Bonusfamilie/stefamilie

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg er sammen med en fin mann. Han har to store barn, den eldste bor hos oss 50/50 og den andre har flyttet ut og er i perioder lenge hos oss i ferier/helger.

Jeg har mindre barn som er hos oss 50/50.

Barna mine har det finfint, er trygge og glade. Det er vel egentlig alle barna. 

Men, jeg har det ikke noe bra. Har det fint med barna mine, men klarer ikke slappe av når alle barna er hjemme. 

Sliter med at mannen ikke tar tak i ting, og han setter aldri barna sine til å bidra heller. 

Føler meg av og til som en hushjelp og elskerinne.. 

Flyttet inn i huset han eide med eksen. Han har et hus som er verdt mye (beliggenhet) men ikke så stort, som han ikke vil selge. Det er ikke ikke plass til mine ting (de er stuet på en bod). Noen av eksen sine ting er fortsatt i rotekjelleren.. 

Er bare så motløs akkurat nå. Føler jeg ser alt det negative og har lyst å gi opp. 

Noen som har gode erfaringer med ny familie? Er det slik at ting går seg til etter noen år? Syns dette er vanskeligere enn jeg hadde kunnet ane. Når jeg hører det der uttrykket "å være sjef i eget liv", blir jeg nesten dårlig..

Trengte å lufte tankene mine. Hører gjerne fra folk i lignende situasjon. 

 

Anonymkode: da430...751

[Visla]

Jeg har mine barn (barnehage-og barneskolebarn) 50/50. 
bor i i huset jeg eigde med eksen. 
I august flyttet kjæresten og datteren hans inn. Hun er tenåring og bor hos oss 100%. 
 

vi ryddet FØR de flyttet inn, for å lage plass og at de skulle føle seg hjemme. Datteren hans fikk velge farge på rommet sitt. Mine yngste barn deler rom midlertidig slik hun fikk eget rom siden hun er eldst.
 

De eldste barna har faste oppgaver de skal hjelpe til med hjemme, om de skal få lommepenger.
 

Barna vet at vi voksne er likestilte, og vi prater jevnlig med dem om hvordan vi ønsker å ha det sammen. At vi er en familie og at alle må bidra for at vi skal ha det kjekt sammen og ha det fint rundt oss.
 

ja de eldste jentene må mases litt ekstra på. Nå er jeg komfortabel med å «irettesette» bonusdatter også. Det var jeg ikke i starten fordi alt var nytt for henne med ny familie, ny skole og jeg ville hun skulle trives her og like meg.  
 

jeg synes fortsatt det er litt kleint å være alene med henne fordi hun er veldig stille og innadvent overfor voksne, mens jeg er sosial og pratsom😅 det er mine barn også, så uvant. 
 

Barna stortrives, og vi voksne også. Det er jo en tilvenningssak for både barn og voksne

[AnonymBruker]

Får inntrykk av at dere har flyttet sammen ganske kjapt? Virker ikke som kommunikasjonen og planleggingen har vært særlig bra i forkant. Slikt som å finne et felles hus å kjøpe, eller i det minste rydde ordentlig plass til begge familier, burde jo være en selvfølge helt fra start. Det krever MYE kommunikasjon og gjensidig innsats for å få en sammensatt familie til å funke.

Må innrømme at jeg ikke skjønner hvorfor du gidder...

Anonymkode: 8785e...d16

[AnonymBruker]

Men dette må man jo fikse før man flytter sammen... Jeg hadde ikke kvittet meg med min bolig og satt mine ting på lager før han/vi sammen hadde gjort klar det som skulle bli felles bolig. Hadde ikke sagt opp min før ting var på plass hos ham.

Det samme med barna... Det må man jo snakke om før man flytter sammen.

Fortell ham hvordan du har det. Vil han ikke endre det, så står tingene dine på lager og er enkle å hente ut for deg i din nye bolig sammen med dine barn!

Anonymkode: bb615...b5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Føler meg av og til som en hushjelp og elskerinne.. 

Flyttet inn i huset han eide med eksen. Han har et hus som er verdt mye (beliggenhet) men ikke så stort, som han ikke vil selge. Det er ikke ikke plass til mine ting (de er stuet på en bod). Noen av eksen sine ting er fortsatt i rotekjelleren.. 

 

Anonymkode: da430...751

Elskerinne er nok mange av oss med mann (barnefar til barna) hadde likt å være litt mer av i forholdet.  Hushjelp er jo ikke noe kjekt da, men det er jo du som har hjemmeboende barn som er små og roter sikkert en del...samtidig må dere sette dere ned og lage deres regler. 

Dere må rydde og lage plass til dine ting tenker jeg. 

Men for å sette ting i perspektiv... er gift med far til barna og i går klagde han på mange sykt barn dager i år til en filletante.  Fikk som om det ikke er mora som tar slikt... så jeg er litt usikker på hva jeg hadde foretrukket egentlig...hvis det er mora som  skal uansett ta alt så kanskje like greit til den mora å føle seg litt Elskerinne innimellom uten noen særlig krav. Vi blir lei av rutiner vi og.. rydding er jeg også lei av.

Anonymkode: 746bd...df7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men dette må man jo fikse før man flytter sammen... Jeg hadde ikke kvittet meg med min bolig og satt mine ting på lager før han/vi sammen hadde gjort klar det som skulle bli felles bolig. Hadde ikke sagt opp min før ting var på plass hos ham.

Det samme med barna... Det må man jo snakke om før man flytter sammen.

Fortell ham hvordan du har det. Vil han ikke endre det, så står tingene dine på lager og er enkle å hente ut for deg i din nye bolig sammen med dine barn!

Anonymkode: bb615...b5f

Har forøvrig ikke kvittet meg med min bolig. Den leies ut. 

Og ja, jeg og føler det ble for lite planlagt og kommunisert før vi flyttet sammen. Jeg er nok naiv og tror det beste om folk. 

Mannen sa at dattera som bor hjemme har faste oppgaver i huset hver uke, og at han selv alltid har gjort mest husarbeid i heimen, og av han og eksen. Dette viser seg å ikke stemme. Dette har jeg tatt opp med han, og ingenting skjer. Ts. 

Anonymkode: da430...751

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Har forøvrig ikke kvittet meg med min bolig. Den leies ut. 

Og ja, jeg og føler det ble for lite planlagt og kommunisert før vi flyttet sammen. Jeg er nok naiv og tror det beste om folk. 

Mannen sa at dattera som bor hjemme har faste oppgaver i huset hver uke, og at han selv alltid har gjort mest husarbeid i heimen, og av han og eksen. Dette viser seg å ikke stemme. Dette har jeg tatt opp med han, og ingenting skjer. Ts. 

Anonymkode: da430...751

De sier alle at de gjør mest 😅 de bare vet ikke alt dama gjør

Anonymkode: 746bd...df7

[AnonymBruker]

Du forventer mye av ham. Skjønner godt at han ikke er så dum at han kvitter seg med huset. sett fra hans perspektiv. Hva han du stille opp med som tilfører hans famile noe positivt ? man kan ikke bare forvente å få og få uten å gi noe tilbake ! Hvis man ikke er villig til å inngå kompromisser så bør man bo alene !

Anonymkode: 41265...baf

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei. 

Jeg er sammen med en fin mann. Han har to store barn, den eldste bor hos oss 50/50 og den andre har flyttet ut og er i perioder lenge hos oss i ferier/helger.

Jeg har mindre barn som er hos oss 50/50.

Barna mine har det finfint, er trygge og glade. Det er vel egentlig alle barna. 

Men, jeg har det ikke noe bra. Har det fint med barna mine, men klarer ikke slappe av når alle barna er hjemme. 

Sliter med at mannen ikke tar tak i ting, og han setter aldri barna sine til å bidra heller. 

Føler meg av og til som en hushjelp og elskerinne.. 

Flyttet inn i huset han eide med eksen. Han har et hus som er verdt mye (beliggenhet) men ikke så stort, som han ikke vil selge. Det er ikke ikke plass til mine ting (de er stuet på en bod). Noen av eksen sine ting er fortsatt i rotekjelleren.. 

Er bare så motløs akkurat nå. Føler jeg ser alt det negative og har lyst å gi opp. 

Noen som har gode erfaringer med ny familie? Er det slik at ting går seg til etter noen år? Syns dette er vanskeligere enn jeg hadde kunnet ane. Når jeg hører det der uttrykket "å være sjef i eget liv", blir jeg nesten dårlig..

Trengte å lufte tankene mine. Hører gjerne fra folk i lignende situasjon. 

 

Anonymkode: da430...751

Ta din egen magefølelse på alvor . Hvis du føler deg som hushjelp / elskerinne er du kanskje nettopp det. Mistenker dette er en mann som ikke var alene særlig lenge før han «erstattet « eksen , med deg . Mange menn ( å sikkert kvinner og ) takler ikke å være alene , å fyller opp huset / livet med en ny person/ familie uten å ha gått særlig mye i seg selv . Hadde ikke turt satse på at ting går seg til . Det gjør sjelden det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du forventer mye av ham. Skjønner godt at han ikke er så dum at han kvitter seg med huset. sett fra hans perspektiv. Hva han du stille opp med som tilfører hans famile noe positivt ? man kan ikke bare forvente å få og få uten å gi noe tilbake ! Hvis man ikke er villig til å inngå kompromisser så bør man bo alene !

Anonymkode: 41265...baf

Jeg har aldri aldri spurt/antydet at han skulle selge huset. Men har sagt at jeg har behov for plass til tingene mine. Altså at han kan rydde plass til meg. Han har sykt mange ting selv, og sier av og til at han skal rydde/kaste, men det skjer bare aldri. Ts. 

Anonymkode: da430...751

[AnonymBruker]

Da vi ble bonusfamilie var det også jeg som flyttet inn til han. Der klarte jeg aldri å føle meg hjemme , det var alt for mange minner etter hans eks.

Vi flyttet inn i nytt, eget hus etter halvannet år og det ga meg den rette "oss-følelse".

Anonymkode: 93d69...651

[AnonymBruker]

Vet du hva, TS? Dette blir ikke bedre. Jeg lover deg. Det er bare å planlegge å flytte ut så snart som mulig hvis du ønsker å være «sjef i eget liv» (som alle burde være).

Anonymkode: 33280...9fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Da vi ble bonusfamilie var det også jeg som flyttet inn til han. Der klarte jeg aldri å føle meg hjemme , det var alt for mange minner etter hans eks.

Vi flyttet inn i nytt, eget hus etter halvannet år og det ga meg den rette "oss-følelse".

Anonymkode: 93d69...651

Ja, dette er et stort savn, noe som er vårt.

Har funnet gamle kjærlighetsbrev på soverommet, og som sagt, rester av hennes ting er der. Vanskelig å føle seg helt hjemme. Tror han er over henne, men han er bare så utrolig sløv.

Han ville at jeg skulle flytte inn svært raskt, og det føltes så rett. Han fikk seg en yngre og supersexy (i følge han) dame, og er godt fornøyd. Mens jeg er urolig, og klarer ikke slappe av hjemme. 

Han drikker en del og det er egentlig flere grunner til at jeg vurderer dette her. Har lurt på fvk, så kan lufte det for han. Han er vanskelig å få i tale om noe som har med følelser eller litt mer personlige ting å gjøre. 

Det letteste er å gå, men føler ikke jeg har prøvd alt enda..

Ts. 

Anonymkode: da430...751

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du forventer mye av ham. Skjønner godt at han ikke er så dum at han kvitter seg med huset. sett fra hans perspektiv. Hva han du stille opp med som tilfører hans famile noe positivt ? man kan ikke bare forvente å få og få uten å gi noe tilbake ! Hvis man ikke er villig til å inngå kompromisser så bør man bo alene !

Anonymkode: 41265...baf

Mener du dette seriøst? Hvorfor kan ikke menn gjøre like stor innsats i et forhold som det kvinner gjør? 
Menn hadde såå fortjent at vi kvinner brukte de til de de kan brukes til (særdeles lite, egentlig) og resten av tiden bodde med andre kvinner. 

Anonymkode: 6760a...7eb

[AnonymBruker]

Hva er hovedgrunnen til at han ikke fjerner eksdamens ting?

Det er respektløst overfor deg og hvis han ønsker du skal slå røtter der må han rydde plass.

Du får sette litt hardt mot hardt og vise han innlegget ditt her inne?

Er i litt samme situasjon selv og jeg kikker på finn etter bolig til meg selv.

Er mye bedre å være særboer enn å være elskerinne og hushjelp.

Anonymkode: fa4b6...506

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Hva er hovedgrunnen til at han ikke fjerner eksdamens ting?

Det er respektløst overfor deg og hvis han ønsker du skal slå røtter der må han rydde plass.

Du får sette litt hardt mot hardt og vise han innlegget ditt her inne?

Er i litt samme situasjon selv og jeg kikker på finn etter bolig til meg selv.

Er mye bedre å være særboer enn å være elskerinne og hushjelp.

Anonymkode: fa4b6...506

Håper og tror han bare er sløv. Men ser at det er direkte respektløst. 

Han insisterte på at vi skulle flytte sammen, men vil liksom ikke ha merjobb med det. 

Det er hvertfall 2 år siden jeg først sa dette til han. At det er sårt å ikke ha særlig plass til mine ting. Han sa: Hvilke ting? Jeg sa: Tingene som har utgjort livet mitt. Permer, bilder, klær, dill og dall. Mens jeg gråt fordi jeg måtte forklare det.. 

For ca 1 år siden samlet han sammen noe av eksen greier og samlet det i en kasse. Men kassen og restene står der enda. 

Han liker å gjøre ting han liker og som er gøy, og ikke alt annet, sier han. Så han kanskje litt umoden til å være snart 50. Ts. 

Fint å høre fra deg som svarte dette. Skriv gjerne mer om hva du synes er vanskeleg. Viss ikke ønsker jeg deg bare all mulig lykke til videre på ferden ❤️

Fint å høre fra alle andre også forresten. Når man går alene med tankene blir man gal til slutt. 

Anonymkode: da430...751

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, dette er et stort savn, noe som er vårt.

Har funnet gamle kjærlighetsbrev på soverommet, og som sagt, rester av hennes ting er der. Vanskelig å føle seg helt hjemme. Tror han er over henne, men han er bare så utrolig sløv.

Han ville at jeg skulle flytte inn svært raskt, og det føltes så rett. Han fikk seg en yngre og supersexy (i følge han) dame, og er godt fornøyd. Mens jeg er urolig, og klarer ikke slappe av hjemme. 

Han drikker en del og det er egentlig flere grunner til at jeg vurderer dette her. Har lurt på fvk, så kan lufte det for han. Han er vanskelig å få i tale om noe som har med følelser eller litt mer personlige ting å gjøre. 

Det letteste er å gå, men føler ikke jeg har prøvd alt enda..

Ts. 

Anonymkode: da430...751

Men hvorfor skal du ha «prøvd alt»? Dere har jo ikke felles barn så vidt jeg forstår. Du kommer aldri til å bli lykkelig i dette forholdet.

Og det høres faktisk ikke ut som ekte kjærlighet fra hans side heller.

Anonymkode: 33280...9fb