Hva tenker dere aleneforeldre og/eller foreldre med partner med reisejobb om "det tredje skiftet"?

[AnonymBruker]

Ja, hva tenker dere? Det er jo stort sett priviligerte mødre med partnere som har vanlig dagjobb som snakker om det tredje skiftet? 

Er ikke det provoserende for aleneforeldre å høre på? Jeg er bare gressenke, så jeg er alene hjemme bare halve året, men har jo en å dele alt med. 

Jeg synes det er litt merkelig å høre på disse podcastene osv.. Hva hvis disse var alene? Men nå er de jo ikke det da.. Jeg skjønner jo det, men.. 

Anonymkode: 00318...2ba

[AnonymBruker]

Jeg er alenemamma og må sånn sett ta alt, men er man to så er det jo lite som er så irriterende når arbeidsmengden er urettferdig fordelt. Da har man jo et valg, hvor mannen velger å ta en mindre del av arbeidet. 

Anonymkode: 2f74b...55b

[Andro]

Det er mye letter for meg å være alene enn å tilpasse meg en voksen som ikke tar sin del.
Nå kan jeg planlegge alt på egen hånd, og det går lettere opp enn det gjorde mens jeg hadde en partner som forventa at jeg skulle tilpasse mine planer etter hans nykker. Han kulle ha "fri" til å pleie sine hobbyer, uten å ville ta hensyn til at det da ble tyngre for meg.
Som skilt slipper jeg å vaske hans klær, tilpasse meg hans rare kostvaner og treningstider, og har fått mye bedre rom for å gjøre livet bra for meg og den oppvoksende generasjonen.

[AnonymBruker]

Er ikke alene, men er gressenke ca. 50% av tiden. Jeg syns ikke det er provoserende i det hele tatt, hva tenker du på? En som er aleneforeldre vet jo utmerket godt hvor slitsomt det 3. skiftet er, og det er da innlysende at det må være irriterende/slitsomt/"urettferdig" og frustrerende at man har en partner med vanlig dagjobb som ikke bidrar og ikke deler på det? Det er jo til og med en voksen person ekstra man gjør det 3.skiftet for også? Eller hva var poenget ditt?

Jeg tar jo naturlig nok alt av 2.og 3. skift når jeg er alene, og når mannen kommer hjem slipper jeg det 2. totalt, og vi deler på det 3.,  (og i de eriodene kan jeg trappe opp min vanlige dagjobb). 

Anonymkode: 3e81e...dbf

[AnonymBruker]

Ja, hva var poenget mitt.. Hmm. Har hørt på den podcaste om temaet. Og de damene har jo mannen hjemme hele året. Tror dere skjønner hva jeg mener det om dere legger godviljen til. 

Anonymkode: 00318...2ba

[AnonymBruker]

Har tenkt mye på dette. Da jeg fortsatt var sammen med mannen hadde jeg det mye mer slitsomt enn nå. Han var veldig psykisk syk så da fikk jeg det første, andre og tredje skiftet, samt litt det fjerde skiftet som handler om å være pårørende. I tillegg prøvde jeg å tilrettelegge for at han skulle føle litt mestringsfølelse og få litt selvtillit på at han klarte småting. Men jeg måtte da skrive lister og i detalj alt som angikk barnet. Og etterpå dobbeltsjekke at f.eks. barnet hadde fått mat, ringe å minne på sånne viktige ting. Bare det å huske på å ringe mannen, for å sjekke om ungen har spist liksom, det blir jo en ekstra jobb.  Så det ble jo bare en større jobb for meg.

Husker jeg tok en sånn "tredje skiftet" test i klassekampen. Det var så tydelig at jeg gjorde alt, at jeg ikke ville gi ham testen, for jeg visste at han ville føle seg dårlig av det. 

Så som 100% alenemor har jeg en mye mindre arbeidsbyrde enn før. Jeg har heller ikke et forhold å ta vare på, det krever jo sitt. 

Men jeg leser ikke mer om det tredje skiftet nå, det er ikke relevant for min livssituasjon.

Anonymkode: 937a7...cd5

[AnonymBruker]

Jeg merker mindre til det etter jeg ble skilt. Føler ting er enklere sånn sett når jeg er alene. Ja, det er tidvis kaos og mye som skulle vært gjort. Likevel er det bedre, jeg slipper å irritere meg over at ting ikke blir gjort. Om jeg har en legging som drar ut, så slipper jeg å bli skuffet over at oppvasken fortsatt står på kjøkkenbenken når jeg er ferdig. Om ting er hektisk, så slipper jeg å irritere meg over en som ikke evner å smøre matpakke eller huske tingene som skal med i barnehagen, osv. 

Anonymkode: 796cc...a8f

[AnonymBruker]

Jeg syns det er et rart spørsmål. Hvis man er alene, er man alene. Hvis man er to, forventer man ikke å være alene. Man forventer stort sett et jevnt bidrag. Noen ganger er det enklere å være alene med tanke på forventninger og irritasjon. Det kan jeg forstå. 

Anonymkode: 5ed6c...19c

[AnonymBruker]

Akkurat det tredje skiftet blir jo større når man er to voksne, enn én hvis man bare er én om det. Man har jo en annen voksen som skal planlegges for og må tas hensyn til, med sin jobb og sine avtaler og en hel svigerfamilie, og det er et kjæresteforhold som skal pleies, og vedkommende har selvfølgelig sine meninger om alt, eller lite meninger om viktige ting, så alt må diskuteres og informeres om, og kanskje krangles om eller begrunnes. Det tredje skiftet er enklere for en som er alene, da bestemmer man alt selv, og bare utfører etter eget ønske. Det første og andre skiftet er tyngre for aleneforeldre tror jeg, i hvertfall er det det for meg når mannen min er borte over lengre tid.

Anonymkode: 3e81e...dbf

[AnonymBruker]

Blir vel ikke annerledes enn med andre oppgaver. Det er lov å være irritert på at partner aldri tar oppvasken selv om det finnes folk uten partner som alltid må ta oppvasken selv.

Anonymkode: 7a3dc...6a8

[AnonymBruker]

Det er to helt forskjellige ting. En ting er når man er to voksne i et hjem og en person må "være prosjektleder" og den andre "har vikariat". At den ene må ha oversikt over alt som må gjøres og enten gjør de selv eller må spørre om den andre personen har gjort ting. Den tunge mentale oppgaven å måtte sjekke om partneren har smurt matpakke til barnet, hengt opp parkdressen til tørk. Man sliter seg ut ved å alltid måtte passe på at oppgavene har blitt gjort og i tillegg føler seg ensom fordi man er den eneste som har denne jobben.

Det er noe helt annet å ha oversikt over alle oppgavene og i tillegg gjøre det selv. Det er grunnen til at mange aleneforeldre har mer fritid og mindre frustrasjon. Oversikt over alt som har blitt gjort og en person mindre å rydde etter.

Anonymkode: 54740...a47

[AnonymBruker]

Du misser litt av poenget.

Problemet er urettferdigheten, ikke arbeidsmengden. 

At det er to voksne, men den ene gjør ikke sin del av jobben. 

Jeg har også en mann som reiser mye i perioder. Da gjør jo jeg alt. Og det går helt fint. Det som IKKE hadde vært fint, var om jeg gjorde all jobben, og han satt på sofaen med beina på bordet og så på tv. 

Anonymkode: f6cc5...68a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2023 den 15.34):

Ja, hva tenker dere? Det er jo stort sett priviligerte mødre med partnere som har vanlig dagjobb som snakker om det tredje skiftet? 

Er ikke det provoserende for aleneforeldre å høre på? Jeg er bare gressenke, så jeg er alene hjemme bare halve året, men har jo en å dele alt med. 

Jeg synes det er litt merkelig å høre på disse podcastene osv.. Hva hvis disse var alene? Men nå er de jo ikke det da.. Jeg skjønner jo det, men.. 

Anonymkode: 00318...2ba

Jeg har vært aleneforelder, jeg har hatt partner med reisejobb, og jeg har hatt partner med vanlig jobb. Selvfølgelig er det mest irriterende og slitsomt å planlegge alt alene, huske på alt alene osv. når man er to TILGJENGELIGE voksne. Er man aleneforelder, så må man jo ta alt selv. Har man partner med reisejobb, så må man ta alt selv de dagene man er alene hjemme. Men er man to stykker som jobber 8-16 og er hjemme hver ettermiddag, blir det urimelig å forvente at bare den ene tar unna all planlegging.

Anonymkode: f5246...8b9