Er jeg urimelig?

[AnonymBruker]

Dagens utblåsning.
Vi har en liten familen/kjernefamilie.Vi har hatt en god forhold, vi stiller opp for hverandre når det er behov. 

Vi har kun ett barn mens svigerbror har 2 voksnebarn + 2 bhgbarn. 

Vi pleier for det meste å treffes ved høytider og bursdager og det har bestandig vært etter svigerbrors familiens premisser, ikke at det har vært mye problematisk for vår del selv om vi pleier egentlig å droppe eventuelle planer for å være med.

Nå er det slik at jeg og mannen jobber begge rundturnus og da er det utfordrende for oss å finne en tid til å kunne feire barnet vårt sitt bursdag. Samtidig er svigerbro + familie ganske opptatte med seg/sitt/venner. De er den slags som er booket flere uker/mnd i forveien.

De datoene vi hadde valgt for å feire passet dem ikke, vi måtte kanskje vente 3 uker etter barnet sitt bursdag for å få feire, noe vi syntes var altfor seint. Det endte slik at vi måtte spørre dem NÅR/OM det passet dem for at de kunne ta seg en liten tur for å besøke barnet vårt. Jeg skjønte at jeg ble veldig skuffet da vi dropper alt for å møte opp (tom når barnet vårt var liten. da tok vi med reiseseng, vi tilpasset oss, ol) mens de er ikke så fleksible og jeg får følelse at barnet mitt er ikke så viktig for dem.

Mannen min måtte overta alt planlegging for jeg ble så oppgitt og til slutt så fant vi en dato midt i uka som passet oss dårlig men alikevel de kunne tilby 1 time eller 2. Heldigvis var barnet vårt fornøyd for løsningen og var upåvirket av slike endringer. 


Jeg føler litt avsky også at jeg er irritert over dem for de har vært tilstede når det har vært behov men føler av og til av siden vi har kun ett barn, må vi finne oss med hva de bestemmer. 


 

Anonymkode: c536e...bcb

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå frustrasjonen hvis det er slik at du opplever at dere stadig blir nedprioritert ifht alt annet. Samtidig har jeg og mannen 5 barn selv og vet at ukene og månedene blir fort stappfulle grunnet barnas aktiviteter. Men vi forsøker å prioritere så godt vi kan slik at vi får familietid. 

Anonymkode: 7f3b4...cf8

[AnonymBruker]

Hvorfor gidder du? Bestemt en dato og klokkeslett, inviter også får de som kan/gidder/ønsker komme? 

Anonymkode: 5ae57...c4c

[Tbag]

Jeg skjønner ikke greia? Hvorfor i alle dager må dere på død og liv tilpasse en bursdag etter hva som passer dem? Inviter når det passer dere, passer det ikke for dem, neivel, sånn er det faktisk, man kan ikke få med seg alt.

[AnonymBruker]

Forhold deg til virkeligheten i stedet for en fantasi om hvordan familier bør være. Svoger prioriteter sin egen familie, ikke onkelbarnet (ditt barn). Slutt å kaste hva du har i hendene for å stille opp for svoger og hans familie, for det kommer aldri til å bli gjengjeldt. 

Hold bursdag uten å gjøre svoger og hans families deltagelse til suksesskriterium.  

Anonymkode: 602c6...e0a

[Rotemor]

Enig md over.

Nå er ikke deres barn sentrum i andres verden heller. Inviter og la det stå til.

De er kanskje typisk travle flerbarnforeldre, men du er også «typisk ett-barnsmor» som setter en bursdag så høyt.

 

 

Endret 23. februar 2023 av Rotemor

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden må bursdagen legges til når det passer dem? Invitert til bursdag når det passer for dere, så enten kommer de eller lar være.

 

Anonymkode: 797e8...077

[AnonymBruker]

Jeg tenker:

1) Dere kan finne en dato det passer dere og ha bursdagen, invitere de dere vil.

2) Hvis dere vil ta dem med, så er tre uker ikke noe lang tid etter en bursdag. 

Men jeg tror dette handler om at dere føler dere ofrer dere mye for dem, mens de ikke kan prioritere å komme i en bursdag for dere. 

Hvor lenge før bursdagen spurte dere?

Anonymkode: 0ba04...c09