Kreftpasient som er sint og kjefter

[AnonymBruker]

Min bror som jeg bor sammen med, har kreft.

Han er litt i jobb selv om han får cellegiftbehandling.

Formen er grei men han er så sint og frustrert hele tiden, og kjefter til meg og på meg.

Uansett hva jeg gjør er det feil, og han stresser så mye.

Hadde har forandret seg veldig etter diagnosen.

Kjenner to damer som har kreftsyke menn, og de sier at mennene deres er så takknemlige og ydmyke mor all støtte og hjelp de får.

Min bror har blitt en gretten mann, og jeg blir stresset av å bo med han.

Noen erfaringer?

Anonymkode: 007a8...38a

[Wednesday Addams]

Jeg tenker at det er fullt forståelig at han er sint og stresser. Antakelig er det jo ikke deg han er sur på, men situasjonen han er i. Enhver person som får en slik diagnose vil forandre seg, og det er jo helt naturlig. 

[Sofakona]

Helt naturlig...det å få vite at du er kreft er noe ingen vil høre...du blir en helt annen person...og ja bitter...han må igjennom cellegift..bli kvalm..miste hår og få masse symptomer...

Nå vet jeg ikke kreft type..men kanskje den er aggressiv...

[AnonymBruker]

Han er nok redd, og det kommer ofte ut i sinne. Veldig forståelig mtp situasjon han er i. 

Anonymkode: 00610...01b

[AnonymBruker]

Forståelig at han er sint, men selv om han har kreft så er det lov til å si ifra at man ikke vil behandles som en søppelkasse. 

Hvis han ikke klarer å styre seg så får han skrike inn i ei pute. 

Broren min var også kreftsyk et par år, og han døde av kreften. Han var naturligvis redd han også, men han kjeftet aldri på noen, han var aldri sint. Ikke som vi fikk med oss i hvert fall. Jeg var med han de to siste ukene han levde og han var fortsatt ved godt mot og var gjestmild og fin.

Jeg syns ikke man skal finne seg i å bli kjeftet på og til selv om de har kreft. 

Jeg håper du har noen andre enn forumet her til å ventilere litt du også, TS. Du trenger støtte og hjelp du også. Å være pårørende til en med kreft er vondt og vanskelig det også, selv om man ikke er syk selv. 

Anonymkode: c385a...cfb

[AnonymBruker]

Redsel og frustrasjon. Han trenger profesjonell hjelp, prøv å være forståelsesfull og kanskje være med til lege/psykolog?

Anonymkode: 99695...874

[AnonymBruker]

Noen reagerer med sinne når de er redde. Han er nok redd for å dø. Prøv å vær tålmodig med ham hvis du greier.

Anonymkode: 38748...533

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (58 minutter siden):

Helt naturlig...det å få vite at du er kreft er noe ingen vil høre...du blir en helt annen person...og ja bitter...han må igjennom cellegift..bli kvalm..miste hår og få masse symptomer...

Nå vet jeg ikke kreft type..men kanskje den er aggressiv...

Han har ikke mistet hår eller blitt noe særlig kvalm.

Det er ikke all cellegift man mister hår på, med man kan få andre bivirkninger.

Ts

Anonymkode: 007a8...38a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Forståelig at han er sint, men selv om han har kreft så er det lov til å si ifra at man ikke vil behandles som en søppelkasse. 

Hvis han ikke klarer å styre seg så får han skrike inn i ei pute. 

Broren min var også kreftsyk et par år, og han døde av kreften. Han var naturligvis redd han også, men han kjeftet aldri på noen, han var aldri sint. Ikke som vi fikk med oss i hvert fall. Jeg var med han de to siste ukene han levde og han var fortsatt ved godt mot og var gjestmild og fin.

Jeg syns ikke man skal finne seg i å bli kjeftet på og til selv om de har kreft. 

Jeg håper du har noen andre enn forumet her til å ventilere litt du også, TS. Du trenger støtte og hjelp du også. Å være pårørende til en med kreft er vondt og vanskelig det også, selv om man ikke er syk selv. 

Anonymkode: c385a...cfb

Takk for kloke ord.

Jeg har ikke så mange å ventilere til, fordi omtrent alle spør hvordan det går med han med ingen spør hvordan jeg har det.

Den ene gågangen jeg sa at det er tøft å være nærmeste pårørende, fikk jeg beskjed om at jeg må være glad for at jeg er den som ikke har kreft av oss...

Ts

Anonymkode: 007a8...38a

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for kloke ord.

Jeg har ikke så mange å ventilere til, fordi omtrent alle spør hvordan det går med han med ingen spør hvordan jeg har det.

Den ene gågangen jeg sa at det er tøft å være nærmeste pårørende, fikk jeg beskjed om at jeg må være glad for at jeg er den som ikke har kreft av oss...

Ts

Anonymkode: 007a8...38a

Dessverre hender det at folk uttaler seg om ting de ikke har greie på. De som sa dette til deg burde holdt kjeft.

Vil anbefale deg å ta kontakt med kreftforeningen og/eller en pårørendegruppe.

Anonymkode: 38748...533

[AnonymBruker]

Min mor ble også kjempesint! Hun var alltid så snill og ydmyk før hun ble syk, hadde ikke sett for meg det vulkanutbruddet som kom i ettertid. Tror det er en naturlig reaksjon. Men det var helt krise bare å være med på butikker, altså - det kom rett ut fra levra, det hun tenkte. Det hendte at jeg løp tilbake til betjeningen for å si at hun var kreftsyk og veldig sint, så de ikke (forhåpentligvis) skulle få en dårlig dag videre. 

Anonymkode: 55db8...809

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for kloke ord.

Jeg har ikke så mange å ventilere til, fordi omtrent alle spør hvordan det går med han med ingen spør hvordan jeg har det.

Den ene gågangen jeg sa at det er tøft å være nærmeste pårørende, fikk jeg beskjed om at jeg må være glad for at jeg er den som ikke har kreft av oss...

Ts

Anonymkode: 007a8...38a

Klem til deg for det du også står i. Det er ikke du som er syk, men du lider jo du også. Både fordi han er syk, du er nærmeste pårørende og du er vel også redd for å miste han. 

Jeg håper du kan få snakket med fastlegen din evt. for å få henvisning til en psykolog? Vet det kan være lang ventetid de fleste steder, men kan være greit å prøve. Og evt. ha noen samtaler med fastlegen i mellomtiden?

Har broren din en kreftkoordinator? Han/hun kan kanskje ha noen råd og tips? Da broren min var syk så snakket han ofte om koordinatoren sin og at hun sa at pårørende også kan ha behov for å snakke. 

Anonymkode: c385a...cfb