Voksne folk som feirer bursdag med familie hvert år...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ingen logikk i det du skriver. Du er ikke innadvendt men er introvert? Du har ikke sosial angst men blir mentalt sliten i sosiale sammenhenger? Tror du selv skjønner at du kommer veldig dårlig ut av din egne beskrivelser. Du forsøker å tegne et bilde av at du egentlig er supersosial, men når det sosiale blir kjedelig så får du det kjipt inni deg. Det kalles på normalt språk for en bortskjemt drittunge. Ser det ut som et snøflak, høres ut som et snøflak, så er det vel et snøflak...

Dessuten er det slik at å ta vare på familie og kjente innebærer også kjedelige ting. Det er en del av livet å stille opp for familie og nære bekjente. Det er ekstremt egoistisk å tro at livet består kun av å ''makse'' det som er artig. Livet har flere aspekter enn å kun gjøre ting man synes er kule. Enten er du 15 år selv, eller så mangler du mye på å bli voksen.

Anonymkode: 1ee28...a42

+1

Anonymkode: 64440...e7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Så du er ikke innadvendt, bare introvert? He he.

Anonymkode: d5d93...a32

Hva er det du ikke forstår her, egentlig?

Anonymkode: e7d46...8fc

[AnonymBruker]

Enig med TS 👍. Har ikke vært vant med slike feiringer i min familie, men i svigerfamilien min feires alle bursdager. Mine svigerinner feirer ofte både med «dameselskap» (vi er i 40-50 årene) og familieselskap. Det er forventet at vi alle kommer siden «det er jo bursdag». Nettopp brukt en hel lørdag og i tillegg en fredagskveld på feiring av en 51 års dag. Bor et par timer unna, så det går noen timer i reising også. Elsker svigerfamilien min, men kunne vært foruten alle disse feiringene. Er også utadvendt og introvert. 

Anonymkode: dfbed...75a

[billie833111]

Problemet her er jo ikke at de ønsker å feire eller inviterer. 

Problemet er at du ikke tør å leve i din sannhet - ergo, å si det du mener og å leve utifra det. Dine følelser er gyldige, men du må tørre å stå i det. Si rett ut at det dessverre ikke er noe for deg, og si nei takk når du ikke ønsker. Vær ærlig, vær klar og tydelig, og si det på en omsorgsfull måte som mulig. 

Og slutt å dømme andre for å like noe annet enn det du selv liker. Det er ikke barnslig å sette pris på å feire begivenheter med de man er glad i. Det bunner jo i glede, samhold og kjærlighet for hverandre, og det er noe vi slettes ikke har nok av. Det er derimot helt lov å ikke ønske å delta, men ikke forsøk å legge skyld eller skam over på dem som liker å føle på samholdet i en familie. Du er selv ansvarlig for din egen lykke.

Jeg er selv en introvert som deg, og blir lett mentalt utslitt av slike familiefesten. Det tok meg lang tid å tørre å si nei, så jeg forstår hvor du kommer fra, men du må forstå at lidelsen din er skapt av dine egne valg. Hvis du tør å stå i dine sterke sannheter, så vil du ikke lenger bli presset til å delta. 

Endret 23. februar 2023 av billie833111

[AnonymBruker]

Jeg er ikke vant med det fra min families side, vi bor alle så spredt at det ikke hadde vært mulig. Men min svigerfamilie praktiserer dette. Noen bursdager slås sammen hvis de er tett i tid. Jeg synes det er hyggelig. Hvis folk er bortreist eller ikke kan, så er det helt akseptert. 

Anonymkode: 55ef4...131

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

... SLUTT MED DET! Det er barnslig når voksne folk er opptatt av å feire bursdager som ikke er runde. Og spesielt når de har fått barn, som det også lages selskap for, det holder lenge å komme i bursdag til barna i familien.

Jeg synes det er SÅ utrolig kjedelig å delta i familiebursdager, spesielt der det involverer en svigerfamilie jeg selv ikke er i familie med. F eks å tvanssosialiseres med min svigerinnes familie og tilbringe flere timer i tørrprat med mennesker man ellers ikke har noe med å gjøre er KJEDELIG og totalt uinteressant.

Og nei, jeg er verken innadvendt eller har sosial angst. Jeg synes bare det er kjedelig. Og så er jeg introvert, så jeg blir mentalt sliten. Og så går også alltid mange timer når man skal i slike selskaper. Først er det matservering, deretter lang pause før kaker og så sitte å "trykke" enda en tid før man endelig kan stikke. Og så er det reisevei som sluker enda mer tid. Foreldrene mine, som selv er pensjonister, skal i tillegg på død og liv alltid samle familien på hytta, halvannen times biltur unna, så går tre timer av dagen bare til kjøring. Og nei, det er verken interessant for meg eller mulig for alleå overnatte. 

Kan man ikke bare droppe å komme i disse bursdagene? Nei, det er jo ikke sosialet akseptabelt, ikke når man blir bedt og ikke skal noe annet. Jeg droppet en bursdag en gang fordi jeg og eksen skulle på weekend-tur, da fikk jeg kommentarer på at det var dårlig av meg å ha planlagt dette uten tanke for at bursdagen til niesen min var omtrent på samme tid. At helgen passet for eksen min og meg var liksom uvesentlig. 

Det er faktisk ikke slik at jeg misliker familien min heller som er greia her. Men det er så mye hyggeligere med kortere besøk i mine grupper enn disse langdryge bursdagene hvor alle blir bedt på en gang, ofte også folk man ellers ikke omgås.

I min perfekte verden hadde ikke voksne folk feiret 29, 37 og 56 års-dagene sine.

Jeg feirer ikke mine egne bursdager, bortsett fra at jeg følte press på å markere 40-års-dagen. Jeg har selvfølgelig alltid hatt bursdager for ungene mine, men synes det å stelle i stand bare er et ork. Jeg er ikke glad i å være vertskap på den måten. Også mye hyggeligere å ha folk på besøk i mindre grupper. Det beste besøket er når man sitter kun noen få og skravler i sofaen, med beina høyt og under pledd, da kan jeg holde det gående i timesvis. Gjerne enkel servering som ost og kjeks eller bare frukt og snacks. 

Mulig jeg er sær, men det er dere som på død og liv skal feire hver bidige bursdag selv om dere er voksne som påtvinger andre å delta på dette tullet kun dere finner artig. Det ligger også et lite hint i det at dere ikke blir invitert tilbake. 😉

Dagens hjertesukk.

Anonymkode: cf83b...4dc

Er det ikke bare å si at du ikke ønsket å være sosialt inkludert lenger? Hvor vanskelig kan det være for en voksen dame? Takk deg selv om du blir ensom da.

Anonymkode: b3ff2...1b8

[AnonymBruker]

Min familie liker det. Vi er til sammen 6 voksne i familien min (bestemor, mamma, tante, onkel, meg og broren min) og vi synes bursdager er en fin måte å treffes på. Om du ikke liker det, så dropp det da? Ser ikke problemet. 

Anonymkode: 57289...1d8

[AnonymBruker]

Herregud, si nå bare fra om at du ikke vil, da! De er i sin fulle rett til å feire, du har like mye rett til å la være. 

Anonymkode: e8fa9...e89

[Fjollefyr]

Mulig ts har kjip familie. Men jeg har ikke det. Vi feirer bursdager, sammen. Men det å være sammen med familien er jo poenget. Spise litt kake, klemme og gratulere, fortelle litt om hva man sysler med, la ungene være litt med besteforeldre, faktisk ha en grunn til å være sammen. Det er jo ikke så kult å bli 47, men med litt kake og ungene som henger litt med søskenbarn og en familiestund så er det ganske fett. For min del er 50 årslag med 75 gjester, fyrverkeri og taler beint ut patetisk. Mine runde dager er lik som de andre. Litt kake, familie og masse samvær. 

[AnonymBruker]

Det er jo ikke du som bestemmer hva andre skal feire. 

Anonymkode: 554f0...963

[Ulla Ullsokk]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er ingen logikk i det du skriver. Du er ikke innadvendt men er introvert? Du har ikke sosial angst men blir mentalt sliten i sosiale sammenhenger? Tror du selv skjønner at du kommer veldig dårlig ut av din egne beskrivelser. 

Anonymkode: 1ee28...a42

Det er masse logikk i det! Jeg er lik, veldig utadvendt, men introvert. Noe de fleste ikke fatter. Det betyr ikke at jeg blir utslitt av å treffe folk, men mer sliten enn å ikke treffe dem, og jeg MÅ ha egentid.

Jeg liker familieselskaper, da😊

[AnonymBruker]

Bor alene langt unna min familie og det er årevis siden jeg har vært i slike selskaper.   tenker at om du ikke vil, så sier du at du har planer. Vet om folk som kutter ut å dra i bursdager til barn i familien også. Så å ikke dra i en bursdag til en voksen, er innafor. 

Anonymkode: 79960...14a

[AnonymBruker]

Men altså - du kan jo bare si nei om du ikke ønsker å delta? 

Jeg synes det blir litt for dumt at andre skal slutte med noe de liker fordi du ikke liker det. Jeg kommer ikke fra noen feire-absolutt-alt-familie selv, men kunne da ikke falle meg inn å bli fornærmet og sur over at noen har lyst til å være sammen med meg og invitere meg på en hyggelig sammenkomst. At man selv ikke ønsker dette er greit, men da må man jo selv ta ansvaret for den situasjonen. 

Anonymkode: 6c08e...c1a

[AnonymBruker]

Mitt søsken er gift med en og i den familien feires all bursdag uansett hvor gammel personen blir. Det er mange ganger jeg ikke har kunnet komme pga jobb. De gangene jeg er der så er det koselig. Vi får alltid noe mat, men for de som ikke vil ha mat så står kakene fremme med en gang.

Vi snakker om absolutt alt og det er til tider ganske heftige diskusjoner om temaer. Enkelte mener at alle på som er ufør eller annen støtte fra NAV er late og spiller syke. Andre igjen mener motsatt selv om de ikke stiller i noen av gruppene.

Ofte sitter jeg bare og lytter fordi det er interessant å høre hvordan de argumenterer for sine synspunkt 😂

De gangene jeg ikke får vært der så er det på en måte litt deilig, men samtidig så ønsker jeg å være der for å høre «dagens tema» for diskusjon.

Anonymkode: ad103...e6b

[Gjest ti10]

Jeg er delvis enig med deg, TS, men nå høres det jo ut som om din familie gjør mest mulig ut av feiringen. Sånn som du beskriver det, går det jo med en hel dag hver gang.

Andre folk gjør det unna på to-tre timer. Jeg foretrekker den korte varianten. Og så må det jo være tillatt å takke nei en og annen gang uten å bli uglesett, høres ikke ut som om det er et alternativ i din familie.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes oppriktig synd i dere som har et så elendig forhold til familiene deres at det oppleves som plikt å skulle tilbringe noen timer sammen med dem... Tenk å måtte treffe sine og sin partners foreldre, søsken nevøer og nieser med jevne mellomrom gjennom året - og attpåtil med kake liksom!

Anonymkode: bb7b9...ab1

Hvis du leser en gang til, så er det ikke familien min/folkene som er problemet i seg selv, det er at disse arrangementene er så tidkrevende og også at det er helt uinteressant å treffe min brors kones søsken med familier, for å ta et eksempel. Det er sjelden bare min nærmeste familie, men også familie av familien. Hvis dere tolker det dithen at jeg misliker familien min, tar dere feil. Men jeg foretrekker små grupper med mennesker. Mye hyggeligere å treffes over en kjapp kaffekopp enn en seanse med to bespisninger hvor vi må kjøre halvannen time hver vei. Vi bor fem minutter unna hverandre med bil, for fanden, helt unødvendig av foreldrene mine å legge treff på hytta.

Det føles faktisk ikke sosialt akseptabelt å stå over. Ikke har jeg lyst til å såre noen heller, så jeg lider i stillhet. Eller sammen med ungene, som synes dette er like gørr som meg. Vi synes det er mye koseligere å dra innom foreldrene mine en times tid en lørdag ettermiddagen, ungene mine elsker jo besteforeldrene sine. Vi liker også å gjøre andre ting i helgene enn å bare delta på andre folks bursdager, noe vi ikke får gjort når et treff tar hele dagen.

Eksen min reagerte også på alle feiringene i min familie. Når jeg synes det er uinteressant å treffe min svigerinnes søskens familier, kan dere jo tenke dere hvor uinteressant han syntes det var med disse folkene. Altså, jeg opplever det som litt sosialt uintelligent faktisk, å blande så mange folk hjemme hos seg på denne måten og tro at alle skal synes det drithyggelig. Eksen min og min sigerinnes svoger hadde NULL interesse av hverandre.

 

Dere som ikke vet forskjellen på innadvendt og introvert og utadvendt og ekstrovert kan jo google det.

Anonymkode: cf83b...4dc

[AnonymBruker]

Hehe jeg kan til dels forså deg, vi var i bursdager 6 helger på rad slutten av desember og i januar 😂 Med meg som jobber annahver helg i tillegg (måtte dra rett etter lørdagsjobb) så kan det ta på. Nå er det 3 bursdagsferinger annahver helg fremover, med siste 25. mars - to av del hoster jeg og samboer. Men jeg gleder meg da, vi har ikke små barn i familien/svigerfamilien (bare en baby foreløpig) så det er ikke noe bråk og ståk med utålmodige barn som kanskje ikke synes kaffeselskap er så kult i lengden. Enda 😅 Med svigers er det mat og kaffe og kaker, med min familie er det mat og alkohol. Så det blir litt variasjon i det minste. 
 

Vi bruker det ærlig som en unnskyldning til å samles, vi ser ikke hverandre i en hektisk hverdag, og i min familie er det faktisk vi yngste som begynte tradisjonene med å feire bursdager. Så selv om jeg kan sutre litt etter å måtte i bursdag etter en hektisk lørdag på jobb, ville jeg ikke vært det foruten. Aldri i livet, jeg elsker å ha en tett knyttet familie, og elsker at svigerfamilien flytter datoer dersom jeg ikke kan være med pga jobb, for de vil så gjerne ha meg med. Det varmer ❤️

Men det ER lov å bli sliten av jobb og sosialisering i lengden. Absolutt. Etter mars er det ingen bursdager før i Juni. Det blir godt med en pause 😁

Anonymkode: ee110...a54

[Illuminatum]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Altså, jeg opplever det som litt sosialt uintelligent faktisk, å blande så mange folk hjemme hos seg på denne måten og tro at alle skal synes det drithyggelig. Eksen min og min sigerinnes svoger hadde NULL interesse av hverandre.

 

Sosialt uintelligent å invitere familie hjem? 🙂

Som sagt elsker jeg slike aktiviteter i egen familie. Kona mi som har veldig liten familie har fått seg en stor familie og mange gode venner på grunn av slike aktiviteter.

[AnonymBruker]

Helt enig med deg, ts😅 

Anonymkode: 7a034...86a

[Sansa20]

Er uenig. Jeg liker å feire min egen bursdag med både familie og venner. Blir 34 år i april og skal feire med både venner og familie i år. Gleder meg til å feire med folka jeg er gla i. Synd  for deg da  Ts at du  ikke liker å være med din familie mest mulig.