Voksne folk som feirer bursdag med familie hvert år...

[AnonymBruker]

... SLUTT MED DET! Det er barnslig når voksne folk er opptatt av å feire bursdager som ikke er runde. Og spesielt når de har fått barn, som det også lages selskap for, det holder lenge å komme i bursdag til barna i familien.

Jeg synes det er SÅ utrolig kjedelig å delta i familiebursdager, spesielt der det involverer en svigerfamilie jeg selv ikke er i familie med. F eks å tvanssosialiseres med min svigerinnes familie og tilbringe flere timer i tørrprat med mennesker man ellers ikke har noe med å gjøre er KJEDELIG og totalt uinteressant.

Og nei, jeg er verken innadvendt eller har sosial angst. Jeg synes bare det er kjedelig. Og så er jeg introvert, så jeg blir mentalt sliten. Og så går også alltid mange timer når man skal i slike selskaper. Først er det matservering, deretter lang pause før kaker og så sitte å "trykke" enda en tid før man endelig kan stikke. Og så er det reisevei som sluker enda mer tid. Foreldrene mine, som selv er pensjonister, skal i tillegg på død og liv alltid samle familien på hytta, halvannen times biltur unna, så går tre timer av dagen bare til kjøring. Og nei, det er verken interessant for meg eller mulig for alleå overnatte. 

Kan man ikke bare droppe å komme i disse bursdagene? Nei, det er jo ikke sosialet akseptabelt, ikke når man blir bedt og ikke skal noe annet. Jeg droppet en bursdag en gang fordi jeg og eksen skulle på weekend-tur, da fikk jeg kommentarer på at det var dårlig av meg å ha planlagt dette uten tanke for at bursdagen til niesen min var omtrent på samme tid. At helgen passet for eksen min og meg var liksom uvesentlig. 

Det er faktisk ikke slik at jeg misliker familien min heller som er greia her. Men det er så mye hyggeligere med kortere besøk i mine grupper enn disse langdryge bursdagene hvor alle blir bedt på en gang, ofte også folk man ellers ikke omgås.

I min perfekte verden hadde ikke voksne folk feiret 29, 37 og 56 års-dagene sine.

Jeg feirer ikke mine egne bursdager, bortsett fra at jeg følte press på å markere 40-års-dagen. Jeg har selvfølgelig alltid hatt bursdager for ungene mine, men synes det å stelle i stand bare er et ork. Jeg er ikke glad i å være vertskap på den måten. Også mye hyggeligere å ha folk på besøk i mindre grupper. Det beste besøket er når man sitter kun noen få og skravler i sofaen, med beina høyt og under pledd, da kan jeg holde det gående i timesvis. Gjerne enkel servering som ost og kjeks eller bare frukt og snacks. 

Mulig jeg er sær, men det er dere som på død og liv skal feire hver bidige bursdag selv om dere er voksne som påtvinger andre å delta på dette tullet kun dere finner artig. Det ligger også et lite hint i det at dere ikke blir invitert tilbake. 😉

Dagens hjertesukk.

Anonymkode: cf83b...4dc

[AnonymBruker]

Støttes!

Anonymkode: 5c01e...73b

[AnonymBruker]

Oi da, her var det en utblåsning.

Nå har det seg slik at min familie, foreldrene mine, vi er 3 søsken, et av dem gift med 2 barn.

Vi 8 feirer bursdag hvert år sammen. Alle mann har sin dag, og vi feires.

Forskjellen er jo at vi er alle med på det og synes det er hyggelig å se familien da, til motsetning fra slik du snakker om at det er tidkrevende og du hadde heller hatt andre ting å gjøre.

Jeg er introvert, jeg er ekstremt introvert. Men jeg har aldri hatt disse tankene om denne typen feiring.

Men tror kanskje du bør ta opp problemene dine med din familie og si at du ikke lengre ønsker å delta på slike familiesammenkomster. Vil tro at andre i familien din ikke har de samme problemene med dette, og de bør da får lov til å også velge selv hva de ønsker å gjøre. Men ingen bør tvinges til hverken det ene eller det andre.

Dette er et problem du har, og det betyr ikke at alle andre også har et slikt problem. De fleste av oss hygger oss i slike stunder.

Anonymkode: c7e3f...d46

[AnonymBruker]

Jeg er stikk motsatt.Jeg elsket alle feiringene til min x sin familie.De var mange og en del hadde bursdag i samme mnd og da reiste vi ufra selskap til selskap,spiste godt og koste oss sammen.Savner det.

Anonymkode: 2fbb2...f92

[SPOCA]

Ikke enig. Jeg synes slike feiringer er veldig hyggelige og koselige. Og jeg er i tillegg veldig introvert, så jeg blir sliten av all sosialiseringen, men jeg synes den er oppriktig koselig. Dette er noe av det beste med min nye svigerfamilie; de har tradisjoner for alt og elsker å feire stort og smått.

[AnonymBruker]

Herregud, lær å si nei. Blir de sure kan de la være å invitere deg. 

Anonymkode: ea940...5d7

[AnonymBruker]

eeeeeeeeenig!!!

Heldigvis jobber jeg i helsevesenet så tar på meg ekstravakt når folk skal feire, så jeg kan "desverre" ikke komme 😅

 

Skjønner meg ikke på voksne folk som skal invitere hele slekta og venner og fjerne for å feire sin egen bursdag. Holder i massevis å spise middag med ektefelle + de som bor i huset/evnt foreldre - evnt ta en middag med bestevennen men å invitere sånn 20 stk for å feire 47 års dagen sin er litt sært, nobody cares og de fleste kommer bare fordi de føler de må.

Anonymkode: 726a9...6f2

[Fremmed fugl]

Dette bunner vel i foreldrer som ikke vil akseptere at barn blir voksne, sammen med skapt avhengighet av å holde "familien" samlet.

Disse selskapene er vel gjennomgående verst for barn. Er ikke så kult å bruke lørdagen på å bli kjørt to timer til et selskap for å feire at tante Stine blir 43 år, der selskapet mest ligner på kirkekaffe.

Ettersom mann bruker bursdager som unnskyldning til å lage disse selskapene, så mister mann muligheten til å tilpasse tid til når det passer gjestene.

Rare greier. Men fint å høre fra dere sol inviterer til slikt, tror dere virkelige at alle gjestene har det hyggelig? Hvis nei, hvorfor gjør dere ikke noe med saken.

PS. Folk flest er så oppegående at dem spiller at dem har det hyggelig. Hvis dem får spørsmålet direkte, vil nok mange komme med en vit løgn.... slikt at dere kan ta utgangspunkt i at dere inviterer til noe som enn eller flere gjester opplever som kjipt og mindre hyggelig.

[Ayesh]

Enig

[AnonymBruker]

Jeg savner slike feiringer jeg 

Anonymkode: 54381...50b

[AnonymBruker]

Enig. Er heldigvis ikke slik i noen av familiene våre. Det er mer enn nok annet. 

Anonymkode: 35ecd...351

[AnonymBruker]

Jeg synes oppriktig synd i dere som har et så elendig forhold til familiene deres at det oppleves som plikt å skulle tilbringe noen timer sammen med dem... Tenk å måtte treffe sine og sin partners foreldre, søsken nevøer og nieser med jevne mellomrom gjennom året - og attpåtil med kake liksom!

Anonymkode: bb7b9...ab1

[AnonymBruker]

Så du er ikke innadvendt, bare introvert? He he.

Nei, voksne folk feirer ikke bursdager som ikke er runde. Kunne ikke falt meg inn å delta på.

Anonymkode: d5d93...a32

[AnonymBruker]

Etter flere dødsfall i familien bestemte vi oss for å alltid feire, uansett om det er en 43 årsdag eller om det er en 9 årsdag. Det er sjelden vi har tid til å treffes i hverdagen, og da er det kjempebra at akkurat den ettermiddagen er alle invitert på middag og kake. 

Livet er kort, du syns tydeligvis det også siden du ikke vil bruke tid på slikt. La være å dra? Jeg syns synd på folk som har det slik. Jeg er glad i familien min, og tar vare på hver dag hvor alle lever og er friske. 

Anonymkode: b67ff...5fa

[Illuminatum]

Helt uenig. Jeg elsker bursdagene i familien. Det er vanskelig å møte alle i en travel hverdag, men bursdagene gir oss en årsak til å møtes.

[AnonymBruker]

Siden du ikke er innadvendt men i neste setning er introvert, så lurer jeg veldig på forskjellen her?

Og jeg tror helt ærlig ikke du er noe stort savn i disse familieselskapene for du virker som en negativ surpomp. Så kanskje like greit du takker nei neste gang.

Vi feirer bursdager i vår familie, og alle møter opp med smil og latter og vi gleder oss over en anledning til å være sammen. Jeg er glad jeg er vokst opp med en slik holdning til familie og selskap og heldigvis er de inngifte partnerne enige. Hold deg fast, det hender til og med vi treffer hverandre og arrangerer felles selskap utenom bursdag!

Anonymkode: 52c3b...41b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg synes oppriktig synd i dere som har et så elendig forhold til familiene deres at det oppleves som plikt å skulle tilbringe noen timer sammen med dem... Tenk å måtte treffe sine og sin partners foreldre, søsken nevøer og nieser med jevne mellomrom gjennom året - og attpåtil med kake liksom!

Anonymkode: bb7b9...ab1

Samlet har vi 11 nevøer/nieser (disse feires selvfølgelig), 8 søsken/svigerinner/svogere, og selvfølgelig 4 foreldre. I tillegg til oss 4. 

Det er 27 dager i året det. 

Så møtes man selvfølgelig i ferier, høytider, med mer. 

Nei, ærlig talt.... 

Anonymkode: 35ecd...351

[Gjest takinova]

Hvis det er alkohol så tommel opp. 

Men jeg er litt enig med deg. Men noen familier elsker dette og det må de få lov til. Min kones familie er litt sånn. Ungene elsker det, for det er ikke kirkekaffe, det er kaker og masse lek og moro for dem også. Av og til ut på restaurant i stedet fore hjemme. Men det hender jeg melder avbud og det går greit. Kanskje du også skal begynne å melde avbud. La din bedre halvdel dra med ungene til sin familie.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Siden du ikke er innadvendt men i neste setning er introvert, så lurer jeg veldig på forskjellen her?

Og jeg tror helt ærlig ikke du er noe stort savn i disse familieselskapene for du virker som en negativ surpomp. Så kanskje like greit du takker nei neste gang.

Vi feirer bursdager i vår familie, og alle møter opp med smil og latter og vi gleder oss over en anledning til å være sammen. Jeg er glad jeg er vokst opp med en slik holdning til familie og selskap og heldigvis er de inngifte partnerne enige. Hold deg fast, det hender til og med vi treffer hverandre og arrangerer felles selskap utenom bursdag!

Anonymkode: 52c3b...41b

Man kan fint være utadvent og introvert. Men også innadvent og introvert. Det er ikke det samme.

Introvert handler om måten man får/bruker energi på. Introverter bruker energi på å være med mennesker, mens ekstroverter får energi av å være med folk.

Det å være innadvent og utadvendt går ikke på det samme. Det har mer med det å være sosial. Jeg kjenner faktisk noen som er en av de mest utadvendte personene jeg vet om, men som er introvert.

Anonymkode: c7e3f...d46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og nei, jeg er verken innadvendt eller har sosial angst. Jeg synes bare det er kjedelig. Og så er jeg introvert, så jeg blir mentalt sliten

Det er ingen logikk i det du skriver. Du er ikke innadvendt men er introvert? Du har ikke sosial angst men blir mentalt sliten i sosiale sammenhenger? Tror du selv skjønner at du kommer veldig dårlig ut av din egne beskrivelser. Du forsøker å tegne et bilde av at du egentlig er supersosial, men når det sosiale blir kjedelig så får du det kjipt inni deg. Det kalles på normalt språk for en bortskjemt drittunge. Ser det ut som et snøflak, høres ut som et snøflak, så er det vel et snøflak...

Dessuten er det slik at å ta vare på familie og kjente innebærer også kjedelige ting. Det er en del av livet å stille opp for familie og nære bekjente. Det er ekstremt egoistisk å tro at livet består kun av å ''makse'' det som er artig. Livet har flere aspekter enn å kun gjøre ting man synes er kule. Enten er du 15 år selv, eller så mangler du mye på å bli voksen.

Anonymkode: 1ee28...a42