Hvordan redde forholdet?

[Gjest Gjest]

Jeg og mannen min har vært sammen i 4 år, og vi giftet oss i sommer.. Etter bryllupet har forholdet bare gått en vei... ned over

Vi har en fantastisk datter sammen på 16 mnd og jeg vil virkelig at forholdet vårt skal fungere både for hennes og for vår egen skyld...

Problemet er egentlig ikke så stort, men det irriterer meg og vi små krangler hele tiden. Han er så glemsk. Ber jeg han reise på butikken (med handleliste) er det altid noe han glemmer, ber jeg han sende julekort (skrev adresse og satte på frimerke selv han skulle bare poste de) så glemte han det også... Nå i år har jeg måttet kjøpe alle julegavene til mine venner, familie i tillegg til hans venner og familie! Han involverer seg ikke lenger i alle de tingene vi pleide å gjøre sammen, alt husarbeidet faller på meg, og om kvelden er jeg ganske så sliten og vil se en film eller noe annet sammen så har han altid andre planer.

Han er på jobb på dagen, hos kamerater eller bak dataen på kvelden..

Jeg føler at han har glemt sin egen familie...

Hva kan jeg gjøre for å redde meg selv fra å gå til en annen...

[Gjest gjest1]

La vær å gå til en annen...?

[Gjest Gjest]

Før du går til noen annen, så må du rydde opp på hjemmebane. Hvorfor tror du forresten at en annen er så mye bedre enn den du har?

[Gjest Gjest]

Jeg mistenker at forholdet var på vei nedover allerede før dere giftet dere, men at et bryllup liksom skulle gjør alt så mye bedre. Mange eksempler på slik stupid adferd.

[Gjest allium]

Henger meg litt opp i at du skriver at du MÅ kjøpe julegaver til hans venner og familie.

Det må du vel ikke! Slutt å ta ansvar for ham! Med mindre du liker å leke martyr, har vel ikke du noe utbytte av det?

Og så er det kanskje en idé å få en time på familievernkontoret, for å få hjelp til å få hverdagen til å fungere.

[Gjest Gjest]

Har du prøvd å si dette rett ut, med klare ord, til ham direkte?

Fia

[Gjest Gjest_Monica_*]

Jeg har litt av det samme problemet, bare ikke så ekstremt, men kjenner meg igjen!

Jeg er drittlei av å måtte gjøre alt praktisk i huset (som du nevner), han rydder ikke opp etter seg og sier han gjør det etterpå så tar det kanskje 2-3 dager før han rydder opp (brukte tallerkener, kjeler etc.) for hvem har sagt at jeg må rydde opp etter han? Det er vanskelig å få til en lik fordeling hjemme men vi har snakket om dette mange ganger og jeg sier at det betyr veldig mye for meg. Han tar meg alvorlig og nå har vi inngått enighet som fungerer for begge (selv om det hender han glemmer å ta med tallerken til oppvaskmaskinen).. Hvis han ikke er villig til å ta deg alvorlig, eller å redde ekteskapet ER HAN IKKE GLAD I DEG. Du bruker deg opp og han virker totalt uinteressert i å bedre seg. Gi han et ultimatum`!

[Veslejenta]

Samboeren min er også litt sånn. Veldig glemsk, litt sosete og elsker å sitte foran datamaskinen.

Jeg pleier å si ifra på forhånd, at lørdag, da skal vi få vaska hele huset. Så når lørdagen kommer, så tar vi sammen og rydder og vasker huset. Skal han noe annet da, så har jeg en grunnt til å bli litt sur på ham.

Jeg pleier også å ringe ham på jobben for å minne ham på ting som han skulle ordne. Fordi jeg vet at han glemmer så fort det kommer noe annet han må huske på.

Men det viktigste er at han viser at han er glad i meg. Hadde han sluttet å vise interesse for meg, da hadde jeg blitt alvorlig bekymret.

[Gjest *Snart medlem*]

Samboeren min er også litt sånn. Veldig glemsk, litt sosete og elsker å sitte foran datamaskinen.

Jeg pleier å si ifra på forhånd, at lørdag, da skal vi få vaska hele huset. Så når lørdagen kommer, så tar vi sammen og rydder og vasker huset. Skal han noe annet da, så har jeg en grunnt til å bli litt sur på ham. 

Jeg pleier også å ringe ham på jobben for å minne ham på ting som han skulle ordne. Fordi jeg vet at han glemmer så fort det kommer noe annet han må huske på. 

Men det viktigste er at han viser at han er glad i meg.  Hadde han sluttet å vise interesse for meg, da hadde jeg blitt alvorlig bekymret.

←

Jepp, slik er det her også. Min samboer er glemsk til de grader, men ønsker jo å gjøre sin del av arbeidet. Jeg har blitt sett meg nødt til å svelge noen kameler ettersom han er så glemsk, men det koster meg ikke mer enn at jeg på hyggelig måte minner ham på bestemte ting innimellom.

Synes virkelig ikke glemsomhet er en grunn til samlivsbrudd, men hvis han ikke viser interesse for deg på flere områder, er det vel på tide å ta en prat.

[Gjest Gjest]

Du bør i hvert fall forsikre deg om at det ikke er noen god grunn til at han er sånn. Kanskje han er sliten, deprimert e.l?

Jeg er enig i at glemsomhet ikke er grunn til samlivsbrudd, men hvis han ikke engasjerer seg i samlivet i det hele tatt må dere prøve å finne ut hvorfor, og om noe kan gjøres.

[Gjest ¤Humlen¤]

Si at du behöver at han endrer seg. Om ham ikke kan hjelpe dere, er han ikke noe du skal bruke ditt liv på. Det er ikke vanskelig. Enten så vil han, eller så bryr han seg ikke om dere.

Noen bryr seg helt enkelt ikke för det er for sent heller. Men de har ingen verdi.

[Gjest Miloine]

Det værste med dette forholdet er vel det at han ikke tar seg tid til å være sammen med deg på kvelden.

Kanskje han synns du maser for mye, og at han ikke orker maset ditt.

Jeg mener ikke at du skal gjøre alt av husarbeid o.l. men kanskje si det på en litt roligere måte.

Kjefting og gneldring hver dag er uutholdelig, og dersom du gjør det så rømmer han vekk fra deg.

Snakk evt. med en familierådgiver.

Endret 9. januar 2006 av Miloine

[Gjest Gjest]

Har du endret deg etter at ungen kom? Selvsagt har du det! Kanskje han føler at du er totalt oppslukt av ungen, bare tenker og prater om babyditt og babydatt. Noen damer forandrer totalt væremåte og interesse når de får unger og hjem og glemmer alt utenom. Blir skikkelig "kjerringer" og tenker hovedsaklig på unger, nye gardinger og julebakst.

Hilsen mor til 3

[Gjest Gjest]

Synes ikke dette høres så ekstremt ut.

Dere trenger bare å legge om rutinene og samarbeide litt bedre. Finn noe felles å glede dere med, hobbyer f.eks.

Hvis det andre enn det du skriver her er bra, synes jeg faktisk det høres ut som et mye "greiere" ekteskap enn det de fleste jeg kjenner har.

Å sveve på en rosa sky er bare en tilstand som treffer oss noen få ganger i livet. Et forhold med noen annen vil mest sannsynlig ende som dette en gang også, bare at da er det kanskje andre ting som irriterer. Kanskje verre ting også.

[Gjest Kane]

Heisann...

Jeg skjønner at du føler du har et stort problem, men dersom du prøver distansere deg litt klarer du kanskje se dette problemet klarere? Kanskje er det andre ting som forårsaker problemene dere har enn det du først tror? Jeg vet det kan være vanskelig å se dette fra andre siden, men du bør virkelig forsøke sette deg i hans posisjon også.. kanskje dere begge burde det??

Dessuten er det viktig å huske på at gresset aldri er grønnere på den andre siden, du tar med deg dine holdninger, erfaringer osv inn i et nytt forhold som også kan ha sine bakdeler - det er ikke bare å gi opp..

Familierådgivning er bra - men å kjenne seg selv, sine behov og hva man vil er viktig.. Men man må også være tydelig på å formidle dem til den andre - og å forsikre seg om at man har skjønt hverandre har begge et ansvar for..

Å sitte hos venner, familie, på nett osv for å få trøst, støtte og råd er sjelden så bra som å snakke med den det gjelder - men så er jo kommunikasjon noe av det vanskeligste vi mennesker må gjøre da.....

Vil bare avsluttningsvis si at dersom man går hen å gifter seg og får barn har man et ansvar ut over seg selv også - du vet i gode OG vonde dager..........

Kane.

[Gjest gjesten]

Du beskriver en tilstand som forholdet mitt også var i før jul. Mannen min var helt "bortreist" når det kom til alle andre ting enn jobben. På hjemmebane kunne jeg bare glemme å be om noe som helst da det ble glemt uansett. Resultatet var at jeg ble rasende på gubben og forlangte en prat fordi det slet på meg igjen. Da kom det frem at han var utslitt av jobben og han hadde slitt siden sommeren med stress. Etter en tur til legen for en sykemelding (som jeg "tvang" fram), viste det seg at gubben hadde både magesår og var på vei mot å bli utbrent. Kanskje noe å tenke på? Tingenes tilstand har som regel en årsak og du vet hvor langt inne ting kan sitte hos noen hannkjønn

Som noen sa litt høyere oppe i tråden, så er hverdagslivet ingen dans på roser, svært sjelden faktisk. Tenk gjennom hva du forventer av hverdagslivet. Med småbarn i huset er det mer slitsomt for alle parter.

[Carrot]

dersom man går hen å gifter seg og får barn har man et ansvar ut over seg selv også - du vet i gode OG vonde dager..........

Kane.

←