Voksne folk som feirer bursdag med familie hvert år...

[AnonymBruker]

Feirer bursdag hvert år og har alltid gjort det, men inviterer kun mine egne foreldre, søsken og tantebarn når det ikke ikke er rundt tall. Når mannen har bursdag inviteres kun hans side. Synes dette er en grei måte å begrense det på, er enig i at det fort kan bli slitsomt og anstrengt når alle skal komme samtidig. Når barna har bursdag kommer selvsagt både min og mannens familie, det samme gjelder ved runde bursdager.

Anonymkode: d5833...58e

[AnonymBruker]

Ja da sitter jeg hjemme alene neste gang jeg har bursdag. Med et kakestykke og en kopp kaffe, siden det visstnok er helt ulovlig å feire noe som helst her i verden.

Anonymkode: b4c94...ad7

[AnonymBruker]

Feirer voksenbursdag, men deler familien på 2 forskjellige dager. Min side en dag, mannen min sin side dagen etter. Det hadde blitt for mange skulle vi bedt alle på samme dag. Orker ikke det. 

Anonymkode: cbd5c...221

[Goodtimes]

Kan ikke dere som bare vil være kalde og sære være det, så kan vi som feirer bursdager få gjøre det, uten å bli kritisert? 


Det skal virkelig sytes om det meste i dagens samfunn, men trodde aldri noen skulle lage en klagetråd om folk som ønsker å ferie bursdagene sine. 

BTW: Vi skal ha overraskelsesfest for typen til søstersen i helga og har samla en hel gjeng på hytta for ei topp feiring. Han blir 38 år! Vet du hva? det blir jævla bra det. 

[AnonymBruker]

On 3/1/2023 at 11:07 AM, AnonymBruker said:

For meg er mannen, som jeg har valgt selv, min nærmeste familie. Han er mye viktigere enn mine foreldre i mitt liv, selv om de også betyr enormt mye. 

Og tilsvarende har jeg venninner som er veldig mye nærmere enn tanter som bor langt unna, og har mer enn nok med barn og barnebarn. Jeg har jo selvfølgelig også søsken som ville vært her på minuttet om det hadde skjedd noe, men det vet jeg også gjelder venninner. Øvrig familie er jo naturlig at sklir litt ut, når den nye kjernefamilien er etablert, og den gamle kjernefamilien etterhvert teller 20+ personer. 

Jeg føler mange lener seg på foreldre som uansett vil forsvinne en dag, og drømmer seg tilbake til en barndom som ikke er der lenger med bursdager som et høydepunkt. 

Anonymkode: 35ecd...351

Det var da veldig så kynisk du skulle være i siste avsnitt der. Det må være trist å tenke slik. For noen er det nok tilfellet, men langt ifra for alle! Jeg tror oppriktig majoriteten oppriktig trives i hverandres selskap og ønsker å dele gleder sammen. 

Anonymkode: 82d74...1fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det var da veldig så kynisk du skulle være i siste avsnitt der. Det må være trist å tenke slik. For noen er det nok tilfellet, men langt ifra for alle! Jeg tror oppriktig majoriteten oppriktig trives i hverandres selskap og ønsker å dele gleder sammen. 

Anonymkode: 82d74...1fe

Men vi deler jo mange gleder også med den utvidede familie i ulike former. 

Slektstreff, julefeiringer, feriebesøk, hytteturer, hotellweekend med storfamilien, hagefest 17.mai.

Poenget er voksne som i tillegg skal invitere tanter, svigerinner, og hele gjengen til en helt vanlig bursdag. Det blir bare alt for mye. 

Anonymkode: 35ecd...351

[AnonymBruker]

Ulla Ullsokk skrev (På 23.2.2023 den 8.53):

Det er masse logikk i det! Jeg er lik, veldig utadvendt, men introvert. Noe de fleste ikke fatter. Det betyr ikke at jeg blir utslitt av å treffe folk, men mer sliten enn å ikke treffe dem, og jeg MÅ ha egentid

Hva i alle dager skulle være spesielt med det? De fleste trenger tid for seg selv, de fleste får ikke energi av å være i sosiale settinger hele tiden. 

Anonymkode: 1ee28...a42

[marleneK92]

Det er viktig å feire seg selv. Egenkjærlighet.

Om det så er et familieselskap, ut med venner, middag etc. Det spiller ingen rolle. Det er godt for selvfølelsen, kjærligheten ovenfor seg sjøl som er viktig for å fungere optimalt både ovenfor seg selv og andre. Vi skal prioritere oss selv. Uten det hadde vi ikke hatt mye å gitt videre. 

Vil ikke du i familie bursdag så må du ikke gå. Det er ikke tvang. Men det er en del av det å være til. Vi stiller opp for de menneskene vi bryr oss om.