Yrkesfaglærer vgs

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier som ser etter noe litt annet  jobbmessig. Er lei turnus og løpe rundt som en gal for å gjøre 100 forskjellig oppgaver samtidig. Tenkt litt på å kanskje bli lærer for VGS. Da helsefaglinjen, men må man da ha vært helsefagarbeider selv eller kan man og være sykepleier? Hvordan går man isåfall fram, er det noe påbygning man kan ta? Eller må man ta en helt ny bachelor? Og hvor mye vil jeg gå ned i lønn? Å gå ned veldig mye hvis jeg må ta en helt ny bachelor/master virker lite fristende. Men hvis det er noe kortere utdanning jeg kan ta kan det jo være aktuelt tenker jeg. 

Anonymkode: 9b7b5...835

[Ariam]

Du kan ta PPU-Y, 60 studiepoeng, da blir du adjunkt og kan undervise på vg1 helse og oppvekst og vg2 helsefagarbeider.  Gjort det selv, vært lærer i 17 år nå. Bare vær klar over at det kan være svært vanskelig å få jobb, da disse jobbene er svært populære og ikke en del av lærermangelen som eksisterer i Norge. 

Ang. Lønn så har jeg årslønn på 568000, men har full ansinitet da.

Endret 22. februar 2023 av Ariam

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er sykepleier som ser etter noe litt annet  jobbmessig. Er lei turnus og løpe rundt som en gal for å gjøre 100 forskjellig oppgaver samtidig. Tenkt litt på å kanskje bli lærer for VGS. Da helsefaglinjen, men må man da ha vært helsefagarbeider selv eller kan man og være sykepleier? Hvordan går man isåfall fram, er det noe påbygning man kan ta? Eller må man ta en helt ny bachelor? Og hvor mye vil jeg gå ned i lønn? Å gå ned veldig mye hvis jeg må ta en helt ny bachelor/master virker lite fristende. Men hvis det er noe kortere utdanning jeg kan ta kan det jo være aktuelt tenker jeg. 

Anonymkode: 9b7b5...835

Kan hende du blir overrasket over arbeidsoppgavene på vgs. Men for all del. Det er en fin jobb. Hun over, svarer greit for utdannelsen. Det er mange sykepleiere som går samme veien, derfor kan det være vanskelig å få jobb. Du må nok bakveien, på samme måte som mange kommer inn i helsevesenet. Noen timer her og noen timer der. Fast jobb, det er kun et lykketreff de første 3 årene. Men er du villig til å satse, så får du jobb. Men det er ikke gitt at du alltid får timer, der du best er kvalifisert. 

Når det gjelder kveldsjobb, må du regne med å jobbe en del kveld. Det første året som lærer, kommer du til å jobbe det halvt i hjel, men det blir bedre. Er du på helsefag, har du elever som skal følges opp i praksis, disse jobber turnus og da må du jobbe turnus, oppfølging skal de ha. På noen programfag er det kundekvelder og man driver praktisk talt en bedrift ved siden av. Det er markedsføring i form av messer, det er konkurranser, foreldrekvelder osv. Det å jobbe på yrkesfag er meget variert, det er mange arbeidsoppgaver, en kommer aldri helt i mål, men det er en givende jobb. 

Anonymkode: 8bce4...b9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kan hende du blir overrasket over arbeidsoppgavene på vgs. Men for all del. Det er en fin jobb. Hun over, svarer greit for utdannelsen. Det er mange sykepleiere som går samme veien, derfor kan det være vanskelig å få jobb. Du må nok bakveien, på samme måte som mange kommer inn i helsevesenet. Noen timer her og noen timer der. Fast jobb, det er kun et lykketreff de første 3 årene. Men er du villig til å satse, så får du jobb. Men det er ikke gitt at du alltid får timer, der du best er kvalifisert. 

Når det gjelder kveldsjobb, må du regne med å jobbe en del kveld. Det første året som lærer, kommer du til å jobbe det halvt i hjel, men det blir bedre. Er du på helsefag, har du elever som skal følges opp i praksis, disse jobber turnus og da må du jobbe turnus, oppfølging skal de ha. På noen programfag er det kundekvelder og man driver praktisk talt en bedrift ved siden av. Det er markedsføring i form av messer, det er konkurranser, foreldrekvelder osv. Det å jobbe på yrkesfag er meget variert, det er mange arbeidsoppgaver, en kommer aldri helt i mål, men det er en givende jobb. 

Anonymkode: 8bce4...b9b

Å sitte i ro og mak hjemme på kvelden er ikke det samme som og måtte reise til en arbeidsplass der man løper seg halvt i hjel. Tror ikke lærere multitasker i like stor grad (blander medisiner folk kan dø av mens pårørende maser, alarmklokkene ringer, telefonen ringer, en pasient roper fra et rom, en annen pasient vil snakke med en, i tillegg skal en annen pasient mates osvosv).

I tillegg har lærere fri røde dager, jul. Det er neppe foreldrekveld 3 ganger i uken, der man må jobbe til klokken 2230 for å stå opp 5 på morgenen for å rekke og komme seg avgårde til jobb 715, med kanskje 5 timers søvn om en er heldig. 

Det med vansker med fast jobb er derimot kjipt. Lønnsnivået er og noe som gjør at mange søker seg til andre ting enn læreryrket. Men at det er like slitsomt som turnus tviler jeg sterkt på. Ikke gir det like mye helseproblemer heller.

Anonymkode: 9b7b5...835

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Å sitte i ro og mak hjemme på kvelden er ikke det samme som og måtte reise til en arbeidsplass der man løper seg halvt i hjel. Tror ikke lærere multitasker i like stor grad (blander medisiner folk kan dø av mens pårørende maser, alarmklokkene ringer, telefonen ringer, en pasient roper fra et rom, en annen pasient vil snakke med en, i tillegg skal en annen pasient mates osvosv).

I tillegg har lærere fri røde dager, jul. Det er neppe foreldrekveld 3 ganger i uken, der man må jobbe til klokken 2230 for å stå opp 5 på morgenen for å rekke og komme seg avgårde til jobb 715, med kanskje 5 timers søvn om en er heldig. 

Det med vansker med fast jobb er derimot kjipt. Lønnsnivået er og noe som gjør at mange søker seg til andre ting enn læreryrket. Men at det er like slitsomt som turnus tviler jeg sterkt på. Ikke gir det like mye helseproblemer heller.

Anonymkode: 9b7b5...835

Du har tydeligvis gjort deg opp en mening, så da ønsker jeg bare velkommen til "praksissjokket" 

Anonymkode: 8bce4...b9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har tydeligvis gjort deg opp en mening, så da ønsker jeg bare velkommen til "praksissjokket" 

Anonymkode: 8bce4...b9b

Så lærere har 3 kveldsvakter i uken der de må reise til jobb? Og de har 1-2 vakter i uken der de ikke får sovet ordentlig? Og de har arbeid i helger, jul, påske mm? Lærere har hver 3. Uke 6 dagers arbeidsuke? De må jobbe hele juli annenhvert år? De kan drepe folk hvis de gjør feil? De må løpe rundt, ta fysisk tunge løft? Lærere har større sjanse for å få kreft? Muskel og skjelettsykdommer?  Tror du hadde fått det virkelige praksissjokket om du kom på vakt i helsetjenesten altså.  

Sier ikke at læreryrket bare er dans på roser. Men at det er like ille som 100% turnus har jeg ingen tro på 

 

Anonymkode: 9b7b5...835

[AnonymBruker]

Når jeg gikk hjelpepleier linja så var yrkesfag lærerne våre stort sett sykepleiere i bunn. Hadde vel noe tilleggsutdanning/kurs i forhold til undervisning vil jeg tro da.

Anonymkode: 46c45...283

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Så lærere har 3 kveldsvakter i uken der de må reise til jobb? Og de har 1-2 vakter i uken der de ikke får sovet ordentlig? Og de har arbeid i helger, jul, påske mm? Lærere har hver 3. Uke 6 dagers arbeidsuke? De må jobbe hele juli annenhvert år? De kan drepe folk hvis de gjør feil? De må løpe rundt, ta fysisk tunge løft? Lærere har større sjanse for å få kreft? Muskel og skjelettsykdommer?  Tror du hadde fått det virkelige praksissjokket om du kom på vakt i helsetjenesten altså.  

Sier ikke at læreryrket bare er dans på roser. Men at det er like ille som 100% turnus har jeg ingen tro på 

 

Anonymkode: 9b7b5...835

Jeg er sykepleier og jeg er lærer. 

Jeg har ikke lyst til å delta i noen konkurranse om hvilket yrke som har størst belastning. Men om du søker litt på nett, vil du se at det er nokså mange likheter. . 

Anonymkode: 8bce4...b9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er sykepleier og jeg er lærer. 

Jeg har ikke lyst til å delta i noen konkurranse om hvilket yrke som har størst belastning. Men om du søker litt på nett, vil du se at det er nokså mange likheter. . 

Anonymkode: 8bce4...b9b

Så du har ikke noe faktisk tilsvar til fakta jeg kommer med? Nei er ærlig talt ikke så mange likheter mellom en VGS lærer og en sykepleier. Kanskje om man har med småbarn å gjøre så er det mer slitsomt (barnehagelærer, småtrinnet). Men likevel ikke sammenlignbart med turnus (har jobbet i barnehage).  Jeg vil bli lærer for å slippe turnus, det slipper jeg jo hvis jeg blir det. Det er faktum.  Det er ikke det samme å sitte hjemme alene å rette oppgaver om kvelden som å gå en full kveldsvakt på sykehjem/sykehus altså .. for ikke snakke om nattevakt. Eller sen/tidlig vakt. Dette har ikke lærere. 

 

Anonymkode: 9b7b5...835

[AnonymBruker]

Turnuslivet har sine fordeler også, synes jeg da. Selv om det til tider kan være slitsomt, for og bakdeler med det meste.

Det høres forøverig ut som du har brent deg ut i yrket.

Anonymkode: 62c6e...5e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så du har ikke noe faktisk tilsvar til fakta jeg kommer med? Nei er ærlig talt ikke så mange likheter mellom en VGS lærer og en sykepleier. Kanskje om man har med småbarn å gjøre så er det mer slitsomt (barnehagelærer, småtrinnet). Men likevel ikke sammenlignbart med turnus (har jobbet i barnehage).  Jeg vil bli lærer for å slippe turnus, det slipper jeg jo hvis jeg blir det. Det er faktum.  Det er ikke det samme å sitte hjemme alene å rette oppgaver om kvelden som å gå en full kveldsvakt på sykehjem/sykehus altså .. for ikke snakke om nattevakt. Eller sen/tidlig vakt. Dette har ikke lærere. 

 

Anonymkode: 9b7b5...835

Jeg er enig i at det er slitsomt å jobbe turnus.

Når du jobber kveld så begynner du på jobb kl 15.00, når du går hjem kl 22.00 - 22.30 er du ferdig på jobb. 

Fakta: er vel at du har bestemt deg for at det er bedre for deg å være lærer og er lite åpen for at lærerhverdagen kan være like hektisk som en sykepleiers hverdag. Jeg kan ikke motbevise det. Du får prøve. Det kan jo hende det er mye bedre for deg, om det kun er turnusen som er problemet. Men ikke kom inn i skolen med holdningen om at nå skal du på feriekoloni, for det å være sykepleier er så mye verre. Jeg er litt lei av de holdningene. De sykepleierne varer ca et kvarter etter de har møtt praksisjokket og de gjør en slett jobb den tiden de er i jobb og da blir det ekstra mye til de andre. Vi er et team og vi er helt avhengig av at alle ledd gjør jobben sin.

Mange tror at elever i videregående skole sitter pent på pulten sin og ønsker å ta i mot den undervisningen vi tilbyr dem. At det er stor forskjell på å være i barneskole og videregående skole. Vel, adferdsmønsteret er overraskende likt. Alle trenger trygghet og at lærer er en god relasjonsbygger.  Mange elever på videregående, spesielt helsefag har med seg en stor bagasje. Denne skal du som lærere håndtere i tillegg til det faglige. Elever med bagasje kan utagere ganske kraftig og for å skape et godt læringsmiljø for alle, må du finne en måte å håndtere dette på. Mange elever er så syke at de har mer enn nok med sine egne helse og dette blir de konfrontert med hver eneste dag på helsefag, da fagets egenart handler om å gi omsorg til andre. 

Det er ikke uvanlig at i en klasse på 15, at det er 7-8-9 elever med spesielle behov. Disse skal ha tilrettelegging og opplegg som er tilpasset dem. Med disse elvene følger det en del møter med foresatte, bup, barnevern, ppt og ot. 

En skolehverdag kan se sånn ut : 

08.30 Oppstart med opprop. Jens har ikke kommet. Han er på ringekontrakt. Du tar kontakt med miljøarbeider som må ringe Jens. Bussen til Per, Ida og Tiril er forsinket, igjen. Jorunn er sur for at hun ikke rakk å spise frokost og jeg sier at hun må vente til første friminutt, etter den avtalen vi har laget. Etter en halvtimes støy, får man endelig startet opplegget. Det gjelder å snakke fort, for etter 15 minutter skal de allerede ha første pause. Første pause er på 15 minutter, siden få elever får i seg frokost før de kommer. Tæring før læring! 

Etter pausen setter du på en film om kreft, uviten om at onkelen til Ida døde av kreft i fjor. Dette utløser et angstanfall som du må håndtere. Mens du er på gangen for å roe ned Ida, setter Per fyr på pulten med håndspriten. Heldigvis syns Gurdrun det er ugreit, så hun kommer for å gi beskjed. 

Etter en samtale med Per, så viser det seg at han er sur på den rapporten du har skrevet til barnevernet. Han mener at jeg ikke liker han. Etter en lang samtale, hvor man snakker om hva, hvordan og hvorfor er vi endelig klare til å gå inn å fortsette undervisningen og filmen er ferdig. Jeg håper de andre i klassen, som har sittet alene det meste av tiden, har fått med seg noe av den. 

Mot lunsjtider Tiril å føle seg dårlig. Hun ha diabetes og regulerer ikke blodsukkeret sitt skikkelig. Hun har svært lavt blodsukker og det kommer frem at hun ikke har spist i dag. Denne dagen var det ikke så lavt, så jeg har tid til å kontakte miljøarbeider som kan ta over for meg. Er det for lavt, må jeg håndtere dette selv. Hun har egen hylle i kjøleskapet i fløyen ved siden av. 

Etter lunsj oppdager du at det lukter hasj av Jens som omsider har kommet slengende på skolen. Du tar kontakt med rusansvarlig som tar seg av han. Du noterer i boka at du må ringe foresatte til Jens på slutten av dagen, da han er under 18 år. Jens kommer tilbake i klassen og er rasende på deg resten av dagen. Jeg tilbyr han at vi kan ringe mor sammen. Det vil han ikke. Til slutt blir vi enige om hvilket tidspunkt jeg skal ringe hjem, for at han skal få mulighet til å fortelle det hjemme selv først. Jeg skal derfor ringe foresatte kl 19.00. 

Når klokken nærmer seg 15.30 er man veldig ferdig i hodet og sliten i kroppen. Før du går hjem, kommer lederen din og forteller at din kollega er syk i morgen, så vi må slå klassene sammen. opplegget jeg skal ha i morgen, passer ikke så godt, til to klasser, jeg må bruke kvelden til tilpassinger. 

Hjemme for å lage middag. Jeg er krampaktig mamma i knappe to timer. Så begynner kveldsøkta. Først med telefonsamtale til mor til Jens. Den tar tid, da hun er ganske fortvilet. Men glad for at jeg ringte. Etter samtalen forsøker jeg å være mamma frem til leggetid. Minstefrøkna legger seg kl 20.30. Jeg har egentlig en regel på at jeg ikke skal jobbe mellom 17-20, for da er det familietid, men noen ganger går ikke det. kl 21.00 ringer pappaen til Jens, han er sint for at skolen ikke har tatt kontakt med han og han er lei av at det bare er MOR som får informasjon. Han føler seg utestengt og jeg får hele deres konflikt om samvær fra Jens var 4 år og MOR er en dritt og jeg tar hennes parti! 

Endelig kl 22, er det stille i huset. Resten av familien har lagt seg og jeg setter meg til å finpusse på opplegget for i morgen. Sender et par meldinger via teams med min kollega, får et opplegg av henne, som jeg kan flette inn i mitt. Jeg rekker akkurat å være i seng til midnatt. I halvsøvne spiller jeg samtalen til far til Jens om og om igjen i hodet. burde jeg ha sagt noe annerledes, delte jeg for mye, for lite. Jeg er svært bekymret for Jens, det er ikke rart han sliter, sånn som foreldrene hans krangler. 

Ny dag starter opp, alt for tidlig i følge kroppen min. En dobbelt klasse venter. Klassene går ikke så godt sammen. Det er en mobbehistorikk som ligger bak. Så Gudrun kan ikke være i samme rom som Pernille i den andre klassen. Mammaen til Pernille har krevd at vi holder disse jentene adskilt etter flere stygge episoder.  Jeg har derfor bestemt at de skal være i hvert sitt klasserom og at det er jeg som løper i mellom. Resten av dagen går til å være to steder samtidig, prøve å være tilstede for alle som trenger det, prøve å få til en positiv læringsøkt - det er jo strengt tatt derfor jeg er der. Jeg veileder, megler, legger til rette for, endrer opplegget på strak arm. Har laget eget opplegg til Jens, Ola og Ida som ikke klarer å jobbe i gruppe. Skjermer Jens på grupperom, da han har en dårlig dag. Minner meg på, at jeg ikke må glemme han bort og at han også trenger tilsyn om dagen. 

Mulig du mener at min jobb ikke er like krevende som din, fordi jeg ikke deler ut medisiner som kan ta liv om man tar feil. Men om du ser de vanlige senarioene jeg har beskrevet over, så handler dette om unge menneskers liv. Konsekvensene av å ha en lærer som ikke ser dem, møter dem og gir dem mestring er alvorlige konsekvenser de alltid vil bære med seg. Jeg skal se ALLE mine 15 elever hver dag. Det er svært krevende. Enda mer krevende er det når 15 blir til 30 pga sykdom. Det er alltid en i hver klasse som går i ett med veggen. En som helst ikke vil ses eller høres. Det er lett å få tak i de personene jeg skisserer over, de hører du og de ser du og du må agere pga adferden deres. Men du skal også løfte Oda frem, gi henne mestring og selvtillit, blant medelever som hun egentlig er litt redd for. 

Tiltros for alle "utfordringene" og det høye tempoet så elsker jeg jobben min. Jeg ønsker kollegaer som gjør det samme. Sånn at vi sammen kan skape et godt skole og arbeidsmiljø. Denne jobben gjør seg ikke selv. 

 

Anonymkode: 8bce4...b9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er enig i at det er slitsomt å jobbe turnus.

Når du jobber kveld så begynner du på jobb kl 15.00, når du går hjem kl 22.00 - 22.30 er du ferdig på jobb. 

Fakta: er vel at du har bestemt deg for at det er bedre for deg å være lærer og er lite åpen for at lærerhverdagen kan være like hektisk som en sykepleiers hverdag. Jeg kan ikke motbevise det. Du får prøve. Det kan jo hende det er mye bedre for deg, om det kun er turnusen som er problemet. Men ikke kom inn i skolen med holdningen om at nå skal du på feriekoloni, for det å være sykepleier er så mye verre. Jeg er litt lei av de holdningene. De sykepleierne varer ca et kvarter etter de har møtt praksisjokket og de gjør en slett jobb den tiden de er i jobb og da blir det ekstra mye til de andre. Vi er et team og vi er helt avhengig av at alle ledd gjør jobben sin.

Mange tror at elever i videregående skole sitter pent på pulten sin og ønsker å ta i mot den undervisningen vi tilbyr dem. At det er stor forskjell på å være i barneskole og videregående skole. Vel, adferdsmønsteret er overraskende likt. Alle trenger trygghet og at lærer er en god relasjonsbygger.  Mange elever på videregående, spesielt helsefag har med seg en stor bagasje. Denne skal du som lærere håndtere i tillegg til det faglige. Elever med bagasje kan utagere ganske kraftig og for å skape et godt læringsmiljø for alle, må du finne en måte å håndtere dette på. Mange elever er så syke at de har mer enn nok med sine egne helse og dette blir de konfrontert med hver eneste dag på helsefag, da fagets egenart handler om å gi omsorg til andre. 

Det er ikke uvanlig at i en klasse på 15, at det er 7-8-9 elever med spesielle behov. Disse skal ha tilrettelegging og opplegg som er tilpasset dem. Med disse elvene følger det en del møter med foresatte, bup, barnevern, ppt og ot. 

En skolehverdag kan se sånn ut : 

08.30 Oppstart med opprop. Jens har ikke kommet. Han er på ringekontrakt. Du tar kontakt med miljøarbeider som må ringe Jens. Bussen til Per, Ida og Tiril er forsinket, igjen. Jorunn er sur for at hun ikke rakk å spise frokost og jeg sier at hun må vente til første friminutt, etter den avtalen vi har laget. Etter en halvtimes støy, får man endelig startet opplegget. Det gjelder å snakke fort, for etter 15 minutter skal de allerede ha første pause. Første pause er på 15 minutter, siden få elever får i seg frokost før de kommer. Tæring før læring! 

Etter pausen setter du på en film om kreft, uviten om at onkelen til Ida døde av kreft i fjor. Dette utløser et angstanfall som du må håndtere. Mens du er på gangen for å roe ned Ida, setter Per fyr på pulten med håndspriten. Heldigvis syns Gurdrun det er ugreit, så hun kommer for å gi beskjed. 

Etter en samtale med Per, så viser det seg at han er sur på den rapporten du har skrevet til barnevernet. Han mener at jeg ikke liker han. Etter en lang samtale, hvor man snakker om hva, hvordan og hvorfor er vi endelig klare til å gå inn å fortsette undervisningen og filmen er ferdig. Jeg håper de andre i klassen, som har sittet alene det meste av tiden, har fått med seg noe av den. 

Mot lunsjtider Tiril å føle seg dårlig. Hun ha diabetes og regulerer ikke blodsukkeret sitt skikkelig. Hun har svært lavt blodsukker og det kommer frem at hun ikke har spist i dag. Denne dagen var det ikke så lavt, så jeg har tid til å kontakte miljøarbeider som kan ta over for meg. Er det for lavt, må jeg håndtere dette selv. Hun har egen hylle i kjøleskapet i fløyen ved siden av. 

Etter lunsj oppdager du at det lukter hasj av Jens som omsider har kommet slengende på skolen. Du tar kontakt med rusansvarlig som tar seg av han. Du noterer i boka at du må ringe foresatte til Jens på slutten av dagen, da han er under 18 år. Jens kommer tilbake i klassen og er rasende på deg resten av dagen. Jeg tilbyr han at vi kan ringe mor sammen. Det vil han ikke. Til slutt blir vi enige om hvilket tidspunkt jeg skal ringe hjem, for at han skal få mulighet til å fortelle det hjemme selv først. Jeg skal derfor ringe foresatte kl 19.00. 

Når klokken nærmer seg 15.30 er man veldig ferdig i hodet og sliten i kroppen. Før du går hjem, kommer lederen din og forteller at din kollega er syk i morgen, så vi må slå klassene sammen. opplegget jeg skal ha i morgen, passer ikke så godt, til to klasser, jeg må bruke kvelden til tilpassinger. 

Hjemme for å lage middag. Jeg er krampaktig mamma i knappe to timer. Så begynner kveldsøkta. Først med telefonsamtale til mor til Jens. Den tar tid, da hun er ganske fortvilet. Men glad for at jeg ringte. Etter samtalen forsøker jeg å være mamma frem til leggetid. Minstefrøkna legger seg kl 20.30. Jeg har egentlig en regel på at jeg ikke skal jobbe mellom 17-20, for da er det familietid, men noen ganger går ikke det. kl 21.00 ringer pappaen til Jens, han er sint for at skolen ikke har tatt kontakt med han og han er lei av at det bare er MOR som får informasjon. Han føler seg utestengt og jeg får hele deres konflikt om samvær fra Jens var 4 år og MOR er en dritt og jeg tar hennes parti! 

Endelig kl 22, er det stille i huset. Resten av familien har lagt seg og jeg setter meg til å finpusse på opplegget for i morgen. Sender et par meldinger via teams med min kollega, får et opplegg av henne, som jeg kan flette inn i mitt. Jeg rekker akkurat å være i seng til midnatt. I halvsøvne spiller jeg samtalen til far til Jens om og om igjen i hodet. burde jeg ha sagt noe annerledes, delte jeg for mye, for lite. Jeg er svært bekymret for Jens, det er ikke rart han sliter, sånn som foreldrene hans krangler. 

Ny dag starter opp, alt for tidlig i følge kroppen min. En dobbelt klasse venter. Klassene går ikke så godt sammen. Det er en mobbehistorikk som ligger bak. Så Gudrun kan ikke være i samme rom som Pernille i den andre klassen. Mammaen til Pernille har krevd at vi holder disse jentene adskilt etter flere stygge episoder.  Jeg har derfor bestemt at de skal være i hvert sitt klasserom og at det er jeg som løper i mellom. Resten av dagen går til å være to steder samtidig, prøve å være tilstede for alle som trenger det, prøve å få til en positiv læringsøkt - det er jo strengt tatt derfor jeg er der. Jeg veileder, megler, legger til rette for, endrer opplegget på strak arm. Har laget eget opplegg til Jens, Ola og Ida som ikke klarer å jobbe i gruppe. Skjermer Jens på grupperom, da han har en dårlig dag. Minner meg på, at jeg ikke må glemme han bort og at han også trenger tilsyn om dagen. 

Mulig du mener at min jobb ikke er like krevende som din, fordi jeg ikke deler ut medisiner som kan ta liv om man tar feil. Men om du ser de vanlige senarioene jeg har beskrevet over, så handler dette om unge menneskers liv. Konsekvensene av å ha en lærer som ikke ser dem, møter dem og gir dem mestring er alvorlige konsekvenser de alltid vil bære med seg. Jeg skal se ALLE mine 15 elever hver dag. Det er svært krevende. Enda mer krevende er det når 15 blir til 30 pga sykdom. Det er alltid en i hver klasse som går i ett med veggen. En som helst ikke vil ses eller høres. Det er lett å få tak i de personene jeg skisserer over, de hører du og de ser du og du må agere pga adferden deres. Men du skal også løfte Oda frem, gi henne mestring og selvtillit, blant medelever som hun egentlig er litt redd for. 

Tiltros for alle "utfordringene" og det høye tempoet så elsker jeg jobben min. Jeg ønsker kollegaer som gjør det samme. Sånn at vi sammen kan skape et godt skole og arbeidsmiljø. Denne jobben gjør seg ikke selv. 

 

Anonymkode: 8bce4...b9b

Jeg er yrkesfaglærer selv på VGS og kjenner igjen mange av lærerne som er som deg. Elever må skjermes hit og dit, den og den kan ikke gå sammen, man jobber livet av seg for å lage perfekte powerpointer, lage teoretiske prøver etc. 

Dere har misforstått hvordan dere overlever i jobben. 

Gi elevene klare forventninger om at i yrkeslivet må man jobbe med (være i samme klasserom) som noen man ikke liker. Partene kan holde seg unna hverandre, men noe mer tilrettelegging enn dette trengs ikke. 
 

Jeg lager praktiske prøver i stor grad for å spare meg selv for retting. Vi jobber jo tross alt i YRKESFAG som er en praktisk utdanning. 

Jeg jobber heller ikke livet av meg for å lage powerpointer. Jeg er nyutdannet og dette er mitt første år. Gikk rett i 100% fast jobb (men er enig med mange i denne tråden om at det er et lykketreff). 
Jeg har kanskje laget fem powerpointer i år for å slippe å jobbe mye kvelder. Istedet underviser jeg på tavla, underviser underveis i praktiske prestasjoner, mao «underviser etter eget hode» hvis man kan kalle det det. Jeg er svært fleksibel og kan snu om på opplegget på flekken og jeg feks har sovet lite en natt. I slike tilfeller kjører jeg praktiske opplegg hvor elevene jobber selv istedet for teoretiske økter som krever mye av meg. 
 

Hilsen lektor 26 år som får mye skryt for hvor godt hun takler første året som lærer og at hun gjør en god jobb

Anonymkode: 289c5...ea0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er yrkesfaglærer selv på VGS og kjenner igjen mange av lærerne som er som deg. Elever må skjermes hit og dit, den og den kan ikke gå sammen, man jobber livet av seg for å lage perfekte powerpointer, lage teoretiske prøver etc. 

Dere har misforstått hvordan dere overlever i jobben. 

Gi elevene klare forventninger om at i yrkeslivet må man jobbe med (være i samme klasserom) som noen man ikke liker. Partene kan holde seg unna hverandre, men noe mer tilrettelegging enn dette trengs ikke. 
 

Jeg lager praktiske prøver i stor grad for å spare meg selv for retting. Vi jobber jo tross alt i YRKESFAG som er en praktisk utdanning. 

Jeg jobber heller ikke livet av meg for å lage powerpointer. Jeg er nyutdannet og dette er mitt første år. Gikk rett i 100% fast jobb (men er enig med mange i denne tråden om at det er et lykketreff). 
Jeg har kanskje laget fem powerpointer i år for å slippe å jobbe mye kvelder. Istedet underviser jeg på tavla, underviser underveis i praktiske prestasjoner, mao «underviser etter eget hode» hvis man kan kalle det det. Jeg er svært fleksibel og kan snu om på opplegget på flekken og jeg feks har sovet lite en natt. I slike tilfeller kjører jeg praktiske opplegg hvor elevene jobber selv istedet for teoretiske økter som krever mye av meg. 
 

Hilsen lektor 26 år som får mye skryt for hvor godt hun takler første året som lærer og at hun gjør en god jobb

Anonymkode: 289c5...ea0

Flott at du har funnet din måte å overleve på. Men jeg tror du misforstår innlegget mitt. Som nyutdannet har du nok ikke møtt alle problemstillinger enda. Elever har en del rettigheter som man ikke har i arbeidslivet. Har elever dokumentasjon, så må jeg forholde meg til det enten jeg liker det eller ikke. 

Det står ingen ting i innlegget mitt om perfekte PP eller teoretiske opplegg. Men helsefag er teoritung og får ikke elvene med seg teorien, så stryker de til eksamen. Det er selvfølgelig ulike måter å gjøre det på. Noen elever kan fint jobbe selv, andre kan ikke. Ingen år er like, ingen dag er lik. Endringskompetanse er kanskje den viktigste kompetansen man har som lærer. Flott at du klarer å undervise en 7-8 timers dag ut i fra eget hode. Det klarer ikke jeg, men vi er alle forskjellige. 

Jeg må bare spørre, som nyansatt, deltar du på alle fellesaktivitetene som skal gjøres som ikke handler om undervisning. Det er jo en del av dem også. De ligger i arbeidstidsavtalen vår. Er du kontaktlærer? 

Anonymkode: 8bce4...b9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Flott at du har funnet din måte å overleve på. Men jeg tror du misforstår innlegget mitt. Som nyutdannet har du nok ikke møtt alle problemstillinger enda. Elever har en del rettigheter som man ikke har i arbeidslivet. Har elever dokumentasjon, så må jeg forholde meg til det enten jeg liker det eller ikke. 

Det står ingen ting i innlegget mitt om perfekte PP eller teoretiske opplegg. Men helsefag er teoritung og får ikke elvene med seg teorien, så stryker de til eksamen. Det er selvfølgelig ulike måter å gjøre det på. Noen elever kan fint jobbe selv, andre kan ikke. Ingen år er like, ingen dag er lik. Endringskompetanse er kanskje den viktigste kompetansen man har som lærer. Flott at du klarer å undervise en 7-8 timers dag ut i fra eget hode. Det klarer ikke jeg, men vi er alle forskjellige. 

Jeg må bare spørre, som nyansatt, deltar du på alle fellesaktivitetene som skal gjøres som ikke handler om undervisning. Det er jo en del av dem også. De ligger i arbeidstidsavtalen vår. Er du kontaktlærer? 

Anonymkode: 8bce4...b9b

Jeg er kontaktlærer ja, 1 grunnkompetanseelev og 3 mef enkeltvedtak. Har kun 12 elever da. 
Deltar på alle fellesaktiviteter hvis du mener fellesmøter etc? Jeg opplever egentlig alle fellesmøter på skolen som veldig relevante for mitt arbeid, det er veldig bra. Jobba et år på lavere utdanningsinstitusjon før, og der opplevde jeg så og si alt som urelevant når det gjaldt fellesmøter/aktiviteter/Org utvikling. Innad på avdelingen har vi hvert vår ansvarsområde faglig. Kontaktlæreren i den andre parallellen har helt lik arbeidsmåte som meg, så det er fint. 
 

(Jeg jobber ikke helsefag, men en annen retning). 
 

Tror kanskje også det er viktig å få frem at jeg trives godt i ustrukturerte situasjoner, timer trenger ikke være planlagt i detalj (planlegger ikke lenger frem enn 1 uke før). Jeg tar ting på sparket. 😅 Så elevene mine mangler langsiktige planer for undervisningen. Men har ikke fått noen klager til nå. Har også en veldig god miljøarbeider i alle programfagtimene. 

Anonymkode: 289c5...ea0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er kontaktlærer ja, 1 grunnkompetanseelev og 3 mef enkeltvedtak. Har kun 12 elever da. 
Deltar på alle fellesaktiviteter hvis du mener fellesmøter etc? Jeg opplever egentlig alle fellesmøter på skolen som veldig relevante for mitt arbeid, det er veldig bra. Jobba et år på lavere utdanningsinstitusjon før, og der opplevde jeg så og si alt som urelevant når det gjaldt fellesmøter/aktiviteter/Org utvikling. Innad på avdelingen har vi hvert vår ansvarsområde faglig. Kontaktlæreren i den andre parallellen har helt lik arbeidsmåte som meg, så det er fint. 
 

(Jeg jobber ikke helsefag, men en annen retning). 
 

Tror kanskje også det er viktig å få frem at jeg trives godt i ustrukturerte situasjoner, timer trenger ikke være planlagt i detalj (planlegger ikke lenger frem enn 1 uke før). Jeg tar ting på sparket. 😅 Så elevene mine mangler langsiktige planer for undervisningen. Men har ikke fått noen klager til nå. Har også en veldig god miljøarbeider i alle programfagtimene. 

Anonymkode: 289c5...ea0

Og jeg trenger kun 30 sekunder til å få ro i klassen. Det sto noe der oppe med en halvtime for å få ro. 

Anonymkode: 289c5...ea0

[AnonymBruker]

Jeg har også master i spesped, så tilrettelegging synes jeg ikke er det tyngste i jobben. Det tyngste er retting av prøver😅 Som jeg unngår ved å i stor grad gi praktiske prøver. 

Anonymkode: 289c5...ea0

[AnonymBruker]

Her ble det mange svar fra meg, men du kan jo undervise 7-8 timer ut fra eget hode hvis du blander inn praktiske øvelser også vel?😊 Dette synes elevene også er fint mtp å få et avbrekk. 

Anonymkode: 289c5...ea0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg er kontaktlærer ja, 1 grunnkompetanseelev og 3 mef enkeltvedtak. Har kun 12 elever da. 
Deltar på alle fellesaktiviteter hvis du mener fellesmøter etc? Jeg opplever egentlig alle fellesmøter på skolen som veldig relevante for mitt arbeid, det er veldig bra. Jobba et år på lavere utdanningsinstitusjon før, og der opplevde jeg så og si alt som urelevant når det gjaldt fellesmøter/aktiviteter/Org utvikling. Innad på avdelingen har vi hvert vår ansvarsområde faglig. Kontaktlæreren i den andre parallellen har helt lik arbeidsmåte som meg, så det er fint. 
 

(Jeg jobber ikke helsefag, men en annen retning). 
 

Tror kanskje også det er viktig å få frem at jeg trives godt i ustrukturerte situasjoner, timer trenger ikke være planlagt i detalj (planlegger ikke lenger frem enn 1 uke før). Jeg tar ting på sparket. 😅 Så elevene mine mangler langsiktige planer for undervisningen. Men har ikke fått noen klager til nå. Har også en veldig god miljøarbeider i alle programfagtimene. 

Anonymkode: 289c5...ea0

Dette er jo en ønskesituasjon. Vi har en knall god miljøarbeider, men henne deler vi på 200 elever. Hun tar av mye for oss, men når hun er opptatt, så har vi ikke annet valg, enn å ta det selv. Vi har også en fantastisk psykiatrisk sykepleier og en ruskontakt, de sistnevnte er delt på 1100 elever. 

Siden du har skrevet flere innlegg, prøver jeg å summere dem sammen her😅

1) ro i klasserommet er ikke noe problem når alle elever er til stede. Vi har store problemer med buss hos oss, spesielt på vinteren som gjør at elever kommer slengende den første halvtimen. Det skaper uro og er veldig kjedelig for de som møter tidsnok. I år har jeg ingen på ringekontrakt, i fjor hadde jeg 3. 

2) Planer, en årsplan er et rammedokument du er pliktig til å ha. Det kommer først tydelig frem dersom det kommer klager, eller du blir syk og noen andre må ta over. Vurderingskriterier er du og pliktig til å ha, sånn at elevene vet hva de blir vurdert etter og hva de kan gjøre for å bli bedre. Vi har i tillegg periodeplaner, dette er frivillig, men et fint dokument for elever og lærere å ha. Da vet de hva som skjer i 3-6 uker fremover. Vi justerer disse hver mandag. For oss er dette nødvendig, da vi er flere lærere inne i hvert fag. Vi må vite hvem som skal gjøre hva og siden vi driver temabasert undervisning er det fint at det henger sammen. 

Planlegge undervisning. Jeg vet ikke hvilket utdanningsprogram du er på og det er stor forskjell på dem. Jeg er gift med en lærer, han jobber ikke kveld, nettopp fordi de har minimalt med teori. Det er litt lett å dekke seg bak at vi er yrkesfag og at det skal være mest mulig praktisk. Teorien på helsefag er tung. Elevene vi sender ut skal jobbe innen helse, uten kunnskap risikerer å utgjøre en potensiell fare for andre mennesker. Vi skal gi dem nok grunnkompetanse til å klare seg igjennom læretiden.

Vi har ikke mange timer med teoriundervisning etter hverandre, da elevene ikke klarer å følge det. Vi gjør mye praktisk. Men når man skal lære elevene om nervesystemets oppbygning og funksjon, samt de vanligste sykdommer, de skal kunne gjenkjenne sykdomsforverring, kunne gi behandling, vite sitt ansvarsområdet og hva de skal rapportere videre, De skal kunne kommunisere på en måte som fremmer trygghet og tillitt, de skal kunne gi omsorg og gjennomføre prosedyrer forsvarlig. Vi har 1-2 uker pr uker pr organsystem. Tiden jeg bruker til å planlegge undervisning, gjør jeg også for å oppdatere meg på diagnoser. Kunnskap om medisin, endres raskt og vi får stadig ny forståelse og nye behandlingsmetoder. Jeg kan av og til undervise i 7-8 timer ut i fra eget hode, men det er flere emner jeg ikke kan det. Hvor kvaliteten blir for dårlig, om planen ikke er god og tiden på emnet er for knapp.  Jeg skal være ærlig å si at, det er ikke alt jeg kan like godt, jeg heller. Det er ikke alt som er like lett å lese seg opp på, når den praktiske erfaringen mangler. De områdene jeg er usikker på, bruker meg mye tid på å oppdatere meg faglig.  Vi har kun 1-2 uker pr organsystem. Faget vårt er for stort i forhold til antall timer. 

Ansvarsområdene til helsefagarbeideren har også endret seg mye de siste årene. For å holde oss oppdatert på dette, har vi hospitering ca hvert 2. år. 

Skille mellom å være lærer og omsorgsperson flyter litt over i hverandre på helsefag. Vi skal lære elevene å vise omsorg for andre. Da må vi gå foran som gode rollemodeller. Noen av våre elever får ikke dekket sitt omsorgsbehov, andre steder. Hele menneske er fag hos oss, og med det så streifer vi innom mange av livets utfordringer. 

3) Fellesaktiviteter: 

- Fellesmøte - hele skolen. Her driver vi med utviklingsprosjekter - obligatorisk

- Avdelingsmøte - ofte nokså meningsløst. Informasjon kunne fint ha blitt sendt på mail - obligatorisk

- Teammøte - veldig nyttig og mange fellesoppgaver løses her - obligatorisk 

- Skaffe praksisplasser ( dette er den delen av jobben jeg faktisk hater, jeg får pusteproblemer bare av å skrive det...) 

- Innhente dokumentasjon for å søke politiattest - tar ofte 100 år! 

- Møte med praksisplasser før oppstart/opplæring av veiledere. 

- Praksisoppfølging på dag, kveld og helg

- aktiviteter i regi av livsglede for eldre.

- Utdanningsvalg

- minimesser - utdanningsmesser

- handle varer - vi har endelig fått på plass innkjøpsavtaler som vil lette dette fremover. 

- Møte med aktivitør på sykehjemmene ang aktiviteter

- vaske og rydde verkstedene og kjøkken - elevene er med på mye, en rekker ikke over alt. 

- skaffe markører til terminprøve, årsprøve og eksamen

Jeg har også spes.ped kompetanse og syns ikke tilpassing er vanskelig. Det gjør jeg på strak arm og egentlig uten å tenke. det bare gjøres. Alle oppgaver som lages er i utgangspunktet differensiert. Vi har lite teoretiske prøver, vi har stort sett praktiske og tverrfaglige. Men alt som produseres av elever, skal ha en tilbakemelding. Mest muntlige, men vi kommer ikke bort i fra skriftlige oppgaver og de skal ha sine tilbakemeldinger. 

Jeg bruker sikkert for mye tid på å finne kreative, artige opplegg til mine elever. Kanskje det "enkle" kunne vært bedre. Men det er i alle fall givende å jobbe sånn jeg gjør og elevene gjør det godt. Vi gjør mange arbeidsoppgaver, utenfor skolens område. En del av våre aktiviteter er på kveld og helg. 

 

- 

 

 

Anonymkode: 8bce4...b9b

[AnonymBruker]

Muligens er programområdet endel forskjellig slik at jeg har mulighet til mer praktisk undervisning enn dere. Har ikke lyst til å skrive hvilket jeg har i redsel for å bli gjenkjent. 
 

Vi har en rammeplan som er utarbeidet for noen år siden og som vi reviderer hvert 4-5 år, ellers er det ikke noe særlig jobb med planer.. 

Skjønner at det er nok forskjell på fagområdene slik at 7-8 timer er vanskelige å fylle og at det er mye teoritunge kompetansemål som må gjennomgås teoretisk. 
Hvor mange elever er du kontaktlærer for?

Ang arbeide med å skaffe praksisplasser: Var svært tydelig med elevene at dette må de skaffe selv, ellers kommer de steder som muligens er feil iforhold til ønske etc. Vi fikk ut alle bortsett fra 1. dette arbeidet gjorde elevene helt selv (ga dem mulighet til at jeg kunne ringe hvis de fant navn og nr selv). Muligens ikke det nytter med dine elever, kjenner ikke elevmassen på helse fag. De trenger at noen stiller krav til dem og, vi må ikke bare klappe dem med håra.

Du tilrettelegger sikkert mer enn meg. Mitt argument er at i arbeidslivet finnes det ingen tilrettelegging, enten kommer du på jobb og gjør jobben din ellers så har du ingen jobb. Veldig klar over at det synspunktet mitt kan diskuteres. 

Du beskriver mange ting ift fellesaktiviteter. Utdanningsmesser er jo bare noen få ganger i året. Utdanningsvalg trengs ingen forberedelse til, dette kan man snakke med elevene om. 
Det virker mye greier mtp YFF faget ditt. Opplæring av veiledere driver vi ikke med. Vi møter heller ikke alle praksisplasser for et førstemøte , men er ute hos dem minimum en gang i året. Har egentlig minimal kontakt med dem, men tok en telefonrunde i starten av året hvor jeg ber dem å kontakte meg v behov. En ekstra belastning for praksisstedet å ha mye kontakt med skolen i tillegg til å ha utplasseringselev (hvis eleven fungerer greit da)

Anonymkode: 289c5...ea0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Muligens er programområdet endel forskjellig slik at jeg har mulighet til mer praktisk undervisning enn dere. Har ikke lyst til å skrive hvilket jeg har i redsel for å bli gjenkjent. 
 

Vi har en rammeplan som er utarbeidet for noen år siden og som vi reviderer hvert 4-5 år, ellers er det ikke noe særlig jobb med planer.. 

Skjønner at det er nok forskjell på fagområdene slik at 7-8 timer er vanskelige å fylle og at det er mye teoritunge kompetansemål som må gjennomgås teoretisk. 
Hvor mange elever er du kontaktlærer for?

Ang arbeide med å skaffe praksisplasser: Var svært tydelig med elevene at dette må de skaffe selv, ellers kommer de steder som muligens er feil iforhold til ønske etc. Vi fikk ut alle bortsett fra 1. dette arbeidet gjorde elevene helt selv (ga dem mulighet til at jeg kunne ringe hvis de fant navn og nr selv). Muligens ikke det nytter med dine elever, kjenner ikke elevmassen på helse fag. De trenger at noen stiller krav til dem og, vi må ikke bare klappe dem med håra.

Du tilrettelegger sikkert mer enn meg. Mitt argument er at i arbeidslivet finnes det ingen tilrettelegging, enten kommer du på jobb og gjør jobben din ellers så har du ingen jobb. Veldig klar over at det synspunktet mitt kan diskuteres. 

Du beskriver mange ting ift fellesaktiviteter. Utdanningsmesser er jo bare noen få ganger i året. Utdanningsvalg trengs ingen forberedelse til, dette kan man snakke med elevene om. 
Det virker mye greier mtp YFF faget ditt. Opplæring av veiledere driver vi ikke med. Vi møter heller ikke alle praksisplasser for et førstemøte , men er ute hos dem minimum en gang i året. Har egentlig minimal kontakt med dem, men tok en telefonrunde i starten av året hvor jeg ber dem å kontakte meg v behov. En ekstra belastning for praksisstedet å ha mye kontakt med skolen i tillegg til å ha utplasseringselev (hvis eleven fungerer greit da)

Anonymkode: 289c5...ea0

Jeg er kontaktlærer for 15-16 elever. 

Når det gjelder praksisplasser, skulle jeg ønske elevene kunne skaffe dette selv. Men det godtar ikke praksisstedene. Vi må forholde oss til kommunal sektor og de nærliggende sykehjemmene/boliger.  De stiller krav til OSS og vi må følge dem, fordi vi har ikke andre alternativ og det vet de. Vi har en pågående diskusjon med ledelsen om dette. 

Vi kjører fellesmøte med alle praksissteder før oppstart. Vi inviterer dem inn på skolen, går igjennom forventninger fra begge sider, praksispermer og oppfølgingsplan. Vi besøker hver eneste elev 6 ganger pr år. 

I år har vi deltatt på 8 minimesser, vi har hatt utdanningsvalg 2 ganger, hos oss så krever det litt planlegging og ikke minst innkjøp, vi har hatt åpen skole, vi har elever inn på hospitering. Siden vi er nedleggingstruet, så føler mange av oss at vi ikke har noe valg. Det er mange aktiviteter som er bare noen få ganger i året, men det skal jo gjøres og kommer i tillegg til. 

Anonymkode: 8bce4...b9b