign skrev (16 minutter siden):

For min egen del er ikke dette et problem. I min familie feirer vi bare runde tall etter man er fylt 18. Men snakker man på generelt grunnlag, så er det naivt å si at det "bare er å si nei". Da blir man utstøtt, fordi man ikke har lyst til å være med i alle selskaper. Fordi det er sosial kontroll i Norge.

Naivt? Hva er løsningen da, å gå rundt å være bitter som så mange i denne tråden. Det er den eneste løsningen. Dere mener oppriktig at Kari på 47 skal la være å leve sitt liv slik hun vil, fordi dere ikke evner å si nei? Jo, det er "bare å si nei", og klart det kan få noen sosiale sanksjoner, kanskje man får et spørsmål, eller kanskje de andre får sårede følelser, det er deres ansvar, ikke den som sier nei. Om de "utstøter deg", ja, da er man bedre uten dem. Helt utenkelig for meg at i sunne familier så utstøtes man om man sier nei til noen sosiale sammenkomster. Hvis man derimot ikke ønsker å være sammen i det hele, hva er problemet med å utstøtes man ønsker jo uansett ikke å ha kontakt med disse menneskene? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da kan du kanskje tenke på hvordan du takker nei? Og gjerne fokusere på hvilken type kontakt som du ville synes var positiv med dem?

Som i, om du ikke ønsker å ha kontakt med dem, gjør det da så veldig mye at de er furt? 

Og OM du ønsker å ha kontakt med dem, bare ikke i form av store bursdagsselskaper til tidspunkter som ikke nødvendigvis passer deg, kan du heller si "Så hyggelig at dere inviterte meg! Jeg må takke nei denne gangen, men kanskje dere vil komme på kaffe til meg en dag?" 

Osv. 

Det er forskjellige måter å takke nei på, og også heller ikke nødvendigvis verdens undergang om det blir sure miner. 

Anonymkode: 8e8f1...067

Imponerende hvordan enkelte tror de har fasiten uten å ha vært i situasjonen og prøvd det ut i praksis 😅

Før så stilte jeg på alt.

Så begynte jeg å finne på unnskyldninger innimellom, som sykdom, samtidig som jeg takket veldig pent og sa jeg gledet meg til neste gang. Og så forsøkte jeg dialogen, med at det ble for mye totalt sett. (Jeg har en krevende jobb, mange reisedøgn, et stort nettverk), men likevel satt pris på de gangene vi møttes. 

Men for en familie som er vant til at selve familien og samlinger er kjernen i tilværelsen så flyr ikke akkurat "karriere", og "venninner" så veldig godt.

Og de fleste familier som inviterer til samtliges bursdager, slektstreff, samlinger på hotell, +++, er vel i denne kategorien. 

Anonymkode: 35ecd...351

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Imponerende hvordan enkelte tror de har fasiten uten å ha vært i situasjonen og prøvd det ut i praksis 😅

Før så stilte jeg på alt.

Så begynte jeg å finne på unnskyldninger innimellom, som sykdom, samtidig som jeg takket veldig pent og sa jeg gledet meg til neste gang. Og så forsøkte jeg dialogen, med at det ble for mye totalt sett. (Jeg har en krevende jobb, mange reisedøgn, et stort nettverk), men likevel satt pris på de gangene vi møttes. 

Men for en familie som er vant til at selve familien og samlinger er kjernen i tilværelsen så flyr ikke akkurat "karriere", og "venninner" så veldig godt.

Og de fleste familier som inviterer til samtliges bursdager, slektstreff, samlinger på hotell, +++, er vel i denne kategorien. 

Anonymkode: 35ecd...351

Men hvorfor er det ditt ansvar at noen av de som har familien som kjernen i sitt liv blir litt furt av at du velger deg et annet liv? Hvorfor gidde å ta så mye ansvar for andres følelser. Dette er bunnlinja i å være dårlig på grensesetting, man er mer opptatt av andres følelser og liv enn eget. 

Hva foreslår du som løsning? Løsningen flere har kommet med i tråden er jo banal. At de andre skal leve sine liv på en måte du ønsker. Det går jo ikke opp. Hver enkelt må leve eget liv, og sette nødvendige grenser for det. Uavhengig av om andre blir litt sur, eller såret. 

[missLynch]

Enig med deg, TS 😁

Er helt for å feire barna i familien, men voksne er virkelig ikke nødvendig…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Imponerende hvordan enkelte tror de har fasiten uten å ha vært i situasjonen og prøvd det ut i praksis 😅

Før så stilte jeg på alt.

Så begynte jeg å finne på unnskyldninger innimellom, som sykdom, samtidig som jeg takket veldig pent og sa jeg gledet meg til neste gang. Og så forsøkte jeg dialogen, med at det ble for mye totalt sett. (Jeg har en krevende jobb, mange reisedøgn, et stort nettverk), men likevel satt pris på de gangene vi møttes. 

Men for en familie som er vant til at selve familien og samlinger er kjernen i tilværelsen så flyr ikke akkurat "karriere", og "venninner" så veldig godt.

Og de fleste familier som inviterer til samtliges bursdager, slektstreff, samlinger på hotell, +++, er vel i denne kategorien. 

Anonymkode: 35ecd...351

Hvordan vet du hva jeg har prøvd i praksis? Tror du jeg aldri har vært invitert i familiebesøk..? 

Hvorfor finnes du på unnskyldninger? I stedet for å bare si neitakk? Og om du sier "gleder meg til neste gang", så oppfordrer du jo å fortsette å invitere deg - som er det du ikke ønsker? 

Hvorfor må du forklare så mye? 

Og at ting ikke "flyr så godt".. neivel? Hva så? Du har ansvar for å passe på deg selv, ikke for å sørge for at Tante Trude aldri blir lei seg. 

Jeg har plenty av ganger sagt nei til familiebesøk. Og ja, jeg har opplevd at folk blir såra og vonbroten. Noe som går helt fint - de er voksne folk, og kommer over det. 

Takket nei til en 60-årsdag, som var arrangert midt i uken, hvor jeg ikke ønsket å gå fordi jeg var sliten og overhodet ikke ønsket eller orket å dra med meg unger rett fra bhg, kjøre i en time for å spise tørr kake og sitte som sild i tønne med tjukke slekta, og så kjøre en time hjem igjen og ende opp med unger som ble umulige å legge. 

"Takk for invitasjonen. Vi har ikke overskudd til å komme denne gangen. HÅper du får en fin dag!". 

Ble hun sur? Jepp. Hun ringte til min far for å klage og være sur til og med, og så ringte min far til meg for å kjefte for at jeg ikke ville komme  Men hva så? 

Anonymkode: 8e8f1...067

[Fremmed fugl]

supernova_87 skrev (56 minutter siden):

Selvsagt er det sosial kontroll i Norge. Det er sosial kontroll i alle kulturer og samfunn. At det å bli invitert i en bursdag er sosial kontroll og at det er umulig å si nei og at det ødelegger livet ditt, det er ansvarsfraskivelse. 

Dette eksalerte raskt til at det ødelegger livet til folk. Er det ikke like mye eller mer ansvarsfraskrivelse å ikke annerkjenne at man tvinger folk til unødvendige dilemmaer ved åndrive på å invitere folk som ikke sikkert setter pris på det, til noe dem vil føle kan ha negative konsekvenser hvis dem sier nei?

Er denne regelen universell?

Drikkepress... nei er ikke galt... er frivillig

Sexpress... det samme

Og så videre.

[Gjest supernova_87]

Fremmed fugl skrev (Akkurat nå):

Dette eksalerte raskt til at det ødelegger livet til folk. Er det ikke like mye eller mer ansvarsfraskrivelse å ikke annerkjenne at man tvinger folk til unødvendige dilemmaer ved åndrive på å invitere folk som ikke sikkert setter pris på det, til noe dem vil føle kan ha negative konsekvenser hvis dem sier nei?

Er denne regelen universell?

Drikkepress... nei er ikke galt... er frivillig

Sexpress... det samme

Og så videre.

Mange i denne tråden skriver jo nettopp at det å bli invitert ødelegger livene deres, så den eskaleringen var det ikke jeg som stod for.

Men mener du at andre skal leve sine liv basert på oppdiktede tolkinger om hva slekta kanskje og kanskje ikke tenker og ønsker? Eller er det bedre at hver tar ansvar for seg selv? 

Hvis jeg vil ha 30 stk på besøk så gjør jeg lurt i å invitere til det. Hvis du ikke vil delta i det besøket gjør du lurt å si nei. Enkelt og greit. 

Så mange lever medavhengige liv der de tar mest ansvar for alle andre, både deres følelser, deres helse, og deres liv generelt. Det er usunt og skadelig. Da er det bedre å fokusere på seg selv. Ingen som sier det ikke er ubehagelig å jobbe med grensesetting, men man får et mye bedre liv av å gjøre det. 

[Gjest supernova_87]

Fremmed fugl skrev (2 minutter siden):

Dette eksalerte raskt til at det ødelegger livet til folk. Er det ikke like mye eller mer ansvarsfraskrivelse å ikke annerkjenne at man tvinger folk til unødvendige dilemmaer ved åndrive på å invitere folk som ikke sikkert setter pris på det, til noe dem vil føle kan ha negative konsekvenser hvis dem sier nei?

Er denne regelen universell?

Drikkepress... nei er ikke galt... er frivillig

Sexpress... det samme

Og så videre.

Og hvordan du sammenligner invitasjon til bursdag med å sexpress, det forstår jeg ikke. 

Å presse folk til bursdag med å si "Du sårer meg når du ikke kommer, kan du ikke bare komme litt" er jo fullstendig unødvendig og ikke hyggelig. Men en invitasjon er ikke press, det er en invitasjon. 

[AnonymBruker]

supernova_87 skrev (19 minutter siden):

Men hvorfor er det ditt ansvar at noen av de som har familien som kjernen i sitt liv blir litt furt av at du velger deg et annet liv? Hvorfor gidde å ta så mye ansvar for andres følelser. Dette er bunnlinja i å være dårlig på grensesetting, man er mer opptatt av andres følelser og liv enn eget. 

Hva foreslår du som løsning? Løsningen flere har kommet med i tråden er jo banal. At de andre skal leve sine liv på en måte du ønsker. Det går jo ikke opp. Hver enkelt må leve eget liv, og sette nødvendige grenser for det. Uavhengig av om andre blir litt sur, eller såret. 

Har du vært en del av en familie? Der det faktisk betyr noe hvordan de ulike kjenner på ting, særlig ektefellen din?

Det er ikke bare å kjøre på med egne ønsker. 

Og selvfølgelig kjenner jeg på det når andre er skuffet og lei seg. Selv om jeg står støtt i mine valg. 

Løsningen min er å fortsette å si "takk, men nei-takk", og være "hun sære". 

Anonymkode: 35ecd...351

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du vært en del av en familie? Der det faktisk betyr noe hvordan de ulike kjenner på ting, særlig ektefellen din?

Det er ikke bare å kjøre på med egne ønsker. 

Og selvfølgelig kjenner jeg på det når andre er skuffet og lei seg. Selv om jeg står støtt i mine valg. 

Løsningen min er å fortsette å si "takk, men nei-takk", og være "hun sære". 

Anonymkode: 35ecd...351

Skjønner ikke hvorfor du har behov, overfor meg og alle andre du diskuterer med, å spekulere i om vi er en del av en familie. Naturligvis har jeg også familie, og naturligvis har de også følelser. Det har vært en lang prosess å jobbe med å ikke ta ansvar for andres følelser, men det er min jobb å ta. 

Men da gjør jo du det samme som både jeg og den andre AB-en foreslår? Så hva er det du reagerer på med av vi påpeker at man må øve på grensesetting, og gi slipp på ansvaret for andres følelser. 

I denne tråden er løsningen mange forfekter at det er Kari på 47 som skal la være å invitere. Jeg gleder meg til noen forklarer hvordan det gir mening, i stedet for at folk kan fortsette som du og jeg, å ta ansvar for oss selv og si "nei".

[Reign]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Nei. De aller, aller færreste i Norge blir utstøtt av å si nei til et familieselskap

Nå lager du frykt-scenarioer. Det er en av tingene som gjør at folk er redde for å sette grenser: de ser for seg skrekk-scenarioet, uten å tenke over om det er reellt, og hva sannsynligheten for at det kommer til å skje, er. 

Har du noen gang, noen sinne, faktisk hørt om noen som har blitt utatøtt av familien fordi de takket nei til et familieselskap de ikke ville gå i? Virkelig? Det har ikke jeg. 

Jeg har opplevd at folk har blitt sure. Men det har ikke vært mitt problem - det har vært deres problem. Så har de gjerne furtet en stund, men til slutt kommet over det. 

Anonymkode: 8e8f1...067

Det finnes mange nivåer av utstøtt. Det er ikke et ukjent fenomen at det baksnakkes om de som ikke dukker opp i alle selskaper. Når man da har kjennskap til at dette skjer, i sin egen familie, hvor lett virker det da å være den som sier nei neste gang? Nå skjer ikke dette i våre familier, men jeg har nære venner som har det slik.

supernova_87 skrev (32 minutter siden):

Naivt? Hva er løsningen da, å gå rundt å være bitter som så mange i denne tråden. Det er den eneste løsningen. Dere mener oppriktig at Kari på 47 skal la være å leve sitt liv slik hun vil, fordi dere ikke evner å si nei? Jo, det er "bare å si nei", og klart det kan få noen sosiale sanksjoner, kanskje man får et spørsmål, eller kanskje de andre får sårede følelser, det er deres ansvar, ikke den som sier nei. Om de "utstøter deg", ja, da er man bedre uten dem. Helt utenkelig for meg at i sunne familier så utstøtes man om man sier nei til noen sosiale sammenkomster. Hvis man derimot ikke ønsker å være sammen i det hele, hva er problemet med å utstøtes man ønsker jo uansett ikke å ha kontakt med disse menneskene? 

Nå er det forskjell på å barbere seg og kappe av seg hodet. Som nevnt, så feirer vi bare runde tall etter folk i familien fyller 18 år. Og det synes jeg er absolutt er hyggelig, for da kan man gjøre stas på bursdagsbarnet, og sammenkomstene føles verdifulle. Skulle man derimot møtes i selskap hele tiden, altså flere ganger i måneden, ville verdien av hver sammenkomst sunket, og man blir bare mer og mer irritert på alt annet man egentlig har lyst til å gjøre, men føler at man ikke kan fordi man må stille opp i selskap. For jeg vil jo møte familien min, men ikke i en haug med selskap hver eneste måned.

[Gjest supernova_87]

Reign skrev (1 minutt siden):

Nå er det forskjell på å barbere seg og kappe av seg hodet. Som nevnt, så feirer vi bare runde tall etter folk i familien fyller 18 år. Og det synes jeg er absolutt er hyggelig, for da kan man gjøre stas på bursdagsbarnet, og sammenkomstene føles verdifulle. Skulle man derimot møtes i selskap hele tiden, altså flere ganger i måneden, ville verdien av hver sammenkomst sunket, og man blir bare mer og mer irritert på alt annet man egentlig har lyst til å gjøre, men føler at man ikke kan fordi man må stille opp i selskap. For jeg vil jo møte familien min, men ikke i en haug med selskap hver eneste måned.

Dette svarer overhodet ikke på en eneste ting jeg skrev i innlegget mitt, og jeg forstår ikke hvorfor du skriver det til meg. Fint for deg at du vet hvilke frekvens du ønsker på familietilstelninger? 🤷‍♂️

[AnonymBruker]

Reign skrev (2 minutter siden):

Det finnes mange nivåer av utstøtt. Det er ikke et ukjent fenomen at det baksnakkes om de som ikke dukker opp i alle selskaper. Når man da har kjennskap til at dette skjer, i sin egen familie, hvor lett virker det da å være den som sier nei neste gang? Nå skjer ikke dette i våre familier, men jeg har nære venner som har det slik.

Nå er det forskjell på å barbere seg og kappe av seg hodet. Som nevnt, så feirer vi bare runde tall etter folk i familien fyller 18 år. Og det synes jeg er absolutt er hyggelig, for da kan man gjøre stas på bursdagsbarnet, og sammenkomstene føles verdifulle. Skulle man derimot møtes i selskap hele tiden, altså flere ganger i måneden, ville verdien av hver sammenkomst sunket, og man blir bare mer og mer irritert på alt annet man egentlig har lyst til å gjøre, men føler at man ikke kan fordi man må stille opp i selskap. For jeg vil jo møte familien min, men ikke i en haug med selskap hver eneste måned.

Men igjen: da takker du nei! 

En invitasjon er ikke en obligatorisk innkalling. 

Det er ditt eget ansvar, som voksent menneske, å forvalte din egen tid. Om du ikke ønsker å delta, takker du nei. 

Det er IKKE andre voksne mennesker sitt ansvar å la være å invitere fordi du kanskje ikke har lyst til å delta. 

Anonymkode: 8e8f1...067

[AnonymBruker]

supernova_87 skrev (15 minutter siden):

Skjønner ikke hvorfor du har behov, overfor meg og alle andre du diskuterer med, å spekulere i om vi er en del av en familie. Naturligvis har jeg også familie, og naturligvis har de også følelser. Det har vært en lang prosess å jobbe med å ikke ta ansvar for andres følelser, men det er min jobb å ta. 

Men da gjør jo du det samme som både jeg og den andre AB-en foreslår? Så hva er det du reagerer på med av vi påpeker at man må øve på grensesetting, og gi slipp på ansvaret for andres følelser. 

I denne tråden er løsningen mange forfekter at det er Kari på 47 som skal la være å invitere. Jeg gleder meg til noen forklarer hvordan det gir mening, i stedet for at folk kan fortsette som du og jeg, å ta ansvar for oss selv og si "nei".

Fordi det er først da man forstår dynamikken, og alle følelsene som faktisk er involvert.

Det er typisk KG introvert å slenge ut "bare å si nei", uten å forstå hvordan det er å faktisk være i situasjonen med mann, barn, svigerfamilie, og hele pakka. 

Så jeg snakker ikke om single-tante-kari-på35, som alle allerede oppfatter som litt sær.

Anonymkode: 35ecd...351

[AnonymBruker]

Nordmenn er så innmari sære. Dere prøver å tilbringe så lite tid med familien som overhode mulig...

Anonymkode: f925d...4f2

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fordi det er først da man forstår dynamikken, og alle følelsene som faktisk er involvert.

Det er typisk KG introvert å slenge ut "bare å si nei", uten å forstå hvordan det er å faktisk være i situasjonen med mann, barn, svigerfamilie, og hele pakka. 

Så jeg snakker ikke om single-tante-kari-på35, som alle allerede oppfatter som litt sær.

Anonymkode: 35ecd...351

Men alle har da en familie. Og det er nedlatende og hersketeknikk og å anta at folk du diskuterer med ikke er en del av slik dynamikk. Du er uansett enig om at løsningen er å sette grenser, likevel mener du at når andre enn deg påpeker at det er løsningen at vi ikke vet hva vi snakker om. Det er ufattelig nedlatende og dårlig diskusjonsstil. Hva får du ut av å holde på sånn, fordi du er uenig, og tydeligvis lar deg støte av at noen sier "du har ansvar for eget liv" så kaller du folk "KG introvert", gud bedre. 

Jo, jeg vet de menneskelige følelsene som er involvert. Jeg kjenner til presset, de sosiale sanksjonene og spørsmålet om "liker du ikke oss". Det er likevel mitt ansvar å leve mitt liv slik jeg ønsker og trenger, og så er det de andre sitt ansvar å håndtere sine følelser og å leve sitt liv slik de ønsker og trenger. 

Hvordan ser du for deg at noe annet skulle fungere?